Gå til innhold
  • Bli medlem

Bjørn S.

Aktiv medlem
  • Innlegg

    162
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Bjørn S.

  1. Ref. tråden "Bedre på Besseggen". For Jotunheimen spesielt gjelder: http://www.lovdata.no/for/lf/mv/tv-19801205-0001-005.html og http://www.lovdata.no/for/lf/mv/mv-19801205-0001.html. For en oversikt over alle nasjonalparkene: http://www.lovdata.no/for/lf/verne-NASJONALPARK.html Interessante punkter: 1. Landskapet skal vere verna mot tekniske inngrep av alle slag, herunder veg- og jernbanebygging, bergverksdrift, massetak, vassdragsregulering, framføring av luftleidningar. taubaner, heisar. flyplassar o.l. og mot oppføring, utviding eller ombygging av bygningar og anlegg av alle slag. Det er heller ikkje tillate å utføre forundersøkingar for tekniske inngrep. (her er det en del unntak) og 6.1. Bruk av nasjonalparken i samband med større treningsopplegg, øvingar, jaktprøvar m.m. kan berre skje etter godkjenning frå forvaltningsstyremakta. Bruk av nasjonalparken i kommersiell turisme er ikkje tillate. Det er ikke spesifisert hva "kommersiell turisme" er, men vi får vel anta at det er noe annet enn det som forekommer i nasjonalparken i dag.
  2. Men hvorfor hadde da DNT med seg nasjonalparkmyndigheter på befaring? Svaret gir seg vel selv, når jeg tenker etter. Antageligvis er det offentlige grunneier her, og DNT må ha godkjenning av grunneier for å sette opp vaier.
  3. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er advokat, så juridiske spissfindigheter skal jeg heller ikke påstå at jeg kan. Men: (Jeg har ikke kart hos meg nå, men antar at stedet du refererer til ligger innenfor nasjonalparken ) - Jeg vil anta at alt som gjøres i en nasjonalpark skal meldes til nasjonalparkmyndighetene (naturverdepartementet), inkludert normalt vedlikehold (med unntak av slikt som beising, og enkelte andre trivialiteter), sedvane eller ikke. Sedvane vil kun gjøre det lettere å få tillatelse innenfor sedvaneområdet. Det er derfor Memurubu kan foreta utbygginger som de har gjort de siste årene. - Nye inngrep i nasjonalparker er ikke lov (vel, ingen lov uten unntak ). Det er derfor vi har nasjonalparker. - Det å bytte ut en bro med en annen (eller to, som du antyder, attpåtil ikke på samme sted??), må søkes og godkjennes av naturverndep. At dette kan defineres som normalt vedlikehold som ikke krever noen form fo søknad, har jeg svært vanskelig for å tro. Så kommer det selvfølgelig an på godkjennende person i departementet og hvor mye goodwill DNT har i forhold til avgjørelser i deres favør. Jeg vil anta at argumenter som går på hvor utsatt brua er i forhold til vannføringen, antallet personer som passerer, hvordan brua er plassert i forhold til geografien på hver side, etc., er brukt, og at konklusjonen er at for "felles beste" er det nødvendig med tiltak i nasjonalparken. Nå kan det også være at dette arbeidet er gjort uten noen form for søknad under tanken om at det er lettere med tilgivelse enn tillatelse. Jeg kan dog ikke tro at DNT vil finne på noe slikt. Som du har skjønt av mine tidligere innlegg, er jeg sterk motstander av "utvidelse av omfanget av inngrep" i nasjonalparker, og selv om jeg ikke har vært på stedet selv, er jeg rimelig sikker på at en gammel bru kan erstattes av en ny bru på samme sted. Dermed er ruta opprettholdt, og ingen "nye" inngrep har forekommet. Marerittet er at vernebegrepet blir så uthulet at vi ender opp med helikopterplatting på Storen en gang i fremtiden
  4. Lenkegjeng på Besseggen Da blir vi jo selv en type installasjon (både i kunstnerisk og fysisk betydning) som vi søker å unngå
  5. Noen synes det er litt bratt, da. Nå er det jo rimelig mange som går Besseggen i høysesongen, så det kan da ikke være et problem dette? Jeg har selv stått på Bandet når det har kommet både blinde, nederlendere og psykisk utviklingshemmede. Hva skal da denne vaieren være godt for? De som har behov for den, har ingenting på Besseggen å gjøre, spør du meg - men det er det jo ingen som gjør
  6. Jeg glemte å legge til: På samme side i Fjell og Vidde er DNT i harnisk over inngrep i Jølstravassdraget som åpner for inngrep i Jostedalsbreen nasjonalpark. Utvilsomt er det snakk om vesentlige forskjeller i omfang her i forhold til Besseggen, ikke desto mindre så er det faktisk prinsippielt helt like saker i forhold til regelverket.
