Alek

Når det gjelder de høye umerkede toppene som mange samler på ser jeg liten bekymring for at det skal bli noen særlig slitasje. Inn til foten av toppene går det ofte en allerede anlagt sti nede i en dal. Når det ikke finnes noen sti opp til toppen må folk velge rute selv, og det er derfor sjelden at folk går på akkurat samme tråkk opp den brede fjellsia opp til selve ryggen eller toppen. Sånn sett rekker ikke vegetasjonen å bli slitt. Når man kommer over vegetasjonen og opp i steinura så finnes noe lav her og der, men det er sjeldent at folk tråkker på samme stein. På noen få smale populære egger derimot finnes det en form for slitasje der lavet er slitt bort. Men dette er svært lite synlig og etter min mening langt mindre sjenerende enn haugevis med røde T,er. Jeg tror antallet samlere av 2000 metere vil øke i tiden framover, men at antallet samlere vil stabilisere seg etter hvert. Det er jo ikke så mange prosent av Norges befolkning som liker dette (deilige ) slitet som flere av oss driver med. Det kommer aldri til å gå 30 000 samlere på Memurutindan som sliter ned toppene i samme grad som Besseggen. Men et sted der man virkelig ser massiv slitasje av lav på steiner er på toppen av Veslefjellet over Besseggen. Et resultat av aktiv markedsføring og tilrettelegging. På Veslefjellet finnes det ingen smal rygg men et bredt platå. Dermed ser man godt de lyse stripene som ligger over platået. Når det gjelder den lavere Knutshøe ser jeg nok at det har blitt noe mer markert sti siden jeg var der for første gang for over 10 år siden. Men jeg tror ikke at det er noen krise på gang slik situasjonen er i dag. Men som sagt vil det ikke bli mindre folk og slitasje hvis DNT får merkinga si. Hvis toppen hadde blitt markedsført i Fjell og vidde og til fots i fjellet ville vi nok i værste fall fått en mangedobbling av besøkende. Naturen tåler noe, men ikke overdreven bruk som vi ser på Besseggen.

Tidligere var det merking av ruter i Smådalen. Men DNT har vedtatt at det ikke skal merkes eller tilrettelegges for turisme i dette området(nord for Veodalen) Så det finnes glimt av positive holdninger innen DNT. Synd de ikke bringer disse holdningene videre.

En del pisspreik fra noen her. Erik skrev: Jeg ser poenget i at merking styrer ferdselen til der det er mest hensiktsmessig. Det kan også bidra til at slitasje begrenses til en smal sti, fremfor flere parallelle tråkk. Nå må folk forstå at det blir uansett parallelle tråkk når hovedstien har blitt til en dyp grøft som ingen vil gå i. Se på DNT merkede Besseggen. Ruta over Bukkelegeret er i ferd med å bli like dan. Tredje punktet til Rejohn sier: Merkingen (og dermed større trafikk) holder stiene, som ellers ville gro igjen, åpne. Det er ingen fare med at stien til Knutshøe skal gro igjen. Hva er dette for et idiotisk argument? Og så har vi FU: Espen spør kvifor rejohn skal få "øydelegge" fjellturane hans. Spørsmålet er i like stor grad med kva Espen har til å utestenge folk som ikkje er like hippe fjellvandrarar som han sjølv er. Elitismen til Espen er patetisk. Han meiner antakeleg også at staten ikkje skal støtte noko som helst utanfor Oslo ringveg, men forventer likevel at det skal vere infrastruktur på plass slik at han kan ta seg sine turar i uberørt natur når han føler for det. Lokalbefolkninga skal ikkje kunne bruke den lokale naturen til noko nyttig, lokalbefolkninga har å vere grindegutar for slike som Espen som skal til fjells å sanke 2000-metarar dei kan briske seg med overfor likesinna. Makan til usakelig innlegg er det lenge siden jeg har sett på fjellforum. Nå må FU snart forstå at det er ingen her som vil hindre folk fra å gå i fjellet selv om man ikke ønsker mer tilrettelegging og fokus på ett bestemt område. Og det tjener ikke lokalbefolkningen så mye at man får T merket stier. Kanskje det tjener DNT som vil få enda flere overnattingsgjester? FU er tydlighvis avhenging av merking hvor enn han går.

