REs

Bråk trenger det nok ikke bli. Et gammelt uttrykk sier at: "Den som tror at han er ferdig utlært, han er ikke utlært han er ferdig". Forskjellen på en ekspert og en amatør er ofte at eksperten vet alt om litt, mens amatøren vet litt om alt.

Fant et bilde av mitt sølvfargede Iglotelt. Det går i hvert fall å se noe av det. Ikke så bra kvalitet kanskje, men bildet er scannet fra et vanlig fotografi som ble tatt en gang da jeg var leder for et vinterkurs for Røde Kors Hjelpekorp.

Her er en liten sak om gnagsår som det kanskje kan være nyttig for noen å lese. http://www.friluftsliv.no/node/480

Dette blir kanskje som dama som ble spurt om hva hun ville gjort hvis hun strandet på en øde øy alene dame med en hel flokk med menn. Hun forstod spørsmålet, men ikke problemet. Jeg bruker hatt med myggnett når det blir for jævli, ellers lar jeg myggen bite. Jeg får ingen merker verken av mygg, veps eller bistikk. Det klør bare litt akurat når de stikker og så er det borte. (Jeg har også drevet noen år som birøkter og da ble det en del bistikk.) Men neste år, hvis alt går etter planen, så planlegger vi en tur til Island, med fiskestang, og da får jeg kanskje en sjikkelig test på om teorien min holder.

Et problem som mange opplever når de begynner å bruke forsvarets støvler for første gang er senebetendelse i akillissena. Dette kommer som regel på grunn av at de ikke er vandt til å gå i høye støvler. Ellers kommer ikke gnagsår som et vepsestikk. Man kjenner stort sett hvor det gnager lenge før det blir sår og da er det bare å bruke tape. Sportstape er bra. Jeg har slitt ut mange par fjellstøvler og det siste paret som ble skiftet ut var et par Lundhags Hunter. Veldig gode sko synes jeg. Har kjøpt nye Alfa Hjerkin grip + med formstøpt såle, og har så vidt begynt å gå dem inn. Man kjenner med en gang om skoen gnager noe sted og da er det bare som sakt å bruke tape før turen begynner. Og så er det jo forskjell på folks føtter. Noen har kort og bred fot, noen lang og smal fot, noen er høye over vrista og noen er lavere. Noen har også litt størrelsesforskjell på høyre og venstre fot. (Det mest ekstreme jeg kjenner til er faktisk to nummer i forskjell.) Det er viktig at skoen passer. I dag er det mye syntetiske sko og de former seg mindre etter foten enn de gamle lærstøvlene. Jeg har også et par lave Salomon sko som jeg brukte på en ukestur i fjor. En forferdelig opplevelse. Fikk åpne gnagsår rundt ankelen, akurat der skoen slutter, på begge beina. I tillegg fikk jeg trykkskade på utsiden, like over anklene på grunn av at skoens "myke" polstring lå og trykket mot leggen når jeg gikk på tvers av skrånende terreng. (Jeg følger ikke merket sti hvis jeg ikke må.) Jeg forsøkte med tape rundt anklene, men dette førte bare til at skinnet fulgte med tapen da jeg rev den av. Ingen behagelig opplevelse. Jeg får vanligvis ikke gnagsår, har stort sett hevdet at gnagsår bare gjør vont hvis man kjenner etter og jeg har gått i fjellet nesten en halv mannsalder, men dette tok kaka. Kombinasjonen langtur og nye lave sko for en som er vandt til å bruke høye støvler var tydeligvis ingen god idé. Moralen må nok være at det er lettere å forebygge enn å reparere.

