utemannen

"Liker"

Norge har tre offisielle språk. Norsk, Samisk og Kvensk, i tillegg blindeskrift og tegnspråk. Norsk har to offisielle målformer, bokmål og nynorsk. Samisk er et administrasjonsspråk som er sidestilt med bokmål og nynorsk i de nordligste fylkene, fra Nord-Trønderlag til Finnmark og kvensk er også administrasjonsspråk, men det er kun i noen kommuner. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Offisielt_språk

Er enig at det ikke er bra å plage dyr, men når det snakkes om stakkars fisken....... Jau. F.eks. fisken blir dradd etter en krok i halsen 10 minutt. Så om jeg bruker 2 slag (5 sekunder) for å drepe den, har jeg plaget den så lenge fra før at det spiller ingen rolle. Det er under 1 % av total plagetid.

Jeg har en Gregory Palisade. Er veldig fornøyd! Har ikke prøvd med 30 kg, men 25 kg går fint. Kvaliteten virker veldig bra så langt. Jeg kjøpte denne i steden for Arcteryx Bora. Den var billigere og leste meg til at mange mente den var "bedre".

Vi betalte 150,- kr for å låne nøkkel av en kar på gården med laftet innhus nede i dalen. Kjenner han ikke. Trur alle kan betale seg inn veien.

