morten

Nei det gjør man ikke med mindre man trekker et stykke ned i Leirungsdalen for så å ta seg opp mot V. Leirungstinden fra Svartdalsbandsiden. Man har jo fortsatt gått Knutsholet rundt, dog ikke fulgt fjellryggene hele veien.

Rappellen mellom Midtre og Søre Skarvflytinden kan fint omgås i vestflanken ut mot Knutsholet. Men dersom du likevel har med tau for andre anledninger sparer det noe tid. Skal du følge ryggen stort sett hele veien er det dessuten flere passasjer som er "litt mer enn bare klyving". Sør Nål er for øvrig den mest krevende av toppene. De andre lar seg rimelig greit bestige, til nøds ad noen omveier.

Sorry, uttrykte meg uklart. Det jeg mente var at det ikke stod noe nytt / oppdatert. Var klar over den opprinnelige notisen. At det ikke står noe nytt kan bunne i to ting, enten at den er forsinket, eller rett og slett at forlaget ikke har hatt tid eller har villet skrive noe mer oppdatert.

Selja forlag ( www.selja.no ) i Sogn og Fjordane. Forfatter er naturoppsyn Anne Rudsengen som også stod bak Opptur Sogn og Fjordane i 2005. Om Finn Loftesnes står bak fotografiene i denne boka også vet jeg ikke, men blir vel gitt ut i samarbeid med turistforeninger i Hordaland. Tipper den kommer ut til sommeren slik den forrige Oppturboka gjorde, men det står ingenting på forlagets hjemmesider, som for øvrig ikke er oppdatert på en stund.

Hm, er det så mange topper på Gråhøe? Like bortenfor ligger jo Blåhøe og rett sør ligger en annen topp med et annet navn. Husker ikke at det var så mange topper på Gråhøe. En annen vesensforskjell er at det offisielle navnet på Skredahøe er Skredahøin, altså flertall, mens Gråhøe er i bestemt form. Riktignok er det jo slik at Gråhøe finnes det haugesvis av, mao. egentlig et "dårlig" navn.

Da har vi mer eller mindre latt oss overtale til å trykke opp et lite 3. opplag av denne boka. Det har vært mye etterspørsel jevnt i det siste samtidig som fenomenet ting tar tid virkelig har blitt veldig åpenbart for oss. Opprinnelig plan var å komme med 2. utgave i en litt annen form i 2009 fordi vi ikke ønsker det skal gå for lang tid uten tilstedeværelse i markedet, men nå som det blir et 3. opplag kjøper vi oss tid, og kan kanskje vente til 2011 eller noe sånt med 2. utgaven. Det er fortsatt etter min mening en del løse tråder og ting som er litt for ufullstendig for at jeg skal kunne være helt fornøyd med nåværende manus. Det blir heller ikke tid til å gjøre endringer i manus utover å flikke litt på noen kartutsnitt, bytte ut noen få bilder. Å omarbeide tekst og sideflyt på bakgrunn av topper som har endret status eller kommet til blir ikke aktuelt. I stedet blir det 4 sider med bl.a. en del tilleggsinformasjon både om nye sikre og "sikre" 10m pf topper og kandidater. Vi håper at folk i kartverket i løpet av noen år skal få ferdigjort analysearbeidet av nytt fotomateriell slik at en del høyder kan korrigeres og ny informasjon om skardybder kan tilkomme. Vi har bare bestemt oss 95% men må ta avgjørelsen i løpet av helga for å rekke alle frister for utgivelse før fellesferien. Det blir i tilfelle et opplag på bare 2.000 eksemplarer, noe som gir en relativt høy stykkpris, men å sitte på tonnevis med Fjelltopper i åresvis har vi verken plass eller råd til så...