Jeg er litt med som "friluftskyndig" leder i en liten speidergruppe og vi kjøpte nettopp inn fire nye telt av typen Fjällräven Scout III til kr. 2500,- pr. stk. Denne speidergruppen har ingen religiøs forankring og får derfor ikke være medlem av Norges speiderforbund. Vi får heller ikke delta på noen av speiderens arrangemanger eller ha aktiviteter sammen med andre speidergrupper. (Religiøs diskriminering? ? ?) Vi må derfor klare oss på egenhånd og fokuserer da stort sett på friluftsliv. Vi har flere lavvoer, men disse blir litt store og tunge for barna å bære på tur så da vi fikk noen tusen kroner fra en snill bank her i byen så foreslo jeg at vi skulle kjøpe små telt, og slik ble det. Altså 4 stk. Fjällräven Scout III. Kanskje ikke mitt første valg, men slik ble det da. Førsteinntrykket var litt negativt, siden jeg, sansynligvis for første gang i historien, plundret en del med å sette det opp og få en aksptabel stramming på duken, men da teltet endelig stod der viste det seg å være et romslig og greit telt. Spesielt det store forteltet virket bra. Teltet hadde ganske mange finurlige stramme og justeringsmuligheter og ganske mange barduner. Det viste seg at teltet faktisk står ganske stødig kun ved å bruke tre plugger i hver ende, men det er jo alltid greit med litt ekstra bardunering når kulingen setter inn her på vestlandet, for det gjør den jo. Det var litt forskjel på hva de forskjellige teltene inneholdt. Vi fikk et sett lappesaker / reparasjonssett hvis duken ryker og litt forskjellige typer plugger. (Kanskje ikke rep. sett er standard?) Fant ikke teltet på nettet, men hvis dette teltet er det samme som på "Revens" hjemmeside heter Vålå III så er vekta oppgitt til 4.0kg. Våre telt viser 3.798kg på min kjøkenvekt. Litt mye etter min mening. Ca. 1.0kg pr. person burde være nok.

Kjele, eller det vi kaller gryte som faktisk kommer av det gammelnorske ordet grjot som betyr stein og ble i norrøn tid brukt om stein som ble brukt til husgeråd, stein som kleberstein og skifer. Kleberstein er lett å forme og ble derfor ofte brukt til kokekar. Ordet kan også muligens ha sammenheng med de kokesteinene som ble varmet i bålet og når de var varme nok ble de flyttet over i vannet i det kokekaret som maten skulle lages i. Men tilbake til kjelen din. De aller fleste kjeler har et standardmål og det vil sikkert være mulig å finne et lokk et sted som tåler bålbruk. Det svakeste punktet vil da sansynligvis være håndtaket, men det kan du jo bare skifte ut hvis det er av plast eller annet brennbart materiale. Ellers laget Høyang Polaris, og kanskje lager de enda gryter både i aluminium og stål så det burde nok være mulig å finne noe som passer. Kom plutselig på noe: I speideren bruker de slike bålgryter eller kjeler. Disse er forholdsvis store med slik bøylehank og er til å henge over bålet. Disse blir muligens kjøpt fra Speidersport eller fra en sportsforetning som selger speiderutstyr. Du kan jo prøve på http://www.speiding.no/ Kanskje er det noen der som vet mer.

ULoland Ser at du har en Terra Nova Laser Competition, hvordan er du fornøyd med den? Vurderte å kjøpe en slik fra USA for et par år siden da dollaren var lav, men på grunn av leveringsproblemer ble det en Hilleberg Akto. Akto har fungert helt fint, men det ble en del kondens når temperaturen krøp ned mot 0 grader. Min Hilleberg Akto, slik den er pakket, veier 1,536kg. Klarer sikkert å redusere noen gram, men det er slik den er pakket og slik vil den havne i sekken. Så har jeg en gammel Fjellreven Everest III. Et praktisk og greit sommertelt. Den veier 3,244kg, men den brukes ikke så mye lenger siden jeg vel må sies å være en "lobo" (ensom ulv) som oftest er på tur alene hvis jeg ikke er på tur med familien da. Så har jeg et sølvfarget Iglotelt av ukjent merke som faktisk ble kjøpt fra ellos for mange herrens år siden. (ca. kr. 800,-) Det har god plass til tre om sommeren og to om vinteren. Litt tungt kanskje, men det veier 3,646kg og har stort sett vert brukt til kanoturer og som vintertelt og har utallige overnattinger i snøen bak seg. Teltet ble innkjøpt i en tid med dårlig økonomi, men har de fleste detaljer som skal til for å fungere bra om vinteren, bortsett fra litt liten plass i forteltet. Noe som kun merkes om vinteren.

