TrondE

Det må være et "høl" fylt med snø i nærheten av tinden da, skjønner du vel Er ikke det enkelt og greit da Men det spørs vel om det er spesielt særegent for akkurat denne tinden. Vil tro det finnes ganske mange lignende "fenomener" rundt omkring i Jotunheimen Er kartet ditt fra før nevnte dato, er nok det riktig. Forresten, det er med en s i navnet på turkartet Jotunheimen Vest fra 1998

Fantastisk utsikt derfra, Petter Synd at bildet ikke gikk enda litt lengre mot øst, så hadde du fort fått med 4-5 flere 2000 metre i Rondane hvor jeg tråkket mest rundt i oppveksten. Funderer litt på hvor bildet ditt er tatt fra Må være et eller annet sted på Skjelbreida. Det nærmeste jeg kommer er Myssmørhelje med trig.punkt på 1070 m. Er det forresten lov å spørre om hvilket kamera du har brukt også Må se å få inn dette navnet i SSR slik at det kommer med på nye kart Men det blir nok med dobbel n siden Tjørnholstinden nå formelt heter Tjønnholstinden på vågåmål.

Tok en sjekk mot SSR (Sentralt stedsnavnregister) nå nettopp, og der står riktignok Gjertvasstind som godkjent navneform. Sistnevnte fjell har visstnok vedtatt navneform Snøhøltinden Referansedato i SSR er 5. desember 2003. Min fantasi var visst for snever til å finne på å søke etter dette navnet, så jeg måtte til slutt krype til korset og få listet opp alle terrengformnavn innenfor kartbladet 1517 I for å finne tak i toppen Det menes mangt og meget om stedsnavn. Det er et tema som virkelig engasjerer folk Kartverket har fått ikke så rent lite "kjeft" for diverse stedsnavn, men det er tross alt ikke her navnevedtakene gjøres. Kartverket nøyer seg med å ajourholde navnedatabasen SSR og sørger for korrekt saksbehandling av navnesakene i henhold til "Lov om stadnamn" fra 1991. For interesserte kan man lese endel om stedsnavn på denne adressen: http://intra.statkart.no/servlet/get?cmd=art&id=337 Så dessverre Morten, må du nok inn og rette på bokmanuset ditt hvis du fortsatt vil ha offisielt vedtatte navneformer på 2000-metringene dine

Joda, det er riktig oppfattet, Svein Du skal også bevege deg ganske langt i terrenget før du får en målbar endring i høydeavviket. Vanligvis flere mil pr. meter, så det er ikke noe stort problem i praksis. Unntaket er f.eks. Lofoten hvor samme endring kan oppstå over en strekning på noen få km. Spesielt interesserte kan se nærmere i kap. 4.2.3 i Høydestandarden: http://www.statkart.no/IPS/filestore/cd2003/initPage.html) I teorien skal ikke nøyaktigheten være bedre enn ca. 8 meter (rms). Har liten erfaring med håndholdt GPS selv, så jeg skal ikke uttale meg for bastant om dette. Noen forumlesere hevder at nøyaktigheten jevnt over ligger innenfor +/- 2 meter, ved repeterte målinger. Hvis det er tilfelle, kan det godt forekomme at selve kartgrunnlaget er dårligere, ihvertfall når vi snakker om topografiske kart i målestokk 1:50000 Til "feltkalibrering" av GPS er de trigonometriske punktene de sikreste å bruke.

Har i lengre tid vært på jakt etter å skaffe rede på navn og plassering av de mange nålene/pinaklene som Trolltindene består av Kjenner til at Per Hohle har skrevet noe om dette i sin bok "Trolltinder og Trollvegg" utgitt 1981, men boken er ikke mulig å skaffe hverken i bokhandel eller bibliotek. Håper derfor å dra nytte av de kunnskaper leserne av Fjellforum måtte sitte inne med på dette området Eksempler på navn jeg har hørt omtalt: Brura, Brudgommen, Bryns nål, Stabben, Trollgubben og Trollkjerringa.

