snilen

Svein, jeg er en snile og somlet meg opp på 2 timer og 20 minutter en vei. Brukte like lang tid ned igjen. Skiltene sier 3 timer opp. Jeg gikk litt bortover den smale eggen, det er nok tryggest med litt sikringsutstyr om man skal opp på den borteste knausen !

Under en tur til den kjente toppen Strålaus i Gjesdal kommune for en drøy uke siden hadde jeg en overnatting på Langevann turisthytte like ved. På veien inn traff jeg en skokk med ungdommer og inne på hytta en skokk til. De var på vandring fra hytte til hytte, men hadde også med telt som de benyttet innimellom. Det var en ungdomsklubb fra Bergen, det gledet mitt hjerte å treffe disse flotte ungdommene, godt å se at ikke alle ungdommer driver med dataspill, fotball, tv-titting og andre usunne aktiviteter !

Det sies at det i en eller annen form for tysk litteratur er nevnt at det betyr lykke å bygge en varde. Dette er overtro som tydeligvis mange har fått med seg. Under turer på sørvestlandet traff jeg 2 karer som hadde mistet kontroll over hvor de var da skodda kom i Kjerag-området. De var skikkelig på villstrå, men ble reddet av at tåken lettet så de kunne finne veien. Problemet er at på de mest besøkte stedene skal alle bygge varder, og varder som markerer leden kan ikke sees i skogen for bare trær. Dagen etter traff jeg 2 andre som skulle nettop til Kjerag-området for å rødmale noen varder for å markere leden. Mitt forslag var at de helder brukte tiden på å være destruktive med de andre vardene. Min oppfordring til alle fornuftige fjellfolk er derfor : Riv noen småvarder du også, slik at de vardene som er der for å markere en led fungerer, uten at man skal kline maling på dem. Jeg har også sett denne vardeskogen på Muen på Ringebufjellet. Nei legg heller noen steiner på toppvarden enn å bygge din egen lille varde !

Når de norske motbakkene er unnagjort, er det på tide å komme seg ut i verden. Selv har jeg gått fra sjøen og opp til Teide på Tenerife på 9 timer og 3 kvarter. Det er 3718 høydemeter. Det er en kort og bratt nedoverbakke ved den første kraterkanten på 50-100 høydemeter, ellers oppover nesten hele veien. Men det er de som har gjort turen på 6 timer i treningsutstyr, se www.teideascension.tk . Jeg tok det som en tur og overnattet på hytta nær toppen. I sommer hadde jeg planer om tilsvarende tur på Fuji, men jeg tror ikke det blir noe av i år. Det er 50 høydemeter til, så meningen var å slå persen.

Jeg holder en knapp på Otta, byen ved Rondane. Otta/Sel har bystatus og har som høyeste fjell Storronden på 2138 meter innenfor bygrensen . Og hvilke topper kan man se fra Storronden ? Rondeslottet uten tvil, men sikkert også høyere topper i Jotunheimen. Det får siktlinje-ekspertene uttale seg om. Sogndal er også nevnt her, men har ikke bystatus i henhold til listen på http://www.kommunal-rapport.no/index.db2?id=3725

Etter å ha vært på Lauparen kvelden før ble det en morgentur til Seljebottinden, høyeste fjell i Stordal kommune. Praktisk overnatting i området er Fokhaugstova, bare 20 minutters gange fra bilvei. Flott sted, men veldig lite brukt ser det ut til. Jeg la ut fra Gårdsbruket i Seljebotten om morgenen og valgte å følge nord/vestsiden av elven innover, opp bjørkelia og neste dal innover til dalen stoppet, slik at jeg startet klyvingen mot toppen fra sydvestsiden. Her er en helt kurant oppstigning, ingen problemer underveis, og ingen snø underveis. Kun på toppen måtte jeg gå på snø. da hele toppplatået var snødekt. Etter nærmere 3 timer sto jeg på 1531 meter ++ over havet. Ned igjen fulgte jeg samme vei et stykke, men dreide så nordover og fulgte noen bratte snøfonner ned, morsomt å skli ned høydemeterne, men snøfonnene var litt tvilsomme i kantene, datt gjennom et par ganger.