Jeg ville nok ikke lagt for mye vekt på det. Som Svein sier, det var først og fremst filmsnutter det var snakk om. Nå kjenner riktignok ikke jeg de andre nettstedene steepstone, friflyt osv. så jeg vet ikke om de har brukeropplasting av filmsnutter... Men det blir vel litt misvisende å listre opp youtube. under "Nettsteder som samler friluftsfolk". Men Fjell og Vidde redaksjonen om det. Nå er jo også dette en artikkel som er levert av en eller få personer til redaksjonen, og trenger ikke gjenspeile hele redaksjonens oppfatning, og langt mindre den gjengse oppfatning andre i DNT måtte ha om fjellforum. Jeg er rimelig overbevist om at i alle fall en del i DNT er klar over Fjellforum. Når det gjelder Friflyt så har jo de hatt et relativt tett samarbeid på flere områder, deriblant boka Toppturer i Norge som Friflyt ga ut før jul, hvor pakketilbud på bladet og boka ble tilbud DNTs medlemmer på foreningens hjemmesider m.m. Men jeg tenkte akkurat samme tanken som deg noen sekunder Ole.

Nei, men en presisering som f.eks. Store Skreahøe, Høyeste SKreahøe eller Skreahøe, Stortoppen endrer ikke på navnet Skreahøe slik at sammenligningen Kvann, Kvern blir litt misvisende. Det er etter min mening fortsatt kun en presisering at det gjelder høyeste topp på det litt anonyme Skreahøin-massivet som består av flere Skreahøer, hvorav kun navnene Skredahøin (flertall) og Nordre Skredahøi har rukket å bli offisielle. Skreahøe er og forblir Skreahøe, ingen her som prøver å endre på det De fleste massiver i Jotunheimen har allerede slik presisering av høyeste topp der massivet består av flere topper jfr. Store Memurutinden, Store Skagastølstinden, Store Austanbotntinden, Store Hellstugutinden, men det finnes selvsagt også unntak. Men jeg lurer f.eks. på bruken av Stortoppen, Midttoppen og Vesttoppen på Snøhetta. Er dette lokal navneform, eller er det noe som har kommet senere i forbindelse med et behov for en presisering og et skille mellom de ulike toppene på Snøhetta?

Carl: Vet ikke om jeg helt forstår poenget med selvironi i den sammenhengen, men det er kanskje fordi jeg mangler nettopp det - selvironi. For å gjøre en ting klart. Jeg har i så stor grad som mulig forsøkt å legge meg opp etter offisielle navn, og det har aldri vært noe ønske eller mening å trenere offisiell navnepolitikk. Men av praktiske hensyn kan det være hensiktsmessig å utfylle de offisielle navnene noen ganger for bedre å kunne omtale konkrete steder. Det er mange geografiske lokasjoner som rett og slett ikke har noe offisielt navn. Når det gjelder bokskrivning så kan det jo dessuten hende at man har større innflytelse på en ev. fremtidig navnesetting gjennom det kontra å skrive leserinnlegg i lokalavisa, uten at det egentlig betyr noe. I Norgesglasset finner jeg ikke navnet Skredahøe på Stortoppen, kun Nordre Skredahøi og Skredahøin. Men jeg tror egentlig at en presisering skaper mindre forvirring enn mangel på sådan. Ev. mangel på offentlig saksgang bør ikke forhindre at åpenbare feil lukes ut, jfr. tilsynelatende høi formen i entall.

Hehe du er deg selv lik du Ser det argumentet, men Galdhøpiggen er et begrep, og dessuten er det Vesle Galdhøpiggen nabotoppen heter og ikke Nørdre eller noe sånt. Det forandrer kanskje ikke så mye. Men i alle fall ikke Skredahøi

