virrma

Takk for hyggelige tilbakemeldinger og stemmer! Litt morsomt at flere tenkte på det som en guttetur først. Kanskje jeg bør få inn bilde i profilen.

Jeg har luftet noen tanker rundt dette i en tidligere tråd, og nå er det avgjort. Jeg har søkt og fått et halvt års permisjon, og fra uke 8 har 6-åringen og jeg et halvt år til egen disposisjon. Vi kommer stort sett til å holde oss i Norge og vi satser på variasjon og mulighet til å tilpasse oss til vær, føre og lyst. Det blir skiturer, sykkelturer, fotturer og kanoturer, lange turer, korte turer, telt, hytter, snøhuler og åpen himmel. Noen ganger blir det litt ambisiøse turer fra A til B, andre ganger kommer vil til å ligge i ro i et område til vi blir leie. Noen ganger får vi selskap på tur, noen ganger besøker vi venner og noen ganger er vi alene. Innimellom alt dette drar vi hjem, vasker klær og treffer venner og familie. Høres dette planløst ut? Jeg kan love at min mentale liste over turer jeg kan tenke meg å gjennomføre langt overstiger den tiden vi har tilgjengelig, men jeg jobber hardt med å ikke ha for store ambisjoner eller planlegge for mye. Noen eksempler på mulige turer kan nok være greit likevel. Disse står ganske høyt på lista mi pr i dag. Hardangervidda fra Finse til Haukeli på ski Det er alt for langt mellom hyttene for en seksåring, så vi baserer oss på telt. Jeg jobber litt med å få lånt en trekkhund.En bamse som kan lunte av gårde med tungt lass i rolig tempo hadde vært supert på en tur som denne. Børgefjell Vi drar til Børgefjell hvert år, så det blir garantert en tur i år også. Jeg håper at vi kan få til en vårskitur i tillegg til den vanlige sommerturen, og ser for meg å starte fra Leipikvatnet og overnatte noen netter på Orrvasshytta. Så får vi se an vær og føre videre. Andøya Morfar kom fra Andøya, og jeg har bare vært der på et kort besøk i ungdommen. Nå har jeg lyst til å utforske stedet litt ordentlig. Jeg håper å få låne huset som fortsatt er i familien og bruke det som base. Fiske, sykkel og fotturer er vel stikkordene. Finnemarka Muligens litt mindre eksotisk, men nettopp derfor har ikke turen blitt gjennomført enda. Denne frister både sommer og vinter og akkurat nå ligger det an til å bli den første turen vi tar i februar. Kjørte løyper og bål i vinterskogen frister! Jeg har laget en blogg der jeg presenterer oss litt nærmere og skal legge inn turrapporter og så videre etterhvert. Hvis dere vil lese mer finner dere den på utejenter.blogspot.no Berghaus har en konkurranse der de deler ut et stipend til en ekspedisjon som skal gjennomføres i 2013. Stipendet er på 10 000 kr og 20 000 i utstyr. Det er plukket ut 12 finalister, og vi er en av dem! Et viktig kriterium er antall likes, kommentarer og delinger man får på sin presentasjon. Derfor ber jeg dere pent: Kan dere gå inn på Berghaus sin side på Facebook og stemme på oss? Stipendet deles ut på julaften, og vi ligger såpass bra an at jeg har håp om en skikkelig julepresang i år.

Jeg var på Sport1 i Storgata i dag. De solgte skipakker med Alfa Hot Kid støvlene og Madshus-ski til 899. Det tror jeg er en bra pris.

Jeg mener at vanlige skisko og binding er en forutsetning for skiglede. Det gir vesentlig bedre kontroll på skiene. Snuppa mi har altså hatt "vanlige" skisko fra hun var 2 år. Vi har generelt ikke vært ute de kaldeste dagene (med noen unntak) og i alle fall ikke overnattet ute de kaldeste nettene. Skiskoene har vært kjøpt store, og med gode ullsokker har det holdt bra. De to støvlene som er nevnt over (Alfa og Alpina) ser ut til å være varmere enn de vi har hatt. Til leirbruk har jeg hatt med ekstra støvler til henne.

Alpina SR20 ser også ut til å ha en del støtte i ankelen. Jeg får vel ta en tur i en butikk og se på begge alternativer.

Jeg kan vel også kjøpe et trekk til å ha utenpå eller evt klippe til et par raggsokker. Dette må testes!

Flott å høre at det fungerer. Er kombistøvlene varme? Ser for meg at det kan bli en utfordring på lengre turer/overnattingsturer.

Jeg var innom Oslo Sportslager i dag. I følge karen jeg snakket med så var Åsnes Snømann det beste alternativet han visste om. En kollega mener at kombistøvler (skøyting/klassisk) vil gi bedre støtte i ankelen enn vanlige sko. Er det noen som har prøvd det, eller evt har noen tanker?