Turbeskrivelse ved Kristofer Randers, anno 1890: Lauparen i Ørskaug. Bestiges fra Søholt eller Vaksvik over Grytlisæteren, hvortil der gaar kjørevei.Fra sæteren gaar man 4 km. jævnt opover en lyngdækket mo til Grytlivandet, der ligger 2050 f. over havet, og stiger saa opover fjeldsiden til venstre. Selve opstigningen, der altsaa blot er 2560 f. høi, er temmelig brat, men ikke vanskelig, og har ogsaa været foretaget af damer. Sne træffes ikke hverken underveis eller paa toppen, der er bedækket med ur, og hvor der er reist en varde. Mod øst strækker sig en skarp egg, som man kan gaa ud paa, hvis man ikke er svimmel. Udsigten fra Lauparen er meget vid og vakker. Mod øst ser man tydeligt de smukke tinder i Romsdalen (Vengetinderene, Troldtinderne og Romsdalshorn) ; mod sydvest - over Stranden - tinderne om den indre del af Hjørundfjord, hvor navnlig Jagta træder karakteristisk frem ; og ret i nord ligger dybt nede den smilende Tresfjord samt Fanestranden og Molde paa den anden side af Romsdalsfjorden. Hadde en fin kveldstur opp hit. Se vedlagte bilder

Etter å ha bodd et halvt år på ei hytte i Gaustablikk-området har jeg utforsket ulike ruter til Gaustatoppen. Turistruta er for de store flokkene, og den unngår man etterhvert. Svineroi-ruten er mindre folksom, men møter den samme ruten på toppen. En fin rundtur er å gå fra Svineroi på nordsiden av fjellet til Selstaliseter, der kan man spise rømmegrøt og kjøpe med seg skikkelige meieriprodukter hjem. Derfra går en lite brukt T-merket sti opp mot toppen, noe luftig det øverste stykket. Dette blir en full dagstur. Uansett rutevalg bør man gå eggen ut til det høyeste punktet, det tar et kvarters tid hver vei. Greit å gå bortover i starten, noen kampesteiner det siste stykket må gås mellom/under/over. Andre brukte ruter er å gå opp fra Tuddal eller det høyeste punktet på veien når denne er åpen, mellom store og lille Gaustakne. Når man først kommer opp her har man et langt stykke med vidde i stor høyde innover før toppen. Denne turen er fin på ski. t gjerne en tur oppom lille Gaustakne, den er finest ! Det går også an å gå opp nord-ryggen fra området ved Selstaliseter, men dette er bratt og her er masse løs stein. Under et hytteopphold på Gaustablikk der vi manglet noe mat tok jeg turen fra Svineroi i retning Selstaliseter, og T-stien ned til Rjukan sentrum, der jeg handlet melk og diverse andre varer. Deretter T-stien opp igjen til Selstaliseter og opp til Gaustatoppen på vestsiden, før jeg ruslet ned til Svineroi. Melken ble litt lunken før jeg kom tilbake, og mønsteret på kartongene var mer eller mindre slitt av etter å ha humpet rundt på ryggen min i noen timer. Denne turen ble etterpå kalt for melkeruta av de jeg delte hytte med. Jeg var nok litt yngre og sprekere på den tiden. Stien fra Rjukan sentrum starter ved den gamle jernbanestasjonen. Den var dårlig merket da jeg gikk der, men jeg tror det er skjedd ting siden da. Tidsforbruk opp er veldig individuelt, har brukt alt fra 1 til 3 timer opp turistløypen. Normalruta her vi i familien benyttet som intern 4-årskontroll på ungene. Første sommeren de er 4, bør de klare å gå opp til hytta, spise litt vafler og gå ned igjen, uten å bli dradd eller båret. Sjokolade i motbakkene er et must !

Regner med at store Sølnkletten er kurant nå. Går du opp den bratte steinrøysa på sydsiden er nok den helt bar. Jeg var på Muen på Ringebufjellet(1400 meter) 16. juni i år, og der var ikke snø på noen kant, men innover i Rondane lå fortsatt endel fonner. God tur !

Sydmøre ligger nord for Sogn og fjordene og nordvest for søraust-Noreg der jeg visstnok bor, iflg TV2-værdamene

Store forskjeller mellom øst og vest. Stakk en tur oppom Muen på Ringebufjellet. Ikke en sneklatt der oppe, over 1400 moh. Tørt og fint joggeskoføre pr. 16. juni. Nordover i Rondane ligegr fortsatt endel fonner.