Etter det jeg kan se, er ikke pf = 545 m så langt unna sannheten. Laveste punkt langs ruten mot Skirveggen i nord-nordvestlig retning ligger like under 800 m koten på NORGE 1:50000. Gratulerer med fullført pf-innsamling, Lyngve

Det er klart det må bli forskjeller mellom disse to kartseriene i og med at kildene som er vertikale flybilder, blir tatt opp i forskjellige bildemålestokker, normalt 1:40000 for M711 eller NORGE 1:50000 som er den sivile betegnelsen, og 1:15000 for ØK. Mye har skjedd de senere årene. Digitale, fotogrammetriske arbeidsstasjoner (DFA) gjør etterhvert utrolig mye helt automatisk. Når de digitale flybildene er beregnet sammen til en 3D-modell, er det eksempelvis nok å trykke på en knapp for å få tegnet ut alle høydekurvene (med valgfri ekvidistanse). For å få ut høydeverdier på alle toppunkter og lavbrekk/sadler, er det sikkert mulig å programmere en rutine som automatisk henter fram disse ekstremalpunktene i 3D-modellen. Finnes vel allerede et eller annet sted om bare visste hvor Men jobben med å kombinere riktig sadelpunkt med riktig toppunkt til beregning av pf, er vel litt verre å få til automatisk? Hvilken GPS-målemetode har du tenkt å bruke da En vanlig håndholdt GPS-navigator gir ikke bedre nøyaktighet enn ca. 8 m (rms) i høyde. Og så får du vel vist ellipsoidiske høyder på displayet, hvis du ikke har fått lagt inn en egen høydemodell da, som kompenserer for geoidehøyden på stedet. Karthøydene er jo ortometriske (dvs. høyde over havet) som er differansen mellom ellipsoidisk høyde og geoidehøyde. De nyeste flybildene over Jotunheimen fra 10. august i fjor (http://www.norgeibilder.no/), har en oppløsning på 20 cm. Med DFA kan høydene måles bedre enn 1 m (rms). Enkelte trange skar kan nok by på problemer å få målt, da det lett kan være skygger i bunnen. Når det europeiske GPS-systemet GALILEO er oppe og går om forhåpentligvis noen få år, kan vi jo håpe på at det blir noe enklere å måle primærfaktorer nøyaktig Et spørsmål til slutt: Hvor nøyaktig mener "almuen" i dette forum at primærfaktorene bør måles De fleste med interesser for dette emnet, kjenner vel til 10-meter prosjektet, og at det der er snevre toleranser som går på desimeteren eller bedre. Men er ikke det å "skyte spurv med kanon" når det er snakk om høyere pf-klasser Vel, det måtte i så fall være for å tilfredsstille pf 30, 50 og kanskje 100 toppsamlerne, for å komme fram til topplister med eksakt antall topper

Hm... nå spør du vanskelig Foretok nettopp en rask sortering vedrørende Oppland fylkes fjellverden, som jeg har en rimelig bra oversikt over (tror jeg ihvertfall): 644 fjell er registrert med pf = 100 eller mer. I tillegg er det et 30-talls topper med pf i intervallet 95-99 m. Siden jeg har vært forsiktig med å estimere for høye pf - verdier, vil nok endel av disse fjellene også komme med på en evt. endelig liste Men så var det fra Oppland til Norge da......... I Oppland er forholdstallet 7,3% av totalt antall fjell. Hvis man regner at tettheten av denne kategori fjell er lik for hele landet, ender man opp med ca. 650 x 13 = 8450 fjell (siden Oppland tilsvarer omtrent 1/13 av Norges samlede areal). Kommer ikke på noen bedre måte å anslå antallet på i farten. Men når det blir snakk om kontrollmåling, kan man vel konsentrere seg om fjellene med pf mellom rundt 80 og 120 Da faller antallet drastisk, men jeg er likevel redd for at det blir adskillig flere kandidater enn i 10-meter prosjektet. Og så blir målearbeidet mer arbeidskrevende for hver topp, siden høydeforskjellen blir såpass stor mener jeg Her må man nok være litt kreativ og utvikle andre metoder enn målestav, vinkel og libelle