Det er mange gode gamle kaffekjeler som har endt sine dager som blomsterpotte og da blir ofte lokket bare liggrnde ved siden av og så forsvinner det. Er dette en aluminiumskjele eller kobberkjele? Jeg tror du vil ha problemer med å finne nytt lokk i noen butikk, men kanskje på fretex eller hvis du har en "blikkfant", dvs. en blikkenslager i området der du bor så er det ikke utenkelig at de kan lage et lokk til deg. Det er ikke for alle gitt å lage dette selv. Jeg gikk til et slikt firma for å få laget noen metallbrett (diagnosebrett) til noen bikuber som jeg hadde en gang, og blikkenslageren ble så fasinert av det jeg fortalte om biene mine at han gjorde jobben gratis. Selv har jeg et par gamle kaffekjeler i aluminium som sikkert aldri vil bli brukt. Mål diameteren på lokket så skal jeg se om jeg kan hjelpe deg.

Min parantes om treningsstudio var selvfølgelig å sette dette litt på spissen, men når en ting blir satt skikkelig på spissen så står den ofte best. Selvfølgelig hjelper det med trening, uansett hvor den kommer fra, men som turleder i Turistforeningen har jeg ofte møtt på disse treningsentusiastene og "muskelbuntene" som kommer fra et eller annet treningsstudio og tror de kan gå norge på langs uten problemer. Et par timer med sekk i fjellet viser seg derimot å være nok og vel så det. Å gå litt lengre turer i fjellet med sekk krever ofte både teknikk og noe bæretrening, og dette er det ikke så lett å tilegne seg på et treningsstudio. Men for all del, all trening er jo bra uansett.

En grei regel er at menn bærer ca. 20% av kropsvekta og damer ca. 15%, og så kan du øke litt i forholt til hvor trent du er. (Slik trening som man kjøper på treningsstudioer teller ikke.) Jeg gikk en 6 dagers tur sist sommer med ca. 22kg i sekken. Dagsmarsjer fra 8 -12 timer. Jeg veier under 70 kg og hadde ikke så veldig god bæretrening på forhånd. Ryggen verket de tre første dagene før den ble vandt til å bære, men så begynte knærne å trøble. Jeg har snakket med en fysioterapaut som har erfaring fra det norske landslaget i friidrett, og hans konklusjon var at hvis du vil ta knekken på knærne så er dette en god metode. Det går ofte verst ut over knærne hvis du bærer for tung sekk i fjellet. Jeg slet med smerter i knærne i over 6 måneder etterpå.

Nå er vel Jotunheimen nasjonalpark så det blir vel litt problematisk med motorisert ferdsel, men hvis du tar med deg en fallskjerm så kan du jo hoppe ut fra lufta og da slipper du jo å lande og det er vel i orden. Litt på siden kanskje, men her er en liten historie fra NRK for noen år tilbake. Jeg var ivrig lytter av diverse naturprogrammer og tidlig en søndag morgen hørte jeg at en person hadde skrevet et brev og fortalt om en fin naturopplevelse. Han hadde flydd et lite enmotors fly, jeg tror det var fra Trondheim til Oslo, i et fantastisk sommervær. På turen passerte han Gallhøpiggen og oppdaget da at det allerede var folk på toppen. Han tok noen ekstra runder rundt toppen, liksom for å si god morgen til turgjengen og skrev da i brevet at folk stod og vinket til ham i det fine sommerværet. Neste søndag hadde programlederen fått enda et brev. Der stod det blant annet omtrent som dette: "Vi var på Gallhøpiggen denne morgenen og vi stod ikke der og vinket, vi stod med knyttet neve mot et støyende innsektet som kom og forstyrret idyllen for oss." Oppfattelsen av hva som er naturopplevelse og idyll kan jo være veldig forskjellig.

