eaa

Å sånn ja - til Trolltinden via bakdøra altså? Enig! Hjemmelaget pizza er topp på tur! Bruker det innimellom sjøl også. Mister som regel matlysten helt i fjellet, så noe smakfullt og litt saftig er da godt, mye bedre enn ei ihjelklemt, tørr og skrånet leverposteiskive!

Haha - at det går an! Korrigert - igjen! (klipp og lim er farlige greier... ) Og hva den bakdøra angår, så husker jeg å ha sett noe slikt omtalt, men hva det gikk ut på aner jeg ikke! Please explain?

Hehe, kult å kunne inspirere noen til faktisk å aksjonere! Og Skeie er bratt, så selv om teknisk enkel, bør man partivis være meget konsentrert på ikke å gli ut oppi der! Fulgte du noenlunde vårt vegvalg fra -06, slik sporene synes i mitt bilde fra dengang?? http://www.fjellforum.com/download.php?id=6847 Og ja - den herlige mestrings- og erobringsfølelsen man har etter en tur hvor man har tynt litt grenser, det er et skikkelig kick! Gjett om det inspirerer til videre "satsing"! Jøss - gikk du med finlandshette og uten solbriller da eller?! For med solbriller (og uten finlandshette) blir man jo helst en negativ panda... Hysj da, ikke si dette så kopplamma Lars og Arve hører det - da blir de bare så overvettes krye og vanskelige å omgås!

Korrigert! Linken var da korrekt, kun teksten som var litt hastig her..! (sorry Svein)

Har "tatt turen" et par ganger til jeg også nå, og må bare si at rapportene og ikke minst bildene på både Fjellinordvest.net og Westcoastpeaks.com gir skikkelig inspirasjon og fjellyst! Takker igjen for at dere deler dette med oss! Er jo artig presentere en slik kremtur også da, og høre andres reaksjoner på resultatet. For som "g-arnt" antyder i sin rapport, er dette landskap som langtfra enhver er forunt å oppleve. Så for den interesserte som måtte være forhindret fra opplevelsen, er jo stoff som dette av uvurderlig verdi! Ja, for "oddis" ser ut som å ha med pizza til lunch-spot'n (bilde 21 på Westcoastpeaks)? Eller er det kanskje bare kartmappa? For kartet blir vel omtrent like brunt som en pizza med den kurvaturen som er i dette landskapet?! Hehe, aner jeg en gryende Hollywood-holdning her? PS. Hvordan er vansklelighetsgraden på adkomsten til Store Trolltind slik fra "baksiden"?

Fantastisk landskap dette! Blir like fascinert hver gang jeg ser disse fjella. Sist jeg sto på parkeringsplassen v/ Stigfossen ble jeg bare stående og strekke hals og kope, nøt landskapet i lange drag, ble liksom aldri ferdig. Til slutt måtte kona gå å hente meg! Sto storøgd og trollbundet, naglet fast på samme stedet, så turistene trodde sikkert jeg var stiv av høgdeskrekk!

Jepp, og jeg tror faktisk det er noen av oss du ser på bilde 23 "Folk på veg ned fra Kniven" i din rapport. Antallet stemmer, og også fargene, idet Arve synes som eneste rødkledde, og han kom ned som nr. to bak meg. Vi gikk ned der rundt kl.1600-1620 et sted... Så da så jo vi dere på Sauen også!

Sjekk div. tester her: http://alatest.com/Digital+Compact+Cameras/Leica+D-LUX+2/pro-reviews/?gclid=CMq--qzut4wCFQbdlAodvjmU0A Merkelig om dette skulle være så mye dårligere enn andre, Leica utgir sjelden dårlig vare. Men les testene (jeg har ikke gjort det), test evt. endret oppsett og sjekk for siste firmware.

Sjekk dette bildet: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4685 Vi ser her oppover breen dere gikk, sett fra Ringsbreen innunder Søre Dyrhaugstind 11.10.2006. Foten av Midtre Ringstind sees i venstre bildekant. Storsprekken vi snakker om er den til venstre på breen helt i øverkant av bildet. Og den er ikke alene... For nærmere detaljer, se rapporten bildet ligger i her (og merk bildeteksten der! ): https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6639 Det gikk flere ras den dagen også, men det var iskalving, ikke snø.

Tja...