Jeg er uten tvil på ulvens side Det er jo bedrøvelig at rike Norge ikke ser seg råd til å huse mer enn 20 eksemplarer, og nå skal 25% av dem likvideres. Heldigvis har vi en nabo i øst som ser litt annerledes på sakene, ellers ville ulven her i Sør-Norge forlengst vært utryddet Og på toppen av alt så vedtar politikerne at ulven skal holde seg innenfor visse kommuner. Hvor naiv går det å bli Riktignok har ulven mange skarpe sanser, men når det gjelder å spore opp kommunegrensene, som det forøvrig finnes altfor mange av i dette "pottitlandet", er jeg redd den kommer til kort En annen ting er at hadde myndighetene visst hvor mange ulver som tas av dage på ulovlig vis, ville kanskje pipen fått en annen lyd Dessuten så er det veldig rått parti. 60 jegere i aksjon, og attpåtil er vel de fleste ulvestakkarene blitt utsyrt med halsbånd og lar seg enkelt peile inn. Slik sett har jo også forskerne bidratt til ulvens utryddelse, uten at det var den egentlige hensikten. Den første lederulvetispa som falt for ei kule ved halvtretiden sist søndag, var ihvertfall merket I forkant av forrige ulvemassakre for ganske nøyaktig 4 år siden, sendte jeg følgende melding til miljøvernministeren dengang: Date: 19. januar 2001 14:01 To: [email protected] Subject: STOPP ULVEJAKTEN i Norge! Til miljøvernminister Siri Bjerke! Jeg tar meg den frihet å be om at den tillyste organiserte jakt på ulv i Hedmark vurderes på ny! Norge som nasjon må ta seg råd til å ha en levedyktig ulvestamme innenfor sine grenser. Ulven gjør ingen skade på naturen, men er en integrert del av den, og sørger på sin måte for dens balanse. Årsaken til konfliktene er menneskeskapt ved at det er innført fremmedelementer som ikke lar seg forene med naturen. Ulven er uten skyld eller ansvar i denne forbindelse, og det er således dypt urettferdig å gi den dødsdom! Det er mennesket som er det største rovdyret her til lands såvel som i verden forøvrig, og utgjør den alvorligste trussel mot Gaia's natur! Hvordan kan vi ha råd til å ha 4,5 millioner av dem, når det ikke er plass til noen titalls ulver? Et annet forhold er at vedtaket om ulvejakt i offentlig regi vil gjøre ubotelig skade på Norges ry og rykte utenlands som en miljøvernnasjon; et rykte som forøvrig allerede er ganske tynnslitt! Jeg tror dere politikere aner svært lite om konsekvensene av dette avskyelige vedtak, for å gjøre noen få sauebønder tillags! Så derfor: LA ULVEN LEVE! Med vennlig ulvehilsen fra Trond Eilev Espelund, sivilingeniør og geodet. Knut Arild Hareide kan nok snart vente seg lignende tilsvar, fra flere enn meg får jeg håpe

Jo da Morten, man må alltid ha en avgrensning Topper med pf under 0 holder jeg meg langt unna. Jobber forøvrig etter samme prinsipp som Røyne, men det er nok blitt med noen under 10 ja Selv han har jo med Jernskardtind 1958 m med pf = 0 (forøvrig den eneste og kanskje en trykkfeil?). Men derimot mangler det nok ganske mange i intervallet 10 - 20+, for hovedkilden er topografisk hovedkartserie N50', og jeg utelater som regel forhøyninger hvor det kun er en toppkote og uten nærmere høydeangivelse. Ellers er jeg redd antallet høyder fort ville kunnet nærme seg 200K Beklager Lyngve; jeg glemte jo helt av mitt lille bidrag til dine manglende pf i sted Du har mange "strynetopper" på samvittigheten, ser jeg. Får ta noen av dem da i første omgang: Geitafjellhyrna 90, Sætreskardsfjellet 110, Illmannshøi fremre 25, Skardsteinfjellet 410, Storlogpiken 20, Blåfjellet (Innvik) 95, Kyrkjenibba 325 og Natakupa 385

Feiret nylig 10-årsjubileum i arbeidet med et norsk fjellregister. Begynte med papirlister, men det ble helt håpløst å holde oversikten etterhvert når man ikke kunne sortere osv.! Investerte derfor i en 486-maskin i desember 1994 til den astronomiske sum av 16K, men den er nå selvfølgelig helt antikvarisk Får vel 1000 ganger så mye datakraft idag, for samme innsatsen. Men det ble ihvertfall fart på sakene dengang Endte opp med en liste i 1999 inneholdende ca. 11000 fjell, dvs. alt fra 2469 ned til ca. 1390 m o.h. Omkring 95% av toppene har registrert pf, hvorav en viss andel sikkert er feil og de manglende var vanskelige å finne fram til der og da. Siden dengang har jeg fortsatt registreringen, men nå med ambisjoner om å få med absolutt alt av tinder, topper, fjell, berg, nuter, kamper, høer, hauger og hva det måtte være Etter noen år med laber motivasjon og litt skippertaksmentalitet, er to fylker fullført. Oppland med 8852 toppunkter, og Oslo med 312. Et grovt estimat tilsier et totalantall på omkring 100000 objekter. Tør ikke tenke mer på det, for da synes jobben uoverkommelig

