Skogens Stønn

Jeg har lest (for eksempel her) påstander om at brusflasker tåler minst 10 bar trykk (men obs: dette vet jeg ikke), mens man trenger bare omtrent 2 bar (29 psi) for at butan skal gå over i væskeform ved romtemperatur. Hvis brusflasker tåler så stort trykk, så har du en veldig god margin her hvis du også får festet ventilen på en god måte. Hvis du pumper et sykkeldekk til 2 bar er det fremdeles mulig å klemme det litt sammen med fingrene, så det er ikke spesielt høyt trykk. Jeg har aldri lest på ei brusflaske at den ikke må ligge i sola i en bil, noe som også indikerer at den nok tåler temmelig høyt trykk før den revner eller korken spretter av. Jeg har ei petromax-lampe som skal ha ~1¾ bar arbeidstrykk, og det krever mye og hard pumping, så jeg tror de fleste drivstofflasker jobber med adskillig lavere trykk. Ikke blir de varmet opp med tilsvarende trykkøkning heller siden de ikke står ved flammen. Det skal jo bare være nok trykk til å motvirke trykket foran dysa slik at drivstoffet går riktige veien, fra flaska mot dysa. Akkurat hvor høyt det blir aner jeg ikke, og vil sikkert avhenge av brenner (effekt) og drivstoff. På petromaxen er det som sagt ~1¾ bar, men den jobber fint med lavere trykk også, i hvert fall ned til 1 bar uten problemer så vidt jeg husker. Jeg har også pumpet den opp til 3 bar (må da koble til ei fotpumpe for å klare det) uten at det gir noe mer lys fra lampa i forhold til spesifisert arbeidstrykk, men det varer jo da mye lenger før jeg trenger å pumpe på mer trykk. Dette er nå bare minen meninger. Risikoen får man vurdere selv.

Bare for å klargjøre helt: Den kommentaren min om at noe var feil var til det at det blir ei bombe av å fylle rødsprit på tanken til en 111. Pakninger som ikke tåler sprit vil definitivt kunne være et problem. Det er jo (over)trykk på tanken, og selv om det er nokså lavt i en 111 vil det fort kunne gi lekkasje, og lekker det sprit ut vil det nok fort ta fyr. Men noen bombe vil det ikke bli. Det skal en del til for at noe skal eksplodere. Ei flaske med rødsprit i blir å sammenligne med tanken på en 111 som jo egentlig bare er ei flaske i metall. Og selv om tanken på en 111 blir varmere enn ei flaske som står ved siden av, så er det et godt stykke til tanken blir over 400 grader varm. Og da må det i tillegg være en eksplosiv blanding av luft og alkoholdamp i tanken for at det skal eksplodere. Jeg har opplevd dette med parafin i en Optimus Loke 85, men parafin selvantenner ved en mye lavere temperatur enn alkohol, og Loke 85 mener jeg er farlig feilkonstruert (det gikk heller ikke lenge før den forsvant fra markedet). Jeg vil vel tippe at pakningene på en 111 som leveres med dyse for alkohol også vil tåle at man bruker alkohol som drivstoff. Men det kan selvsagt tenkes at det sitter pakninger i annet materiale på en 111 som ikke var tiltenkt alkohol, så jeg ville kanskje tenke meg om før jeg brukte alkohol i en sånn. Men at man skulle få noe som kunne kalles en bombe har jeg vanskelig for å tro noe på. Fortsatt god jul! 🎅🎄

Jeg har i 20-30 år brukt en sånn gul sitronflaske som ser litt ut som en sitron. Kuttet av omtrent på det tykkeste fungerer den fint som trakt til små åpninger. Jeg har også andre små trakter, men denne fungerer like bra og er veldig lett og kan klemmes litt sammen uten å gå i stykker: https://www.lyreco.no/p/sitronsaft-sicilia-115ml/259355

