virrma

Takk for tilbudet, men dessverre holder jeg til i Oslo. Jeg får bare ta sjansen.

Takker! Tror det blir en Koteka i Large. Bedre at den er litt stor enn litt liten.

Jeg vurderer sterkt å kjøpe dunjakke til både meg selv og datteren min på seks før vinterens turer. Dette er først og fremst tenkt som et pauseplagg utenpå skalljakke, og vekt og volum er nokså viktig. Det blir mye å dranpå når man er på tur med barn. Jeg har mulighet til å handle i Tsjekkia, og det betyr gode priser på Sir Joseph. Ulempen er at jeg ikke får prøvd eller undersøkt jakkene først. Er det noen som har erfaring med disse jakkene?

Ops, det glemte jeg visst. Dette var de siste dagene i juli.

Å ja, veldig! Skulle gjerne vært der en gang med litt mindre snø, og så er det jo store områder jeg ikke har sett i det hele tatt. Jeg må nok tilbake, og da skal absolutt kameraet med.

Her kommer en turrapport helt uten bilder - jeg hadde med meg et kamera med tomt batteri og bruker alltid en steinalder-mobil uten kamera på tur. Batteriet holder i all evighet og den duger fint til å sende en sms eller to hvis det skulle være dekning. Jeg fikk planleggingshjelp her inne, og holdt meg i grove trekk til ruteforslaget fra Kjell Iver: For øvrig hadde jeg kjøpt boka om Lomsdal-Visten en gang i våres og leste litt i den rundt påsketider, men researchen var temmelig begrenset. Fredag: Kom fra Simsskaret i Børgefjell, og startet vel ikke å gå før ca 1630 eller noe sånt. Det var tungt opp bakkene til Bjørnstokkvatnet, men humøret var på topp nå som jeg endelig kom meg på alene-tur. Det var dessuten antydning til sol og mye bedre vær enn jeg hadde hatt sist uke. Jeg fortsatte opp til Breivatnan, delvis på men like mye utenom stien. Fint å gå. Campet mellom Øvre og midtre Breivatnet, og fikk plutselig veldig dårlig tid med å få opp teltet da en skikkelig regnbyge kom dundrende. Det holdt så vidt. Lørdag: Fortsatte nordover mot Strompdalen. Mistet raskt stien, men det gikk nå fint likevel. Tviler på at jeg fant den smarteste veien ned til Strompdalen, det var styggbratt og lite oversiktig. Kom ned uten problemer likevel, og fant noen multer på vei til koia. Nam-nam! Jeg kikket inn i den hyggelige koia, men ganske fint vær gjorde lunch inne lite fristende. Nede i dalen var det mye innsekter, så jeg fortsatte opp til et av de første Lomstjerna før jeg tok en veldig sen lunch. Rett etter det logget jeg en geocache som hadde ligget urørt siden den ble lagt ut et år før, og slo leir ikke lenge etter det igjen. Deretter ruslet jeg oppover for å se på resten av dalen. Søndag: Jeg la meg lørdag med en klar plan om å krysse opp til Nedre Breivatnet og så følge østsiden av vannet rundt til elva som går opp mot Breidvasstind. Søndag våknet jeg til lavt skydekke, det lå et eller annet sted rundt 4-500 meter så vidt jeg kunne bedømme. Funderte veldig på om jeg skulle justere planen, men endte opp med å bestemme meg for å gå opp til Nedre Breivatnet og så heller vurdere nærmere der. Vel oppe var skydekket på vei nedover, elva så lite fristende ut å krysse og bekkene jeg måtte krysse om jeg skulle følge den østlige kanten av vannet så også ganske voldsomme ut. Det ble en lang lunch og mye fundering, men så dro skyene seg litt oppover, det kom glimt av sol og jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å følge opprinnelig plan. Overraskende nok fant jeg også en sti, så det gikk mye raskere og lettere å ta meg fram enn forventet (jada, hadde jeg lest boka så hadde jeg visst om denne stien, men det hadde jeg altså ikke). Bekkene var også greie å krysse, sola kom mer og mer fram og da jeg slo leir et par hundre meter over Nedre Breivatnet var alt bare idyll. Mandag: Nå bar det virkelig ut i villmarken. Jeg skulle gå mellom Breidvasstind og Lauvvasstind til Elgviddvatnet. Det var mye snø, og jeg endte opp mye høyere i Breidvasstind enn jeg hadde tenkt. Hadde jeg sett mot toppen i stedet for å se etter en rute videre, så hadde jeg definitivt gått oppom, for jeg var nære. Det oppdaget jeg ikke før litt etterpå. Mye snø, skavler, smeltebekker og kløfter gjorde turen ned til Elgviddvatnet temmelig omstendelig. Jeg hadde tenkt meg ned neste dag, og ville komme meg lengst mulig denne kvelden. Bestemte meg derfor for å forsøke å gå sørover langs vestsiden av vannet til bekken som kommer sørfra, altså i retning Øvre Jordbruvann. Det var lettere sagt enn gjort, for det var bratt og mye snø, og jeg hadde lite lyst til å havne i vannet. Det ble mye klyving før jeg omsider fikk slått leir. Tirsdag: Lavt skydekke igjen og en relativt lang etappe ned til veien. Det største usikkerhetsmomentet var når bussen gikk. Jeg hadde sendt en melding med spørsmål og det dagen før, og den gikk gjennom i et øyeblikk med dekning oppe i Breivasstind. Ingen dekning etter det, og dermed heller ingen svar. Jeg satset på å holde tempoet så høyt som mulig og håpet jeg fikk svar i løpet av dagen. Ting tok litt tid fram til Øvre Jordbruvatnet, men langs vannene holdt jeg meg i høyden og hadde enkel navigasjon og rimelig lettgått terreng. Jeg bestemte meg for å ikke følge elva fra Nedre Jordbruvatnet ned i dalen, men heller følge ryggen ned i dalen mye nærmere veien. Jeg mistenkte at det var lettere å gå i høyden. På toppen av ryggen fikk jeg endelig dekning. Det var et par timer til bussen gikk, så her måtte farten holdes høy. Ikke vet jeg hvordan dalen var, men den ryggen var i alle fall ikke lettgått. Det ble veldig mye kryssing fram og tilbake og et stykke nedover kom jeg til en skikkelig kløft. Jeg bestemte meg for å gå ned til elva i stedet, i håp om å finne en sti eller et tråkk. Det ble veldig, veldig vått, for det hadde regnet ikke så lenge i forveien og jeg måtte trenge meg fram mellom busker og trær. Nede ved elva var det slett ikke noen sti, og jeg fulgte dyretråkk så godt jeg kunne og tvilte sterkt på om jeg kom til å nå bussen. Etter et godt stykke kom jeg heldigvis inn på en sti, satte opp farten ytterligere og var ved veien 5 minutter før bussen kom. Puh! Og dermed er jeg ferdig med min første turrapport på fjellforum!