Tallenes tale er klar Jeg har for en tid tilbake regnet ut sikteretninger fra Lamannshaugen (utsiktspunktet nordvestligst) til endel Jotuntopper. Se lista som er gjengitt nedenfor, bare litt forklaring til denne. Under siktepunktene kommer først toppens navn (et eller flere), deretter høyden, så nordkoordinat og østkoordinat, retningen i forhold til rutenettet (først i grader eller 360-deling, og så i gon eller 400-deling)- dvs. nord=0, skråavstand i meter (fete typer) og til slutt senitvinkel i grader og gon (flatt sikt normalt på loddlinjen i punktet har senitvinkel 90 grader/100 gon). Alle vinkler er oppgitt med 3 desimaler. Andre størrelser i hele meter, evt. med desimaler hvis så nøyaktige verdier foreligger. Feltene er kun adskilt med et blankt tegn, så man må holde tunga rett i munnen for å lese lista riktig. [beklager amatørmessig presentasjon av lista Sånn blir det når man er lat og bare limer inn tekst fra excel ] PUNKTENES KOORDINATER GITT I PLANE UTM: EUREF89 Sone: 32 WGS84 ellipsoide a = 6378137 m (store halvakse), f = 0,003352811 (flattrykning) Beregnet: 27. oktober 2003 Stasjonspunkt: Lamannshaugen nv 701,39 6679072,886 582424,51 Sikt til: Høyde ort. N E Sfærisk retning[grader] [gon] Sfærisk skråavstand Zenitdistanse[grader] [gon] Lamannshaugen nnv 703,5 6679099 582498 70,438 78,264 78 88,451 98,279 Helgehaugen 705 6679180 584200 86,548 96,164 1779 89,891 99,879 Lamannshaugen 705,5 6678923 582598 130,825 145,361 229 88,974 98,860 Svarttjernshøgda 717 6677005 583230 158,718 176,353 2220 89,606 99,562 Lamannshaugen v 700,14 6678934,331 582378,158 198,497 220,552 146 90,491 100,545 Langedalseggi,Slettmarkhø,Slettmarkhøe 2190 6807510 472280 319,389 354,876 169302 90,156 100,174 Langedalstinden s-2,Langedalsoksle 2028 6806770 474770 319,872 355,413 167121 90,197 100,219 Torfinnstinden vestre,Torfinnstindane v,Brudefølget(+M),Brurefølgjet(+M),Vestre Torfinnstind 2085 6804565 476980 319,966 355,517 164010 90,156 100,173 Langedalstinden 2206 6807510 474545 319,976 355,529 167836 90,141 100,156 Torfinnstinden Midtre,Torfinnstindane M,Brudefølget (+V),Brurefølgjet,Midtre Torfinnstind 2110 6804540 477125 319,999 355,554 163898 90,147 100,163 Torfinnstinden øystre,Torfinnstindane ø,Bruri,Østre Torfinnstind 2118,66 6804460,27 477387,65 320,051 355,613 163668 90,142 100,158 Kvitskardtinden ssv-2 2064 6806400 475875 320,081 355,646 166127 90,178 100,197 Kvitskardtinden ssv-1 2062 6806610 476000 320,161 355,734 166208 90,179 100,199 Mesmogtinden,Midtsmugtinden 2264 6807835 475110 320,195 355,773 167724 90,120 100,133 Kvitskardtinden,Torfinnstinden n,Torfinnstind n,Torfinnseggi n,Turfinnseggi 2193,25 6807020,31 476183,04 320,300 355,888 166409 90,135 100,150 Nordre Kalveholotinden,Kalveholotinden n 2019 6804180 480255 320,767 356,408 161622 90,163 100,181 Leirungskampen 2079 6806930 478700 320,953 356,615 164739 90,163 100,181 Vestre Kalvehøgdi v 2150 6806560 479360 321,051 356,724 164037 90,134 100,148 Knutsholstinden store,Store Knutsholstind 2340,13 6810121,8 476633,9 321,092 356,769 168527 90,100 100,111 Vestre Kalvehøgdi,Kalvehøgdi v,Kalvåhøgda 2208 6806610 479750 321,168 356,854 163832 90,112 100,124 Vestre Leirungstinden,Leirungstinden v 2250 6809210 477675 321,173 356,859 167161 90,121 100,134 Midtre Kalvehøgde nv,Kalvehøgdi m-nv 2108 6806200 480280 321,223 356,914 163178 90,142 100,158 Midtre Kalvehøgde,Kalvehøgdi m 2124 6806150 480415 321,249 356,943 163055 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-1,Kalvehøgdi m-sø-1 2122 6806105 480485 321,258 356,954 162976 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-2,Kalvehøgdi m-sø-2 2122 6806075 480525 321,263 356,959 162928 90,136 100,151 Austre Kalvehøgde,Kalvehøgdi ø-1 2178 6806435 481125 321,507 357,230 162835 90,115 100,128 Austre Leirungstinden,Leirungstinden ø 2288 6809830 478680 321,575 357,306 167019 90,107 100,119 Søre Kalveholotinden,Kalveholotinden s 1867 6804735 482830 321,605 357,339 160436 90,209 100,232 Munken sv 2148 6806800 481550 321,704 357,449 162857 90,126 100,140 Mugna,Munken? 2159 6806955 481740 321,790 357,545 162861 90,122 100,136 Kalvehøgdi ø-2 2088 6806190 482460 321,823 357,581 161813 90,140 100,155 Skarvflyløyfttinden 2250 6810640 479290 321,912 357,680 167277 90,122 100,135 Rasletinden sv-2 2025 6806315 483390 322,110 357,900 161337 90,159 100,177 Rasletinden sv-1 2021 6806380 483455 322,143 357,936 161348 90,160 100,178 Rasletinden 2104,65 6806837,91 483946,42 322,380 358,200 161411 90,131 100,146 Galdhøpiggen,Piggen 2468,82 6833871,928 463559,457 322,485 358,317 195294 90,243 100,270 Tjønnholstinden,Tjørnholstinden (V) 2329,04 6812381,66 481128,75 322,775 358,639 167534 90,096 100,107 Rasletinden ønø 2010 6807220 485130 322,797 358,664 160993 90,162 100,180 Besshøe,Besshøi 2257,63 6820515,78 483361,23 324,998 361,109 172790 90,158 100,175 Glittertinden bre 2000 2465,645 6835411,361 476545,271 325,898 362,108 188937 90,202 100,224 Storronden 2138 6862415 545320 348,568 387,298 187165 90,290 100,322 Som dere skjønner, er det noen siktelinjer i lista over som ikke går fysisk sett, blant annet den til Galdhøpiggen. Men i noen sammenhenger kan det likevel være greit å vite hvor landemerkene ligger