eaa nevner jakt i nasjonalparken. Et litt annet tema, men jeg har plukket mange haglehylser siden jeg begynte å gå i fjellet. Jeg har blant annet vært på haglehylseplukking på tur til Veslløyfttind og Eggen, inne i nasjonalparken. Stakkars jeger, det må jo være et ork å ta de med seg når man har så mange ryper å bære på . Er denne type jakt foresten lov inne i nasjonalparken? Røde T-er styrer jeg ofte unna, men disse patronhylsene ligger henslengt sikkert i tonnevis over norges fjelland.

Og du er så moden? Verken jeg eller Espen har sagt at folk ikke skal få lov til å bevege seg der de vil. Jeg er i allefall en stor tillhenger av allemannsretten. Men folk må da selv klare å vurdere hvor de kan bevege seg utifra sin egen erfaring. Selv om Trollveggen ikke er boltet og merket så betyr ikke det at jeg ikke har lov til å klatre der, jeg kommer ikke til å gjøre det fordi jeg ikke har den erfaringen som er nødvendig. Er man mer moden hvis man ønsker økt tilrettelegging i et sårbart fjellområde? Er man umoden om man ikke ønsker at Knutshøe skal grises til å reklameres for i fjell og vidde slik at vi får enda en Besseggen, bare med enda større slitasje på grunn av all vegetasjon som dekker ryggen?

Bra sagt Morten. Det har jo skjedd noen uhell på Besseggen også, tross T merking. Folk faller like fordømt uansett merking eller ikke. Man får ikke bedre friksjon og grep på grunn av en rød T. Hvis noen detter ned fra hvilken som helst egg i Jotunheimen, må den da merkes? Det er sikkert mange på fjellforum som kunne tenke seg å vært med på dugnad av pussing av de eventuelt røde T-ene. Da hadde man klart å fikset det på en dag. Ser for meg onkel politi legger fjellforum-folket i jern da vi kommer ned igjen til parkeringsplassen

Som Panda sier, så ville et lite diskre skilt være et bra kompromiss. Sant at det ikke er DNT sitt forlsag til å merke, men de støtter det. Det er vel mye annet som kan vise vei en akkurat bokstaven T. Men jeg tror ikke det blir noen T merking siden forvaltnigen er i mot dette. Så det blir nok ingen varderiving på meg. Og når jeg tenker over det ville det sikkert blitt etterforskning og fengsel om noen hadde veltet T merking i denne skala

Det hadde vært meg en glede å vært med deg på å velte røde T-er på Knutshøe. Slik jeg ser det har DNT ingen rett til å grise maling i urørt natur og dermed styre en enorm folkegruppe til et sårbart område som dette faktisk er. Det bør være en naturelskers plikt å forhindre at noe slikt vil skje.

Dypt enig Espen. Det har vært for mye naturfiendtlige forslag i det siste. Stor sightsingbåt på Gjende, Apinsenter i enorme simensjoner i Bøverdalen med flyplass på Lalm midt i mellom de tre nasjonalparkene Rondane, Doverfjell og Jotunheimen( blir koselig å se flyene komme inn i lav høyde oppover eller nedover dalen for landing fra et av disse fjellområdene ) Planering og flytting av stein på toppen av Valdresflye. Og nå T merking av min favorittrygg under 2000 meter: Knutshøe. Og får noen visse personer det som de vil blir det alpinsenter med gondol opp til Bitihorn. Blir og klam i hendene av å tenke på alle de nye hyttefeltene som skal komme rundt tyin på Vangsiden. Jeg er normalt positiv av natur, men jeg håper det virkelig kommer noen gladnyheter snart. Det jeg vil lese er: Jotunheimen nasjonalpark utivdes, Alpinplaner droppes, Ingen T merking av Knutshøe osv, da hadde det blitt hæla i taket av lykke for min del

Egentlig ikke så dum løsning hvis merking blir vedtatt. Må man velge ville det vært bedre med enkel varding enn å blande DNT inn i det hele. DNT sikler vel stort på få merket denne ruta så de får reklamert stort om Knutshøe. Området Rundt Gjendetraktene er det sterkest pressa fjellområdet i Norge når det gjelder slitasje. T merking er dermed noe vi ikke trenger her.