Takker for flott oppdatering på forholdene nå! Nydelig med mye snø ennå, borger for flere skitur-muligheter framover dette! Litt av ei fonn på toppen av Søre Soleibotn på bilde Store Soleibotntind.JPG forresten! Ser dere traverserte østlia mye lengre enn det vi pleier å gjøre der inne. Best å gå dalen litt lenger inn, og så heller sikksakke opp snøhenget rett opp til "fastlandet" 100m nord for brekanten. Bratt, men kortere strekning, samt bedre for låra også, da man jamt veksler traversretning oppover... Hmmm- man vet aldri... Sjøl dette punktet har sine skumle sider. Sjekk Mortens opplevelse her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3042 Vel, vi opplevde heller ikke Vikingskaret som enkelt nei. Her er vårt inntrykk fra vår tåketur til Østre Ringstind: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5459 Sjekk spora til den som har kjørt rett over "storhølet" i breen på bilde Fra Midtre.JPG! Den storsprekken halvt ute til venstre oppå nakken der er virkelig bred og diger, og sikkert også djup. Vil nok anbefale å unngå den til alle årstider! Han visste vel ikke hva han gjorde, håper jeg. Men generelt er sørsida av breen trygg. Og som "gi" sier, tørr-rubbe inn litt glivoks i fellene, og så smelte dette inn med et "lunkent" strykejern (ikke for varmt!). NB! Ikke bruk mye voks, da dette vil klebe sammen fibrene i fellen, og redusere festeevnen. Men smelte inn litt, og evt. tørk straks etter med ei fille over fellen, både med- og mothårs. Slik unngås bedre at fellene trekker vann, og kladding vil skje i meget liten grad.

Håper på en Snøhetta-travers snart! Ellers er det "eaa", ikke eea. Av en eller annen grunn litt utbredt at folk staver dette feil her inne. Muligens en arv etter Tom's trassing med å stave dette feil på gjørs? Ja, er ikke alle fly mekaniske da? Regner med at du mener propellfly kanskje? Greit på ski ihvertfall. Og med lange lyse døgn som nå, også greit på bena, vil jeg tro. Ref.: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=8099

Ahh - herlige Dovre! Nå ble jeg fjellsjuk igjen! Gleder meg til å ta fatt på Dovre gitt. Min aller første 2k var Snøhetta/2286 i juli -78. Siden har jeg ikke vært der inne... Tror vel at den hammeren ute langs ryggen fra Bruri er tøff nok. Mener Morten og Kim var å snuste på den engang, men droppet forsøket helt, idet de var uten klatreutstyr. Men mulig man kan gå av ryggen mot sør før hammeren, og så gå nedunder bergsiden som vises i bilde DSC01490.JPG, for så å ta opp igjen over snøflanken mot Storstygge-skuldra, til høyre der fonna ikke henger over?

Ser ihvertfall som ut som at egget er i ferd med å skli ut! Dog få som overbevises av dette tror jeg, men jeg tenderer til å være enig med Håvard, om at Bjørneegga kanskje kun er mellom Veslebjørn og Bjørnungen. Men når Besseggen kalles egg , ja da er ihvertfall partiet retning Skeie det også. Skjønt farlig kvass er den ikke, så begrepet rygg kan så absolutt benyttes også. Vanskelig balansegang mellom slike begrep, selv om ikke balansegangen i terrenget er det!

Hehe, lenge siden jeg har kjøpt meg kompass, skjønner jeg. Alle mine har 400°! Ja selvfølgelig, min feil. Jeg leste Storbreatind i farta , visste jo dere hadde vært der, men det var jo på lørdag! Kopplamma sa de hadde truffet på andre i Jervefonni/Storbreahøe.

Ok da, tilgitt så langt - men helst ikke lenger. La oss bare holde oss til turen i større grad herfra... For alt er vel ikke sagt ennå - jeg savner bla. svar på et spørsmål fra en av bildetekstene: Kalles egga vestover fra Veslebjørn mot Skeie også for Bjørneggen? Eller ligger den helhetlig mellom Veslebjørn og Bjørnungen?

Hmmm - hørte da nyss om noen som mente de heller kunne ta Gravdalstind en annen gang jeg, for det ble visst så dårlig vær..? Og foto tar tid, særlig hvis man skal ha med noen kopplam i forgrunnen! Men ofte tar det tid også uten ja... Men ikke alltid! En gang imellom føler jeg at det fortsatt er håp..!

Bare til info hekter jeg på et bilde som viser gunstigste veivalg opp Skeie, forutsatt snøføre som her. Bildet tatt fra Sokse 19.06.2005 (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3143). Se nøye på bildet, og du finner våre fotspor greit. Som framgår av sporene i snøflanken, sees et forsøk opp mot egga til venstre (øst), som kun ender mot noen litt halvskumle hammer-passasjer oppe langs egga. Ikke gå opp der. Neste forsøk havner på egga via et litt kinkig opptak, men man kommer likevel opp her. Men videre retning toppen må man nedatt en kjip blokk fra kulen nærmest toppen. Dette kan virke litt spooky, og det var vel her Parbat fikk betenkeligheter nå. Svaret er den nederste traverserende sporrekka, som går nedunder egga hele vegen, før den tar direkte opp sida på selve hovedtoppen. Denne er helt problemfri, men flanken er brattere enn bildet gir inntrykk av, så vær bevisst og unngå utglidning!

Jeg er også tidl. o-løper, og i en sånn sammenheng er jo en kurs en kurs, uavhengig av inndeling. Men idet man skal oppgi kursen til noen, ja da bør det sies om det er grader (360) eller gon (400)! Men siden gon er alt overveiende i bruk i dag, tenkte jeg ikke over at dette kunne bli tvetydig...

