REs

Ja tenk om du kanne spare 50 gr.! Det er like mye som om du tømte ut en halv deciliter vann fra vannflasken.

Jeg pleier å sammenligne krftbehovet i Norge med min egen lommebok. Der er det en viss sum penger som brukes opp i løpet av måneden. Så fylles den opp igjen av min arbeidsgiver. Hvis det skulle vise seg at pengene tar slutt før måneden er omme, hva gjør jeg da? Jo på Normens vis så roper jeg på mer. "Jeg har for lite, jeg må ha mer"! Og hva tror du at arbeidsgiveren min sier da? Han ville selvfølgelig ikke bare utvide firmaet og gi meg mer. Han ville helt sikkert be meg om å se på forbruket mitt og se om det ikke var et eller annet sted jeg kunne spare i stedet for bare å brukr mer og mer. Sånn er det med kraftforbruket også. I stedet for bare å rope på mer og mer så kunne vi sett litt på hvor mye vi kunne spare ved å redusere forbruket til den enkelte, og så kunne vi sett litt på hvor mye kraftproduksjon som ligger brakk. Hvis staten hadde sponset oppstart av alle de små og mellomstore private kraftverkene som eiene ikke har råd til å få gang på så kunne vi sikkert dratt i gang et par Altakraftverk med minimale kostnader. Men Statkraft ønsker visst ikke konkurranse og da får de heller stå der og ruste. Men nå ble det visst mye sutting og klaging over dise vindmøllene. Et ordtak sier at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Vi begynner sart på et nytt år og da er det kanskje bedre å se fremover og kanskje engasjere seg, enten politisk eller et annet sted hvor det er folk med makt som lytter når man taler. Ha en god jul og et godt nytt år. (Og hviss ikke nissen kommer så er det ikke sikkert at det er fordi du ikke har vert snill.)

Et vindmølleblad er ganske langt og hastigheten ytterst på bladet kan lett komme over 200km/t. Ikke så lett for fuglene å beregne dette. De har jo problemer med en bil i 60km/t. Nå har havørnbestanden i Norge tatt seg noe opp i den senere tid, og vi har også eksportert havørn til Skottland, men dette kan det lett bli en slutt på hvis vi fortsetter å bygge ut vindkraft som nå. http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=43 http://www.youtube.com/watch?v=8NAAzBArYdw Det verste ned disse tingene er at vi skryter av å ha verdens best fungerende demokrati, men når penger står mot særinteresser så vinner alltid kapitalen.

Det burde ikke være noe problem å sette opp kraftproduksjon, uansett type, i Nordsjøen. Vi har den teknologien som skal til, og allerede i dag ligger det milevis med kabler og rørledninger på ryss og tvers over store deler av dette området. Det er bare et sørsmål om pris. hadde det vert miljøet som var årsaken til at vi bygger vindturbiner så hadde de stått i Nordsjøen for lenge siden, men miljø er bare en unskyldning, det er pengene som bestemmer og ingen ting annet.

Jeg har litt tro på denne teknologien, men det kan kanskje bli litt jobb å holde dem fri for skjell og alger. http://www.tekniskenyheter.no/Saker/1inn121217kjempeskruer_.html

Det er ingen problemer med å sette vindmøller på havbunnen utenfor Norge. F.eks. på Ekofisk er det vel ikke mer enn ca. 70m dypt, og når vi ser på hva vi allerede har bygget i nordsjøen så burde det ikke være noe problem. Strøm fra vindmøller blir subsidiert langt mer, med våre skattepenger, enn vannkraft. Dette gjøres for at produsentene skal kunne selge denne strømmen til konkurransedyktige priser. jeg er overbevist om at vindmøller ikke bare er et blindspor, men også en gedigen sovepute for myndighetene slik at de slipper å sponse forskning på alternative energikilder som kunne ha gitt både billigere og mer stabil kraft. http://www.youtube.com/watch?v=RtgBWNKwBkE http://www.bt.no/utenriks/Her-eksploderer-vindmollen-1877765.html#.UrGK6tLuLeA http://www.nordlys.no/nyheter/article5074174.ece http://www.tekniskenyheter.no/Saker/1inn121217kjempeskruer_.html http://www.enova.no/finansiering/naring/aktuelt/flumill-kjempeskruer-skal-gjore-tidevann-elektrisk/250/948/ http://www.tu.no/kraft/2012/03/27/far-bygge-tidevannskraftverk http://www.flumill.com/

