Gå til innhold
  • Bli medlem

Han Derre

Aktiv medlem
  • Innlegg

    95
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    6

Alt skrevet av Han Derre

  1. Her er en større og kraftigere versjon av samme konsept, basert på en 1-liters bensinbrenner; bøtta huser alt utstyret og står oppi den egenproduserte vindskjermen under transport. Bøtta brukes til snøsmelting og som vannkar i teltet, mens den lille gryta brukes til matlaging. Med denne i pulken så har jeg også med meg fuel til 4-5 dager uten ekstra flasker, og selv om løsningen ikke akkurat er ultralett, så er den mer kompakt i volum enn kjeler+brenner+to flasker med fuel, med alt på ett sted i trygg forpakning. Spritbrennere har jo sine klare begrensninger i kulda, men den ultimate snøsmelter er kanskje likevel en kombo av en kraftig brenner og et gryte/vindskjerm-konsept a la stormkjøkken:
  2. Se der ja! Høres veldig gjennomtenkt ut, med mange forbedringer av opprinnelig design. Den skulle jeg gjerne ha fått tak i..
  3. I gamle dager brukte man jo disse brennerne til generell matlaging på kjøkkenet, inkludert som undervarme til "stekeovner" som bare var bokser av metall, og med langvari fyring under slikt eller under store kjeler, så er nok tisikoen større enn ved koking av vann på vintertur. Det viser seg at Primus i gamle dager også produserte tilleggsutstyr som gjør at tisikoen for overoppheting av tanken reduseres. Et varmeskjold som hviler på sprit-koppen vil sørge for at tanken ikke utsettes for direkte strålevarme, og det kun er varmen som overføres via stigerøret som finner veien ned i tanken:
  4. Takk, de ligner jo på et vis, men jeg skulle gjerne sett en moderne, men helt enkel parafin-variant, uten regulator og spindel, og uten noen bevegelige deler bortsett fra pumpeskaftet. Finnes det noen Kina-variant av slikt?
  5. Jeg husker ikke hvilken temperatur som må til for at parafin eller diesel selvantenner, men messingen tar opp og avgir mye varme til omgivelsene med et stort areal relativt til den lille biten som utgjør overgangen til brennerhodet. Tanken kan bli ganske varm etter en stund, men bare når den nærmer seg tom (varmekapasitet luft vs væske osv.), men jeg har aldri opplevd at den blir så varm at man ikke kan ta på den, og man må jo ha grep om tanken hver gang man skal pumpe litt eller skru ned styrken ved å slippe ut trykk. Når det er sagt, så er det heller ikke noe luft i stigerøret som fører parafin til brennerhodet; trykket fører til at drivstoffet løftes fra bunnen: Du har selvsagt et veldig godt poeng med at bensinbrennere MÅ ha regulator, fordi man ikke kan slippe ut trykk uten betydelig fare for antenning av gassene, takk for presiseringen! Fravær av spindel og fravær av eksplosjonsfare er to gode argumenter for at parafin er undervurdert, spør du meg.
  6. Flott filmet. Det er primusen sin, det! Ingen slange med sårbare koblinger; ingen pumpe med deler i plast som ryker i kulde eller etter mye bruk; tank og brenner i en modul; ingen reguleringsventil spindel og blypakning som kan svikte; ingen sepatate deler som må skrus fast til en fjøl for å kunne flyttes under brenning. Jeg fatter ikke hvorfor ingen lager en lettvekts-variant av samme design… Jeg mener, hvis du lagde denne i titan, så ville den nok bli dyr, men den ville være både lettere, mer driftssikker, kreve mindre ettersyn og vedlikehold, og i tillegg ha mindre pakkevolum, enn enhver moderne multifuel-brenner med slange, pumpe(r) og alu-flaske på slep. just sayin..