Nå er jo jeg gammel landmåler/kartegner da, så da falt vel valget naturlig! Neida, 400º inndeling brukes vel jamt overalt i dag, selv mine gamle kompass har dette. Og det meste av kartverk er også konstruert slik. Regner vel med at alle dagens GPS også opererer default m/ gon? Ellers har Lars M rett i at øl-fjellnavnet i denne konteksten skal skrives med o, altså Bokken.

Mer nyttig info om dette her: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3275 Hehe, oppe om morran vettu! Men det var nok ingen av oss i Storbreahøe søndag. De fleste dro hjem lørdag kveld, og hva resten gjorde på søndag finner du her: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=8628 Joa, fornøyd med 17_På sølvfat.jpg. Bildet er stilrent i kraft av fine linjer og få elementer. Skiløperne passerer ca. 1 km unna meg, der jeg sitter under Sauen og tjatrer med Erik nr. to. Mja, vi hadde god tid denne dagen, siden kun utvalgte topper skulle besøkes, mens andre i følget "måtte" over flere... Derved kunne vi bare hoppe over noen bestigninger, og bare nyte dagen i vårsola. Og Nils skulle jo ikke på flere der han satt, så han var vel i overkant relaxed, skulle jeg mene! Når det er sagt, så er det ikke alltid man er såpass avslappet. Ofte er programmet hardere ja - og iveren også! Jada, en reservevaier bør alltid være med (samt verktøy for byttingen)! Litt verre med stagbindinger alá Rottefella Cobra, men slike ryker vel nesten aldri heller. Vedlegger også et bilde av St. Smørstabb sett fra Kniven, bare for å friste Bjarne litt, som akter gå topprekka helt opp dit. Ellers glemte jeg å takke turfølget for turen! Praktdag!