Kjekt med litt nostalgi. Jeg brukte også denne primusen i militæret og har faktisk et fint eksemplar i kjelleren. Men til dine spørsmål. For det første: Ikke begynn å skru på "dama" uten at du vet hva du skal reparere og har de nødvendige delene for hånden. Parafin: Ikke bruk lampeolje. Hvis du har en modell av den litt eldre typen eller en med litt slitt dyse, så kan du risikere at lampeolja bare brenner i et par minutter og så begynner primusen å frese og så slutter den å virke. Kjøp vanlig gammeldags parafin, lampeparafin eller det aller beste er jo helikopterdrivstoff, Jet fuel 1 hvis du får tak i det. Parafin får du på bensinstasjoner eller hos Biltema. Tennpasta: Dette erstatter rødsprit til oppvarming og er mye enklere og rensligere å bruke. bruk ca. halve skålen eller kanskje litt mer om vinteren. Trykkproblemer: Hbis du ikke får trykk når du pumper kan det komme av at pakningene er tørre. Sjekk først pakningen i uompa. Hvis denne er av gummi bør den skiftes, men hvis den er av den gamle typen som er laget av lær eller lignende så kan det være nok å myke den opp med litt fett eller rett og slett bare parafin. Sjekk så pakningen under påfyllingslokket på tanken. Dette er en gummipaknong med et hull i mitten. På lokket sitter det også en sikkerhetsventil. Sjekk at denne fungerer og holder tett. Så kan du sjekke under brenneren. Her er det skjelden lekkasje. Bare trekk litt godt til når du skruer brenneren på. Hvis du blåser ned i tanken når den er tom så skal du kunne stenge for dysa med det lille rattet som du setter inn på siden. Hvis ikke dette skjer så må du åpne krana og sjekke hva som er galt. Dette rattet bruker du også til å stikke opp dysa med. (Kanskje ikke på de eldste modellene?) Hvis rattet sitter på høyre side, så åpner du ved å vri rattet mot deg som om du åpner en vanlig skrue eller mutter. Skru så helt til den stopper. Da skal det komme en liten nål opp gjennom dysa. Steng så ved å skru tilbake og sjekk om den holder tett. Det er veldig skjelden feil på disse modellene så ikke gi deg. Øving gjør mester. Lykke til

Jeg har en rød og grå Karrimor Condor 60-80 sekk som du kan få gratis + porto. Sekken er delt i to innvendig, men kan brukes enten som et eller to rom. Ekstra åpning i bunn. Lomme i lokket plus en liten lomme inne i sekken. (Penger, pass etc.) Den har en langsgående glidelås på hver side for utvidelse av volumet. Anatomisk bæresystem. Ingen utvendige lommer. Denne sekken hadde løse utvendige lommer og kan ha fire små eller to store, men disse kjøpte jeg aldri. Vanntettingen på innsiden av stoffet flasser av, men jeg pleier å bruke en søppelsekk inne i sekken uansett. Litt brukspreget/slitt men ellers tror jeg den er i orden. Men så har den også vert f.eks. på toppen av Ben Nevis http://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Nevis , Kitzsteinhorn http://no.wikipedia.org/wiki/Kitzsteinhorn , Gallhøpiggen, på telttur i bushen i Tailand, den har vert med på 7-fjrlls turen i Bergen plus utallige turer i norske fjell både sommer og vinter. (Er påsydd noen merker som jeg helst vil beholde.) Passer for personer fra ca. 1.80 og oppover, men går også for de som er litt mindre. Da jeg kjøpte den kjøpte jeg to. En til meg og en til min kone. Min er nå skiftet ut med min kones siden hennes nesten er ubrukt. Gi meg en epostadresse eller send en meil så kan jeg sende deg noen bilder hvis du er interessert. respelan@yahoo.no

Jeg bruker også en del havregrøt til frokost. Det finnes en variant med eple og kanel som er veldig bra. Ellers har jeg kjøpt inn en kartong med havregrøt i porsjonspakninger fra Møllerens. Disse skal bare røres ut i varmt vann. Ikke så mye næring i en pakke, men da er det bare å ta flere. Møllerens havregrøt synes jeg er den beste av de som selges i porsjonspakker, men de selges ikke i vanlige butikker bare gjennom slike storkjøkkenleverandører eller engrosforhandlere. Kontakt Møllerens så kan de fortelle nermeste stedet hvor du får kjøpt dem. (Stykkpris ca. kr.4,-)

Nå har jeg konferert med folk som driver aktivt innen sykkelmiljøet og hvis vi skal få til en mest mulig riktig sittestilling på denne sykkelen så må vi skifte ut deler under styret og kanskje sadelpinnen. Det er jo altid mulig å justere seg frem til noe som passer, men optimalt blir det ikke. Når det gjelser sykkelglede og pris og sammenligning med solbriller, eller for den del hva som helst som folk bruker unødvendig mye penger på, så er ikke prisen noe problem for meg, og jeg betaler gjerne litt ekstra for god kvalitet. Men det blir som å kjøpe sko. De bør jo helst passe uansett pris. Sykkelen var ikke direkte billig, akurat hva den kostet husker jeg ikke, men selv har jeg en sykkel som mange ville på stå at kostet mellom 2 og 3 ganger det jeg burde betalt for en "sykle til jobben" sykkel, men jeg er veldig godt fornøyd med den og da er det greit. Men men, jeg ender vel opp hos gode gamle Bike Brothers igjen.