Snuppa mi går ganske mye på ski, men på fjellet er Fischer-skiene og tilhørende bindinger veldig lette/ustabile. Det er utfordrende når det blir hardt/fonnete/ikke løyper osv. Er det noen som har et godt tips? Hun er 123 cm og bruker str 32 i støvler og har i dag Fischer Sprint-ski og Madshus støvler.

Fint du nevnte det med å avbryte underveis. Det glemte jeg å nevne. Jeg har stor tro på å ha fleksibilitet i planen, både i forhold til å bruke lengre tid (hviledag og/eller kortere etapper) og å justere lengden. Transportmessig har jeg håp om å kunne utnytte familie på hyttetur i området, sånn at vi kan få skyss til/fra Kongsberg i begge ender av turen. Har ikke helt landet det enda, men har godt håp! Det hadde vært det enkleste og mest fleksible.

Som nevnt vil jeg ha med full teltutrustning, slik at vi har mulighet til å tilpasse etappene ved behov. Jeg vil etter all sannsynlighet dra pulk, og det innebærer at jeg kan ta henne på ryggen i sjalet eller sette henne på pulken ved behov for pause. Hvis jeg ikke tar pulk, kommer jeg til å ta med skiselen, slik at hun kan få hjelp på den måten. Basert på min erfaring fra tur med snuppa og diverse backup-planer, så synes jeg ikke dette er urimelig. Jeg ville ikke dratt uten alternativer underveis.

Jeg kan reise 2. juledag og må være tilbake 6. januar. Nokså fleksibel, med andre ord. Ideelt for meg er kanskje start fredag eller lørdag, men jeg kan tilpasse. Det hadde vært veldig hyggelig med selskap!

Sinnerdammen! Det er en utrolig hyggelig hytte. 5 km fra Tverrsjøstallen. 4 sengeplasser, men det er brede køyer og i realiteten plass til flere. Min absolutte favoritt i Oslomarka!

Takk for innspill! Jeg vet jo egentlig ikke hva rekkevidden hennes er i år, men i fjor gikk hun 14-15km uten problem. Da kan hun nok gå en del mer i år. Spørsmålet er vel løypekvaliteten og motivasjonen, ikke minst hvis vi skal gå en god del dager på rad. Det er ikke gunstig å presse grensene hele tiden, de fleste dagene bør ligge greit under maksturen. Det må være tid til lek og variasjon, ellers blir det ikke en bra flerdagers-tur, tenker jeg. Derav en antydet maks dagsetappe på rundt 15 km. Jeg får kanskje prøve å sikte på en hytte med anneks eller tilsvarende for selve nyttårsaften, sånn at vi har litt retrettmuligheter fra en evt fest.

Jeg vil på nyttårstur, og aller helst fra hytte til hytte siden jeg har med meg en 6-åring og kveldene blir lange på den tiden av året. Jeg tipper at dagsetapper på rundt 15km er greit for snuppa, kanskje noe mer enkelte dager. Jeg vil selvsagt ha med telt og utstyr for komfortable uteovernattinger, så det skal ikke være krise om etappene blir for drøye. Har jeg flaks får jeg låne en vofs som kan dra litt også, og da blir rekkevidden bedre. Jeg har vel inntil 10 dager til disposisjon hvis jeg vil, men tipper at 4-5 dager hadde vært mer passe. Det er nok greit å legge inn en hviledag også. Jeg leker litt med tanken om å gå Veggli skisenter - Daggrø - Øvre Fjellstul - Eriksbu - Sigridsbu - Bolkesjø. Etappene er vel litt i overkant av hva jeg er komfortabel med, men hvis vi telter i Vassholen i stedet for å gå opp til Sigridsbu blir det ganske brukbart. Alle planer er selvsagt avhengig av vær og føre. Er det ikke snø må vi finne på noe annet, og blir det for kaldt holder vi oss i ro/avbryter/lar være å starte. . Andre forslag eller tanker? Eller noen som vil være med? Er det forresten noen som har vært på DNTs selvbetjente eller ubetjente hytter på en nyttårsaften og har en formening om hva jeg kan komme til å møte? Er ikke så veldig stas hvis det er full fest og jeg har med meg en 6-åring.

Takk for tilbudet, men dessverre holder jeg til i Oslo. Jeg får bare ta sjansen.

Takker! Tror det blir en Koteka i Large. Bedre at den er litt stor enn litt liten.