Spennende bok dette her høres det ut som. Må få ryddet plass til den i bokhylla Men si meg, er det tid for å vurdere ny "førstebestiger" av Tjønnholstinden Mener å huske at værsnella til Jo Tjøstolson Kleppe hadde innskåret årstallet 1842 Og den ble vel funnet ganske nær toppen også, så det er vel ikke helt usannsylig at Jo har vært oppom toppunktet. Det skal vel også sies at lokale folk på den tiden betraktet fjellene som noe styggedom, ja selve djevelens verk Hva skulle man vel deroppe å gjøre, det fantes vel ingen som kunne komme på et nødvendig ærend som unnskyldning for å ha vært oppom selveste toppen av et fjell Til nå er det vel trigonometristen Harald N.S. Wergeland som i embets medfør frekventerte toppen sommeren 1843, som har fått æren av å tituleres som førstebestiger. Om boka sier noe om dette, så har du vel ikke tenkt å avsløre hemmeligheten her

Regner med at du mener 12. januar?! Først på nyåret kom vel "Gudrun" som tok 14 liv i England, Danmark og Sverige. Deretter den mindre "Hårek" som slo kraftigst til i Nord-Norge. Og midt i denne uken kom "Inga". Sikkert tøffe tak på Løvstakkens topp i 477 meters høyde i den vinden ja Det er i slike stunder man virkelig kan føle naturkreftene på kroppen, og hvor liten man selv blir. Men det skal jo heller ikke stikkes under en stol at ferdsel ute i orkan er forbundet med en viss fare for liv og helse