Skjønner ikke hva du sikter til med tysken din Carl (jfr. offiziell), men som Alek ganske riktig påpeke, er det i en systematisk oversikt over fjelltopper noen ganger hensiktsmessig å foreslå en presisering av enkelttopper der dette åpenbart mangler på offisielt hold. Ofte finnes det heller ikke utbredte lokale navn på disse enkelttoppene. Når det gjelder kartverket og offisielle navn, så har de bidratt mer enn noen til forvirring om navn med sin vingling. Sjogholstinden ble til Snøholstinden og nå er den blitt til Snøhøltinden. Sikkert riktig det siste. Plutselig ble Skinneggi til SKjenegge, mens Bitihorn fortsatt er Bitihødn. Det eneste som er sikkert er at det er vanskelig å få navn riktig. Dersom ingen kan komme opp med noen vektige motargumenter vil jeg holde frem med å kalle Store Skredahøe, for nettopp det, ev. med fjerning av d jfr. utsagn fra lokale. Et alternativ kunne jo vært å si Skredahøe, Stortoppen, osv. Men så lenge noen i kartverket allerede har funnet på å benevne Nordtoppen som Nørdre Skreadhøin er jo listen etter min mening allerede lagt. Selv synes jeg uansett at det kan bli vel mye navnehysteri noen ganger, og at så lenge navnet ikke er lenger av lei enn at det er åpenbart hva man snakker om, kan det tolereres. Og Carl, når du snakker med Lesjingene, presiser at det er navnet på den høyeste toppen og ikke fjellmassivet som helhet som er interessant her. Sistnevnte er det vel enighet om at er Skre(d)ahøin.

Vet ikke, send han ut dit for å sjekke!

Husker ikke researchen foran boka, men dere som er lokale vet det vel, men jeg mener vi fant ut at i' endingen ikke er riktig for kommunen som toppen ligger i, men at det heter høe. Navnet Store var bare en logisk presisering av toppen siden kun Nordre og massivet er spesifisert i N50 grunnlaget. Forutsatt at de lokale ikke har et annet navn på toppen som Røde Skredahøe, Skeive Skredahøe eller Gromme Skredahøe synes jeg ikke det er noe radikalt å kalle høyeste toppen på Skradhøemassivet for 'Store' Når en topp tilsynelatende heter Nordre, vil manglende spesifisering av de andre være misvisende, synes jeg. Når det gjelder høi kontra høe ville det ikke overraske meg om det ikke er implementert. Stedsnavnregisteret har fått med seg det meste i f.eks. Lom og Vågå, men i Valdres mangler mye. hødn og tjedn mangler fortsatt, men jeg ser de har fått vekk i alle fall disse i endingene i flyi osv. De har også på siste utgave forandret Snøholtinden til Snøhøl. Men dere som er fra oppi der, sier dere SKredahøe eller høi?

Vi kan ta en tur i fellsskap til sommeren, og så kan du få lov til å gå opp på toppen først om det mot formodning skulle mangle varde der

Ja varder er på de rareste steder. Litt ute på en østryggen, ikke langt fra den såkalte sørtoppen på Semmeltinden er det en kvass liten topp, med varde på. Jeg og Robert kikket lenge og vel på den og konstaterte at den aldri kunne ha stort mer enn 5-6 meter pf. og var lettet over å kunne rusle videre, men sikkert en sær men artig liten avstikker. Når det gjelder haugen mellom Skarvflyløyfttinden og Tjønnholsoksle, så har jeg gått over den en rekke (3-4) ganger, og jeg har aldri følt behov for å måle eller lignende. Pussig, kanskje det er noe lurint ved den som gjør at den er mer selvstendig enn den virker. Jeg ser jo av kartet at det er ei kote der.

Ja det er jeg enig i. Hans Koren en som relativt tidlig ble ferdig med sin samling, og som har gått mye sammen med ods her på forum så vidt jeg vet, antydet at denne ev. kunne mangle i boka vår, dog ikke ved direkte å nevne den, men mer indirekte ved en slags rebus. Om han selv har vært på den vet jeg ikke. Har tenkt en tur dit i sommer. Er litt morsomt da, selv om det på samme tid er mektig sært

At noen har gått der tidligere er nok nærmere 100 enn 99% sikkert. Men om Skattebu eller Tryti har vært der er ikke nødvendigvis sikkert. Man kan rote aldri så mye og likevel mangle ting. Det som Ranglefanten nå gjør er kanskje det grundigste enkeltraid som noensinne er gjennomført, og de gjør det basert på langt mer og bredere informasjon enn det Tryti eller Skattebo hadde. Tipper Skattebo i liten grad baserte seg på tidligere informasjoner på sine turer? Kanskje ble den sist ubestegne 10-metring tatt med Eivind Røynes tur over Skarvflyløyfttinden SØ1 på 1990-tallet? Dersom f.eks. toppen øst for Brue ved Besshøe, eller toppen nord for Trollsteinhøe virkelig har 10 meter, kan det kanskje hende at førstebestigning fant sted senere.