Sen start Etter gårsdagens suksess i godværet over Smørstabbene (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8615), var værmeldinga adskillig mer nøktern for søndagen. Det var meldt snøvær over Jotunheimen, så vi var ikke akkurat optimistiske da vi gløttet på gardinene i annekset på Krossbu ved 6-tida. Ute var det ikke snøvær, men lett overskyet, og vimpelen på flaggstanga pekte strakt østover i en frisk vestatrekk. Vi gryntet halvt misnøyde med vinden , og ville se det hele litt an, i tilfelle trekken bar med seg det meldte snøværet. Vi sov derfor litt til, men kl. 8 var det fortsatt likedant. Vi bestemte oss da for å prøve, og satset på at uværet ville komme inn senere på dagen. I verste fall kunne vi jo snu når og hvor som helst på dagens etappe, som var tenkt å bestå av følgende topper i nevnte rekkefølge (nr. som angitt i 2k-bibelen): Sørvestre Smørstabbtind/2045/146.0 - Vesle Gravdalstind/2015/106.1 - Gravdalstind/2113/106.0 - Søre Smørstabbtind/2033/157.0 - Søre Smørstabbtind Ø-1/2025/157.2 - Søreøstre Smørstabbtind/2030/157.1. I alt 6 2k på programmet altså... Etter pakking og utrydding fra rommene samt frokost, var vi derfor ikke klare for tur før nærmere kl. 10 på formiddagen, et absurd sent klokkeslett etter våre begreper. Av flokken fra i går var det kun fem av oss igjen i dag, Lars, Arve, Robert, Roger og meg. De to førstnevnte hadde som vanlig nedkjøring som prioritet, og satset på Jervefonni/2001 fra Leirdalen. Jeg hadde sett på dennes helkvite østflanke fra Veslepiggen 1. mai, og den så helt krem ut for skikjøring. Kopplamma fulgte derved mitt tips om å prøve dette. Derved sto kun Robert, Roger og meg tilbake for framstøtet mot Gravdalstind m/ omliggende topper. Robert slet seg jo gjennom en seig skidebut dagen før, og følte seg noe daff, men når vi først kom igang med høydemetrene mot Leirbreen, løsnet det hele ganske godt underveis likevel. Vi valgte å gå Leirbreen istedet for Bøverbreen, simpelthen for å gi Roberts lår en mjukere start - og det funket som nevnt fint! Skydekket synker Vi vinner radig høyde oppover den faste flata på breen, og snart står vi innunder NV-veggen på 1995-toppen i Kalvens vestligste utløper. Fortsatt aner vi sola gjennom skydekket, men den er blek og kraftløs, og evner bare såvidt å kaste våre skygger ned på snøflata. I vest ser vi fortsatt hele Hurrungane, men bakenfor disse er himmelen mørkegrå, og noen lurvne lysere skydotter driver lavt inn over høgfjella der ute. Sjelden noe godt tegn det, slikt kommer som regel i forkant av noe verre... Roger er ikke sulten ennå (kryss i taket !), så vi enes om å krysse Smørstabbreen før vi tenker ta ei pause innunder Sørvestre Smørstabbtind/2045 et sted. Ute på breflata ser vi et lite følge foran oss innunder Storebjørn, og en enslig person kommer etter oss opp fra brefallene langs Bøverbreen. Men ute i våre turmål ser vi ikke folk denne dagen. På veg over breflata ser jeg nå at skylaget soper nedpå Nordre Skagastølstind/2167, og har sunket minst 300 meter bare de siste 20 min. Vi når etterhvert innunder stigningen opp mot bandet øst for Sørvestre Smørstabbtind/2045, og stopper for ei lita pause og en matbit. Mens vi står her ryr de første snøkorna ut av gråa, og sola er nå helt vekk bak et drivende skylag som raskt seiler inn fra vest... Nullsikt Oppe på bandet før SV/2045 tiltar vinden kraftig, og et tett snøvær fyker vannrett inn i synet på oss. Gravdalstind sørafor oss anes fortsatt gjennom snøværet, men den kommer og går litt før den omsider forsvinner helt. Vi legger att skia på bandet, og stikker til topps langs de digre overhengende skavlene over øststupet, og borte ved varden snør og blåser det så man knapt kan ha øya oppe. Også jeg som tok mine nye googles ut av sekken i går! Ikke noe å drøye her etter, så vi halvløper nedatt, og tar raskt avgårde mot neste, som blir Vesle Gravdalstind/2015. Dit går en markert løype etter gårsdagens trafikk, og vi følger denne til sørskuldra på Søre Smørstabbtind/2033. Der legger vi atter fra oss ski og sekker, og tusler noen få meter ned til bandet og opp igjen på Vesle/2015. Innunder dennes vestside ligger ei enorm vindgryte i bretunga som faller ut mot sørvest under toppen. Herfra forsvinner all sikt, og vi følger så den bratte østvendte snøflanken på Gravdalstind/2113 videre oppover. Akkurat på grensa så bratt og hardt som vi tåler uten stegjern, men med forsiktighet går det greit. Litt lenger oppe treffer vi igjen på hovedtråkket, som viste seg å gå opp flanken litt lavere enn vårt sporvalg. Derfra følger vi tråkket helt til varden. Der oppe sees intet, og det snør virkelig tett nå. Vi tar to