I sommer tok jeg og fruen fatt på en av de flotteste kanoturene på sørlandet. Vi ville padle fra Straumsfjorden og ned til Tovdal. Gjennom den flotte Årdalen. Vi ble kjørt opp til Mjåvatnet i Valle hvor vi startet turen. Vi fikk satt ut kanoen og padlet avsted. Endelig er vi i gang på en tur vi har snakket om i hele vinter. I enden av Mjåvatnet er det en liten bæring på 150 m for å komme til Straumsfjorden. Dette er et stort vann som strekker seg over 8 km. Her er mange padlemuligheter med flere vann i grei bæreavstand. Vi skulle padle ca 7,5 km her. Strålende sol og vindstille. Fisken var bitevillig, så det ble noen greie stekefisk til middag. Siden vi kom litt sent avgårde, passet det å slå leir i sørenden av Straumsfjorden. Vi så 2 reinsdyr med kalv som beitet i krattet langs vannet Neste dag våknet vi til strålende sol. Tok oss god tid til frokost og kaffi. Vi pakket ned i kanoen og padlet videre sørover. I sørenden av Straumsfjorden er en stor fløtedemmning. Her åpnet de slusene når tømmeret skulle fløtes ned til Kristiansand. Imponerende arbeid disse karene holdt på med. Herfra og ned til Hjellevatn er det en bæring på 300 m. Liten høydeforkjell. I enden av dette er en bæring på 500 m og høydeforskjell på 60 m. langs en fin foss ned til Svoletjørn. Herfra er det ett par små bæringer ned til Kilsvatn. Her fikk vi tatt oss en lunsj og badet litt. Fra Kilsvatn og ned til Vånarosen er det en bæring på 300 m i fin sti (DNT) ca 40 høyde meter. Kilsfossen renner stor og fin ved siden av. Vi tenkte vi måtte begynne å planlegge middagen og kasta ut sluken i Vånarosen. Satt en på første kastet! Når vi var i enden hadde vi 3 stk. Nå kom en ny bæring på 400 m ned til Kjætebuvatnet. Litt tett kratt men kun 40 høydemeter. Mens vi padlet over dette vannet dro vi opp 2 fisk til. Da hadde vi nok til middagen i kveld også Fra Kjætebuvatnet og ned til Topsæ er en drøy bæring på 400 m og 50 høydemeter. Tett skog og litt opp ett par tverrdaler. Siste delen er bratt fjell når vi holdt oss nærme fossen. Mulig det erbedre å holde seg lenger inne i skogen. Topsæ er et stort vann på ca 4 km. Vi tenkte vi padlet over dette før vi slo leir for kvelden. Det var fortsatt ikke ett vindpust og strålende sol. Vi så en liten øy etter 3 km. Vi tenkte dette blir en fin leirplass. Og gjett om det var! Øya er dekket med ett teppe av krekling, så her var det bare å hive seg ned Med nystekt fisk og stekte poteter fra gårsdagen satt vi og kikket over Topsæ som lå blikkstille i kveldssola. Sola forsvandt og knotten kom. Vi krøp inn i teltet og sovnet raskt etter dagens bæringer. Neste morgen våknet vi til sol og en nydelig utsikt over Topsæ. Bare å få i gang kaffikjelen mens vi spiser frokost. Så forlater vi kreklingøya for å ta fatt på siste og fineste etappe. Årdalen! Når vi kom til enden av Topsæ så vi en gammel fløtehytte på østsiden. Vi tenkte vi ville prøve å bære på den siden, men fant fort ut at vi måtte over til vestsiden. Det var en slags sti her også. Er 1,3 km å bære, men vi linet kanoen de siste 500 m. Ved litt større vannføring og litt friskere mot, kunne nok dette stykket padles. Er ikke mer enn ca 25 m i høydeforskjell fra Topsæ og ned til Årdalstøl. Når vi hadde padlet ut Sveigshyl bærte vi opp på veien, over brua og ned til Bjoruvshyl. En bæring på 1,2 km og 20 høydemeter. Etter å padlet over Bjoruvshyl var det på tide med lunsj og bading! Vi nøt sol og sommer en god time før vi skulle inn i den varme skogen. Fortsatt ikke ett vindpust og sola steiker. Da er det varmt å bære sekk og kano... Det er en bæring på 1,7 km og 70 høydemeter for å komme forbi Åraksfossen. Og den renner i ett juv så vi måtte gå godt inn i skogen for å finne en egnet vei å bære. Dette var en av de tyngste bæringene. Når vi endelig kunne legge ut kanoen igjen var det stykkevis veldig grundt, så vi måtte ut noen plasser å dra. Vi padler inn i naturreservatet mens elva som slynger seg idyllisk nedover Årdalen. Litt nedenfor Videstøyl slår vi leir for siste natt. Middag og kaffi smaker nå! Det har kommet noen skyer og når vi har rigget oss til for natta, kommer det noen regndråper. Sovner fort til den trommingen. Neste morgen er det strålende sol! Det kan ikke bli en finere avsluttning. Siste delen av Årdalen er vanvittig flott med smal elv som slynger seg nedover langs gammel skog og store myrdrag. Mellom Sveigshyl og Ånebjør er det en liten bæring på 100 m forbi en foss. Etter Ånebjør er det også en liten bæring på 200 m. før vi padler ned mot Rjukanfossen. Vi drar i land ved Bjøkholdthylen for å slippe bæringer i det trange juvet før fossen. Nyter en lang lunsjpause ved Rjukanfossen før vi tar fatt på den siste lange bæringen på 3 km. ned til Dale i Tovdal. En fantastisk fin kanotur er ved veiens ende. Farvel Årdalen! Vi sees igjen

Hva er egentlig primærfaktor godt forklart? (har googlet litt men ble ikke helt klok... )

Sant det Men må nok nok snart opp

Hei! Jeg er frisk Og jeg har drukket friskt fjellvann av mange bekker

Jeg er ingen jeger selv nei Jeg har jaktet og er nå med å driver på jakt. Men det faktum at tyvjakting er stort vet jeg. For ikke så lenge siden jeg stod å snakket med en som selger jaktturer. Han fikk da en telefon med spm om han ville med på ulvejakt. Han eier ingen områder med ulv, og det var heller ingen fellingstillatelse på ulv der de skulle. Foreldrene mine har hytte i et større hyttefelt hvor alle hyttene har leid småviltjakt. Grunneigeren jakter selv elg, og noen lokale leier resten. I dette området kom det 8-12 fremmede jegere durenes med sekshjulinger og fult utstyr for å jakte. Ingen av disse var grunneiger. Når det gjelder antall våpen blir ikke du farligere, men det blir lettere å stjele flere våpen fra deg. Det våpenskapet som skal festes til vegg eller gulv er ikke vanskelig å ta med seg. Det er helst pistol jeg mener bør forbys helt. Annen konkurranseskyting kan nok gå under de samme kriteriene som jakt. Man må kunne vise til at man bruker våpen aktivt. Holder ikke med avgift eller ett medlemskap.