Når vannet er i gassform (damp) er molekylene frie og molekylene er mye mindre enn hullene i membranen, så de kan passere. Vannmolekylene har en positiv og en negativ ende, så når de er i væskeform henger de litt fast i hverandre (det vi for eksempel kan observere som overflatespenning). De blir på et slags vis større og klarer ikke å trekke igjennom hullene i membranen. Samtidig er selve membranen hydrofob slik at den ikke binder seg med vann (ikke lar vann trekke gjennom fibrene). Dermed vil ikke vannet klare å trenge gjennom selve stoffet heller, slik det for eksempel gjør i bomull. Så membranen er vanntett (litt usikker på hva som skjer om man utsetter den for høyt trykk). Men for at damp skal diffundere gjennom må den ha et "tørrere" sted å diffundere til. Man kan ikke få damp til å "frivillig" bevege seg fra et tørrere sted til et mer fuktig sted. Det er egentlig damptrykket som bestemmer det, så det kommer an på hvilket damptrykk du får på utsiden av membranen når stoffet utenfor er mettet med vann. Varme innenfra, både overført via stoffet og via damp som prøver å trenge ut vil varme opp det nærmeste vannskiktet og fordampe vann nær membrannen, så du vil antakelig få nokså mettet vanndamp der. Jeg merer man må skille mellom pusteegenskaper og vanntetthet. Det jeg finner av tørrdrakter er laget for å puste i fri luft. Det puster ikke under vann. Det finnes tørrdrakter i goretex, men disse brukes ikke til dykking, og en padler/seiler oppholder seg jo stort sett i luft, ikke i vann. Det samme gjelder ved vading. Det er ikke ofte man står i elva med vann helt opp til brystet i timesvis. Så det er et poeng at vaderen er pustende, både fordi mye av vaderen er over vann og fordi man ofte beveger seg opp på land. Jeg har faktisk aldri hørt om dykkerdrakter laget i goretex, men jeg dykker ikke, så jeg har ikke oversikt. Det hadde i så fall vært interessant å se hvordan de argumenterte for at dette skulle ha noen som helst hensikt. Så min anbefaling er fremdeles å impregnere jakka så vannet perler av på utsiden. Da har du ei regnjakke som puster i regnvær og dermed holder deg tørr(ere).

Hvor var det synsinga kom inn igjen? Jeg husker ikke...

Det kan tenkes at pakninger kan være et problem med alkohol hvis de er forskjellige på de 111'rne som er beregnet på sprit og de som er beregnet på parafin/bensin. Jeg antar at pakningene er de samme og at det derfor ikke er noe problem, men dette vet jeg ikke.

Trykket er proporsjonalt med dybden under overflata. En dykker vil ha mye høyere trykk på vannsiden enn i en sånn pose. Det vil også en som står i knehøyt vann ute i elva.

Nei, her tar du helt feil. Og er det ikke noen andre her som mener at man skal gjøre akkurat det motsatte, altså velge å stole på produsenten av tøyet, men ikke på produsenten av impregneringen? (gjelder ikke meg bare så det er sagt) Det jeg ikke stoler på er all synsingen rundt omkring som går i mot all fornuft og fysiske lover. Og veldig mange sauser sammen vanntettheten til plagget med pusteegenskapene til plagget. Det er to helt forskjellige ting.

Dette var jo en veldig dårlig og upresis formulering av meg da. Det jeg egentlig mener med den egentlige vanntettheten (merkelig uttrykk 😁) er at impregneringen er en viktig del av funksjonen til goretex-tøy (og andre tilsvarende pustende tøy). Du vil selvsagt ikke bli våt av regn om stoffet på utsiden blir gjennombløtt, men du har ikke lenger et pustende regntøy.

Det jeg reagerer på er at man lager seg teorier som ville gitt at en pose laget av goretex, hengt opp i stua og fylt med vann ville bli fullere og fullere av vann over tid fordi vannmolekyler i lufta i stua (damp) ville diffundere inn i posen. Det er akkurat det man forestiller seg i det man tenker seg at man kan stå i et par poser av goretexmembran i elva og vann går fra innsiden og ut. Skal dampen kunne bevege seg ut må det være et lag på utsiden som har mindre damptrykk enn på innsiden, ellers går dampen motsatt vei. (temperatur betyr noe). Det jeg også lurer på er jo hvorfor produsenten i det hele tatt mener at man skal impregnere et goretexplagg hvis det ikke er noen vits i. Saken er at man må holde vann i væskeform vekk fra utsiden av membranen. Klarer man det _kan_ man får det til å virke, men det er avhengig av at man får vannet videre og ut av stoffet også slik at dampen ikke over tid gjør stoffet vått. Så jeg mener man bør følge anvisningen på flaska og dynge på med impregnering. Vannet skal perle på utsiden av jakka/buksa, ikke trekke inn i stoffet. Jeg påstår ikke at vann trenger gjennom membranen, men at damp går fra et sted med høyere damptrykk til et sted med lavere damptrykk (temperaturforskjell på innside og utside kan kanskje ha noe å si) Det med tørketromling ver greit å få vite. Jeg har flere plagg som ikke kan tørketromles, så greit å vite at impregneringen virker like godt uten.