Jeg vurderer sterkt å kjøpe dunjakke til både meg selv og datteren min på seks før vinterens turer. Dette er først og fremst tenkt som et pauseplagg utenpå skalljakke, og vekt og volum er nokså viktig. Det blir mye å dranpå når man er på tur med barn. Jeg har mulighet til å handle i Tsjekkia, og det betyr gode priser på Sir Joseph. Ulempen er at jeg ikke får prøvd eller undersøkt jakkene først. Er det noen som har erfaring med disse jakkene?

Ops, det glemte jeg visst. Dette var de siste dagene i juli.

Å ja, veldig! Skulle gjerne vært der en gang med litt mindre snø, og så er det jo store områder jeg ikke har sett i det hele tatt. Jeg må nok tilbake, og da skal absolutt kameraet med.

Her kommer en turrapport helt uten bilder - jeg hadde med meg et kamera med tomt batteri og bruker alltid en steinalder-mobil uten kamera på tur. Batteriet holder i all evighet og den duger fint til å sende en sms eller to hvis det skulle være dekning. Jeg fikk planleggingshjelp her inne, og holdt meg i grove trekk til ruteforslaget fra Kjell Iver: For øvrig hadde jeg kjøpt boka om Lomsdal-Visten en gang i våres og leste litt i den rundt påsketider, men researchen var temmelig begrenset. Fredag: Kom fra Simsskaret i Børgefjell, og startet vel ikke å gå før ca 1630 eller noe sånt. Det var tungt opp bakkene til Bjørnstokkvatnet, men humøret var på topp nå som jeg endelig kom meg på alene-tur. Det var dessuten antydning til sol og mye bedre vær enn jeg hadde hatt sist uke. Jeg fortsatte opp til Breivatnan, delvis på men like mye utenom stien. Fint å gå. Campet mellom Øvre og midtre Breivatnet, og fikk plutselig veldig dårlig tid med å få opp teltet da en skikkelig regnbyge kom dundrende. Det holdt så vidt. Lørdag: Fortsatte nordover mot Strompdalen. Mistet raskt stien, men det gikk nå fint likevel. Tviler på at jeg fant den smarteste veien ned til Strompdalen, det var styggbratt og lite oversiktig. Kom ned uten problemer likevel, og fant noen multer på vei til koia. Nam-nam! Jeg kikket inn i den hyggelige koia, men ganske fint vær gjorde lunch inne lite fristende. Nede i dalen var det mye innsekter, så jeg fortsatte opp til et av de første Lomstjerna før jeg tok en veldig sen lunch. Rett etter det logget jeg en geocache som hadde ligget urørt siden den ble lagt ut et år før, og slo leir ikke lenge etter det igjen. Deretter ruslet jeg oppover for å se på resten av dalen. Søndag: Jeg la meg lørdag med en klar plan om å krysse opp til Nedre Breivatnet og så følge østsiden av vannet rundt til elva som går opp mot Breidvasstind. Søndag våknet jeg til lavt skydekke, det lå et eller annet sted rundt 4-500 meter så vidt jeg kunne bedømme. Funderte veldig på om jeg skulle justere planen, men endte opp med å bestemme meg for å gå opp til Nedre Breivatnet og så heller vurdere nærmere der. Vel oppe var skydekket på vei nedover, elva så lite fristende ut å krysse og bekkene jeg måtte krysse om jeg skulle følge den østlige kanten av vannet så også ganske voldsomme ut. Det ble en lang lunch og mye fundering, men så dro skyene seg litt oppover, det kom glimt av sol og jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å følge opprinnelig plan. Overraskende nok fant jeg også en sti, så det gikk mye raskere og lettere å ta meg fram enn forventet (jada, hadde jeg lest boka så hadde jeg visst om denne stien, men det hadde jeg altså ikke). Bekkene var også greie å krysse, sola kom mer og mer fram og da jeg slo leir et par hundre meter over Nedre Breivatnet var alt bare idyll. Mandag: Nå bar det virkelig ut i villmarken. Jeg skulle gå mellom Breidvasstind og Lauvvasstind til Elgviddvatnet. Det var mye snø, og jeg endte opp mye høyere i Breidvasstind enn jeg hadde tenkt. Hadde jeg sett mot toppen i stedet for å se etter en rute videre, så hadde jeg definitivt gått oppom, for jeg var nære. Det oppdaget jeg ikke før litt etterpå. Mye snø, skavler, smeltebekker og kløfter gjorde turen ned til Elgviddvatnet temmelig omstendelig. Jeg hadde tenkt meg ned neste dag, og ville komme meg lengst mulig denne kvelden. Bestemte meg derfor for å forsøke å gå sørover langs vestsiden av vannet til bekken som kommer sørfra, altså i retning Øvre Jordbruvann. Det var lettere sagt enn gjort, for det var bratt og mye snø, og jeg hadde lite lyst til å havne i vannet. Det ble mye klyving før jeg omsider fikk slått leir. Tirsdag: Lavt skydekke igjen og en relativt lang etappe ned til veien. Det største usikkerhetsmomentet var når bussen gikk. Jeg hadde sendt en melding med spørsmål og det dagen før, og den gikk gjennom i et øyeblikk med dekning oppe i Breivasstind. Ingen dekning etter det, og dermed heller ingen svar. Jeg satset på å holde tempoet så høyt som mulig og håpet jeg fikk svar i løpet av dagen. Ting tok litt tid fram til Øvre Jordbruvatnet, men langs vannene holdt jeg meg i høyden og hadde enkel navigasjon og rimelig lettgått terreng. Jeg bestemte meg for å ikke følge elva fra Nedre Jordbruvatnet ned i dalen, men heller følge ryggen ned i dalen mye nærmere veien. Jeg mistenkte at det var lettere å gå i høyden. På toppen av ryggen fikk jeg endelig dekning. Det var et par timer til bussen gikk, så her måtte farten holdes høy. Ikke vet jeg hvordan dalen var, men den ryggen var i alle fall ikke lettgått. Det ble veldig mye kryssing fram og tilbake og et stykke nedover kom jeg til en skikkelig kløft. Jeg bestemte meg for å gå ned til elva i stedet, i håp om å finne en sti eller et tråkk. Det ble veldig, veldig vått, for det hadde regnet ikke så lenge i forveien og jeg måtte trenge meg fram mellom busker og trær. Nede ved elva var det slett ikke noen sti, og jeg fulgte dyretråkk så godt jeg kunne og tvilte sterkt på om jeg kom til å nå bussen. Etter et godt stykke kom jeg heldigvis inn på en sti, satte opp farten ytterligere og var ved veien 5 minutter før bussen kom. Puh! Og dermed er jeg ferdig med min første turrapport på fjellforum!