Da jeg ble alene med barn var dørstokkmila for å dra på tur ganske stor. Jeg må dra på tur ofte nok til at det ikke føles som noe stort prosjekt, rutinene må sitte og utstyr må være i orden og lett tilgjengelig. Dermed bestemte jeg meg for et mål på 15 teltnetter i året med datteren min. Det var en fin dytt til å komme ut på flere turer i begynnelsen. Nå går det mer eller mindre av seg selv, men jeg teller fortsatt. Har passert 15 i år allerede... Ellers involverer mange turer andre enn bare oss to, og må dermed planlegges. Prat er som kjent enkelt, og når en tur først er avtalt så skal det mye til for at den utgår. Sist men ikke minst er selvsagt snuppa sin turglede en stor motivasjon. Når ungen spør om vi vær-så-snill kan gå opp på en eller annen topp, for "da er du den snilleste i verden, mamma", da er det lett å komme seg ut! Når det gjelder trening, så sliter jeg i perioder. Som alenemor er jeg avhengig av å skaffe barnevakt for å trene utenfor leiligheten, og det begrenser seg jo selv. Jeg har tredemølle og vekter hjemme, men det er kjedelig altså. Jeg er ganske avhengig av å ha faste treningsprogrammer for å klare å motivere meg.

Fiiiiine bilder! Ser ut som en flott tur.

Takk for rapport og fine bilder! Synd du var så uheldig med været. Kikket etter deg på min tur, men det skal uansett mye til å treffes inne i et så stort område så jeg var ikke veldig overrasket over å ikke se deg. Nå vet jeg at vi var på helt forskjellige steder.