Når mange nok har gått nettopp på denne stien, ja så da blir stien til en dyp grøft. Og da begynner folk å gå ved siden av stien og det hele gjentar seg. Helt til slutt må noen komme med stein og prøve å reparer det hele. Man stenger overhode ikke av fjellet uten T merking. Men det er nok mange som ikke ser på seg selv som fjellerfarne og som kunne tenke seg en mindre luftig tur. Jeg har selv snakket med noen som ikke turte å gå opp siste biten til topps og som sa at de heller hadde gått et annet sted hadde de vist hvor luftig det var. For meg er det uforståelig at folk skjelver i buksa på Knutshøe, men jeg aksepterer fult ut at alle ikke er like. Jeg tror ikke de fleste nordmenn føler seg så barske i fjellet som det du påstår, og jeg tror heller ikke noen røde T-er kan forhindre et fall. Å finne veien over ryggen er det minste problemet med tanke på at stien blir stadig mer markert. Jeg har hørt om uerfarne folk som har tullet seg bort i tåka på grunn av at de har vært så opphengt på å lete etter neste T, selv om det har vært tydelig og synelig sti rett forran bena. Så T merking er ingen garanti.

http://www.fjuken.no/art/view/322 Jeg sier meg enig med Harald Klæbo som heller vil sette opp et skilt som viser til at turen er umerka og er for erfarne fjellfolk. Da slipper vi horder med uerfarne folk som snubler og faller og sliter ned vegetasjonen. DNT merking vil ruinere denne vakre toppen med lik linje eller i mye større grad enn Besseggen da det er mye mer vegetasjon på denne ryggen.

Mulig at avskoging og jordbruk har påvirket mengden drivhusgasser og ført til en viss oppvarming. Men jeg har lest at hovedgrunnen til istidene er endret hellningsvinkel av jorden pluss endringer i Jordens bane. Hadde det virkelig vært istid i dag hvis menneskene aldri hadde ryddet skogen? jeg tror ikke det. Jeg tror dette med klimaendringer er langt mer kompleks enn det forskere kan ane. Det kommer hele tiden motstridene raporter og teorier om dette emnet. Jeg velger å være optimist og håper at jorden overasker med ny liten istid. Jeg kunne tålt et par grader kaldere hvis breene hadde begynt å vokse seg store igjen

Ja jeg leste her en dagen om flere som har søkt om å få innlemmet egen eiendom i Landskapsvernsommråder og nasjonalparker, eller grunneiere som verner eiendom uavhengig av større verneommråder. I Lom er det bla. flere som har gått med på frivillig barskogvern. Desverre er det fremdeles for få som velger å verne. Derfor burde det oppfordres og belønnes at folk velger verning av egen eiendom.

Her er noen utklipp fra ting som er skrevet om Lom på nettet. Å bygge enormt alpinsenter med over 500 nytter vil jo stride mot de verdiene Lom kommune har basert seg på. . Berre 100 hytter Kommunen er svært restriktiv når det gjeld å tillata hyttebygging. Berre om lag 100 hytter finn du i kommunen, og i dag er det utenkjeleg å få byggja ei hytte over tregrensa, fortel lomordføraren. - Likevel har kommunen langt fleire gjestesenger enn det er innbyggjarar. Spørsmål om Lom som miljøpilotkommune har vore drøfta tidlegare, og det er ønskjeleg å gjennomføre eit forprosjekt med tanke på å kartleggje korleis dette kan gjennomførast. Fleire aktørar har kome med innspel om at Lom kommune bør arbeide for ein nasjonal status som miljøpilotkommune. Fossbergom, kommunesenteret i Lom, blir «inneklemt» mellom tre parkar. Kommunen ser derfor for seg at tettstaden blir del av ein nasjonalpark, som landets første nasjonalparklandsby. Dette er eit heilt nytt og spennande konsept. Kva innhald landsbyen vil få, vil framtida vise, men her er alt stein- og fjellmuseum, Statens naturoppsyn har kontor, og kommunen har alt ei positiv haldning til nasjonalparkane som eit aktivum for framtida. I dag er forresten saken om skisenteret oppe med sentrale styresmakter, så det er bare å krysse fingrene for at Lom velger å satse videre på sin miljøprofil.