Da jeg ble alene med barn var dørstokkmila for å dra på tur ganske stor. Jeg må dra på tur ofte nok til at det ikke føles som noe stort prosjekt, rutinene må sitte og utstyr må være i orden og lett tilgjengelig. Dermed bestemte jeg meg for et mål på 15 teltnetter i året med datteren min. Det var en fin dytt til å komme ut på flere turer i begynnelsen. Nå går det mer eller mindre av seg selv, men jeg teller fortsatt. Har passert 15 i år allerede... Ellers involverer mange turer andre enn bare oss to, og må dermed planlegges. Prat er som kjent enkelt, og når en tur først er avtalt så skal det mye til for at den utgår. Sist men ikke minst er selvsagt snuppa sin turglede en stor motivasjon. Når ungen spør om vi vær-så-snill kan gå opp på en eller annen topp, for "da er du den snilleste i verden, mamma", da er det lett å komme seg ut! Når det gjelder trening, så sliter jeg i perioder. Som alenemor er jeg avhengig av å skaffe barnevakt for å trene utenfor leiligheten, og det begrenser seg jo selv. Jeg har tredemølle og vekter hjemme, men det er kjedelig altså. Jeg er ganske avhengig av å ha faste treningsprogrammer for å klare å motivere meg.

Fiiiiine bilder! Ser ut som en flott tur.

Takk for rapport og fine bilder! Synd du var så uheldig med været. Kikket etter deg på min tur, men det skal uansett mye til å treffes inne i et så stort område så jeg var ikke veldig overrasket over å ikke se deg. Nå vet jeg at vi var på helt forskjellige steder.

Takk for fin rapport og bilder. Hytte ved Simskaret må være fint. Tøft å dra på tur med to små! Jeg vet hvor mye det blir å drasse på det blir med en, og tror ikke jeg har lyst til å forestille meg hvor mye det blir med to. Jeg har hatt med meg datteren min på tur i det området fra hun var 9 mnd, ofte sammen med venner med jevnaldrende barn. Skyssbåten er en veldig fin og lettvint vei inn i fjellet med barn, men jeg aldri hørt om andre småttinger der inne. Får ofte noen kommentarer fra de vi treffer også, så jeg tror du har rett i at det er temmelig uvanlig. Muligens til inspirasjon for senere turer (og beklager litt trådkupp): Vi har to ganger ligget ved Blyvatnet et par netter (seneste i år) og i fjor (da var hun 4,5) gikk vi Storelva til Jengelen, videre til Gaukarvatnet og Oddvatnet og tilbake. Da fikk hun en del fisk, og det var stor stas. Det var fint vær deler av tiden og lange badeseanser i Gaukarvatnet og Oddvatnet. I år var bading uaktuelt, for å si det sånn. Året før gikk vi til Sapmandalen. Terrenget er rimelig lettgått, og snuppa mi spør stadig om å dra tilbake. Langt å reise herfra, så det blir ikke mer enn en gang i året. Hun vil veldig gjerne