Hva med barometriske "vandringer"?. GPS'n min har en tendens til å svinge mellom 2 ulike høyder mange ganger, selv når jeg står helt bom stille. Hvis de telles med. Min erfaring er at det sjelden er så veldig mye opp og ned innimellom der det virkelig er opp og ned, og å regne med vertikalbevegelse til f.eks. overkroppen blir jo helt feil, forutsatt at denne bidrar til utslag - i alle fall for å angi en turs høydeforskjell. Det er nå i alle fall min mening. Er spent på hva du ville fått med GPS din om du hadde tatt turen fra Spiterstulen rett opp på Galdhøpiggen. Men uansett er jo dette bare relativt uvesentlige detaljer. Viktigste er at du hadde en kjempeflott tur. Bildene var supre. Jeg husker Lørdag 21.04 meget godt. Stod på gårdsplassen med verkende kjeve etter ferskt tanntrekk og skuet lengselsfullt oppover mot Gjendealpene som lå der badet i nysnø og sol.

Interessant med toppen nordøst for Memurutinden Ø2. Den må jo bare rett inn på alle lister. Jeg var ikke klar over den en gang jeg Haugen rett nord for Austre Memurutinden kroppsmålte jeg sammen med Robert i mangel på andre redskaper, riktignok til godt under 10, men det er jo litt fordi når vi bruker den metoden runder vi av nedover. Skal man basere seg på en kroppshøydemåling bør det være god margin. Avventer mer nøyaktige målinger eller resultater fra analysene av kartverkets nye fotoserie. Bra jobba og fremover går det! Skal bli spennende å se hvor mange til dere "oppdager"

Hvis du holder til i Vang, er det vel bare å ta turen inn til Eidsbugarden og starte der. Der er det mange 2k topper i ulik vanskelighetsgrad som er fine. Langeskavltinden og Galdebergtinden som de enkleste og Uranostinden, Slettmarpiggen eller Falketind som mer utfordrende turer.

Veien er stengt med bom der stien opp mot Urdadalsvatnet starter. Det er svært begrenset med parkeringsplasser (sist jeg var der i alle fall), men det har vært snakket om å bedre forholdene. På gode helgedager var det tidligere rimelig fullt.

Det var snakk om at de skulle begynne å frese opp veien over Flye i begynnelsen av neste uke. Med dette været som er nå, kunne de godt ha begynt i dag. Den gangen ble det sagt åpning tidligst helga om ei drøy uke. Sognefjellveien har jeg ikke peiling på, men det drøyer vel litt lenger.

Husker en tur i juni for noen år siden fra vest / nordvest. Litt skibæring i starten, men så lå det et belte med snø i hellinga rund elvegjelet som fører opp i botnen mellom de to Kjølene. Ofte er det råd å finne ei lei selv om det generelt er lite snø, men nå burde det gå finfint.

Synes ikke kornraster gir så enormt store fordeler kontra linjeraster. Det er greit å slippe det tydelige linjemønsteret som trer godt frem på rene digitalbilder med jevne flater. Men hvor mange lesere legger merke til om boka er trykt med vanlig raster eller kornraster? Tror det er flere som legger merke til om det er spotlakkert eller ei. Og det er det som koster. Boka skal etter planen være levert til trykkeri 1.06. De sier de trenger 3 uker, men det tar garantert 4, altså blir det ca. 1.07.

Denne tråden hadde i mellomtiden havnet så langt bak i leksa at skulle det ha noen hensikt å skrive mer på hovedinnlegget (som jeg nå har gjort), så måtte jeg lage et tullesvar i denne tråden - slik at tråden havnet litt lenger frem igjen.