  7. Jeg er enig med deg, Morten, i at det forsåvidt ikke er forskjell på vaier på Bukkelægret og den foreslåtte vaieren på Besseggen. Det er dog en svært viktig juridisk forskjell: Vaieren på Bukkelægret har vært der siden lenge før Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet. Det er ikke lov til å sette opp nye installasjoner i en nasjonalpark, men de som er der kan stå, og, selvfølgelig, bli vedlikeholdt. Jeg er sterk motstander av den type tilpasninger av en rent prinsippiell grunn, nemlig at dette vil skape en presedens. DNT og nasjonalparkmyndighetene som er enige om dette, vil møte en tillatelse som denne som argument i andre, lignende saker senere. Nei, vi må heller kjempe for å bygge ned installasjoner i nasjonalparkene, snarere enn å bygge de ut. Akkurat som at vi må kjempe for å utvide de vernede områdene, snarere enn å akseptere innskrenkninger, nettopp for å stå i mot de kommersielle interessene som ligger bak de fleste slike forslag. Det er ingen menneskerett å kunne bevege seg hvor man måtte ønske. Har man problemer over Besseggen, får man heller snu, eller la være å gå der. Det er en masse andre steder man heller kan gå.
  8. Er det mulig??? Jeg trodde markagrensa var "hellig". At det er diskusjoner med jevne mellomrom er jeg fullt klar over, men at det gis tillatelse til å bygge innenfor grensa virker jo mildt sagt merkelig. Kommersielle interesser skal liksom være godt nok argument for innsnevring av vernede områder. Når skal politikerne skjønne at vi faktisk ikke lever av penger alene?
  9. Interessant. Jeg har ikke noe Ulvang selv, så jeg har nødvendigvis heller ikke noe erfaring med det. Hva er andres erfaring med Ulvang-undertøy?
  10. Det er nå mye rart en kommer til å tenke på ute på tur Jeg har et forslag: Prøv dietten disse dyrene går på en stund, så kan du poste en lengre avhandling på forumet etterpå. Jeg vet, det er noe dritt, men noe må man jo ofre for kunnskapen
  11. Nei, da Erik. Det er ikke forfølgelsesvanvidd så lenge du faktisk blir overvåket. Vi følger med, også på Fjellforum...... nyah, ha, ha, ha (ondskapsfull, gjennomtrengende latter)
  12. Du må jaggu være fintfølende Jeg har brukt Hagløfs undertøy i Polartec og er godt fornøyd med det, bortsett fra at det er syntetisk og lukta setter seg godt. Jeg har dog sluttet å se på vaskeanvisningen når jeg vasker, 40 grader er berre jåss! Jeg har også en trøye fra Brynje som er veldig behaglig. Jeg ble veldig positivt overrasket over hvor varm den er. For min del er det ull(-vang) ved neste innkjøp.
  13. Jeg er heeelt sikker på at dette kommer til å bli tatt opp på neste styremøte i Kraft Ta det opp med Michael Moore, så kanskje han lager en dokumentar om det (OK, dette var ikke noe konstruktivt innlegg, men jeg kunne ikke dy meg....)
  14. Det står om det i turguiden til Thommesen (Fra Rondslottet til Lodalskåpa). Det var en av disse ekstremgutta som hadde gjennomført turen på rett under 24t.
  15. Dette med film er litt interessant. Hva er en bra film? Hva bruker folk av merker og hastigheter? Selv har jeg brukt både Kodak og Fuji. Diasfilm med ISO 50 og Vanlig film med ISO 100 eller 200. 200 er jo lettest å få tak i, men jeg har bedre erfaringer med 100. Jeg har også en del ruller 800 liggende, men denne type film krever vesentlig mer av fotografen, noe jeg ikke alltid får til
  16. Det høres bra ut! Jeg har nemlig vært på Tjørnholstind, men ikke på Steinflytind. Neste gang jeg er der blir jeg nødt til å prøve eggen Men hva med midttoppen? Har den primærfaktor over 10m? Noen som vet det?
  17. Det er kanskje litt misforståelse om hva jeg er ute etter . Å gå opp til Tjørnholstind eller Steinflytind er ingen sak, men hva med eggen i mellom de to? Jeg mener å ha lest at det går an, men at det nødvendigvis er luftig. Det jeg lurer på er derfor om noen har gått eggen og som kan si noe om det. Steinflytind har en primærfaktor på 20m, er midttoppen en sekundærtopp?