På vei hjem fra Sydmøre ble det en stopp på Kyrkjefjellet, 1482 meter over havet og høyeste fjell i Vølda kommune, slik det uttales på lokalt sprog. Jeg fant en koselig bakvei mellom Austefjord og Nordfjordeid, og svingte derfra inn på en sidevei inn til Grøndalen seter, derfra fant jeg en sti innover mot Fantekrålvatnet. Like før vannet fulgte jeg ryggen oppover mot toppen. Noe bart de første metrene oppover bjerkeskogen, men masse sne hele veien videre mot toppen. Den øverste steinen av toppvarden stakk såvidt opp av sneen. Litt bløtt pga forholdsvis fersk nysne på topp-platået. 2 timer opp, godt under timen ned igjen, gikk til fots mest mulig langs snaublåste kanter opp, småløp ned brattfonnene tilbake.

Har vært litt rundt omkring på Sydmøre og i Sogn og fjordene i helgen og kan melde følgende som en indikasjon : Glitteregga ved Nordfjordeid : Fint skiføre fra 700 meter og opp til 1300 m Blæja i Vanylven : Fint skiføre fra 600 meter og oppover til 1140 m. Gikk til fots, men angret sterkt på det. Blåskjæringen i Haram/Vestnes : Noen snøfonner over 800 meter, best til fots Frostatinden i Skodje/Vestnes : Store snøfonner langs eggen, men kurant til fots. Generelt : Best forhold om tidlig på dagen. Litt løsere snø utover dagen, men ikke det jeg kaller råtten snø. Ikke ubetydelige mengder nysnø med ankomstdato 10. juni på toppene. Ta med ski for turer over 1000 meter God vinter ! -snilen

På vei til Vestlandet lå noen kommunetopper laglig til for hogg. Jeg dro av gårde med grådurer’n 7. juni på kvelden og humpet innover Golsfjellet i retning Nystølen. Etter noen kilometer med bomvei var veien stengt med en ny bom, så det ble sykling innover mot Nystølen som var startpunktet for toppturen. Nystølvarden(1295 m), høyeste fjell i Gol kommune, ble nådd da det var 3 minutter igjen av 100-årsdagen for unionsoppløsningen. Her var så å si snøfritt, og turen var uproblematisk i joggesko midt på natta. Lyst og fint på fjellet selv om blitzbildet lager det mørkt. Etter noen timers søvn var det tid for å fortsette, og Bjøberg i Hemsedal var utgangspunktet for Ål kommunes høyeste fjell Raudbergnuten(1819 m). En liten sidevei fanget min interesse, bompenger 30 kroner takk. Denne gikk i riktig retning, var det virkelig bygget vei innover fjellet , den sto ikke på kartet ?!? Etter bompassering forsatte veien 300 meter, her var ikke mer vei. Men et hyggelig skilt ønsket her lokalbefolkningen turistene velkommen, etter at man hadde blitt avkrevd bompenger i størrelsesorden 100 kroner kilometeren. Det første stykket opp fra Bjøberg var det lite snø, men etter et par kilometer var det bare å spenne på seg skiene. Fantastisk skitur innover, jeg fulgte skilt retning Iungdalshytta, og dreide av fra denne merkingen ved en ensom hytte beliggende på ca. 1450 m, derfra opp mot Raudbergnuten. Slakt og pent skiterreng, lite som stakk opp av snøen, flott skareføre og ikke småskavler slik det ofte kan være innover slike vidder. En kjempefin utforkjøring ned igjen. Når skaresnøen bærer en voksen mann til st.Hans blir det sein vår, sies det, bare 2 uker igjen til st.Hans nå ! Så var det bare den kjedelige skibæringen igjen ned gjennom bjørkeskogen. Vel nede fra Raudbergnuten var det Høgeloft(1920 m) høyest i Hemsedal kommune som skulle besøkes. Jeg startet ved Eldrevannet, fulgte så en bomvei til fots innover fjellet et stykke, og begynte så å rusle oppetter fjellsiden. Fra ca. 1700 meter kom tåka, som bare ble tettere og tettere. Til slutt var det fullstendig whiteout, og sikten var bare noen få meter. Ikke en kontur å se av landskapet, ikke en stein som stakk opp av snøen. GPS har jeg ikke skaffet meg, men er ganske stødig med kart og kompass, ellers hadde dette gått galt. Jeg kom opp på den ene toppen etter den andre, for å finne ut at dette bare var en fortopp. Kompasskurs i null sikt og tåke er ikke enkelt, men etter en del fomling nådde jeg toppvarden. Hele tiden hadde jeg gruet for nedturen, det er jo ikke noe særlig å sette utfor ukjente fjellsider med null sikt. På toppen møtte jeg tilfeldigvis på et skuterspor, og jeg tok sjansen på at dette var trygt å følge, etter å ha sjekket retningen. Selv skutersporet var vrient å følge i den meget dårlige sikten Jeg kom da fort ned fra fjellet, og ned i siktbart lende, noe som var behagelig etter å ha vært nærmest blind et par timer. Bildet fra toppen lyver nemlig ikke, både jeg og kameraet så så dårlig. Så kan man lure på om det var forsvarlig å gå inn i tåkeheimen ?? Jeg kom ned på nordvestsiden av fjellet og fikk deretter en lang runde rundt tilbake i forholdsvis flatt lende. Snøen var klissen her nede i lavlandet på 1500 meter og noen fart på skiene ble det ikke. En bekk måtte krysses på en snøbru, som heldigvis bar godt. God og sliten var jeg etter 3 kommunetopper på en dag, da var det bare å sette seg i bilen igjen å kjøre over til Vestlandet før kvelden.

