Nils

Takk for at du undersøkte TrondE! Synd Hurrungane akkurat er utenfor bildedekningen denne gang. Vi får smøre oss med tålmodighet til det blir Hurrunganes tur. Uansett om vesttoppen er under eller over 2380 moh, så er den definitivt verdt et besøk. Selv om den har liten pf, er det en sann fornøyelse å stå på toppen!

Jeg lurte litt på om gjest var deg Morten, for jeg husker du holdt på med GPS'n. Jeg kan heller ikke skjønne at vesttoppen er så høy som 2383 moh (hvis østtoppen virkelig er 2387 moh ). Det var da ganske mange flere høydemeter tilbake til østtoppen enn det var bort til vesttoppen? Eller hva Morten? Jeg legger ved 2 bilder fra Styggedalstindane, det ene tatt fra østtoppen mot vesttoppen, det andre motsatt vei. At østtoppen er høyest er det vel ingen tvil om?:

For en stund tilbake kjøpte jeg 2002-utgaven av kartet "Hurrungane" (kartblad 1517 IV) i 1:50000-serien. Der stusset jeg litt da jeg så på Styggedalstindane. Høyden på østtoppen, som hele tiden har vært 2387 moh, var fjernet fra kartet! Istedet hadde nå vesttoppen fått en høyde: 2383 moh. Hva har kartverket drevet med nå? Hvorfor har østtoppen, som jo er den høyeste, mistet høyden på kartet? 2376 moh med GPS og kartverkets 2383 moh - vet ikke om du er blitt så mye klokere eaa? Kanskje man fortsatt skal si ca 2380 moh, det er ikke helbom sannsynligvis. Eller har du TrondE, som nylig oppga så nøyaktig høyder på store Memurutind, noen nøyaktig høyde på Styggedalstindane

Arnt, det rykket veldig i skifoten da jeg koste meg med bildene dine til morgenkaffen. For noen nydelige vinterbilder! Og nok snø også. Ingen stor fare for riper under skiene der akkurat.

Ingen dum idé å steinlegge den nederste delen av stien til Besseggen. Alternativet er jo en sti som bare ville ha spist mer og mer av terrenget og lagd større og større sår i naturen. Med en steinlegging holder stien seg mer "på plass". Hmm..ja hvorfor ikke! Godt forslag! Det ville kanskje ha tatt bort noe av den værste trøkken på Gjende-båtene, sånn at det ihvertfall ikke ville bli flere avganger.

Å, jeg er nok altfor dyr Tom... Nei, jeg må igrunn også slepes over der. Jeg hangler litt når det gjelder bruk av sikringsutstyr selv. Har en avtale om tur med et par kollegaer som er meget klatreerfarne, og den turen er mest aktuell da. Om vi vil ha med flere, må jeg evt. komme tilbake til. Det er en tidkrevende tur, så vi vil derfor helst være færrest mulig over der. Men finner vi ut at det er "plass" til èn til, skal jeg ha deg i tankene.

Har sånn smått begynt å tenke litt på hvilke turer som skal gåes denne sesongen ja. Vårskiturene nærmer seg fort, og der har jeg også høyt på ønskelista Lodalskåpa, noe jeg har hatt de siste 6-7 årene. Det har aldri klaffet med finvær og planene til turkamerater, så i år blir det å gjøre et nytt forsøk. Ellers har jeg planer om Holåtinder på ski, og en skitur på Smørstabbreen igjen med en tur opp på Skeii og Kalven kanskje. Nå ligger jeg veldig tynt an med skiformen for tida; har ennå ikke fått gått en skikkelig skitur i vinter, så det blir å tyne seg på gammel og rusten kondis. Til sommeren er den store planen å få med en eller to på en tur over Skagastølstinder, via Sentraltind og ned på Maradalstindane (eller omvendt ). Andre turplaner til sommeren er bl.a Rauddalseggi, Veobrehesten og en travers av store Memurutind. Det blir nok en liten nedjustering av antall turer i år. Man får fort litt andre prioriteringer med et nytt familiemedlem i heimen. Barnevogn egner seg dårlig i steinrøysa høyt til fjells, så noen færre heseblesende turer og noen flere småturer er nok resultatet når året er omme.