Vi bor like utenfor Stavanger, og sist høst skulle min sønn på 13 ha ny sykkel, og for han så var utseende viktigere enn gearsystem og kvalitet. Selv har jeg alltid handlet hos Bike Brothers, men deres modeller falt ikke i smak. Valget falt på en blå Scott modell hos XXL. Siden jeg er mest interessert i friluftsliv og bruker min egen sykkel som et rent fremkomstmiddel, til og fra jobb, så ble det mor som handlet sykkel. "Pass nå på at han får rett størrelse så vi slipper å kjøpe ny neste år," var min eneste kommentar før de dro av sted. Mor har ikke særlig greie på sykkel og overlot til butikkens betjening å finne rett størrelse samt å utstyre sykkelen med skjermer, bagasjebrett, lys, ringeklokke etc. En sykkel i dag er jo stort sett bare en ramme og to hjul. For å spare noen kroner og en del tid valgte hun å montere greiene selv. Dvs. dette ble min jobb når de kom hjem. - Først passet ikke skjermene. - Tilbake til butikken. Nye skjermer - ingen problem. - Så var det bagasjebrett. Passet selvfølgelig ikke på grunn av den typen bakskjerm som var levert. Den typen som festes på setepinnen med en enkel hurtigkopling. "Ok, trenger ikke bagasjebrett". - Baklykten skulle bare festes med en gummistrikk (O-ring) og fungerte ikke i det hele tatt. Den ene holdt ikke fast og den andre var for stram og røk. ("Ja men det var jo den dyreste de hadde!") - Tilbake til butikken? - Nei ikke nå igjen. Jeg tar en tur i hobbyrommet mitt og tynne svarte plaststrips ble løsningen. - Ringeklokka passet og virket. Fantastisk! Sykkelen er nå litt over 8 månedr gammel, har nesten ikke vert i bruk og er allerede for liten. Gutten er nå 14 år og var med meg på en liten sykkeltur forleden. Det er ikke tvil, sykkelen er for liten. Nok en bekreftelse på at XXL kan sammenlignes med Rema 1000. Selvbetjening, og skulle du trenge hjelp så gå et annet sted. Hvor mange eksempler jeg har på at fagkunskapen hos betjeningen på XXL er under pari, og hvor mange ganger jeg har gått der fra med uforrettet sak vet jeg ikke, men nå er det slutt, Ikke mer XXL på meg! Men hvor går jeg da for å kjøpe sykkel, et sted hvor de har kunskaper uten at det koster alt for mye ekstra? Det er jo med sykkel som med bil. Man betaler ofte ganske mye ekstra bare for stjerna på panseret. Det vil være interessant å høre andres gode eller dårlige erfaringer.

Håper bare at boka er trykket i "Ikeaformat". Dvs. at den passer inn i en standard bokhylle. Det er det nemlig ikke alle slike bøker som gjør. Jeg har en hel vegg med bøker og det er glassdører forran, (bortsett fra de som er lagret i esker på loftet), og da er det greit at dørene går igjen. -Ser frem til å lese boka di.-