Hvordan vet vannet (fordampet vann) hvilken vei det skal diffundere gjennom membranen? Går den fra et sted det er mindre damptrykk til et sted med større damptrykk? Tror det er veldig mange utestede myter ute og går. Jeg har for eksempel hansker med goretex som helt typisk blir fuktige inni i regnvær hvis ytterlaget blir gjennomvått (mororsykkelhansker).

Ja, alltid vanskelig å begrunne at noe er riktig når det er feil. 🙃

Jeg mener det følger med dyse for sprit til min 111C ("stillebrenner"). Jeg kan ikke helt forstå hvorfor rødsprit skulle være noe mer bombe enn bensin. Parafin varmere enn ~35 grader avgir også brennbar gass (flammepunkt ~35 grader), og tank med innhold blir minst så varm under bruk med parafin. Det som er farlig med rødsprit (og bensin) er at flammepunkt er så lavt at det blir brennbare gasser selv ved romtemperatur (mange kuldegrader for bensin). Det er derfor farlig å søle eller veive rundt med ei åpen flaske der det finnes åpen flamme eller andre ting som er varm nok til å antenne dampen. For parafin vil ikke dette skje før den blir varmet opp til ~35 grader. For at dampen skal eksplodere må den være passe blandet med luft, ikke for tynn og ikke for fet (mellom 3,5 og 15 % sprit i forhold til luft for ren sprit). I en tank må det derfor være ganske mye luft for at blandingen ikke skal bli for fet til at den eksploderer, og eksploderer den ikke vil den bare brenne opp oksygenet og så slukne. I tillegg må det være noe i tanken som blir varmt nok til at dampen antennes, over 400 grader for ren sprit. Det er temmelig varmt. Her ville jeg faktisk vært mer bekymret for parafin. Sprit krever mindre oksygen enn parafin og bensin ved forbrenning. Man må derfor skifte til ei større dyse når man brenner sprit (eventuelt strupe lufttilførselen). I motsatt fall vil jeg tro at du får liten effekt, eventuelt at det brenner veldig dårlig.

Jeg har ofte vært på tur med en kammerat der jeg har brukt hengekøye og han har brukt telt. Han har aldri hengt i ei hengekøye og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Jeg kan ikke huske at vi noensinne har hatt problem med å finne plass til både hengekøye og telt når vi har hatt med begge deler. Her er en sånn tur hvor jeg fant en fantastisk flott hengekøyeplass, det vil si, det var han som aldri har hengt i ei hengekøye som fant plassen til meg: https://www.flangset.net/?p=6445

Neida. Hvis du har øvd litt går det faktisk mye raskere å henge opp ei hengekøye med tarp og det hele enn å sette opp et telt (i hvert fall like raskt). Når hver ende er bundet til hvert sitt tre er det bare å trekke ei strømpe til hver side for å få ut hengekøya og så sette i en plugg på hver side for å spenne ut tarpet. Så henger køya der klar til bruk. Jeg pleier da å henge på en underdyne ("under quilt" på nynorsk) unde køya og legge soveposen oppi. så er det bare å legge seg. Å henge opp underquilten kan sammenlignes med å brette ut/blåse opp liggeunderlaget i teltet. Hvis nettleseren din tillater gifanimasjoner kan du se det av dette bildet. (virker bra hos meg)