Er det noen som har en oversikt over rovdyr som har angrepet/drept mennesker? F.eks bjørneangrep de siste 200 år?

Med ordet "jaktløyve" mener jeg betalt jegeravgift og kunne vise til en plass å jakte. De fleste jeg kjenner som driver med lovlig jakt, har ikke noe problem med å kunne vise til dette. Jeg kjenner også flere som driver stort med tyvjakt. Disse vil da heldigvis ikke lenger kunne eie våpen, siden de ikke har noe jakt å vise til. Det er litt for enkelt å kun betale en jegeravgift eller melde deg inn i en klubb, så får du lov til å ha drøssevis med våpen. Jeg er vokst opp i hjem med våpen hengende i kjelleren. Både hagle, rifle og luft. Ammunisjonskuffen var i skapet ved siden av. Det var aldri noe trøbbel med dette, men det bør ikke være så lett i dag (ja, nå trenger man våpenskap). Bilene er også farlige ja, men de gjøres så sikre som mulig hele tiden. Stadig nye regler om hva som kreves av sikkerhetsutstyr. Noen mener man bør ta med en pistol på fjelturen pga rovdyr. Dette mener jeg er feil! Våpen skal ikke kunne tas med pga noen er redd for noe... En kompis av meg var befal i militærat. Han var da 20 år gammel. Når han var på perm en helg, fikk han ta med pistolen sin hjem. Dette var altså en gutt på 20 år som er "godkjent" av militæret til å løpe rundt i bygda med skarp pistol. Hvordan kan dette være mulig? Ikke alle befal på 20 år er like forsiktige som han... Det vil jeg i ettertid kalle for galskap. Skytetrening er viktig for å kunne jakte. Konkurranseskyting bør bruke salong. Pistol er våpen som kun er for moro (og menneskejakt).

Våpen som sikkerhet på tur er bare noe tull! Jeg mener våpen og ammunisjon (ikke salong og luft) kun skal selgest til personer som har en jaktløyve og vise til. Om man ikke har jaktløyve lenger, bør våpen innleveres til politistasjon frem til man har fått seg jaktløyve igjen. Pistol o.l. burde være ulovlig å eie som privatperson. Er det noen som har en fullstendig oversikt over angrep av bjørn (eller andre rovdyr) på mennesker i Norge de siste 200 år?

Er noen i Åmli ja. Se her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17717&highlight=

Min LedLenser H7 har jeg loddet ledninger 3 ganger, og limt fast selve lykten, siden tiltfeste knakk. Lyser godt, men tåler ikke ligge i jakkelomma. Etter siste ledningsbrudd i H7'en ble jeg lei hele driten og kjøpte en LedLenser H14. Den funker fortsatt

Bamsen rusler rundt på sørlandet Satser på at han har gått over fylkesgrensa så han ikke kan bli skutt http://agderposten.no/article/20110802/LOKAL8/110809969/1007/ABONNEMENT "Søndag ble ni turgåere, ifølge Setesdølen, hentet av et Sea King-helikopter etter at de hadde gått inn i et område mellom Pytten og Gaukhei i Vestheia i Bygland hvor en bjørn lå og sov." Var ikke klar over at de sender ut Sea King for å hente folk som trur de er i fare. Lurer på om jeg skal ringe å si: Hei jeg så en orm, og jeg er redd for huggorm. Kan dere hente meg?

Jeg padlet fra Mjåvatnet i Valle over til Straumsfjorden, og helt ned til Tovdal nå i Juli. En fantastisk fin tur på ca 30 km padling og 10 km bæring. Den lengste bæringen er fra Rjukanfossen og ned til Dale (3,5 km). Men en av de tyngste bæringene, var fra stykket forbi Åraksfossen. (1,6 km). Vi hadde 3 overnattinger på turen. Etter mye nedbør tidligere i sommer var det litt mer vannføring, men det var ikke noe problem. Heller en liten fordel noen plasser, der elva er veldig grunn til vanlig. Årdalen naturreservat er en nydelig dal som bør oppleves i kano!! «Hvis jeg sier at deler av Tovdalselva må man til Alaska for å finne maken til, så er det en liten overdrivelse. Men heller ikke mer.» Stein P. Aasheim, villmarking og skribent, Vi menn nr. 29 - 1995.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4177472.ece Denne karen skulle ha fisken med hjem uansett Tror jeg hadde vurdert å slenge ett par feite fjellørret til bjørnen om den jaget meg Regner med han blir kongen av fiskehistorier en stund. For en opplevelse!