Om hyttebygging i Snaufjellet i Vang http://www.oa.no/aktualiteter/bygg__bo/article1248742.ece

Stemmer at Valdres betyr Skogbeitedalen eller Skogdal. Det henger sammen med tidligere tider da det var mere ferdsel mellom øst og vest og dyrene skulle på beite. En fly er det samme som en vidde eller en slette.

Vang er og en kommune som istedet for å konsentrere seg om ett stort område, velger å legge tilrette mange hyttefelt jevnt over hele kommunen. De skryter over å ha 1 kvkm pr 1,1 innbygger. Men jeg tror det snart blir flere hytter enn mennesker pr kvkm med denne utviklingen. I tillegg til tyinkrysset skal store deler av filefjell byges ut, lia under den vakre toppen Grindadn skal bygges ut, deler av Slettefjell skal bygges ut (her har noen syslet med tanken om alpinsenter som kan knyttes til Raudalsiden) Det skal bygges ut mer rundt Tyinholmen, langs Tyin både nordover og vestover fra Tyin hotell. På Eidsbugarden skal det sikkert bygges litt til. Vang venter og bare på at Årdal snart skal få ny drikkevannskilde slik at man kan bygge hytter 50 meter fra vannet av Tyin (mot 100 meter i dag)

På Lom kommunes hjemmeside kan man se på kart over alpinplanene (adobe pdf fil) De er langt mer omfattende med mange flere heiser enn det jeg fikk intrykk av i avisa gd. Her kommer det og fram at svensken vil ha flyplass i Lom for å bringe turistene til anlegget. Da det ikke er plass nede i dalen, måtte denne flyplassen blitt bygd på snaufjellet. Så ordføreren i Lom er tydeligvis en kar som kan snakke med to tunger. Men jeg tror ikke vi trenger å bekymre oss for denne trusselen så mye i første omgang. Som den andre repotasjen i gd sier, så ble stort alpinsenter på Blåhøe/Jetta droppet pga. avstanden til markedet som i hovedsak er folk fra Oslo området. Et bevis på at dette stemmer er at det er adskillig færre skiturister som drar til Kvitfjell enn til Hafjell. Det nevnes og at man må ha minimum 17 000 skiturister dagelig (eller 2 millioner i vintersessongen) for å få prosjektet til å betale seg. Trysil som er langt mer nærmere markedet når det gjelder både det folkerike østlandet og ikke minst Sverige, har maks 7000 besøkende på de beste dagene i påsken. Et annet problem er at vær og temperatur i denne høyden kan skape en del problemer. 2000 meter i Norge på vinteren kan være adskillig røffere enn tilsvarende høyder lenger sør på kontinentet. Et eksempel på dette finner vi i Hemsedal. Skiheisen som går opp til fjelltoppen Totten (ca 1500 meter) er ofte stengt på grunn av ufyselig vær. Hvis et helt senter skulle basert seg på heiser i langt større høyder kunne man fått en del problemer med heisdriften. Hva har så området å reklamere for annet enn store høydeforskjeller? Er man ute etter masse pudder og enorme snømengder så er ikke dette alltid tilfelle i Bøverdalen. Enorme snøproduksjons anlegg måtte blitt bygd i tillegg. Svensken hadde et dårlig argument om at tilgangen til nasjonalparken ville blitt enklere med heis opp til Kjelhøe. De som tuller seg inn i området rundt Galdhøpiggen midtvinters er nok ganske erfarne fjellfolk som ikke ønsker for mye tilrettelegging. At uerfarne skulle tullet seg inn her midtvinters for så å blitt overasket over dårlig vær kunne blitt krise. Et annet feilaktig og dårlig argument svensken kommer med, er at heisanlegget ikke vil være synlig fra nsjonalparken. En liten titt på kartet med planene sier det helt motsatte. Heisene fra andre siden av Bøverdalen og den som er planlagt ned fra Juvvasshøe og ned mot Visdalen ville blitt svært så synlig. Den vakre toppen Storhøe som man ser så godt på veien opp mot Hestbreapiggplatået, ville blitt totalrassert. Det er snakk om at en mulig opprettelse av Breheimen nasjonalpark kanskje vil omfatte deler av dette ommrådet. Så dermed ville senteret blitt svært synlig fra to nasjonalparker. Jeg hørte Lom kanskje skal få tittelen Nasjonalpark landsbyen. Da får de vise at de gjør seg fortjent til tittelen ved å forvalte og beskytte naturommrådene i kommunen der etter. Etter Ordføreren har stått fram i all offentlighet på tv som en naturverner, blir nok det en rolle han må forsvare.