Ja, helt enig. For meg betyr det egentlig at hengekøye har et smalere bruksområde enn telt, men der hengekøye er egnet finnes det veldig mange måter å gardere seg mot elementene på. Jeg tror det er feil angrepsvinkel å se på hva som er best egnet av hengekøye og telt i en skog eller på en tur. Det skal veldig mye til at man ikke klarer å finne en egnet hengekøyeplass hvis det er trær som er store nok til å klare en hengekøye, men det skal også mye til at man ikke klarer å finne en teltplass. Det er ikke sånn at ei hengekøye er bedre på tur i xxx-marka fordi det er så dårlig med teltplasser der. Man kan ofte ikke sette opp et telt der man fint setter opp ei hengekøye, og omvendt kan man ofte ikke sette opp ei hengekøye der man fint setter opp et telt. Men det at man ikke kan sette opp hengekøye og telt på nøyaktig samme sted betyr ikke at det ikke er et sted i nærheten der man kan sette opp et telt selv om man bare kan sette opp ei hengekøye akkurat der man er i øyeblikket. Man kan ikke si at hengekøya har en fordel fordi man fant en plass for ei hengekøye, like lite som man kan si at telt har en fordel fordi man fant et sted å sette opp et telt. Det er sjelden man må bevege seg mer en noen titalls meter i en skog for å finne en plass der man han henge opp ei hengekøye eller sette opp et telt, Man må bare huske å lete etter en teltplass hvis man har telt og etter en hengekøyeplass hvis man har ei hengekøye. Gjør man omvendt går det ofte ikke særlig bra. Selv i Østmarka (Oslo) er det fint å gå med telt, selv om jeg personlig foretrekker hengekøye der.

Kan dette skyldes at du er for sparsom når du sprayer på? Det er viktig å forstå at den egentlige vanntettheten er impregneringsmiddelet utenpå ytterlaget. Hvis ikke vannet preller av plagget vil ikke goretex-plagget virke etter hensikten. Damp vil ikke kunne diffundere fra innsiden til utsiden hvis utsiden er mettet med vann. Impregnering er derfor vesentlig for at goretexplagg og lignende skal virke. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det.

Jeg følger anvisninga på flaska (og på tøyet med hensyn til temperatur, sentrifugering, tørketrommel etc). Jeg vasker ett eller to plagg samtidig i maskin, først med 100 ml tech wash, og deretter på nytt med 100 ml tx.direct (vi har veldig bløtt vann). Hvis vaskeanvisninga på plagget tillater tørketrommel bruker jeg det på lav varme. Hvis ikke tørker jeg på vanlig måte ved å henge opp tøyet. Ei flaske er på 300 ml, så da varer den til 3 vask som blir maksimalt 6 plagg. Hadde vi hatt hardere vann ville flaskene vart til bare to vasker. Grunnen til at jeg følger vaskeanvisninga er at jeg regner med at de som har laget vaskeanvisninga er de som har laget vaskemiddelet og som derfor kjenner til hvordan vaskemiddelet gjør best nytte, i hvert fall bedre enn min sysning. Hvis jeg hadde brukt spray ville jeg fulgt anvisninga der også. Står det at det er nok til 2 plagg ville jeg nok brukt omtrent halvparten på ei bukse eller ei jakke.

Men når du må ut i vind og regn og finne to trær som står 90 grader i forhold til de du allerede henger i fordi vinden har snudd, så er det kanskje ikke like "bare" 😆 Det er vel bedre å gardere seg ved å sette opp et tarp som vil dekke mot vind fra sidene godt (her er faktisk Amoken dårlig konstruert for akkurat dette synes jeg). Problemet med kraftig vind er også at man ikke lenger kan la utstyr ligge på bakken under uten å dekke over det med presenning og barduner. Har man en stor tarp over køya skal det selvsagt blåse en god del før det som ligger under blir vått. Personlig foretrekker jeg hengekøye mest i noenlunde pent vær, men da kan det også være veldig fint. Man kommer jo opp fra bakken og har ofte litt utsikt over landskapet. Er det skikkelig godvær kan man jo ligge og se rett opp på himmelen også, og alt etter årstid kan dette være alt fra middnattsol og fugler til stjerner og melkeveien. Det er ikke like lett å få til i telt, men ligger man på bakken uten telt får man det til da.