Teleskop er tingen! Kan ha den på/i sekken uten å måtte gå vanrett med ryggen i skog og kratt. Faren min har alltid brukt "håndtak" (sena er surret rundt et håndtak, og man kaster ut med å bruke slynge sluken i gang) isteden for stang. Han får også fisk! Spiller ingen rolle hva du bruker for stang, bare den ikke er så dårlig kvalitet at den knekker. Husk at fisken vet ikke hva slags stang du har. Det er kun de andre fiskerene som bryr seg om...

Jeg kjører Pick-up, og legger Allyen opp ned på baklemmen og oppå taket. To jekkestropper holder den greit fast i 90 kmt, selv om jeg får skikkelig "løft" inni den når den ligger med framenden høyt.

- Privateid. De veiene jeg kjenner til blir bommet fordi det er en stakkars person som har betalt denne veien. Å lage vei er grisedyrt! Så hvorfor la andre slite ut veien når de ikke har betalt x-hundre tusen for det? Andre problem med å ha åpen skogsvei er: - Skogbrannfaren. De som ikke gidder å gå/sykle for å komme ut i skogen er som regel ikke gode nok til å passe bålet sitt. - Tyveri og hærverk. Mange har hytter, ved, redskap osv inne langs veiene. Kjeltringer orker ikke å gå. - Bajaskjøring. Mange ungdommer bruker grusveiene for å få ut litt adrenalin, og som sagt er veigrus og vedlikehold dyrt. - Naturen. Vi bør ikke la alle biler slippe til fritt innover skogene. Er mange dyr langs og ved disse veiene.

Ja, eller det vil si at det var pr. mail ang. bålspørsmål på en fellestur. Men jeg tolket det som å si i fra til sentralen/stasjonen som har 110 nr. vakt, men da ringe tlf nr. til selve brannstasjonen.

Jeg og en kamerat skulle padle der i fjor 17. - 20 juni. Men når vi kom til bommen var den låst. Viste seg at den åpnes 1. juli. (det sa turistkontoret ingenting om....) Men jeg kjenner folk i kraftbransjen, så vi fikk tak i nøkkel. Når vi endelig kom opp, var veien fullstendig blokkert av en diger snøfonn! Og alle vannene vi kunne se var 80% islagt! Dette var altså 17. juni!! (Vi endte opp med å padle fra Øyuvsvatn og sørover). Så sjekk snø og isforholdene først

Dette var svaret jeg fikk av x-brannsjef i Åmli: Bålbrenning i eller nær skogsmark er i utgangspunktet forbudt i perioden 15. april - 15.september. Som du kanskje har sett i avisa vil brannsjefen i Østre Agder brannvesen, som òg er brannsjef for Åmli, ikkje gi spesiell tillatelse til bålbrenning, men overlater til den enkelte å ta ansvar for at bål ikkje fører til skogbrann. Det betyr at dersom du vurdere at det er forsvarlige forhold, fuktig mark og lite vind og at bålet er fullstendig slokka før du forlater det, dvs. at forholda er slik at brann ikkje kan spre seg, så kan du fyre. Gi melding om bålbrenning til 110 sentralen så unngår vi utrykning.

Fisker ja? Jeg var faktisk ute på brygga å fiska litt i kveld, fikk 2 greie og 2 små (men alle med makk (fiskekort sin bakside)) Jeg har lest artikkelen fra FHI og ser de advarer mot å drikke fra små vann, elver og bekker. Og selvfølgelig må de det. Men det viser seg jo at de aller fleste som får påvist tularemi, har fått dette fra en brønn. Derfor er ikke jeg redd for å drikke vann fra en bekk som renner stor, eller ett vann som er større enn en pytt.