Det skal vel noe til for å måle seg med japanernes hellige fjell, kjeglevulkanen Fuji-san eller Fujiyama som noen også kaller den, 3776 m o.h., se: http://www.amphi.com/~psteffen/fmf/fuji.html Men når man kjører oppover dalenes dal, vil man idet man passerer Sjoa ha fri sikt til toppen av Formokampen 1428 m o.h., som ligger i ytterkanten av Rondane. På nærmere 19 km's avstand fyller den hele dalen der toppen kneiser nærmere 1130 m over dalbunnen. Formokampen har gjerne "hvitlua" på tidlig på forsommeren eller utpå høstparten, og står dermed i sterk kontrast til omgivelsene. Det hender også at du kan se snøen der midtsommers! Et flott skue spør du meg. Fra toppen har du storslagen utsikt i alle retninger, Snøhetta og Svånåtindan på Dovrefjell, Smiubelgmassivet samt Slottet, Vinje- og Storronden og mange av Jotunheimens stortopper 8-9 mil borte i vest! Turen kan anbefales til alle årets tider

Hva med landmåler Forresten, det var vel helst i gamle dager det, før GPS-en sitt inntog Nå kan man jo etablere målepunkter nær sagt hvorsomhelst hvis man bare finner en liten lysning opp mot himmelen. Da blir det definitivt slutt med de lange, fine marsjene opp til fjell og tinder på jakt etter den forjettede utsikten...... Skal forresten innen år 2009 er omme ha sørget for å rydde halvparten av den 1619 km lange og 5 m brede grensegaten mot Sverige for all vegetasjon som kan vokse seg høyere enn 0,5 m. Det blir nok endel busker og trær det, og mange timer ute i det fri Heldigvis er det endel fjellstrekninger, men Trysilskogene skal etter sigende være ganske lange...... Kanskje vi skal gå inn for ny union igjen fra 7. juni, på 100-årsdagen for den forriges oppløsning Men da må jeg vel finne meg noe annet å gjøre

Kanskje det finnes flere som synes det er interessant å vite litt om hvor langt man kan se mellom punkter på jordoverflaten Gjengir derfor nedenfor noen opplysninger omtalt i landmålingslitteraturen. De oppgitte avstandene gjelder de lengste siktelinjene i triangelnettene. Det kan derfor finnes flere siktelinjer under et avsnitt som er lengre enn den påfølgende oppgitte linje. 1. Engelsk triangulering i Forindia på 1820-tallet, jf. George Everest med sin jordellipsoide fra 1830, diverse siktelinjer i Himalaya på inntil 340 000 meter 2. Transkontinental triangulering i USA år 1900, Uncompahgre - Mount Ellen 294 112 meter 3. Sammenknytning over Middelhavet mellom Iberiske halvøy og Algerie i Afrika av Ibannez og Perrier i 1879, Mulhacen (3482 m o.h.) - Filhaoussen (1140 m o.h.) 269 926 meter 4. Triangulering i Kaukasus av Struve på 1. halvdel av 1800-tallet, Ararat - Godarebi 202 384 meter 5. Triangulering i Middelhavsområdet i 1902, Etna (Sicilia) - Faro Giurdan (Malta) 197 658 meter 6. Gradmålingen i Norge ca. 1865, Høgevarde - Høgronden 185 050 meter 7. Triangulering i England av Ordnance Survey, Slieve Donard - Sca Fell 178 932 meter 8. Fransk triangulering, Campvey - Desierto 160 903 meter 9. Afrikansk triangulering av MacLear, Kamiensberg - Knibiskow 128 028 meter 10. Tysk triangulering i Hannover av Gauss, Brocken - Inselsberg 105 977 meter

Posisjon er det samme som koordinater. Skrev et innlegg som forklarer litt om dette for 3 ukers tid siden under temaforum Kart/Navigasjon/Stedsnavn. Du kunne jo lese litt der, og se om du blir noe klokere Som morten antyder, må du nok hente fram den gode gamle linjalen hvis du trenger nøyaktig posisjon (10 - 15 meter). Har du godt øyemål , bommer man sjelden mer enn 100 meter på kart med km-rutenett i målestokk 1:50000. Lykke til med dine "waypoints":!:

Du er sikkert fornøyd med svaret til ods som er korrekt Han nevner også meteorologiske forhold, som kan påvirke siktelengden. Fenomenet kalles refraksjon og bidrar under normale atmosfæriske forhold til forlenget sikt. Med normale forhold menes at lufttemperaturen avtar med høyden (ca. 0,6 grader/ 100 m). I motsatt fall har man såkalt luftinversjon, der varmere luftlag har trengt seg under kaldere luft. Dette forekommer relativt sjelden. Under normalforhold krummer siktelinjen i samme retning som jordkrumningen, men utgjør i størrelse bare omkring 1/7 av denne, tilsvarende en refraksjonskoeffisient på k = 0,13. Over vann og sjø er k ofte større, gjerne mellom 0,2 og 0,4. På våre nordlige breddegrader er 6389 km en bedre verdi for jordkrumningen. For å illustrere hva dette betyr for siktelengden, har jeg beregnet følgende siktelengder fra 1000 m høyde til horisonten: k = 0,0 113044 meter (+ 19579 m) k = 0,1 119159 meter (+ 20638 m) k = 0,2 126387 meter (+ 21890 m) k = 0,3 135114 meter (+ 23401 m) k = 0,4 145940 meter (+ 25277 m) Hvis det er noe å sikte på derute, et skip som du antyder, har dette også en viss siktehøyde over havet. Det betyr at du kan se "bakom" selve horisonten. Hvis man antar at skipets "skorsteinshøyde" er 25 m, vil det bety en økt siktelengde som anført i klammer i tabellen over.

Samling er vel et gen som i større eller mindre grad finnes i oss alle Når det gjelder ting, er det bare å ta en kikk i skapet, kjelleren eller garasjen Det kunne være interessant å liste opp hvilke temaer den enkelte toppsamler fokuserer på, når turene planlegges. Som en oppstart noteres følgende: 1) Fjellets høyde Kanskje det mest utbredte kriterium her til lands og da helst over den magiske 2K grensen. Antallet topper varierer sterkt avhengig av valgt primærfaktor (vanligste PF er 50, 30 eller 10). Noen få superspreke vandrere som går etter 1,8K listen til Røyne som inneholder 713 topper uavhengig av PF, og 545 topper med PF 30 eller mer. 2) Fylkestopper Det høyeste fjellet i hvert av landets 19 fylker. Se forøvrig: http://www.statkart.no/IPS/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=928 3) Kommunetopper Vi har for tiden 433 kommuner, men hvor mange fjell man må oppom er jeg neimen ikke helt sikker på. Det er jo slik at enkelte markerte grensefjell er det høyeste i både 2, 3 og kanskje endog 4 kommuner. Noen statistikere som allerede kjenner antallet? 4) Fjell med trigonometrisk punkt Her kan det for "de innvidde" skilles mellom punktenes orden fra 1. til 4., et hierarkisk system hvor førsteordenspunktene naturlig utgjør "kremen". Disse ligger generelt på de høyeste lokale toppene og med ca. 3 - 7 mils innbyrdes avstand og fri sikt i alle geodetisk sett viktige retninger. Galdhøpiggen, Gaustatoppen, Heidalsmuen, Rondslottet og Snøhetta er alle i denne gruppen punkter. Antall punkter er ca. 500 på landsbasis. En annen undergruppe i denne kategorien kan også være de såkalte gradmålingspunktene. Dette er "historiske" punkter etablert og observert i den hensikt å bestemme jordens form og størrelse (geodesi). Eksempler her kan være Gjevlekollen, Kolsås, Gaustatoppen, Høgevarde og Høgronden. Siktelinjen mellom de to sistnevnte fjellene går for å være en av de aller lengste i landet, hele 185050 m. 5) ... Ja, vær så god alle fjellfanter, kom med deres bidrag

Det blir iallefall ikke i inneværende år Nytt geodetisk høydegrunnlag er bebudet i 2006, hvis tidsplanen holder. Da får vi nye høyder på alle nivellementsfastmerkene våre. Deretter må de ca. 58000 trigonometriske punktene i landet nyberegnes vertikalt, og det er nok en ganske stor jobb Tipper at det tidligst i 2007/2008 vil komme noe nytt Joda, vår felles "bekjente" Theodor Christian Anton Broch glemmer jeg ikke så snarlig