Var der i påska, ikke spesielt mye snø da, men en flott skitopp. Forholdsvis kort å gå fra veien Uvdal-Tinn Austbugd. Forøvrig høyeste fjell i Nore&Uvdal kommune om man samler på kommunetopper

Jeg er akkurat kommet tilbake fra litt tinerangling på ytre Sunnmøre. Forholdsvis greit til fots opp til ca. 700 meter. Væreforholdene har vært varierende. Jeg har holdt meg ute på øyene, men enkelte av de vedlagte bilder viser fjell innover i landet. Spesielt på Varden på Sulafjellet var værforholdene temmelig barske 11. mai. Ved Blåtinden i Ulstein måtte jeg passere noen snøfonner, temmelig råtten snø. Greie forhold til fots på de ytre delene av Sunnmøre, det ser ut til å være over normalen med snø lenger innover.

Fra Pico del Teide, 3718 moh kan man se havet i alle retninger, her er ikke mer enn 13 kilometer horisontalt til havnivå på det korteste. Og det er nok andre eksempler. Jeg antar at man fra Damavand i Iran, ca 5600 m.o.h kan se det kaspiske hav 60 kilometer unna, ca. 28 m.u.h. Og det er en rekke andre høye fjell man kan se ned til havnivå fra. Etna, Fuji, Gunung Agung(Bali), Gunung Rinjani(Lombok) for å nevne noen flere stratovulkaner i størrelsen 3000-4000 meter. Så kaster jeg et spørsmål ut i luften : Hva er det høyeste fjellet man kan se sjøen fra ?? Er det f.eks. mulig å se Stillehavet fra Aconcagua ???.

Jeg har lyst til å fortelle en historie fra en påsketur i Jotunheimen da jeg var ca. 20 år. Vi var 6 stykker på tur, og jeg havnet i telt sammen med 2 jenter. Arbeidsfordelingen var grei, jeg bar teltet og jentene styra med maten. Når jentene var ferdige med å spise, ble maten pakket sammen. Uten at noen tenkte over det ble det til at jeg spiste altfor lite i lengden, ettersom jeg spiste som en snile, mens jentene heiv innpå. Jeg fikk kanskje i meg 1 brødskive mens de spiste 3-4. Jeg merket ikke at jeg var sulten, vi gikk på tur og hadde det fint. Etter 3 dager med dette mat-opplegget kom vi til en lang og seig motbakke. Midt i bakken var det fullstendig stopp, jeg kom ikke av flekken, klarte ikke å gå ett skritt videre. Kroppen var fullstendig tom for energi. Dette kom uten forvarsel, og jeg har aldri ellers opplevet noe slikt. Etter nød-fylling med sjokolade og litt drikke, kom vi videre etter en kort pause. Spiserutinene ble endret på resten av turen, og det gikk greit videre. På den tiden hadde jeg nok ikke store fett-reservene i kroppen.