kjappe bilder, før vi returnerer på direkten. Men likevel var våre spor allerede borte. Nedatt til sekkene ble det mest å holde retningen, samt å føle seg fram etter de harde spora i tråkket under nysnøen. Slik føttet vi oss smått og prøvende tilbake, og heldigvis dukket skia om litt fram fra snø- og skoddehavet. Nå gjensto kun en snau kilometers ryggtravers før dagens dont var over. Crux Vi vasser nå i nysnø videre, det har nok kommet 30 cm allerede, og opp mot Søre Smørstabbtind/2033 står snødrevet tett og vannrett på tvers av egga, som stadig smalner av mot toppen. Blåser vel liten kuling nå. Toppunktet nås greit, og vi piler bare videre mot neste, som da skal være Søre Smørstabbtind Ø-1/2025. Pluselig sier Roger som her går først "Jøss, bratt jo!" For brått når vi et punkt der egga smalner skikkelig av, og stuper rett ned en 3-4 meter. Til venstre har vi nå bare overhengende drevskavler av nysnø, og til høyre svartner et glatt svastup ut i skodda og forsvinner. Under cruxet ligger en smal snøegg, med ei meter bred vindgrop halvt nede til venstre under foten på cruxet. Hmm - vi satser på vindgropa! Roger klyver forsiktig ned langs skarpkanten på egga, og når nedpå ei lita hylle en mannslengde lenger nede. Ikke noe alternativ å bikke ut mot svastupet her, som tar iveg rett under helene på én når man står på hylla. Å klyve med ski på sekken og staver hengende på håndleddene, er heller ikke gunstig... Men etter nøye vurdering, satser Roger på å hoppe de siste to metrene ned i vindgropa. Yiiiha - safe landing! Jeg tar så samme veg, vel konsentrert om skiendene for å unngå at disse skal stuke i fjellet og tippe meg ut av balanse. Og grunnet såpass mye ømfiendlig fotoutstyr utenpå ryggsekken, velger jeg å la Roger ta imot sekken før jeg hopper. Alt vel - og Robert tredobler suksessen. Artig! Kompasskurs Etter cruxet er det bare å passe seg for skavleoverhenget, og følge egga rett til topps på Søre Smørstabbtind Ø-1/2025. Dette er kun en PF10, så noe trofébilde er knapt nødvendig. Ikke tillater været noe slik heller, så vi strener bare videre. Først over "kul nr. to" som vi sa langs egga, før vi endelig kan slenge av sekkene, og ta opp de siste høydemetrene mot dagens siste 2k-topp, Sørøstre Smørstabbtind/2030. Denne består av to jevnhøge toppunkt i 20 meters avstand, med et luftig lite hakk imellom. Ved det første sto en slags varde, og derfra så det neste punktet hårfint lavere ut, syntes jeg ihvertfall. Robert stakk også bortom det andre punktet, men ble ikke noe klokere av den grunn, de så stadig like høge ut. Snødrevet uler over egga, og nå har det snart snødd 40 cm, med tørr fin nysnø. Vi jogger tilbake mot sekkene, og et sted på vegen ryker en av Rogers stavtrinser, og blir sittende en halvmeter oppe på staven. Sekkene er allerede nesten nedsnødd når vi kommer tilbake. Så gjenstår kun Smørstabbreen og høydemetrene tilbake til Krossbu. Men nå faller de vår veg! Vi stripper fellene av skia, og svinger oss i elendig sikt og lett lysteppe gjennom nysnøen nedatt bratta fra egga, og når snart breflata. Kompasskurs 365° settes mot vestsida på Kalven, og så er det bare å stake medvinds nordvest over breen. Etter en heller grå seilas i snaue 3 km over isen, aner jeg etter en stund en vág gråsvart skygge oppe i været forut. Stupvegg! Jepp, Kalven dukker opp, og snart ser vi også løypekvisten langs skiløypa mellom Krossbu og Leirvassbu. Så er det bare å kjøre nedatt breen langsmed løypa. Og Robert har lært mye av gårsdagen, og klarer seg noenlunde bra allerede! Ut for Leirhøe når vi igjen to jenter som har vært på Sokse. Stengt Nede ved breslutten går nedbøren over i plaskregn, takk og lov for at det ikke skjedde før! Avslutningen oppleves som søkkvåt og grisete, så vi ser fram mot ombytte til tørre klær og en varm dusj. Med Krossbu ligger øde, mørklagt og stengt! "Hæ?" sier vi forundret, for ingen av oss hadde sett eller hørt opplysninger om noe slikt. Godt vi pakket ut av rommene og betalte før vi dro da! Så vi sitter i bilen og vrenger av oss søkkvått tøy, og turner verre for å få på tørt. Ute står regnet stritt og vannrett, og Roger gidder ikke engang bytte om. Han satser på å kjøre til familie på Våga, og bytte om der. Han får kontakt med kopplamma, som har hatt en flott nedkjøring fra Jervefonni, sjøl om de snudde i uværet 100 hm under toppen. Sjøl brukte vi 5t 45 min på dagens 6 2k. Så vel fornøyde farer vi til dals etter helga. Roger og jeg med 10 nye 2k i boksen, og Robert med hele 14 (og to stive lår)!. På Otta kjøper vi hver vår kvadratmeter med hamburger, og alt er såre vel, der vi i vårregnet atter suser tilbake til sivilisasjonen.

