Marius Engelsen

Det er ren fysikk det, og det vil skje uansett hvis den kalde luften i koppen blir varmet opp under ett lufttett lokk. Fyller du den med varm drikke, og tar lokket på med en gang, og holder det helt stengt, må luften ut når den blir varm.

Ja, mange butikker som fører den. Bare husk å bor ett bittelite hull i senter av lokket, om du ikke vil risikere at lokket presses av pga. damptrykket når du lukker drikkeåpningen. Kjeldelig hvis den velter i teltet, og lokket er løst.

Jeg hadde tenkt å bruke 4mm maljer i hullene, men de var tom for maljetang på biltema, så da ble det uten. Jeg har dratt slipepapir gjennom hullene i stedet, for å unngå skarpe grader. Jeg har prøvd å gnage av snoren i hullene, men jeg har ikke fått det til, selv med denne tynne snoren. Når disse er plassert i snøen blir det heller ikke bevegelse på snoren imot hullkantene, så det er kun når du tar de opp, eller setter de ned, det blir bevegelse der. Så gnag er nok ett ikkjeeksiterande problem Skulle det allikevel skje på tur, eks. om man kutter de med spaden eller noe, virker de enda om en snor ryker, men litt redusert hold. Og det er svært enkelt å reparere: bare dra snoren gjennom på baksiden og knyt sammen. Man får også tykkere bardunsnorer som er svært motstansdyktig mot spadeblad og slikt. Men disse tynne som originalt er på snøankrene, og de jeg har brukt, er myke og lette, og pakker fint sammen i posen

Og 50 cm snøplugger veier 95 gram uten noe ekstra, snøankrene sitter mye bedre. Og, som du sier, gir de ekstra lengde til bardunene som trengs når man må grave ned festepunktet. Plastankrene er også glatte, og det må de gjerne være for at man skal klare å få de opp dagen derpå uten å skrape for mye. Strekket går rett mot flaten, så det har ingen hensikt å gjøre de mindre glatte. De sklir hverken opp eller sidelengs om man sette de ca. vinkelrett i forhold til bardunen . Snorene ryker ikke, da ryker teltet først Jeg har brukt 1,8mm e-bay snor. Snorer på vanlige snøplugger blir ett virvar med floker. De sitter ikke i nærheten like bra, og er mer arbeid å sette ned. Jeg bruke kun slike langs teltduken, med en kort snor i toppen for å finne de igjen og ha noe å dra etter. Med snøakrene slipper man floker om man bruker en matchende pakkpose og legger de «lag for lag i posen». Enda en fordel som man ikke har med plugger med snorer

Det brukes to liner på disse. Man kapper de i helt lik lengde. Ene enden av linene tres gjennom det øverste hullet i midten, fra baksiden av ankeret, slik at man får to liner gjennom det hullet. Andre enden av linene tres gjennom hvert sitt hull på siden av ankeret, så da får man en line gjennom hvert av disse hullene. De 4 endene man nå har på ankerets forside (mot teltet), lager man en overhåndsknute på, og trer i en liten karabinkrok eller solid plastkrok etter eget ønske. Jeg foretrekker små e-bay karabinkroker. —————— Når man setter ankerne graver man ett tak med spaden, eller bare trakker de rett ned i snøen, på skrått mot teltet. Så drar man tauet slik at det skjærer seg ned i snøen i retning bardunen/teltet, og ved behov graver man snø over og trakker kompakt. Karabinkroken er da nesten alltid over snøen enda, med mindre der er veldig dyp og løs pudder man må grave ned i. (Men det pudderet får ligge i fred, er det oftest ikke mye vind å tenke på). Med karabinkrok, framfor ringer som man trer bardunee gjennom, blir prosessen med å grave de ut fra snøen dagen derpå mye lettere

Kan det være en idè å stroppe stengene på utsiden, legge de under lokket, eller lage en egent teltstangbag som kan være på utsiden?