Har gått topptur til Slogen, Skålatårnet og Snøhetta med en 9-åring. Galdhøpiggen er også grei, førerne på Juvvass setter en nedre aldersgrense på 7 år. Forøvrig har vi benyttet Gaustatoppen som 4-årskontroll av barna i familien. Første sommeren barnet er fylt 4 skal det kunne gå til topphytta og ned igjen uten assistanse, en tålmodighetsprøve for de voksne, men det går greit med noen sjokoladebiter underveis og vafler på toppen. Den største prøvelsen på de nevnte turene var å holde ungen igjen ned fra Slogen, det gikk skummelt fort seg nedover det øverste bratte partiet. Skålatårnet i godvær var den fineste opplevelsen. 1800 høydemeter er mye, men her er effektive høydemetre og lett å gå. Overnatting i det gamle steintårnet er en opplevelse man sent glemmer. Med selvbetjent hytte med mat og poselaken i sekken trenger man ikke bære tungt opp hit.

Jeg støtter Alek sitt forslag om Knutsø. Knutshø ligger rett syd for Gjende, og er en minst like fin tur som Besseggen. Noen har faktisk spekulert på om det var her Peer Gynt gjennomførte sitt berømte bukkeritt. Anbefaler å gå hele Knutshø på langs, og å returnere langs stien på sydsiden av Knutshø. Da får dere en flott vandring over eggen, og en rolig tur i flatt lende med nydelige fjell i alle retninger tilbake igjen. Mulighet for en frisk dukkert i Leirungen for den som ikke er redd fro kaldt vann. Turen er noe lettere enn å gå Besseggen. Det er et kort parti som kan se litt vanskelig ut å komme forbi. Dette er helt i starten, idet dere begynner på oppstigningen mot fjellet. Jeg har gått her med en 10-åring, og han hadde ikke noe problem i alle fall, så 15-åringer burde ikke få noe problem her.

Tror det blir en vårskitur, muligens kombinert med 17. mai feiring på Hardangerjøkelen.

Tenker på å gå ruten Haugastøl-Finse via Hallingskarvet med toppbesøk på Folarskarsnuten og muligens Kyrkjedørsnuten. Jeg regner med at dette fort blir en halvtdøgns-tur, spørsmålet er når det er best å gjennomføre en slik tur. Er turen mulig å gjennomføre til fots etter er dette best som en vår-skitur? På kartet er tegnet inn noen mindre breer på toppen av Hallingskarvet, kreves bre-utstyr for å passere disse sommerstid, eller er det mer å betrakte som snøfelter ? Takknemlig for turtips !

Som samler av kommunetopper. har jeg også vært på noen fjell i Stavanger-området. Bynuten i Sandnes kommune og Brusaknuten på grensen mellom Hå og Time kommune er greie turmål. Bynuten er litt bratt, mens brusaknuten er typisk jærsk hei-landskap. God tur !

For noen år siden var jeg en uke i Nord-sverige, i stor grad langs merkede ruter til Kebnekaise og langs Kungsleden. Her er endel andre menneske å treffe. Det merkelige er at nordmenn er omtrent fraværende, selv om man er bare et par mil fra grensen. Så er du lei av å reise på ferie til Syden og treffe naboen der, ta turen til Nord-sverige. Vi bladde gjennom gjesteboken på en av de utmerkede hyttene (med badstu !) og måtte over 3 måneder bakover i tid for å finne siste nordmann som var på besøk. Men svensker og andre utlendinger er det i området, så det er bare nordmenn som har glemt dette fjellområdet nær Norge med fjell over 2000 meter - og det er viktig det !

Om dere ønsker å holde dere langs en merket led med turisthytter stort sett hele veien, er det gode muligheter om dere dreier noe lenger nordover, dvs kryss Hardangervidden, og end opp nord for Rjukan. Herfra kan dere følge Blefjell-ryggen ruta Lufsjå-Daggrø-Øvre Fjellstul-Eriksbu-Sigridbu-Sveinsbu-Sørmyrseter-Darrebu-Vindfjell. Det er merket løype som ender i utkanten av Sandefjord, men dere skal til Larvik som jeg ikke skal spørre om hvorfor dere skal til, så siste del av ruten finner dere vel på et alternativ. Med et slikt rutevalg holder dere høyden, og må ikke ned i så mange dype daler. I DNT's til fots i Norge finner dere informasjon om disse rutene. Jeg har selv gått strekningen Bolkesjø-Rjukan i slutten av august. På denne tiden av året kan det være forekomster av ulv, bjørn, jerv og andre farlige dyr, så det kan være smart å ha litt ekstra plass i sekken Vestre deler av Telemark er mere oppstykket med endel fjellpartier, men med dype daler i mellom. Tror det kan bli vrient å beholde fjelltur-følelsen med et slikt rutevalg. God tur !