Alek

Det var sikkert bedre i 97, men våren 05 var nok ganske bra i vest Jotunheimen. Jeg husker det var mye snø på Sognefjellet selv om det var lite nede ved Turtagrø. Var på skitur til Kalven 20.06 den sommeren, og da var det nok snø på Krossbu til å gå hele veien inn til breen med ski. Men var nok bra i høyden i Hurrungane også. Jeg var på tur i Hurrungane sent i August 05, og breene var da enda godt dekket av snø, bildene fra den turen viser også tusnetalls store og små snøfonner som fremdeles lå solide i fjellområdene rundt, og det så langt ned som 1200 meter.

Kankje ikke det var så mye snø der du var, men det var bra med snø i Jounheimen, og da særlig vestpå. Stryn hadde det beste snøåret på 20 år http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=50758 Det kom spesielt mye snø på vårparten. Det var da det svære snøraset gikk over veien ved skisenteret på Stryn, og åpninga ble utsatt på grunn av store snømengder og stor rasfare. Husker du nå eller? Det var jo et kanonbra snøår på Vestlandet. Tror El Niño bare vil føre til mer snø på breene. De tror det er en sammenheng mellom El Niño og økt nedbør i vesteuropa. Oppe på breplatået på Jostedalsbreen vil nok det meste komme som snø selv om det kanskje ikke blir så mange kuldegrader.

Men denne metanen må da ha vært sluppet ut flere ganger før? Som for 6000 år siden da breene var borte i Norge og det vokste furuskog over 1400 meter. Det klimaet som var da må jo ha fått tundraen til å gi slipp på mye metan? Men det ble jo kaldt igjen senere.

Ja vi trenger noen effektive vintere som på slutten av 8o tallet. Men med de nye sommertemperaturene vil jeg nok tro at trenger ivertfall 3 slike vintere på rad for at det skal gå i pluss. Nytter ikke hvis vi bare har annethvert år med mye og lite nedbør på breene. Lurer på om de store snømengdene fra vinteren 04-05 rakk og omdanne seg til is i noen særlig grad, om noe av den snøen vil gi positiv effekt på f.eks Briksdalsbreen om få år, eller om 06 ødla alt overskuddet? Men denne vinteren lover godt for høyfjellet og breene, men da selvsagt ikke for lavlandet. Det virker mer og mer sannsynlig at vi får mange flere slike vintere framover, med vår i lavlandet og metervis med snø i fjellet.

Ahh, Geite igjen sett vest for Rundhøe og i kanten på Storbrean. Nesten samme bilde og samme spørsmål som Nils stilte på side 57

Bøker til hvert sitt bruk mener jeg. Ny utgivelsene til Thommesen og Tor Harald er flotte, hendige og enkle i bruk. Egner seg også til å ha liggende i bilen eller ha med på turer. Den såkalte fjellbibelen egner seg bedre i stue og hytte. Dette er jo bøker til forskjellig bruk og de egner seg bra innenfor disse bruksområdene. Selv bruker jeg bøkene svært lite da det meste i disse bøkene ikke blir så veldig nytt for meg. Det hender jeg slår opp i Julia&Helgesen når det gjelder kinkige pasasjer der det er kjekt med litt mer detaljert info om vansklighetene. Og det hender at Thommesen&Skogheim blir lest i teltet før jeg skal sove. Men det meste av ny info får jeg av mange av dere på fjellforum, så takk for det

Kniven med St.Smørstabbtind bak. Sett fra Sauen.

Ja jeg er vel sær i andres øyne også Men jeg er ikke i mot alt. Men å bygge stort på snaufjellet(og da særlig i randsonene til nasjonalparkene) liker jeg ikke. Ellers synes jeg det er greit nok at de satser videre på allerede godt utbygde alpinsentere bare de ikke bygger seg spredt utover med mindre og større hytteområder langt til fjells. Gasskraft med co2 deportering er ok, og jeg er åpen for mulighetene med ny atomteknologi. Men vern er det viktigste vi kan gjøre for å ivareta uberørte områder for våre etterkommere. Hør ordet: Vern! Hvis man skriver flere feite bøker om alle nasjonalparkene vil kanskje flere få lyst til å komme seg ut og besøke de mer ukjente parkene også, for lite besøkte nasjonalparker finnes. Kanskje det vil lette litt på presset med folk på Jotuheimen osv. Folk i Jotunheimen er et lite problem da de stort sett samler seg i stimer på steder der man lett kan unngå dem, og slik er det vel i de fleste av de mer kjente naturområdene her i landet.