He, he, ja gitt! Faktisk tenkte jeg også på Tjørnholstind, men "gadd" bare å skrive om de 2 andre stortoppene. Så vi tenkte veldig likt!

Hva med store Heillstugutind (2345 moh) fra Spiterstulen? Du følger stien mot Gjendebu inn i Urdadalen. Like før Urdadalsbandet, ved vann 1540 moh, dreier du opp mot skaret sør for store Heillstugutind. Noe bratt opp til skaret, og deretter enkelt opp ryggen til topps. En virkelig kremtopp sentralt i Jotunheimen, som gir skikkelig toppfølelse! Et annet alternativ er store Memurutind (2364 moh), også den fra Spiterstulen. Ca 4 km sørover på stien mot Leirvassbu/Gjendebu. Deretter inn dalen mot Heillstugubreen på svak sti. Ved breen dreier du mot øst og opp mot Veoskaret. Litt brattere og en del ur opp der. Fra Veoskaret sørover igjen, forbi eller over topp 2264 og videre på slak rygg til store Memurutind.

Jeg var visst litt på jordet med tanke på hvor du gikk da ja. Uansett gikk du en mye mindre luftig og utsatt rute, men den er nok litt værre å finne kanskje. Selv har jeg også rota oppe i fjellsida under skaret mellom Nåla og Skardstind og la merke til den bratte fjellsiden øverst. Husker jeg vurderte om det fantes noen farbar vei opp på Skardstind til venstre (mot vest) for den nesten loddrette fjellveggen... og det gjorde det!

Enig! Det er ofte veldig fristende å gå/småløpe rett nedenfor egger og rygger på oversiden av breene/fonnene, men gleppene skal man vokte seg vel for. Vi holdt på å falle nedi en bregleppe på en vårskitur på Leirbreen oppunder eggen mellom Veslebjørn og Skeii for noen år siden. Heldigvis var den ikke så dyp, så det hadde nok gått bra da, men sånn er det ikke nødvendigvis andre steder. Vi gikk der på sommeren, og gjorde som deg, litt begge deler, men holdt oss nok mest på fonna. Men den fonna/breen øst for eggen mellom Hestbrepigg 2160 og 2131 blir ganske fort bratt mot øst, så det man har å gå på er ikke så bredt. Vi var der i juli 1999, og da var det ingen stygge breglepper inn mot eggen. Men det kan jo ha endret seg...

Hei Tom! Hammeren på Skardstind er nok hakket enklere enn den fra Skarvflytind. Nå gikk vi aldri direkte ned fra den på Skarvflytind; vi måtte også omgå den i vestsiden. Men vi tok en rute litt for høyt i fjellsiden og fikk veldig utsatt klyving litt nedenfor hammeren. Vi gikk i fjellsiden til venstre for han som er på bildet. Jeg vurderte hammeren da vi var der, men det virket litt for drøyt uten tau så vidt jeg husker. Den som det er bilde av fra Skardstind, klatret vi direkte opp og ned uten tau. Det er nå 10 år siden, men jeg kan huske at den hammeren er på grensen til at sikring bør benyttes. Mange vil nok bruke sikring, og det satt minst en bolt i fjellet på toppen av hammeren husker jeg, dog noe rusten. I vått vær, eller med snø, ville jeg trolig ikke ha gått den hammeren idag uten sikring. Vi tok det ihvertfall meget pent da vi var der i 1995, og vi hadde superforhold, som bildet viser. Ruta du gikk på Skardstind (Toms rute ), går den til høyre nedenfor hammeren, dvs bak han med rød jakke? Vi tittet bortover der, men så ingen enkle ruter i fjellsiden. Det så bratt ut der også, og dengang hadde det rast litt der, så vi valgte hammeren som var fast med hyller og mange gode tak. Men det virker som du fant en enklere vei allikevel.