Hvis du tenker på å gå denne turen så kan du få et par tips. Jeg gikk denne turen i fjord, med den forskjellen at jeg gikk fra Haukeliseter til Lysebotn. I lysebotn skal du ta kontakt med campingplassen. Her kan du få skyss, mot betaling selvfølgelig, opp til Nilsebudammen. Dette sparer deg for ca. 18 km asfaltert anleggsvei eller en dag ekstra i terrenget. De fleste går på Østsiden av blåsjø for det er her det er merket og det er her du finner de fleste hyttene. I nordenden av Blåsjø passerer du en liten elv bekk som heter Pøyleåna. Her kan du få deg fiskemiddag på rekordtid hvis du har med en lettspinnstang og en liten blank sluk eller spinner. Du kan enten gå på sør eller nordsia av krossvatn. Turisthytta ligger på sørsida og det er her de fleste går. Etter krossvatn vil jeg anbefale vinterløypa nordover. Da kommer du opp i over 1300m og passerer Kringlevatn, Midtvatn og Kaldevatn. Denne ruta er dårlig merket. Her lå det en del snø når jeg gikk i fjord sommer og det var mye spor og sjitt etter reinsdyr. Her lå jeg over i telt. Hvis du går vinterløypa så kommer du ned ved Krokvasstølen og kan gå videre til Bleskestadmoen. Jeg tror de fleste går via Mostølen, men denne hytta ligger litt for nære sivilisasjonen for meg.

Jeg har ikke gått akurat denne turen, det er sikert fullt mulig å finne en grei rute. Du burde kanskje sjekke ut snøforholdene i området. Turistforeningen arrangerer skitur til Kjerag den 6. juni, så rent statistisk så kan det godt tenkes at det ligger igjen noe snø.

Mener å lese at det er en hybrid du har og da er vi i samme situasjon. Jeg har en BROSS Sonic hybrid. Hvor ofte du skal skifte de forskjellige delene avhenger helt av hvor mye du sykkler. Jeg sykkler til jobben plus litt til og bare til og fra jobb blir det 36 km pr dag. Jeg skifter kjedet hvert år og resten hvert 2. til tredje år. Jeg skiftet nettopp både drevet, kassetten og kjedet og det var en lærerik prosess. Kassetten bak ble skiftet på verkstedet, men resten gjorde jeg selv. Først kjedet: Skifter du kjedet og har slitte tannhjul enten forran eller bak så risikerer du at kjede hopper over noen tenner når du tråkker skikkelig til, eller i verste fall så hopper det av og legger seg mellom tannhjulene. Det skjedde med meg. Et kjede koster fra rett over hundrelappen og oppåver. Du trenger et lite spesialverktøy for å tilpasse lengden på kjedet. (Verktøy kr. 45,- Biltema) Så fikk jeg ny kassett. Jeg ser at vertikal foreslår en kasett med utveksling 12 - 23. Dette er vel en reserkassett? Jeg hadde en kasset med utveksling 11 - 28 og med 8 tannhjul som deg. På verkstedet satte de på en kassett som var 11 - 32. (Ca. 15% større.) Sykkelen var ikke til å kjenne igjen. De fleste vanlige offroad sykkler og en del hybrider har denne kassetten, men sykkler du hovedsaklig på vei så vil jeg apsolutt anbefale deg en 11 - 28 kassett. (Den gir deg mer fart.) Det gikk ikke mer enn et par dager før jeg var tilbake på verkstedet og fikk på en 11 - 28 kassett igjen. Ny kassett koster fra et par hundre og oppover til nesten hva som helst. ( verktøy kr. 40,- + kr. 55,- Biltema) Drevet er et skimano nexave med utveksling 28 - 38 - 48 og av den typen hvor tannhjulene er sveist sammen. Uansett så bør du skifte hele drevet og pedalarmene. Det er ofte billigere å kjøpe et helt sett enn enkle tannhjul og det trenger ikke koste mer enn fra i underkant av 400,- og oppåver. Ta gjerne med nye pedaler også. Det er ikke sikkert at du klarer å få av de gamle. (Verktøy kr. 55,- Biltema.) Hvis du ikke klarer pedalene med en vanlig skifte- eller fastnøkkel så kan du prøve en Pedalavdrager. ( kr. 65,- Biltema.) Når du først er i gang så kan jeg nevne kranklageret. Dette er lett å skifte og koster ca. 200,- Ringen som holder lageret på plass kan være av stål eller plast, og hvis den sitter veldig fast så må du ikke prøve å slå på skralla som du bruker på spesialverktøyet. Se heller om du kan finne en rørbit eller lignende som du kan bruke som forlenger på hondtaket. Sprey ringen med f.eks. 565 og bruk jevnt press så kommer den nok. (Verktøy kr. 55,- Biltema) http://www.sykkelsiden.no/verkstedet_kranklageret.html'>http://www.sykkelsiden.no/verkstedet_kranklageret.html Det er ikke vanskelig å skifte disse delene selv, men du må bare ha litt spesialverktøy. Verktøyet kan du trykt kjøpe på Bilteme eller et annet sted hvor det ikke koster skjorta, men delene til sykkelen bør du få fra en forhandler som vet hva han selger. Et slikt sted kan du også få litt råd og hjelp. Du bør få alt for under tusenlappen. Et par linker som kanskje kan være nyttige: http://www.sykkelsiden.no/ http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=86633