Det er korrekt oppfattet GPS-en viser høyden over referanseellipsoiden som er WGS84. Rundt omkring i Norges land vil denne størrelsen kalt geoidehøyde variere i intervallet ca. 18 - 48 m. Mange GPS-brukere er trolig ikke klar over dette faktum at høyden ikke er direkte sammenlignbar med karthøyder Et annet moment er at nøyaktigheten i høyde er adskillig dårligere enn selve posisjonen i planet (lengde og bredde eller N og E). Håndholdte GPS-instrumenter egner seg derfor ikke til pålitelig høydemåling av fjelltopper.

Din forklaring av ellipsoidiske høyder er grei, Peter! Men jeg må bare korrigere et par saker. Når det er snakk om WGS84 ellipsoiden som GPS satellittene refererer til, så ligger denne ellipsoideflaten overalt under middelvannstand i hele Norge. Eksempel: et punkt i indre Oslofjord med karthøyde 0 meter over havet, har ellipsoidisk høyde 39,3 meter over havet. I og med at høyder måles oppover langs loddlinjen, betyr det at ellipsoiden ligger nærmere 40 meter under sjøoverflaten. Har også heldigvis ennå tilgode å se et turkart over områder i Norge med høydetall referert til ellipsoiden Alle høydetall har midllere sjønivå som referansenivå/nullpunkt.

Tallene er regnet ut av undertegnede. Men du har helt rett i at det har liten hensikt å beregne på millimeternivå. Tallstørrelsene er riktige under den forutsetning at fjellenes posisjon er korrekt. Fjell som er forsynt med trigonometriske punkter, er ganske nøyaktig posisjonsbestemt (0,01-0,5 m). Andre fjell er normalt bestemt ved uttak av koordinater fra kart i målestokk 1:50000 med en dertil hørende usikkerhet på 10-15 m. Størrelsene i siktelisten for Pillarguritoppen burte vært avrundet slik at siste signifikante siffer tilsvarer omtrentlig nøyaktigheten, eksempelvis nærmeste hele 10-meter! Jeg kan kun skylde på egen lathet at dette ikke er gjort for den publiserte tabellen Det er jo dessverre så mye enklere å bare lime inn beregningsresultatene rett fra et regneark, uten å dvele ved nøyaktighet og signifikans.... Det er forøvrig helt begrunnet at du stusser på uttrykket høydevinkel I tabellen over er det faktisk senitvinkelen som er oppgitt, dvs. vinkelen fra loddlinjen oppad i punktet og ned til den enkelte siktelinje. Beklager feilen Høydevinkel er definert som vinkel fra horisontallinjen i punktet til den enkelte siktelinje, positiv oppover og negativ nedover. Sammenhengen mellom senitvinkel (z) og høydevinkel (h) blir derfor: z = 90 - h (vinkelmål i grader). Ellers har man jo nadirvinkel (n), som er den inverse størrelse av senitvinkelen, dvs. at den betegner vinkelen fra loddlinjen nedad i punktet til den enkelte siktelinje. z = 180 - n (vinkelmål i grader). Håper dere lesere blir litt mindre forvirret etter denne forklaringen .

Du må være en utålmodig kar, Svein Det vil nok ta litt lengre tid. Tror vi snakker om år heller enn uker og måneder før landet er dekket. Men jeg kan ihvertfall glede deg med at det før omtalte området av Jotunheimen er kommet på plass nå. Ellers er jo sesongen for opptak av vertikalbilder på våre høye breddegrader nokså kort. Det kreves tross alt en viss solhøyde for at skyggepartiene ikke skal bli altfor dominerende. Særlig gjelder dette i "lettkupert terreng" som fjellheimene våre. Det meste av slik fotografering foregår følgelig i tidsrommet april-september. Prøvde litt testing på "norgeibilder" nå nettopp, men det var en god del av funksjonene jeg ikke fikk til å fungere tilfredsstillende. Portalen er ganske fersk, så man kan vel ikke vente at alt skal fungere perfekt heller. Iallefall er det et pluss at det er mulig å rapportere tilbake om forhold man måtte ønske en forandring på.