Takk for fin rapport og bilder. Hytte ved Simskaret må være fint. Tøft å dra på tur med to små! Jeg vet hvor mye det blir å drasse på det blir med en, og tror ikke jeg har lyst til å forestille meg hvor mye det blir med to. Jeg har hatt med meg datteren min på tur i det området fra hun var 9 mnd, ofte sammen med venner med jevnaldrende barn. Skyssbåten er en veldig fin og lettvint vei inn i fjellet med barn, men jeg aldri hørt om andre småttinger der inne. Får ofte noen kommentarer fra de vi treffer også, så jeg tror du har rett i at det er temmelig uvanlig. Muligens til inspirasjon for senere turer (og beklager litt trådkupp): Vi har to ganger ligget ved Blyvatnet et par netter (seneste i år) og i fjor (da var hun 4,5) gikk vi Storelva til Jengelen, videre til Gaukarvatnet og Oddvatnet og tilbake. Da fikk hun en del fisk, og det var stor stas. Det var fint vær deler av tiden og lange badeseanser i Gaukarvatnet og Oddvatnet. I år var bading uaktuelt, for å si det sånn. Året før gikk vi til Sapmandalen. Terrenget er rimelig lettgått, og snuppa mi spør stadig om å dra tilbake. Langt å reise herfra, så det blir ikke mer enn en gang i året. Hun vil veldig gjerne

Jeg reiste til fjells med et kamera med tomt batteri, så bilder blir det dessverre ikke. En liten rapport bør jeg likevel kunne få til.

Takk for innspill! Vi bor i Oslo, og har veldig mye igjen å utforske langs kysten og i Nord-Norge. Jeg ser for meg at denne perioden blir en mulighet til å komme til områder vi enda ikke har utforsket. Jeg disponerer bil, men vil reiser veldig gjerne med tog. Buss og fly fungerer også. Jeg ser for meg at vi skal ha en lengre skitur, gjerne sammen med en lånt trekkhund (krysse Hardangervidda?), en lengre sykkeltur (hvor?) og en del tid langs kysten. Og mye annet. Jeg bør vel presisere at økonomien blir en begrensning. Det å ikke ha inntekt i et halvt år merkes jo ganske godt... Det innebærer at jeg satser på gratis overnatting i størst mulig grad (telt, låne hytter) evt ubetjente hytter. Ferdige opplegg med for eksempel riding vil fort vekk bli for dyrt for oss, i alle fall for lengre tid. En dag eller to kan vi sikkert få til. Jeg har sett en del på riding ift ferien i år, og har ikke funnet noe opplegg som egner seg for et såpass lite barn. De aller fleste krever vesentlig høyere alder. Seterliv høres veldig gøy ut. Jeg skal grave litt i det. Når det gjelder hensynet til hennes behov, så tror jeg at de blir godt nok ivaretatt med det opplegget jeg ser for meg. Vi har vært mye på tur hittil også, og hun er veldig glad i det. Jeg vet en del om hennes kapasitet og behov, men noe av det morsomme med unger er jo at de utvikler seg så mye. Det som var umulig i fjor fungerer utmerket i år, og det som var gøy i fjor er kanskje kjedelig i år. Det er bare å henge med. Men jeg er bevisst på at det må være pauser og variasjon, og ikke minst at programmet må kunne endres når ting ikke fungerer som forventet. Ikke minst har jeg valgt modellen med flere kortere turer med fast base hjemme nettopp for å sikre at hun kan bevare relasjonene sine til venner og miljø her. Regner med at vi for eksempel tilbyr venner å være hos oss i stedet for å gå i barnehagen noen dager. Vi kommer også til å oppsøke steder der hun kan møte unger der det er mulig (hun er flink til å bli kjent med nye barn), vi kommer til å besøke venner rundt omkring og vi kommer nok til å få litt følge på noen av turene. Og så må jeg selvsagt være innstilt på å være med å leke jeg også. Det er klart at hun kommer til å få mindre tid med andre barn enn hun ville fått her hjemme, men hun får mange nye opplevelser, roligere dager og mye kvalitetstid med mamma.

Det blir langtur på oss! Permisjonen er avklart med min arbeidsgiver, og jeg får 6 mnd fri fra slutten av februar. Vi gleder oss begge to. Generelt sett blir opplegget at vi drar ut på tur for en periode (1-2-3-4 uker alt ettersom) og så kommer hjem, pakker ut og pakker om, hun får truffet venner osv og så drar vi på nye eventyr. Jeg har lyst til å holde det ganske åpent, slik at vi kan følge været og inspirasjonen. Har vi for eksempel lyst på en vårskitur etter påske eller har vi fått nok av snøen og vil lete etter våren? Jeg regner med at vi holder oss i Norge. Vi har nettopp vært på en ukestur alene. Jeg ser at det å treffe andre barn er veldig viktig for henne, og det er noe jeg må ta med i betraktning for lengre turer. Har noen innspill jeg kan ta med meg i den morsomme planleggingsfasen jeg er inne i nå? Jeg dagdrømmer støtt og stadig, men ser at tankene lett blir dominert av turer eller steder jeg allerede kjenner. Det hadde vært spennende med noen andre tanker.