Bra sagt Torgeir. Det som er trist med Vang er ikke selve utbyggingen av området rund skiheisene på Filefjell, men at det spretter opp hytter i histen og pisten rundt Tyin. Det begynner å se ganske jævlig ut, særlig fordi det her ikke finnes vegetasjon. Jeg ser de har bygd ut flere hytter i skråningen ovenfor Tyinholmen og ikke langt fra Tyin hotell. Langs veien mot årdal spretter det opp flere upassende hytter, der særlig en hytte er beiset i giftig lysende organge farge. Det er og snakk om planer om strøm til alle hyttene rundt Tyin. Nei jeg kommer ikke over holdningen til Vang ordføreren. Jeg har jobbet med flere sånne folk (bønder), og jeg blir mildt sagt oppgitt over hvor sneversynt det går ann å bli (For å ikke provosere, det finnes ordtnelige bønder og )

Jeg er fra Valdres og kan trygt si at dette er som å høre en typisk bonde, likeglad og uvitende om det som finnes utenfor sin egen navle. En kamerat av meg lurte på om det var sin egen indrefilet det egentlig var snakk om. Jeg har utrolig respekt for ordføreren i Lom som velger å gå mot strømmen. Tenk at en politiker kan være så framsynt å se hvor verdifullt og lønnsomt uberørt natur er og vil i enda større grad bli i fremtiden.

Jeg hyller ordføreren i Lom på programmet som sier at de velger å ikke satse på hytteutbygging fordi området har så stor verdi i seg selv Ordføreren i Vang derimot sto frem som en primitiv type som sier at om det skulle være behov for flere hytter i randsonen til Jotunheimen nasjonalpark så var det bare å legge ut nye areal. Til opplysning er Vang fra før en av Norges rikeste kommuner på grunn av vannkraft. Hyttebygging i Vang handler mere om visjoner enn økonomi. For de som ikke fikk sett programmet går det i reprise ved 10 tiden på NRK i morra. Ikke gå glipp av det, ta det opp.