Lomseggi (2068 moh), som riktignok ligger så vidt utenfor Jotunheimen, kan by på nesten 1600 høydemeter hvis du starter fra Bøverdalen ved gården Åmillom. Les mer om denne turen på Kim Dahlens hjemmeside: http://www.bergtatt.net/topper/jotunheimen/lomseggi/lomseggi.htm På samme hjemmeside er det flere tips om toppturer på ski i Jotunheimen: http://www.bergtatt.net/topper/jotunheimen/index.htm Og noen i Sunnmørsalpene: http://www.bergtatt.net/topper/sunnmorsalpane/index.htm

Samme her Alek, selv om jeg faktisk har gjort det en gang. For min del er det pf 30 som er hovedmålet, men jeg tar stort sett med de 10-metringene som ligger på samme ruta også. Ser de litt morsomme og spennende ut, blir det gjerne en liten omvei også for å komme dit. Men en vakker dag leste jeg om Munken (pf 10m, hvis det er det engang??), en topp som ikke akkurat sto høyt på noen liste over ønskede turmål og som så kjedelig ut. Denne haugen på Kalvehøgdi skulle imidlertid ha en litt spennende rygg på nordøstsiden. Dermed fikk jeg en "unnskyldning" for å gå på en ensom og kjedelig 10-metring, og en høstdag i slutten av september la jeg ruta opp den ryggen og over Munken. Og det ble faktisk en morsom tur det! Ryggen opp ble passe krevende med nysnø, og Munken ble nesten som en ordentlig topp. Så en ensom 10-metring kan være verdt et besøk allikevel... Ellers har jeg også begynt å sikle litt på de sørøstre Skarvflyløyfttinder, som Morten nevner over. De ser littt spennende ut.

Eksempler på det er nålene på Knutseggi, som egentlig er mer spennende å bestige enn f.eks. nordre Knutsholstind (2185 moh). Og på Hestbrepiggan må det jo sies at Hestbrepigg N-1 (2131 moh), som bare har pf på 15m, er mer spennende enn Hestbrepigg M-1 (2160 moh) med en pf på 90m.

Som f.eks. Halls hammer på Skagastølsryggen. En nokså glatt vegg som sperrer ryggen. Andre hammere er ikke like glatte, men sperrer tilsynelatende veien, som f.eks. den du møter hvis du bestiger Skardstind (2373 moh) fra vest, eller midtre Skarvflytind (2154 moh) fra sør. Har lagt ved bilde av disse to nedenfor (vet ikke om du synes at de ligner på en "hammer" Kristian? ):

Håvard, Dette er helt sikkert en flott tur i mars/apr! Selvølgelig vil forholdene fort kunne bli mer krevende enn på tørt sommerføre, sånn at isøks og stegjern kan være kjekt å ha liggende i sekken. Under normale vinterforhold tror jeg ikke du vil få så mye bruk for det utstyret på disse toppene. De er ikke krevende ad letteste vei, men da må du gå en omvei eller to. Dersom det er isete, kan passasjen mellom V-6 og V-5 kan fort bli såpass krevende at isøks/stegjern kan være greit å ha. Men nå er jo breene normalt fine å bruke på den tiden av året, slik at du/dere kan omgå det punktet mot nord. Det samme gjelder hammeren mellom 2243 og 2238. Resten av traversen skulle ikke by på problemer. Det er noen år siden jeg gikk denne traversen, i 1998, så noen detaljer begynner å bli visket ut. Nå spørs det hvor mye dere vil få brukt skiene hvis dere skal følge selve ryggen hele veien. Vil tippe at det er mye avblåst og steinete på ryggen (kanskje ikke i år med en del snø ), men det vil jo ofte være mulig å gå litt nedenfor ryggen på øst- og nordsiden da.

Du er helt sikkert klar over hammeren mellom V-3 (2243 moh) og V-2 (2238 moh)? At en direkterute mellom disse toppene er meget bratt og krever noe mer enn klyving? Vi likte oss definitivt ikke da vi klatret den med litt nysnø en augustdag for noen år siden, men nå kan det jo hende du får tørre og gode forhold, og da kan den fortone seg noe lettere. Dessuten skal det jo være mulig å omgå den i vestsiden ifølge andre tinderanglere. Ellers er det, som Alek skriver over, luftig mellom V-6 (2049 moh) og V-5 (2140 moh). Ikke vanskelig, men du får litt følelse av luft under armhulene. En morsom bit på traversen! Du har uansett noe å glede deg til! En fin travers omgitt av breer.