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

Jeg har brukt disse snøankrene i plast, over mange år nå. Og de har fått testet seg i mye forskjellige typer snø, og skikkelig uvær flere ganger. Jeg setter små karabinkroker på de, fordi at de er mye enklere å bruke da, og man kan bruke barduner med èn strammer siden den glir fram og tilbake i karabinen uten å fryse fast, hvis karabinen er over snøen. —————— Disse er virkelig helt rå! De gir absolutt mest feste per gram i forhold til noe annet jeg har brukt. Størrelsen er 20cm høy, 16cm bred. Jeg gremmes hver gang jeg må bruke andre ting på bardunene. Snøanker er kjappere, lettere og mye bedre på barduner, og fester i all slags snø. Ski og staver er ypperlig å bruke langs duken på hver kortende på tunnelteltet. Og derfor har jeg med ett snøanker per bardun. Snøankrene er også enkel å pakke sammen uten at det blir surr, om man gjør det riktig: Legg ankrene lagvis i posen, samme vei med et sett tråder mellom hvert anker. Altså ett og ett anker med tråder ned i posen, samme vei. (Om det gav mening). De har kun ÈN ulempe, og det er at de er veldig lett å skade med spaden når de graves ut. De teipes fint, og fungerer så like bra igjen, men til hyppig og hard bruk vil de nok bli ødelagt til slutt. Men BILTEMA har 0,7mm aluplater, jeg hadde en gamme blikksaks liggende, fil og litt slipepapir. Og hva skjer?… Skadete plastankre: Vekt Plastanker, Swiss piranha: Vekt plastanker laget av skjærefjøl i plast: Vekt ferdig alu-anker av 0,7mm alu, med karabinkrok: De veier altså 60 gram inkludert karabinkrok. En økning på kun 13 gram per anker, som blir MYE sterkere. Man kan trolig bruke 0,5mm aluplater også, og allikevel få sterkere anker enn plastankrene, til samme vekt. Det som er viktig for grep og stivet er at man bøyer en liten bue på de, som på plasankrene, for da kan de nemlig ikke bøye seg bakover, og man får ett stivt anker med veldig bra hold. Jeg tenkte å bruke 4mm maljer i hullene, men de hadde ikke inne maljetang på biltema. Jeg har prøvd å gnage over tauet i hullene, men det går ikke. I storm og uvær er ankeret og tauet nedi snøen, så det er ikke bevegelse der heller. Man må selvsagt file og pusse vekk alle skarpe kanter på ankrene. ——— Jeg prøvde først med 1mm aluplate, og dette kan jeg anbefale for de som ikke er nazi på vekten, for da snakker vi anker som er solid nok for krig. Allikevel kun 74 gram for platen. ——— ——— EDIT: Lagt inn i «gjør det selv» forumet:

Joda, de er sikkert sterk nok. Men jeg har merket at bevegelsen i teltet kan blir store i uvær på Hardangervidda. De 4 gangene jeg har vert på tur der, har det blitt ganske mye vind. Og ett 4-manns tunnel telt har en ganske lang stang i midten, så jeg synes stengene bør være solide på vinteren Men jeg tenker nok at det blir dobbelt stangsett på vinteren med pulk uansett. Jeg hadde meget god erfaring med det på vidda sist. Teltet var roligere, og psykisk var det veldig godt Det siste bør ikke undervurderes. Så siden det har regnet i Bergen, ganske mye siden jeg ble født i 1985, kan jeg endelig se fram til at statistikken jevner ut været, og jeg får nesten 40 år med tørre sommere?

Du kan ikke ha denne i sekken med drikke. Da må du ha en termokopp med skrulokk, som eks Lifeventure sin kopp.

Forklaringen jeg fikk fra Alfa var at Walk King sin sokk er tett opp til ankelen, men innvendig ser det ut til at goretex-sokken går høyere. Så da tolket jeg det slik at det fóret man ser på innsiden ikke nødvendigvis betyr at membranet er tett like langt opp.

Det gjelder faktisk de fleste goretex støvler. Eks. alfa walk king. Alfa sier goretex-sokken går opp til ankelen, og jeg merker STOR forskjell om jeg går med gode gamasjer eller ikke. Uten gamasjer trekker vannet over goretex-sokken og inn i støvelen, uansett, synes jeg.

Takk. Veldig greit med noen konkrete fakta på bordet! 👍 På mitt 2018 Lofoten Pro 4 Camp måler jeg stengene med mitt skyvelær til 9,0 og 9,8 mm. Må da anta at å runde av til nærmeste stang blir: - Endestenger: DAC Featherlite NSL 9,0. - Midtstang: DAC Featherlite NSL 9,6. De nye stengene jeg har mottatt måler jeg alle til 10,3mm. Da blir det vel rett å runde disse av til: - DAC Featherlite NSL 10,25mm. Det lå ved en lapp at disse må kuttes til, sammen med 3 stk. stangkopper for å kunne bruke doble stenger (hvorfor ikke, når man først har to stangsett og skal gå med pulk). Men jeg ser at veggtykkelsen på pressfit er litt tykkere, og at man slipper de tykke skjøteleddene (skjøtene er lik diameter som stangen). Så jeg synes at pressfit hadde vert ett bedre valg til vinterstenger egentlig. Og en ting er motstanden mot bøying, som vises i diagrammet. En annen ting er bruddstyrken. Er det mer forskjell der kanskje? En stang med tykkere vegger må vel være vesentlig sterkere mot brudd?

Jeg har DAC Pressfit 10,2mm til mitt Fjellreven Endurance telt. Jeg bestilte Xtrem stenger til mitt helsport Lofoten Pro 4 camp, og fikk tilsendt 10,2mm DAC Featherlite fra Helsport. (Originalstengene er DAC Featherlite 9,8mm). Jeg ble litt overrasket, da pressfit er jo en sterkere stang, og helt glatt uten forhøyninger på leddene. Hvilke stenger har dere til deres Helsport Xtrem telt, og mye uvær tåler egentlig ett DAC Featherlite 10,2mm stangsett? Litt usikker på om jeg bør sende de tilbake, og skaffe ett pressfit stangsett fra en eller annen leverandør i stedet.

To enkle underlag, utvilsomt. Firkantede exped underlag går veldig fint sammen. Bred (wide) utgave, synes jeg er en stor fordel.