  7. Vel, en jetmotor er jo noe helt annet enn en forbrenningsmotor, men det kan tenkes. Jeg ble en gang fortalt at Jet A var i praksis ren parafin, men jeg har ikke noe data på det. Jeg sjekket med Exxon, og de sier følgende (min understrekning): "Jet A and Jet A-1 are kerosene-type fuels. The primary difference between the two is freeze point, the temperature at which wax crystals disappear in a laboratory test. Jet A, which is mainly used in the United States, must have a freeze point of minus 40ºC or below and does not typically contain static dissipator additive. Jet A-1 must have a freeze point of minus 47ºC or below and for locations outside the United States, this fuel normally contains static dissipator additive. " Spørsmålet er vel hvor my aromater som finnes i vanlig Jet A, selv om det tilsynelatende ikke er tilsatt noe for å senke frysepunktet fra -40 til -47, som for Jet A1. Jeg klarer meg med å vite at både white spirit og tennveske klarer seg fint ned til under -20. Jeg husker vi fyrte opp 111-primusene med forsvarets F-34 i -34 grader på øvelse, uten problemer, men også uten hensyn til eller info om aromaater og avgasser. F-34 ble jo brukt på alt fra primuser via dieselkjøretøy til helikoptere og fly (og jeg tror den sivile betegnelsen er Jet P8, mens Jet A1 heter F-35 på NATO-språk), og jeg mistenker at F-34 ble valgt som brensel for primus fordi den var både immun mot kulde, tryggere enn bensin og universelt tigjengelig, ikke fordi den var optimal for verken mannskaper eller primus-dyser...
  8. Diesel blir som kjent til snørr ved ca -7. Flybensin som brukes av i stor høyde og ved flyplasser i polare strøk Jet B, er i praksis en blanding av raffinert parafin og bensin, som gir frysepunkt på ca -60, men som av sikkerhetsgrunner kun brukes der det er nødvendig, fordi Jet A er tryggere og enklere å bruke enn Jet B pga lavere kokepunkt og lavere antennelsestemperatur. - Fun fact: Selv om lufttemperaturen i høyden over Nordpolen kan være betydelig lavere enn -60, så er kuldetoleranse viktigere på bakken enn i luften, fordi tankene (som ligger i vingene) ved Mach 0.7 vil være ca 20 grader varmere enn luften man flyr i pga fart og friksjon. Ren, raffinert, parafin, som er det samme som Jet A1, har et frysepunkt på -40. Dersom tennvæske eller white spirit med et minimum av aromater i praksis er parafin under andre navn, så vil jeg tippe at frysepunktet ligger opp mot (dvs ned mot) tilsvarende temperatur. Fritidsparafin - dersom frysepunkt er oppgitt til -50 - kan jo være en blanding som har enda lavere frysepunkt, men i likhet med forskjellene mellom Jet A og Jet B så ville jeg da anta at det også medfører et lavere kokepunkt og lavere antennelsestemperatur, eller hur?
  9. Lampeolje kan inneholde så mange ulike ting, så det ville jeg holdt meg unna, med mindre det er snakk om ren parafin. Tennvæske (og dessuten white spirit - som på svensk er lacknafta?) funker like bra som s.k. Fritidsparafin. Mye billigere er det også. Bruk håndsprit /anti-bac til forvarming, så har du også til rengjøring av hender i felt, dersom du fyrer med parafin og søler ved fylling?
  10. Vakkert! Man skal ta godt vare på gamle klenodier, men som bruksgjenstand så tror jeg ikke jeg hadde klart å klart å la være å gi gjenstanden den bruken den fortjener. Jeg fikk tak i en ubrukt Hipolito 00 for et par år siden. Den fine dekorerte metallboksen står på en hylle i kjelleren, men brenneren har jeg på hytta som en del av snøsmelter-riggen jeg bruker på tur med pulk. Intet samlertalent her, med andre ord.. 😂
  11. Nja, jeg har jo et par stykker, men alle er i bruk Men noen samler er jeg neppe; jeg har ikke flere hyllemeter med identiske primuser av ymse typer, eller kjøper flere av samme fordi jeg finner et eksemplar i bedre stand, hvis det er det du sikter til.