Nå ser jeg at Sandnes, kommunen jeg vokste opp i, og som har et fantastisk friluftstilbud til alle friluftsentusiaster og andre som f.eks. bare vil ut og lufte seg en søndag formiddag, har sagt ja til utplassering av 34 vindmøller midt i de mest atraktive friluftsområdene. Bildet som er gjengitt i media viser bare 10 møller. Hvordan vil det se ut med 34? Vet disse politikkerne hva det er de sier ja til? Jeg tror ikke det. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Sandnes-sier-ja-til-34-vindmoller-3316297.html Er det virkelig dette vi ønsker? https://www.facebook.com/media/set/?set=a.228024620579523.53760.176853219029997&type=3

Jeg fikk nettopp en fin julepresang fra Chile. Ikke akurat friluftsutstyr, men i ca. 18 år har jeg sponset en gutt som har bodd i et hus / familie drevet av SOS Barnebyer. Årets julekort fortalte at denne gutten nå hadde fått seg fast jobb og hadde flyttet inn i egen leilighet. Så kan jeg glede meg over at mine penger har vert med på å berge et menneske fra et liv i elendighet på gaten et sted i Chile. En fin julepresang synes i hvert fall jeg.

Du trenger ikke hull i speilet for å bruke det som signalspeil. Du kan bruke kanten av speilet. Du holder bare opp en eller to fingre som et korn (fremre sikte) på et gevær. Så bruker du speilet som sikte og sikter langs den øvre kanten, over eller mellom fingrene og mot målet. Så vrir du litt på speilet slik at solen reflekteres i speilet og lyser opp toppen på fingeren. Vipp så speilet sakte opp og ned og da vil de som du sikter mot se lyset fra speilet ditt som en blinkende lyskaster. Synlig på flere kilometers avstand.

Jeg har en gasstilsats som jeg bruker om sommeren på korte ture som dagsturer etc. Da fungerer denne bra og da er det også god plass i sekken. Trangia tar kanskje liten plass i forhold til antall gryter og panner, men på soloturer så har jeg en gassbrenner som får plass i kaffekjelen og en liten gryte eller panne i tillegg. Kaffekjelen passer oppi gryta og da tar ikke dette særlig stor plass, Er det muligheter for det så bruker jeg helst bål om sommeren.

Er ikke snøscooter en motorsykkel? Mener å huske at det en gang ble betegnet som beltemotorsykkel og den gang var kravet i vårt Røde Kors Hjelpekorps at man måtte ha minimum motorsykkelsertifikat for å få kjøre scooter. Men dette er kanskje endret siden den gang.

Det finnes i hovedsak to typer barometer. Kvikksølvbarometer og Aneroidbarometer. Det sier seg selv hva et Kvikksølvbarometer er, men Aneroidbarometer er ikke like selvforklarende. Aneroid kommer av neron som er gammelgresk og betyr vann. Aneroid betyr da uten bruk av vann. Altså et tørt barometer som nok er det de fleste kjenner til. Jeg husker at det visst nok var veldig viktig å dunke litt med fingeren på glasset på slike barometer for å se om det var på vei opp eller ned. Det er sikkert noen som husker da værmeldingen oppga lufttrykk i millimeter kvikksølv. Så ble det millibar og i dag brukes vel Pascal eller Hektopascal (hPa). Her er en oppskrift for å lage et barometer for de som måtte være interesserte i det. http://www.sci-experiments.com/barometer/barometer.html Her er et eksempel på et kvikksølvbarometer , prinsippet i et Aneroidbarometer og prinsippet i et kvikksølvbarometer. Ikke rart at det ikke er så mange kvikksølvbarometer rundt om i de tusen hjem lenger. .