Bare ventet på at sære Svein ville komme med sitt alternative synspunkt på verdien av nasjonalparker. Mulig det blir noe flere folk i en nasjonalpark, men desto flere parker det blir jo desto mer vil det tynnes ut med folk også. Det ville utvilsomt vært flere inngrep i f.eks Jotunheimen i dag uten nasjonalparkstatusen. At noen er i mot at slike områder blir vernet strider helt i mot mine verdier og synspunkter. En faktor som var med på å hindre full utbygging av øvre Otta vassdraget var jo at fremtidig vern var tenkt i deler av området. Det samme er tilfellet med skianlegget som var planlagt i Bøverdalen. Her ville man hatt fritt innsyn fra en fremtidig Breheimen Nasjonalpark. Så allerede på planleggingstadiet ser vi at vern fungerer. Det går heller ikke ann å påstå at slitasje på Besseggen og Galdhøpiggen er et resultat av økt trafikk grunnet nasjonalparkstatusen. Visse områder vil alltid virke som magneter på folk. Jeg er stolt av nasjonalparkene vi har og synes de samler mye av det beste i Norge i et system. Svein ville vel tatt det tungt hvis vestlandsfjellene han bruker skulle blitt vernet. Da ville vel hele Norge strømmet til og slitt ned all vegetasjonen Nei jeg gleder meg stort til å få "Huldreheimen nasjonalpark" som nabo. Og når Breheimen nasjonalpark forhåpentligvis blir opprettet og koblet sammen med Jostedalsbreen Nasjonalpark kan jeg puste lettet ut over at pengemakta ikke vil ha noen mulighet til å bygge skyskrapere eller vannkraft der.

Fantastisk endelig noe positivt. En herlig motpol til bresmelting, hytte/leilighet/Skyskraper bygging i fjellet.

Bildet til Nils må være Søre Surtningssue. Bildet må da være tatt øverst i Øvre Russglopet.

Du finner dem blant annet på http://www.forsvarshandel.no/index.php?cat=38714 og Ellers diskuterer de dette på http://www.friluftsliv.no/diskusjon/read.php?f=9&i=4716&t=4716 For de som vil ha seg litt mer skikkelige fotposer med bedre isolasjon virker denne typen interessant http://www.nordtekstil.no/html/fotposer.html

Jeg har ingen erfaring med F1, men en kamerat som kaller seg The man på forumet her bruker disse. Vi har vært på tur i sammen der han bruker F1 og jeg bruker Laser. Det er ingen tvil om at jeg ville byttet til F1. F1 en er ikke den mest vridningstive og tøffeste skoen, men for normale dødelige som går toppturer og ikke kjører for å kjøre skikkelig hardt er den et supert valg. Og så har vi vekten da. En må le når man løfter på F1, de veier latterlig lite. Vekt er viktig, og da spesielt på foten. F1 fungerer kun med Dynafitbindinger. Skulle tro de passer bra til kiting også siden de er behagelige å gå på flatene i tilfelle vinden skulle løye. Dynafit har også superlette ski til toppturer.

Fantastisk prosjekt. Nydelig filmet.

Skal man gå mye med randone utstyr kommer man ikke utenom Scarpa F1 (med flex på tåen) og Dynafitbindinger. Har selv Scarpa Laser uten flex på tåen og synes dette er en unaturlig måte å gå på, og da tenker jeg spesielt på flater og slake bakker.

Men Vang er jo en rik kommune, antakelig en del rikere enn Lom som sliter med litt av hvert. Lom står i mot utbyggingsplaner gang på gang. De har en svært streng hyttepolitikk og er et bra eksempel når det gjelder å bevare og se verdien av natur.

Hele filefjell skal jo bygges ut, da kunne man i det minste spart Tyinfjellet. Men neida det skal bygges ut der det bygges kan. At folk kaller det for en opprydning på området er noe av det latterligste jeg hører. Er opprydding det samme som å bygge nytt og større?