Og mer bilder:

Behagelig start Etter et sant virvar av mail og sms ble det omsider klart at de fleste faktisk kunne bli med denne helga, i det minste én av dagene. Vi endte opp på Krossbu, hele 11 stykker lørdag morra, noen hadde overnattet, andre kom opp på morrakvisten. Avgang var satt til kl. 0700, men som vanlig med så mange deltakere, ble vi en drøy halvtime forsinket før vi kom av gårde på skaren. Sola strålte kvit og skarp, og noen lave tåkedrag fylte daler og lavdråg vestafor oss, idet vi alle tok iveg retning Leirbreen og Smørstabbene, mot noe som tegnet til å bli en praktdag over fjellheimen der framme. ”Vi” besto av (i alfabetisk orden, siden jeg ikke har noen rulletekst): Arve, Bjørn (Panda), Erik, Henrik (Parbat), Lars, Nils, Per Rune, Ragnhild, Rasmus, Robert og Roger. Og mange hadde forskjellige mål for dagen, alt etter ambisjoner, hva man hadde vært på før, hadde lyst til osv. osv. Men vi skulle alle være i Smørstabbene, og regnet med å treffe på hverandre litt sånn til og fra igjennom turen. En start kl. 0740 fra Krossbu etter overnatting, og med utgangspunkt på 1260 moh, må jeg innrømme opplevdes som særdeles lettvint og komfortabelt. Man har jo liksom vent seg til å starte hjemmefra kl. 01-03 et sted, for så å forsere fjellskauen fra 700-900 moh mot snaufjellet. Så dette var skikkelig luksus! Vi slingret og slarket i flokk og følge opp motene retning Leirbreen, og praten gikk lett og løst om det meste. Rart med det når åndsfrender møtes gitt, man føler seg liksom lett hjemme da! Panda gikk på lette ski, med stålkanter kun langs midtpartiet, og uten feller. Dette var ikke bare enkelt, idet den grovkornede isaktige morraskaren ga elendig feste, uansett smørning. Det ble å henge på arma oppover, og de fleste vet vel hvordan det er... Et par std. 60 mm feller passet ikke på skia heller, siden festebøylen var bredere enn skituppene. Roger hadde med et par smale kortfeller, med dette var heller ingen suksess, da disse har ei lita buet metallplate i forkanten av selve fellen, og denne metallplata løftet skia 3-4 mm opp på det harde underlaget, nok til at resten av fellen ikke ga noe feste. Redningen ble at Nils hadde et par lange 40 mm feller i sekken. Etter at disse kom på plass, svettet ikke Panda fullt så mye lenger! Moralen altså: bruk langfeller! Det er det eneste som duger i bratt lende på variert føre. Rundt Leirbreen tårnet nå dagens mål seg til himmels omkring oss. Robert hadde de mest seriøse ambisjonene, han skulle helst oppå alt, unntatt Storebjørn hvor han har vært før. Jeg og Roger skulle på Store- og Veslebjørn, samt Sauen og Kniven. Ragnhild, Rasmus og Per Rune skulle helst på Storebjørn og kanskje Sokse, mens resten tok det litt mer som det falt seg. Kopplamma Lars og Arve var mest ute etter frisk nedkjøring, og siklet på langnakken ned fra toppen av Storebjørn til Bjørneskaret, samt kanskje renna nedatt fra Sokse. Nils har jo vært på alt før, men ville en tur til på Storebjørn. Åkke som er, vel oppe på Leirbreen et stykke, tar vi ei pause før vi ”går hver til sitt”. Robert har allerede dreid av og sitter som en liten prikk nedpå breen nedunder Kalven, og taper helene. Han hadde nye ski, og nye sko, og dette var faktisk hans første skitur til fjells noensinne! Han har mange 2k i boks Robert, men altså ingen på ski - før nå. Kvekt å ta peiling på 8 nye 2k på den aller første skituren! Spredning Etter rasten går Ragnhild, Rasmus, Per Rune og Panda iveg mot Bjørneskaret. De syntes at egga mellom Skeie og Veslebjørn så vel luftig ut, og ville heller runde Veslebjørn på østsiden og til topps derfra. Roger står allerede oppe i skaret og venter på dem. Ikke rart han måtte vente heller, for en vaier på hans Rottefella Chili binding var tvers av! Dette ble fikset på McGyver-metoden , med noen snorer og lisser til erstatning for vaieren. Ikke særlig stabilt, men skoen hang da inne i bindingen på et vis. Vi ser at Robert stadig vinner høyde borte i Kalven/2034, mens Parbat parkerer sekk og ski i brebratta oppunder Skeie/2118, og tar iveg mot denne solo. Lars, Arve, Nils og meg stabber så iveg imot bandet på egga mellom Skeie og Veslebjørn/2150. Nils og jeg akter å sjekke ut en mulig PF10 der oppe, midt ute langs egga, litt vest for laveste på bandet. Den stadig brattere snøbakken blir også hardere og hardere, så skia må snart på sekken, erstattet av stegjern. Disse gjorde virkelig nytten i den ennå harde snøflanken, for sola tar sent her, eller nesten ikke, i denne skyggefulle nordvendte hellingen. Egga der oppe mellom Veslebjørn og Skeie er drømmeplassen denne dagen! Med masser av luft under vinga, der Skeies nydelige overhengende profil steiler vestafor oss, og i motsatt ende av egga svartner storstupene i Veslebjørns skyggeside. Og under oss på begge sider av knivseggen; de i sannhet massive vindgrytene i Smørstabbreen under sørstupet på Skeie, og i Leirbreen under foten av Veslebjørn og