Snuppa mi insisterer på mygghatt, og med de temperaturene vi har hatt på våre turer i sommer har det blitt svært lite stikk i forhold til i fjor. Dessuten er det svært viktig å ha noe å smøre på eventuelle stikk. Vi bruker xylocain, men det aller viktigste er at det smøres. Det er omtrent som med plaster, effekten er enorm og umiddelbar. I fjor ga jeg henne en halv zyrtec ved et par anledninger da hun virkelig var oppspist (Børgefjell det også, ja), Da sov hun godt om natten og det er alltid en god ting!

Takk for alle gode tips! Turen ble gjennomført omtrent etter Kjell Ivers forslag, og jeg hadde noen strålende dager helt alene. Så ikke et menneske fra jeg gikk ut av bilen til jeg satte meg på bussen. (Den rakk jeg for øvrig med 5 minutters margin, så godt fornøyd med timingen der.) Det var mye snø på østsiden av Breidvasstind og nedover og en hel del lavt skydekke, men jeg kom meg fram. Fantastisk område som jeg absolutt skal tilbake til!

Her faller detaljene på plass. Er det noen som vet om det går å få tak i fiskekort til Lomsdalen uten å dra til Brønnøysund? Fra manepe.no: I og omkring Lomsdalen: Helgelands Kraft har rettighetene i Tettingsdalen, Lomselva, Lomsdalen og Grunnvatna. Denne leier de ut til Brønnøy Jeger og Fisk som forvalter fiskekortsalget. De selger ett kort for den nederste, lakseførende kilometeren av Lomselva og ett for vannene. Kortet kan kjøpes på MX Sport i Brønnøysund og Statoil i Hommelstø.

Takk for bilder og utførlig svar. Jeg regner med å få kjørt meg litt på denne turen, ja, og gleder meg til det. Blir det for ille, så får jeg vel returnere den veien jeg kom. Kanskje det. Hvor går du fra? Jeg starter ikke fra Tosbotn før fredag 27, så mulig du er ferdig med din tur allerede da. Jeg drar nå på torsdag, men skal en tur til Børgefjell først. (Ah, dette blir en fin sommer)

Tusen takk! Det ser ut som en fin rute. Sør for Breivasstind til Elgviddvatnet altså? Jeg har kikket litt på å gå nord for den toppen, men det er kanskje mer kronglete enn det ser ut som. Kan jeg forvente problemer med elvekrysninger på grunn av snøsmelting tro?

Kvelden skulle brukes til å pakke, men jeg har i stedet blitt sittende med kartene. Jeg har fem dager til disposisjon til en tur i Lomsdal-Visten i månedsskiftet juli-august og funderer på mulige ruter. Jeg kommer med bil, og Tosbotn er det mest praktiske startpunktet. Går det an å få til en fornuftig rundtur med utgangspunkt her?Det virker logisk å starte med Bjørnstokkvatna, Breivatna, Strompdalen, Lomsdalan, men hva gjør jeg så? Snur og går tilbake samme vei? Grunnvassdalen tror jeg blir for heftig på min første skikkelige alenetur på flere år, basert på det jeg leser av turrapporter og i boka om Lomsdal-Visten. Et annet alternativ er kanskje å gå inn mot Elgviddvatnet. Forutsetningene mine: Jeg går gjerne lange dager, men er usikker på hvilken fremdrift jeg kan forvente i dette terrenget. Fiskestanga er med i sekken er ikke fiske noe hovedmål med turen. Det er mulig å utvide turen med et par dager, men da går det ut over sykkelturen på Helgelandskysten med datteren min, og det er heller ikke så bra. Jeg setter pris på alle innspill!

Den er litt klønete, ja. Prinsippet er at du begynner med den lengste og bredeste og alltid trer stengene inn med den glatte enden først og fra den siden der forrige segment var glatt. Med andre ord trer du fra annenhver side. Var det forståelig tro? Vanskelig å forklare det godt, og jeg hadde noen forsøk før jeg fikk orden på dette selv.

Jepp! Heia mooncup (eller et av alternativene)

Jeg har tenkt litt på denne tråden i det siste, og lagt merke til at det jeg får mest spørsmål om faktisk er dyr. Det forundrer meg litt, for jeg anser virkelig ikke det å bli angrepet av et eller annet firbent som den største risikoen på tur.

Da er to lynåser på vei til meg fra nettbutikken.

Inspirerende prosjekt og flotte bilder!

Se der ja, det så mye mer fornuftig ut. Jeg har sendt en mail til butikken, så får vi se.