Trangiasettet tar jo ganske stor plass i sekken i forhold til en gass eller multifuel brenner + en passe stor kjele. Hvis du smelter snø og skal koke mat med Trangia spritbrenner så har du aldri nok med en fylling. Det er ikke nok å slukke flammen før du fyller ny sprit. Hvis brenneren er varm så får du veldig mye spritdamp og hvis du da har utstyret inne i teltet eller i kuldegropa så kan du få deg en skikkelig overraskelse når du tenner på igjen. Jeg har aldri helt forstått vitsen med å ha vann i spriten, verken i whiskyen eller i rødspriten. Med vann i rødspriten så går noe av varmen med til å fordampe vannet og effekten som blir igjen til koking blir litt mindre. Litt sot får man tåle. Skrubb gryta i lyngen og pakk den i en plastpose så går det helt greit. Ingen ting gir mer sot enn et realt bål.

Denne står på min liste i år. Hvis jeg skal ønske meg friluftsutstyr så må jeg helst levere ønskeliste med bilde, beskrivelse og butikk. Ellers har jeg erfart at det lett blir feil.

Det står noe Kristtorn i Revsdal, men siden vi nettopp har hatt et døgn med snø så kan det hende at svarttrosten har spist bærene. Men kanskje du finner noe like vel. Jeg har noe Kristtorn i hagen, men i går tok trosten bærene så jeg får nøye meg med det grønne.

Alltid spennende med storm. Hadde planlagt en tur langs Jærstrendene i dag, men selvfølgelig, som jeg burde ha lært nå før jul, så ble det bruk for meg her hjemme. Får ta en tur neste helg og se om havet har kastet opp noen rarieteter. Det pleier å ligge en del ting langs strendene etter en slik storm. Alt fra niser til sjømus og koraller.

Jeg har en vadmelsnikkers og den er kjempefin når det er kaldt og tørt, men blir den våt så er den ikke like behagelig lenger. I snøen har den en tendens til å bli våt siden snøen fester seg til stoffet og når den tiner så trekker vannet inn i stoffet. Men det er et behagelig plagg å gå i.

Det er litt rart med gamle klær. Kjøper mann en jakke eller en bukse hos Dressmann så gjør den nytten en stund og så havner den på Fretex eller i søpla. Selv om den har vert med på mye så betyr vanligvis ikke dette noen ting. Min gamle nikkers hadde ligget i skapet ganske lenge uten å bli brukt og en dag ble den offer for en ryddeaksjon. Nikkersen skulle kastes, men da jeg stod der over søppelspannet så var det som om jeg skulle kaste mitt eget barn. Gamle minner strømmet på og det var umulig å kaste den. Min kone hadde ingen forståelse for dette, men med hennes garderobe så kunne vi sikkert fylt et par søppelspann uten at hun hadde merket det. Hennes klær har sikkert ikke vert med på så mye som min gamle nikkers og noen har sikkert ikke vert brukt i det hele tatt. Men nikkersen min blir i skapet uansett hva hun sier.

Dette får meg til å tenke på historien om bonden på Jæren som hadde fått et barometer i gave. På dette barometeret stod det i tillegg til en skala for lufttrykk, også teksten Tørt, Pent, Ustadig, Regn og Storm. Midt på sommeren drev han og kjørte inn høy, og det er ikke uvanlig at det etter en periode med varmt tørt vær kan komme noen kraftige tordenbyger. Disse bygene påvirker ikke lufttrykket og vises heller ikke på barometeret. Bonden så at det bygget seg opp noen mørke truende skyer i horisonten, men stolte på barometeret som stod på pent og fortsatte som før. Så kom det en kraftig tordenbyge og bonden måtte søke ly inne i huset sitt. Da gikk han bort til barometeret som fremdeles stod på pent, hentet det ned fra veggen,holdt det under dråpefallet på huset med disse ordene: "Kjenne du nå atte det rigna!"