Bjørnungen. En himmelhøg og uhemmet utsikt over både Leir- og Smørstabbreen gir en flyvende følelse av flukt og overhøyde, og de brudehvite breflatene ser silkerene og urørte ut her oppefra. I vest rager Hurrunganes kjente skyline, og særlig Fannaråken/2068 og Steindalsnosi/2025 ser lekre ut herfra, over den hvite stasduken som Fannaråkbreen utgjør der ute. Vi rusler oppom den potensielle PF10’ern. Den ligger et sted på grensa - kanskje, kanskje ikke. Høydeuret til Nils gir ikke oppløsning nok til å stadfeste, men nå har vi da for sikkerhets skyld vært der! Jeg nevnte vindgrytene - jeg er så fascinert av slike! Så spennende å rusle langs kanten på dem, de gir slikt liv og variasjon i bremiljøet og fjellheimen. Og de har alltid så vakre linjer og strøkne former! Hehe, så derfor må de vel også være hunkjønn, altså ei vindgryte?! Og denne dagen var de ekstra lekre, idet tidligere mildvær hadde avsatt et slags drenasjemønster nede i dem. Nå så de nesten ut som en stripemønstret silkebrokade, en kjempeduk varlig lagt ned langs fjellføttene, i påvente av en kalasdag som denne... Stående på PF10-kandidaten, venter Nils og jeg på at Parbat skal dukke opp på toppen av Skeie. Tenkte kneppe et par bilder av ham på toppen. Men det varer og rekker, og kopplamma rusler iveg imot Veslebjørn imens. Nå ser vi også Robert komme etter opp mot foten av Skeie. Han parkerer sekken ved Parbat sin, og tråkker iveg opp den hylbratte snøsida mot Skeie. Samtidig oppdager vi også Panda, som synes gnyttliten der han rusler forbi foten av Sokse/2189 i retning Sauen/2077. Men vi gidder ikke vente på Parbat lenger nå, så vi rusler etter kopplamma østover egga. Ute til høyre ruver nå Storebjørn/2222, sjølveste bjønnbinna i bjørnefamilien. I strølyset nedover nakken på bjørnen, ser vi sporstreif og flere folk som maurer og kravler seg oppover mot toppen. I det hele tatt er det mye folk i området denne dagen, overalt fra Gravdalstind/2113 i sør til Store Smørstabbtind/2208 i nord. Men det er ikke bare folk her opp heller, for foran oss bortetter egga piler en lemen i vårsola. Den klatrer til og med rett over sekken min som ligger nede på bandet, og holder seg foran oss i nærmere 100 meter, før den tar ned i ura på solsida og forsvinner. Om litt ser vi at gjengen som rundet på østsiden har kommet til topps på Veslebjørn. Kopplamma Arve og Lars er snart oppe de óg, mens Nils og jeg somler med fotografering og beskuelse av div bre- og fjellpartier. Da ser vi at Robert plutselig kommer ned igjen til sekkene nedunder Skeie. ”Hæ? Hva er det han driver med’a? Og hvor er Parbat?” Det viste seg at Parbat først ble betenkt ved et litt kjipt crux langs egga før toppen, og hadde egentlig snudd. Robert hadde mistet en hanske, og denne skled ned snøbratta nesten helt ned til sekkene igjen ! Etterpå gikk han atter opp, møtte Parbat, og sammen gikk de til topps. PF-virus Da Nils og jeg var oppunder Veslebjørn, møtte vi de andre som da var på veg videre mot Storebjørn. Idet vi topper ut, drar også Lars og Arve etter, på ski rett ned fra varden ! Ikke akkurat skiterreng for de fleste dette! Men gutta står på, og snart fyker de ut på bandet nedenfor retning Storebjørn. Men det krever nok stødig randonnéutstyr tør jeg tippe. Å sleive nedover ryggen der med mjuke lærsko og løs hel er nok ikke noe sjakktrekk. Kan nok fort bli løse tenner også av det, tror jeg! Og ikke er det langt utpå kantene heller... Etter mer fotografering, rusler Nils og jeg etter vi også. Ute langs bandet mot bjønnbinna går vi forbi en kul som Nils myser mistenksom på. ”Ned til bandet frampå her er det 20 hm” sier han. Vi ser oss tilbake, og sier ”Ja da må det da være 10 hm til bandet bak oss også..?” Så ser vi på hverandre, gliser, og snur! Vi rusler så 50 m tilbake og opp på kulen. Sånn “just in case” bare. PF10-viruset synes å ha en viss effekt, må jeg vel blygt innrømme! Bjønnbinna Her oppe var vi atter samlet, med unntak Robert, Parbat og Panda. Robert sto da på Veslebjørn, Parbat var på veg mot Kniven, og Panda var vel på Sauen omtrent. Utsiktsmessig finner du mange topper bedre en Storebjørn. Toppflata er litt for stor til å gi det helt store suget, og flata mot den østre toppknoken tar vekk mye av dramatikken man føler på mer alpine topper. Tror det var ”oyvindbr” som et sted kommenterte at Storebjørn er finere å se til enn fra. Gir ham medhold der. Men horisonten er jo like vakker som før, og under oss fyller fortsatt tåka Gravdalen, mens maisola gnistrer her oppe på bjørnens hvite isse. Mye folk var det også der oppe, så vi blir ikke lenge. Ryggen nedatt er helt planke, det er djup sti med gode trappetrinn hele vegen. De digre bresprekkene nede langs nakken er nesten usynlige, og ditto ufarlige. Snart er vi tilbake ved skia, og vi tar iveg på returen mot Bjørneskaret. Vi gidder ikke ta av fellene, men skurer ut nedkjøringa over Bjørnebrean til laveste under Bjørnungen/2110. Skurer gjør dog ikke