På sørvestlandet hvor jeg er best kjent går mange av de T-merkede løypene over tregrensa og været kan ofte være ganske uberegnelig. Det er også et fenomen som kalles "Tussenødling", eller kanskje fenomenet også kan ha andre betegnelser. Fenomenet er kanskje et resultat av at godt merkede løyper trekker folk til fjells som heller skulle brukt tiden forran tv eller på en pub. Fenomenet er som følger: I gamle dager ble stier og trokk merket ved at en eller flere steiner ble lagt på toppen av en annen stein. Dette ble hos oss kalt "nødling". Det ble også bygget små varder for å merke der det kunne være vanskelig å se eller skille ut nødlinger. I dag omtales stort sett fenomenet bare som "varding". Turistforeningen bruker ofte varding i kombinasjon med en rød "T" for å merke løypene. Noen synes tydelig vis at det er ganske morsomt å bygge varder og det har resultert i at i noen områder ser det ut som at alle som har gått forbi har laget sin egen varde. Siden ingen vet hvem som har laget disse vardene eller nødlingene så har de fått navnet Tyssenødling og er kun egnet til å forvirre og lede folk bort fra stien. (Tydelig at mange ikke tenker på konsekvensene av sine handlinger.) Kommer man inn i et slikt område i mørke eller i dårlig vær så kan det være bra å ha et kart. Ellers kan man ende opp ganske langt utenfor løypa og uten kart så kan turen lett bli noe anderledes enn man hadde tenkt. På en del av Turistforeningens hytter er det installert nødsamband. Dette virker slik at man bare trykker på en knapp og så får man kontakt med AMK. Samme som å ringe 113. Skal man så tilkalle hjelp til noen som ligger inne på fjellet så kan det være greit å kunne gi en kartreferanse. Seks enkle tall og de som flyr helikopteret vet nøyaktig hvor de skal fly henn. Kart og kompass er billig, trenger ikke batteri, er enkelt å bruke og burde alltid ligge i sekken eller et annet lett tilgjengelig sted. Hva som er forsvarlig eller uforsvarlig er ikke godt å si. Folks forutsetninger kan være veldig forskjellige og det som er uforsvarlir for meg trenger kanskje ikke være uforsvarlig for deg.

Jeg har en Hilleberg Akto, et enmannstelt som er ganske likt Ringstind i formen. De to pluggene som må brukes på bardunene i hver ende står så nære teltet at det ikke burde være noe problem å finne plass til disse. Dette burde i hvert fall ikke være avgjørende for valg av telt. Skal du ungå barduner er det vel sikrest å gå for et telt med iglo form. Disse og noen tunnell telt står greit uten barduner, så lenge det ikke blåser for mye da.

Det ser ut til at folk fremdeles trives på GSV. Jeg var der + noen måneder høst og vinter på Jøkåsen, helt syd i Passvik. Det var den gang da russerne fremdeles var farlige, "hadde horn og hale og ikke tenkte på noe annet enn å angripe oss fredelige snille og frie USA-venner i vest". (Den gangen var også garnisonsmerket en sort ulv på rød og blå bunn.) I dag er vel situasjonen snudd litt på hodet, i hvert fall så lenge mr. Bush var sjef i verden. A black man as the president of the USA? That will be the day when pigs can fly. One hundred days since Obama became the president, and “swine flu”.

Hei Boomstick! Litt på siden kanskje, men. . . . . . . Ser at GSV har fått nytt garnisonsmerke. Hvor er det blitt av den sorte ulven på blå og rød bunn? Jeg har fremdeles den gamle feltjakken med svart og gul snor hengende i skapet.