Jeg så et bilde som var tatt ute på Ekofisk, tror det var på torsdag. Stormsenteret lå like ved og skyene lå som en diger smultring rundt et lite stykke blå himmel. Men i dag er det julekort her. Det triste er at det visst skal forsvinne i morgen. Men nå har i hvert fall svarttrosten fått epler, meisene har fått solsikkefrø og de store har fått litt gammelt brød, noen pølsebiter eg restene fra onsdagens fiskemiddag. I motsetning til mange andre så liker jeg både skjærene, kråkene og andre fugler med lav "Bambifaktor" og derfor tenker jeg også litt på dem når vinteren kommer.

Og når stormen var forbi så kunne vi se resultatet. Ikke et for vanlig syn her på disse kanter.

Jeg holdt på i mange år og lette etter ny nikkers. Den gamle grønne med fór og seler fra Norrøna var så slitt at regndråpene gikk rett gjennom uten at stoffet ble vått. Det var nikkers i butikkene, men enten var det slike plagg som var laget for å vise seg frem i skiløypa en dag med finvær eller så var det tynne treningsnikkerser. Til slutt fant jeg en fra Fjellreven som fungerte sånn noenlunde, men den er ikke perfekt. Nå ser jeg at Bergans har begynt å lage nikkers igjen, men jeg har ikke sett noen fra Norrøna. Nikkers finner i butikkene men de er ikke billige, og det er ikke lett å fine noen som er brukbare i fjellet når været ikke er det aller beste. http://nettbutikk.bergans.no/Bekledning/Nikkers/Finse-Nikkers-Dk-Blue-L--126298-p0000078276 http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-alv-knickers-p-1051-c-144.aspx http://www.fjellforum.no/topic/22018-norr%C3%B8na-nikkers/

Jeg tror ikke at Heptan er det samme som miljøbensin, men jeg er ikke helt sikker. Det er rart at miljøbensin fra forskjellige butikker brenner forskjellig, for det er vel ikke så mange forskjellige produsenter som lager dette stoffet. Biltema og Jula kjøper kanskje fra en svensk produsent mens FK kanskje kjøper fra Statoil eller en annen norsk produsent. FK lager den i hvert fall ikke selv. Det blir vel som med vanlig bensin. Et raffineri kan lage bensin til flere bensinmerker. Tidligere hadde vi et raffineri på Tananger, like sør for Stavanger. Det var Shell som eide det men de solgte sine produkter til alle som ville ha. I dag eier Statoil store olje og gassbehandlingsanlegg og vi skal ikke se bort fra at det er noen dråper Statoil i de fleste pumper og kanner rundt om i landet.

Da er det sikkert like trivelig der nord som her på Jæren. Det sies at på den stilleste dagen på Jæren så blåser det av tre høns. Det skal også ha vert en vindstille dag en gang og da var det tre personer som slo ut fremtennene sine. De åpnet døra og la seg på vinden, men det var jo ingen vind. Jæren har også den fordelen at hvis du ikke liker været så kan du bare vente i ti minutter. Det er ikke uvanlig å oppleve tre årstider på en dag.

Faktisk ikke så sjeldent nå lenger at lavtrykka går østover i stedet for nordover langs kysten. Dette var mer vanlig på 1950 til 1970 tallet, men så skjedde det noe. I denne perioden var det ikke uvanlig med en eller to reale høststormer som tok med seg noen trær og noen låvetak sørover på Jæren. I denne perioden var det også mye kaldere vintre med mye mer snø og skøyteis på vannene her vest. Nå i den senere tiden har vi stadig oftere sett at lavtrykka går østover , det har begynt å kommet skøyteis på vannene og skiføre rundt husene. Det siste jeg har hørt fra forskningsfronten er at sola er i ferd med å gå inn i en periode med redusert utstråling, noe i likhet med det som ble observert på 1960 tallet. Vi har også nettopp passert en topp hva solflekkaktivitet angår, og den aktiviteten går i 11 års sykluser. Det kan se ut som at vi går mot enn periode med klima som for 40 - 50 år siden. P.S. Ikke forsøk å forklare dette til slike klimafanatikere for da ødelegger du hele regnestykket deres og da kan du oppleve samme situasjon som om du forsøker å bortforklare Gud i et bedehus på Sørlandet.