kopplamma, som kommer uten feller lik to børsekuler ned bjønnakken, rett fra varden. Dæggern, det gikk jaggu fort ! Like før dem dro en enslig snowboarder ned på samme måten, men dreide øst og ned til Tverrbytnet, for til slutt å ende nedi Leirdalen et sted. Under Bjørnungen er snøen slushet og våt. Digre kalvinger fra skavlekammene over oss ligger blåhvite i solsida, og over oss steiler sørveggen på Sokse, imot en himmel så blå som den noensinne kan bli. Vi peser oss i solvarmen oppatt til skaret, hvorfra vi atter skuer Leirbreens solblanke flater. Herfra dro Rasmus ned igjen til Krossbu. Han ville nyte resten av helgedagen med en øl i solveggen. Hørtes fristende ut, mente vi andre også. ”Joa, bedre enn en helgedag i Gausdalen ihvertfall”, gliste Rasmus, og refererte en kamerat derfra som påsto at ”i Gausdalen er hembrent’n så dårlig at folk gruer seg til helga!” Ny samling Men det gjenstår jo ennå flere av toppene på agendaen, så mens Rasmus peiler seg inn på solveggen, rusler vi andre videre mot Sokse. Ikke alle skal opp dit, og etter litt fordeling av stegjern og isøkser (ikke alle hadde med slikt), rusler jeg i forvegen videre til Sauen/2077. Ved foten av denne treffer jeg på en blid kar som sitter velbalsamert i solsteika og gumler på en gårsdagens rosinbolle. Snart kommer også Nils og Roger etter, og karen røper da at han gjenkjenner oss fra web’n! Dette viser seg å være en annen FjellForum-signatur, nemlig ”Erik”. Artig å stadig treffe nye FF-fanter i fjellet ! Vi slår av en trivelig og spøkefull prat, før vi belager oss på å tusle opp på Sauen. Mens Nils soler seg ved fjellfoten, stikker Roger og jeg til topps, dagens nest siste 2k for vår del. Sokses nordrygg sees fint herfra, og et veivalg dit opp lar seg lett definere, påvist av et sammenhengende snøbelte mellom stupene, langs ryggen hele veien opp. Den omdiskuterte PF10’ern ute på Sokses østrygg sees også vel herfra, men jeg skjønner godt at den trekkes sterkt i tvil. At den har noen PF av betydning kan ikke påstås sett herfra ihvertfall. Vel nede kommer resten av gjengen etter fra Sokse. Lars og Arve har kjørt renna nedatt på ski ! De fornekter seg ikke de gutta der gitt! Vi venter mens de også stikker oppom Sauen. Snart drar vi så samlet videre til Kniven/2133, dvs. uten Robert som nå har nådd Sokse. Han har etter soloraidet til Kalven ligget ”en topp” bak oss i hele dag. Vi piler så i følge til topps på dagens siste. ”Cruxet” i Kniven er vel egentlig bare et lite enkelt klyvepunkt, som ikke volder noe hodebry, hverken opp eller ned. Vi nyter ettermiddagssola og tar dagens siste toppbilder. Øststupet på St. Smørstabb/2208 er bent fram imponerende herfra. Storebreen nedover mot Leirdalen er like silke som de andre breflatene, og de rundere formene på Veslfjelltind/2157 og Loftet/2170 hvitner mot nord foran Breheimen. Ahh, bærre lækkert da sju! Vel nede igjen ved innsteget, kommer også Robert etter. Han er dausliten . Har vært det siden nedkjøringa fra Kalven sier’n. Det totale fravær av skiteknikk ga ham krampe allerede der, da han ploget ned de isete bratte skareflankene til Leirbreen igjen. Han hadde falt et utall ganger, men trasset seg lettere forslått stadig videre, og nådde alle dagens 8 2k med pågangsmot og trass! Det må jeg si er bra jobba, Robert! En skidebut du kan være stolt av! Men han gledet seg ikke akkurat til den lange nedkjøringa over Leirbreen da... Robert krafser seg så til topps på Kniven, mens vi andre slanger oss i solhellinga ved fjellfoten. Det er lunt, det er sol, det er varmt, det er vår... Kan man bedre ha det enn dette? Herlig Omsider er troppen komplett, og vi tar iveg ned breen. Denne er totalt sprekkfri, med unntak av et større høl utpå isflata rett nedunder St. Smørstabbtind. Så her er det bare å koste på. Herlig! Snøen er mjuk og skia skjærer godt i svingene. Noen kjører utforstil, noen slalomstil, noen telemarkstil, og noen kjører uten stil..! For å tyne det siste ut av dagen, slipper Lars og Arve seg rett ned snøbratta i nordveggen på Leirhøe/1669 nedenfor Leirbreen. Noen damer kommenterer måpende at ”De er da ikke vettuge!” Og det har de jo rett i! Dårlig sjekketriks lell, altså! Solsvidde og fornøyde er vi tilbake på Krossbu. Rasmus har nytt livet i solveggen, og på ny blir det full spredning. Noen skal hjem, og noen skal overnatte. Og mens sola stadig synker lavere i vest, og kvelden kjølner, kan Robert omsider kjempe seg ned den aller siste bakken mot Leira... En skitur han definitivt vil huske - lenge

Er nok helt forsvarlig ennå. Breflata var trygg som barmark og totalt sprekkfri da vi fór over 1. mai, og jeg tviler på at den har endret seg så kapitalt siden. Vedlegger et par bilder som viser breen pr. 1. mai. Bilde 19_Styggbreen2 viser den totale breflata, helt fra innunder Veslepiggen hvor jeg står og nedatt til Juvass, samt Løyfte til venstre og ryggen mot Galdhøpiggen til høyre. Og ikke en sprekk i sikte....