  12. Takk! Jeg vet ikke hva som er i tyngste laget, men denne er verken stor eller tung. Det er ikke en boks på størrelse med Optimus 111 som alle kjenner. Denne får plass i en håndflate (se på bildet; det er en vanlig liten fyrstikkeske som ligger på lokket). Brenner og tank veier bare ca 300g (tom), men boksen er av metall og veier jo litt. Hva veier en solid bygget multifuel-brenner med slange, pumpe og alu-flaske tom? Hele opplegget på bildene over, med full tank, veier fortsatt ikke mer enn 950g, så det er ikke akkurat tungt å ha i sekken på kortere turer.
  13. Jeg har ingen Svea 123, men jeg har en veldig kompakt, ja nærmest bitteliten bensinbrenner som er en Sovjetisk kloning av Optimus R8. Noen mener den er bedre bygget enn R8, men delene er dessverre ikke kompatible, så jeg prøver å ta vare på den.
  14. Samme erfaring her, selv om energitettheten er omtrent det samme. Og når jeg tenker på det; på multifuel-brennere er vel åpningen mindre på parafin-dysen enn på bensin-dysen, så det kunne vel delvis forklare at samme volum varer lengre med parafin?
  15. Det der er vel en betydelig større variant, trolig 1 eller 2 liter, uten avtagbare bein, og uten topplokk for (demontering av brennerhode og) tett tank under transport? Disse produseres fortsatt og brukes til matlaging i store deler av Asia, men er ikke ment for tur eller for ryggsekk. Grunnen til at de gamle, sammenleggbare tur-primusene er ettertraktet og selges for mer i bruktmarkedet, er kanskje at ingen lager dem mer? Den siste europeiske fabrikanten av slike små messingprimuser av den gamle typen til tur-bruk, portugisiske Hipolito, stengte så vidt jeg vet dørene i 1999. Om det er andre fabrikanter som fortsatt lager disse (var det ikke en japansk produsent som het Manaslu, tidligere solgt i Norge av «Primuskongen» på Vestlandet?), det kan jeg ikke nok om.
  16. På vinterøvelser i Forsvaret så fyrte vi jo 111-primusene natten gjennom, med fyringsvakt selvsagt. Men da var jo det i relativt trekkfulle knappetelt med duk i bomull. Så var vi også såkalte "panserskaller", uten at noen hadde gitt ballene eget navn Det er vel et godt prinsipp å fyre opp utendørs, samt å lage mat med åpen dør, fordi det blir mye mer CO (ufullstendig forbrenning) med kjele på primusen. Men er det kaldt nok eller uvær nok, så har man ikke alltid noe valg. Et enstangstelt vil jo redusere risikoen både for brann (avstand til duken i midten av teltet) og for dårlig luftkvalitet (mer takhøyde og mer oppdrift mot ventiler i toppen). Men ja, man skal alltid huske at man bor i en plastpose, og da er åpen flamme alltid en risiko...
  17. Det har du selvsagt rett i; CO2 legger seg langs bakken. Min feil! Men som du sier så er CO og O2 så like i vekt (molekulærvekt 28 vs 32), at det er heller ingen grunn til at den forlater teltet raskt som en lettere gass?
  18. Jeg har et tosifret antall brennere, men ingen ting som smelter snø så fort, uansett vind og vær. Med den minste av kjelene konvertert til lokk for den største kjelen, så kan du fylle på 5-6 liter løs snø av gangen, og få 1-2 liter vann uten å etterfylle snø. På bildet over ser du en gammel trebeint primus pluss et billig stormkjøkken av gammelt Optimus-design fra Jula. Bak linken ser du også hvordan hele settet er satt sammen. Og selv med primus med drifstofftank etc. inni, så pakkes det hele ned til en veldig kompakt løsning under transport:
  19. Da hadde jeg valgt den av mine gamle primuser som jeg aldri har trengt verktøy for å montere, aldri hatt lekkasje på, og som har det beste og mest gjennomtenkte design for oppbevaring av topplokk under bruk: Radius 21
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.