Lom har rent økonomisk mye å hente på at de har en storslått uberørt natur å reklamere for. Men å gjøre så store inngrep som det her var snakk om ville være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Nå ser det heldigvis ut som at disse planene er totlalt usannsynlige. Det var en lettelse å høre For at andre skal ha muligheten til å lese den andre artikkelen før den blir tatt av nett, limer jeg den inn her. LILLEHAMMER: Planene om å investere 1,5 milliarder kroner i et alpinanlegg ved Galdesand i Bøverdalen, vil kreve en årlig omsetning på rundt 300 millioner kroner i året, om man legger alpinøkonomisk tankegang til grunn. Det er godt over dobbelt så stor omsetning som landets største alpinanlegg, Trysilfjellet, har i dag. Og seks ganger den årlige omsetningen i Hafjell. 17.000 gjester hver dag På en rekorddag i Hafjell kjører 7.000 personer slalåmski eller snøbrett. Sist vintersesong hadde Hafjell til sammen 320.000 betalende gjester, ifølge ferske tall i Norske Skiheisers forening. Hafjell hadde en omsetning på 50 millioner kroner i fjor. Med tilsvarende priser på heiskort som i Hafjell, må Galdesand ha to millioner kunder i løpet av året for å nå en omsetning på 300 millioner kroner. Vintersesongen er i beste fall fire måneder. Om det er da de skal gjøre det, vil det bety 17.000 kunder i gjennomsnitt hver dag i Bøverdalen. I Hafjell var gjennomsnittet pr. dag sist vinter på mellom 2.000 og 3.000 betalende gjester. Sist vinter hadde de norske alpinstedene til sammen 5,2 millioner skidager, ifølge den samme oversikten i Norske Skiheisers forening. Galdesand må med andre ord ta nærmere 40 prosent av det totale norske markedet for å få det til å gå rundt. - Vil tømme skinorge - Hvor han skal ta alle de fra, vet ikke jeg. Han vil omtrent tømme skinorge for alpinister, sier administrerende direktør i Trysilfjellet Alpin AS, Jan Linstad. Han har vært i bransjen noen år, og mener han vet hva han snakker om. I Trysilfjellet har han vært driftssjef og seinere administrerende direktør i til sammen 25 år. I to år var han sjef i Hemsedal. Linstad regner at han må ha en omsetning på 15 - 20 prosent på en investering for å kunne forrente den, og lander raskt på 300 millioner i omsetning om investeringen er på 1,5 milliarder. Noenlunde den samme regnemetoden bruker Hafjell, og kommer til samme resultat. Både i Trysil og Hafjell er investeringene gjort over flere år. Det er slik alpinanleggene i Norge har utviklet seg de siste årene, påpeker daglig leder i Norske Skiheisers forening, Ole Andreas Rødven. Lite sannsynlig - Planer om nye, store alpinprosjekter i Norge har strandet på at det har vært vanskelig å sannsynliggjøre en tilstrekkelig etterspørsel som gjør det mulig å få det finansiert. Det siste store var Kvitfjell, og der gikk staten inn og betalte hele anlegget i forbindelse med OL, sier Rødven. Han har skrinlagte planer om alpinanlegg på Gaustatoppen i tankene. Samt planene fra 80-tallet om alpinanlegg på Jetta. I Jetta-prosjektet var han engasjert som konsulent. Det strandet først og fremst på den lange avstanden til markedet. - Det er vanskelig må få weekend-turister til å reise noe lenger enn tre timer hver veg. Og markedet er på det sentrale østlandsområdet, rundt Oslo, sier Rødven. Til Bøverdalen er det enda lenger enn til Jetta. Og det går ikke engang tog, der.

En svenske vil rasere Eikesdalen og en annen vil gjøre det samme med Bøverdalen. Folk strømmer til kommunen for å oppleve fantastisk og uberørt natur, og tjener bra på dette. Hvorfor er svenskene så ivrige på å gjøre Norge til en dårlig kopi av Alpene? Er så dritt lei maset om store utbygginger som skal gi flere arbeidsplasser og økt vellstand. Jeg tror Lomsværingene med deres natur og økonomi pr i dag må ha en livsituasjon i verdensklasse. En utbygging i denne skalaen vil være ødleggende på mange måter og er strengt tatt ikke livsnødvendig for noen. I dag reklamerer kommunen sterkt for sin uberørte natur, det ville ikke funket med en sterkt utbygd Bøverdal. Det er vel først og fremst tanken på alle pengene man kan tjene som får en mann til å gå inn for denne type forslag. Han kaller det sin egen ide. Jeg tor de fleste fjelltravere har tenkt tankene om hvor vannvittige alpinbakker det ville blitt i bøverdalen og fra Lomseggje, men samtidig priset seg lykkelige over de ikke eksisterer. Dette er selvsagt tanker vi fnaturelskere ikke ville gått til kommunen med. Mye penger skaper egosister.

Er nok kommet noe snysnø i følge webkameraet http://www.turtagro.no/go.cfm?id=50440