Fra Fondsbu er Galdeberget (2075 moh) et fint dagsturmål. Noen km først over Bygdin med helt flatt, deretter 1000 høydemeter som vil gi nedkjøring av forskjellig vanskelighetsgrad avhengig av hvor ruta legges.

Siden jeg ikke har gått østryggen på Skardalseggi, kan jeg ikke si om den er lettere enn nordsiden, hvor vi gikk i juli 2004. Vi hadde ihvertfall ingen problemer på den ruta. Se turbeskrivelse: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1440). Grunnen til at vi valgte Leirvassbu som utgangspunkt var elva Storåa, som jeg hadde lest kunne være vrien å krysse. Dessuten ville vi helst slippe å være avhengig av båtturen på Gjende.

Buldring er kort fortalt usikret klatring på store steiner. Fant denne forklaringen på nettet: http://sadewa.student.no:9081/ilwwcm/connect/SiO/Trening/Klatring+og+buldring/Hva+er+buldring

Skogsveien, som ender opp ved ruinen vest for Skriduhaugan (1205 moh), er veldig fin å bruke ved bestigning av Lomseggi. Veien bringer deg lett opp til snaufjellet. Du slipper evt. å baske i buskas i de lavere partiene. Vi brukte den på klissvåt vårsnø i slutten av april et år, og var glad vi kom inn på den veien. Nå var vi kun på Lomseggi dengang, men det så veldig fint ut å fortsette videre mot Moldurhøi via Lendfjellet. Satser du på å gå lenger inn i Lundadalen, for så å gå opp på Moldurhøi fra vest, vil du få en brattere oppstigning. Siden du skal gå nå i februar, er skredfaren større enn senere på vinteren. Da ville jeg valgt nordsiden på Lendfjellet eller Lomseggi som er en langt slakere oppstigning, og gått derfra til Moldurhøi. Nå er ikke dette fjellområdet så veldig skredutsatt, men oppsøker du de verste bratthengene kan du sikkert klare å utløse et. Dessuten er ofte de vestvendte fjellsidene mye mer avblåste, men i år er det kanskje ikke så verst, med de snømengdene som har kommet i fjellet??

Stemmer det Julia, at ruta opp grusen ved siden av breen er veldig løs. Vi måtte nærmest kravle på alle fire opp, og da ved siden av hverdandre pga løsmateriale som raste nedover.

Dengang vi var på Falketind i 1997, hadde vi ikke med noe breutstyr og veldig lite breerfaring. Fra Andrevatnet fulgte vi stien opp mot Stølsnosbreen. Rett før breen dreide vi mot NØ og fulgte en bratt grusrygg opp. Fra ca 1600 moh gikk vi nokså rett østover, delvis på sørkanten av breen og delvis på stein. Breen var ganske avsmeltet da og helt sprekkfri i ytterkanten hvor vi gikk. Vi kunne ha fulgt fjellet stort sett hele veien, men det lille vi gikk på bre vurderte vi som helt trygt. Ved å gjøre som Bjarne Lindholdt forteller i forrige innlegg, å gå opp vesteggen på slutten, skal du kunne unngå å gå på bre i det hele tatt. Siden vi kun fulgte ryggen rundt på nordøstsiden til/fra Stølsnostind, kan jeg ikke sammenligne med tidsforbruket ved å krysse breen. Fra Falketind til Stølsnostind brukte vi 1,5 timer. Til Stølsnostind (fra Falketind) ville vi nok ikke ha spart så veldig mye ved å gå over breen. Tilbake derimot, ville vi ha spart en del ved å krysse rett over breen og ned i Morka-Koldedalen. Derfor var fristelsen stor til å prøve den meget bratte østveggen ca 500 meter nord for Falketind, for så å komme ned på Falkbreen/Snøggeken. Den ruta, som er omtrent der hvor førstebestigerne gikk, anbefales kun hvis du liker meget bratt fjellside med sva og litt klyving.

Det er flott terreng for sykling og fotturer i det området ja. Selv om jeg selv ikke har syklet der så mye, har jeg gått en del der på ski og noe til fots og sett at det er nok av fjellveier å sykle på. Absolutt verdt å nevne det Push.