  18. Noen som har gått denne? Hvordan var det, i såfall?
  19. Du mener selvfølgelig Helsport Isfjell. www.helsport.no
  20. Til toppturer i fjellet bør de fleste vurdere støvler med forholdsvis stiv såle og god støtte i ankelen. Til stegjernbruk er det helt nødvendig med stive såler, noe som har med måten å gå på bre å gjøre, og ikke minst i de tilfellene du er nødt til å bruke fronttaggene - da finner du fort ut hvor gode støvlene dine er. Hvilke støvler som passer til hvilke jern kan du få god hjelp til f.eks. på Oslo Sportslager - der har de god peiling på utstyret de selger. Generelt krever step-in at du har en veldig stiv såle og betydlige "innhogg" foran og bak på sålen. Klassiske bindinger passer bedre med litt enklere (men ikke dårligere, selvfølgelig), lettere type støvler. Uten at jeg skal være for skråsikker, vil jeg tro at f.eks. Alfa Walk King og Grivel Classic er en god kombinasjon. Noen som kan korrigere meg på det, kanskje? Om det er noen skistøvler som kan brukes på step-in vet jeg ikke. Selv bruker jeg LaSportiva Nepal Top og Grivel G12 Cramp-O-Matic - en uslåelig kombinasjon - stegjerna sitter som støpt på støvelen www.lasportiva.com og www.grivel.com
  21. Jeg brukte de brillene du henviser til på brekurs i sommer (og også på senere turer). Jeg skal ikke ta stilling til pris i forholdt til verdien du føler du får igjen, men brillene fungerer slik de skal. De er lette, sitter godt fast, i hvertfall på meg (ja, ja, tjukk i hue osv... ). Det følger også med små "sidedeksler" som ekstra beskyttlese mot sidelys. En viktig ting er også at det følger med hardt etui - så det bare å slenge de ned i sekken uten å tenke mer på det. Oppsummering: Et helt brukbart kjøp.
  22. Hvis du er redd for å bli klam/varm på sommeren, så bør du vel strengt tatt ha en shorts Selv kjøpte jeg meg Bergans Anatomic i sommer, og har brukt den en del, selv i varmt vær. Jeg er godt fornøyd, den puster godt, og har glidelås nedover hele siden for lufting. I tillegg har den en ekstra glidlås på hver side ved hoftene (NB! pass på så du ikke får gjennomtrekk på bjellene ).
  23. 1: Bjørn, 33, Oslo. 2: 2000 (tilfeldig) - Besshø. 3: 30 (20 av dem i år). Jeg følger den Excel-listen til Torgeir Eraker, og den følger vel så vidt jeg vet Røynes liste. 4: Flotteste tur så langt? Alle! Med så få topper som jeg har, blir det et litt søkt svar her, men jeg tror nok jeg må si Falketind-Stølsnostind-traversen for noen uker siden. Knallvær på et par av landets flottere topper. 5: Jeg samler fordi jeg liker å være ute. Jeg har en jobb som ofte krever veldig mye i form av tidspress, så jeg liker å komme meg langt bort når jeg kan. Det å være ute i frisk luft i flotte omgivelser og med helt andre utfordringer enn ellers er skikkelig opplading! Topper har det blitt fordi jeg liker å ha et mål å gå etter. Det kan forsåvidt være nesten hva som helst, men det er noe spesielt å stå ved en toppvarde etter å slitt seg opp (godt slit ). 6: Progresjon etter innfallsmetoden Satser på ihvertfall 30 nye neste år, men hvor mange det blir, vil bare tiden vise... Største hinder må vel være tid! 7: Det hele begynte med at jeg satt på hytta og kjedet meg litt. Jeg ville ut å gå en tur, så jeg fant frem et kart og fant ut at det måtte være mulig å gå fra Valdresflya og opp på Rasletind (ja, det er helt sant - det går an!!). Rasletind ble valgt fordi jeg hadde lest noe et eller annet sted om at det var poppis å gå på topper over 2000, og denne virket altså som den nærmeste. Nå kom jeg meg ikke opp på Rasletind den dagen, men et par dager etter var jeg istedet oppe på Besshø, som da altså ble min første 2000m. Samlingen begynte forøvrig ikke helt før i fjor, da det ble tilsammen 8 topper.
  24. Vi havner vel da tilbake til Rasletind Ø? Gå opp på Rasletind fra sør og kjør ned på nordsiden over Ø. Vel, skaret skal være ca. 30m, så du kan nok ikke bremse for mye nedover. Det verste er jo at nå må jeg jo prøve det selv Du greier nok ikke de to andre forslagene dine, tror jeg (kommer vel litt an på smøringa - husk å fjerne fellene før du prøver )
  25. Etter å ha sammenlignet et Coolpix 2100 med et Coolpix 5100 (eller noe sånt), så er det ihvertfall ikke tvil om at det er en betydlig kvalitetsforskjell på bildene. Når det gjelder kameraer generelt, så er det jo optikken (brennvidde og lysfølsomhet) som utgjør den store forskjellen, og den er som regel vesentlig bedre på speilreflekskameraer enn kompaktkameraer. Selv vil jeg nok fortsette å bruke både et kompakt digitalkamera og mitt gamle (og tunge) Minolta 7000 speilreflekskamera, men ikke begge på samme turen Etter hvert er målet å få finansiert et nytt digitalt speilreflekskamera, men det blir nok ikke på en stund ennå....
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.