Veslådalen med Tungepiggan og selveste Snøhøl/Sjogholstind bak

Plaza og leilighetene hadde uansett blitt svært nære naboer. Om det blir 50,100meter eller 1 km vil det jo dominere voldsomt fra stedet der leilighetene skal bygges.

Utbygging avler mer utbygging, så leiligheter på Tyin er nok bare begynnelsen på noe mer omfattende er jeg redd. Det eneste positive med at det blir leiligheter er vel at siden ca 90% av de som ble spurt utenfor Valdres var negative til skyskraper på Tyin (og det er vel helst de utenfor Valdres som kommer til å kjøpe seg leilighet der) vil det nok bli en del motstand i å få et ruvende Tyin Plaza midt i fleisen og som nærmeste nabo. Spør hvilken som helst hytteeier/huseier i Valdres om han/hun kunne tenke seg å ha noe slikt til nabo, da tror jeg vi nesten hadde fått et 100%nei. Vet at iallefall Tom ikke ville likt det

Jeg har opplevd flere ganger hvordan temperaturen kan falle på natta og jeg må opp å fyre i en vanlig hytte av trepaneler. Tømmerhytta er ofte behagelig varm når man våker om morran. Men det finnes selvsagt både dårlig og gode Tømmer og panel hytter. Vannbasert varmepumpe på disse byggene bør være et minstekrav.

Det blir sikkert et hinsides vakkert land hvis det blir litt skog og grønt der Det kommer kanskje til å ligne Norge slik vi kjenner det i dag. Blir det for mye hytter og piss i Valdres er det vel ikke utenkelig at jeg blir potetbonde på grønnland på mine eldre dager

Tømmerhytter er da ikke energisløsende, de har bare andre egenskaper. Det tar lengere tid å varme opp en kald tømmerhytte, men de massive stokkene holder svært bra på varmen. Det går og ann å ha panel på innsiden med et ekstra lag isolasjon. Det har også mye å si hvilken isolasjon man bruker mellom stokkene. Dessuten gir tømmerhus/hytter et langt bedre inneklima siden huset puster bedre. Svenskene har jo testet hus som har svært tykke vegger som består av massivt tre. Det er vist ingen hus til nå som klarer å holde bedre på varmen enn disse husene. En annen fordel er at massivt tre er mer brannsikkert.

Bøndene i Vang er det ikke synd på. Så om staten går inn å verner areal som de eier er det bare bra. Vi trenger mye mer sentral styring av utkantsområder som f.eks i Valdres der utbygging som regel alltid er et spørsmål før vern. Og hvorfor i helvete har noen private rett til å eie store landområder i Norge? Historiene om hvordan bøndene for flere hundre år siden sikret seg rettigheter til å eie land er tildels latterlige. I valdres fantes det dumme konkuranser som f.eks der to måtte gå mot hverandre fra hver sin kant. Når de møttes fikk de hele området som de hadde tilbakelagt seg. Med andre ord, det gjalt å gå fort. Den gang var noe av det viktigste med å eie land beiterettigheter og skogsdrift. I dag er det å bygge ut. Vang var jo allerede en av Norges rikeste kommuner før de store utbyggingene begynte, så det er de som hadde penger fra før som nå tjener mer.

Det harmonerer bedre enn glass og betong i fjellet, så jeg er glad torv og villmarkspanel henger igjen. Om folk hadde fått lov så tror jeg ikke det ville vært så mange som ville kjøpt seg hytte av betong stål og glass i fjellet av nettopp den grunn. Det styggeste bygget på Beitostølen er uten tvil Radisson SAS hotellet som er i betong. Det er nå flere tiår siden dette hotellet ble bygd av arkitekter som nettopp ville tenke nytt. I dag er det jo bred enighet om at hotellet passer dårlig inn i omgivelsene og en ombygging er ønskelig, men desverre for dyrt. Jeg synes tre og torv virker tidløst og mer passelig i fjellet. Dessuten er slike bygg gode til å holde på varme. Glass fra gulv til tak synes jeg høres ut som energisløsing.