Nedbør som faller rett ned er nå en ting. Nedbør som faller horisontalt på grunn av kraftig vind noe helt annet. Jeg har ingen hengekøye som egner seg til det siste med mindre jeg bygger hele hengekøya inn i et telt av presenning. På lengre turer der jeg ikke vet hvordan været blir og hvilke forhold det er der jeg skal overnatte er jeg ikke det minste i tvil om hva jeg skal ta med. Det blir et telt.

Jeg tror både og. For mange, kanskje til og med de aller fleste vil det nok være ei døgnflue, noe som var artig å prøve under koronarestriksjonene. Hengekøyesalget gikk jo så himmel høgt ei stund at det var lange ventelister/forsinkelser. Korona-ferien må nok ta mye av skylda. Det er mange som lovpriser hengekøya høyt opp i skyene uten å nevne de negative sidene med den. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg at man skal kunne lage mat i ei hengekøye i snøstorm i fjellet. Men det er ikke bare under sånne ekstreme forhold det å ligge på bakken har store fordeler. Hvor gjør man for eksempel av alt utstyret hvis man vil ligge stille en dag i kraftig regnvær? Skal man ha med seg et ekstra telt til utstyr og matlaging? Hvordan får man til fellesskap hvis man er flere sammen hvis man ligger inne en kald og gusten kveld? Vanskelig å spille kort eller prate sammen hvis man henger 20-30 meter fra hverandre. Hengekøya har slik jeg ser det én praktisk fordel framfor å ligge på bakken, og det er at man kan overnatte på et sted der det ikke er flatt nok eller tørt nok til telt. Men det er også mange (flere?) steder der man kan sette opp et telt, men ikke ei hengekøye. Jeg tror jeg skal klare å finne mange flere situasjoner/turer det det er flere fordeler med å ligge på bakken fremfor å henge mellom trær. Hvis jeg hadde valget mellom å bare ha eettelt eller ei hengekøye ville det blitt telt. For meg blir dette mer et valg man gjør der og da etter humør, turtype og føreforhold. Hva man har lyst til rett og slett. Akkurat som jeg velger mellom truger og ski, sykkel eller fjellsko, motorsykkel eller bil, kanotur eller fottur. Nå kan man jo selvssgt velge utstyr først og så tur. Jeg har ei hengekøye, hvor kan jeg dra? Jeg foretrekker stort sett (men ikke absolutt alltid da) å gjøre valgene i omvendt rekkefølge: Jeg vil dra på tur dit, hva skal jeg ta med? Men det kkan selvsagt være ting jeg ikke har tenkt på, såkalte "unknown unknowns". Geocashing (og dets like) som jo har blitt en stor "sport" var jo noe som oppsto fordi folk ville ha håndholdte GPSer, og så trengte å finne på noe å bruke dem til...

Første gangen jeg hørte det lurte jeg på om det var en baby som skrek. Det kan faktisk av og til ligne litt på det (men langt i fra alltid). Rådyr og hjort har nok sendt en del hjem fra skogen. Det er da først og fremst råbukkens bjeffing og hjortebukkens brøl som kan gi assosiasjoner til rovdyr. En natt jeg sov ute i hagen for å studere grevlingfamilien som kom på besøk hver natt ble jeg vekket av et piggsvin som hylte (nederst på siden): https://www.flangset.net/?p=8126

Hmmm...haren er jo i slekt med kanin (bunny på nynorsk)

...inntil jeg ser teltet ditt stå der og begynner å snike meg innpå...😆

Det eneste jeg er redd for når jeg går i skogen i mørket er at kvister skal stikke meg i ansiktet slik at jeg skader meg, spesielt øyne. Ei lykt med veldig svakt lys rettet framover foran ansiktet gir akkurat nok tid til at hodets og øynenes reflekser forhindrer at det skjer (øynene blunker og ansiktet flyttes/snus vekk, akkurat som når man går i dagslys). Lykta trenger bare å lyse opp en halvmeter foran ansiktet for at dette går fint. Er det flat sti/flatt terreng er det greit å gå uten å se detaljer på bakken. Er det steiner, røtter og ujevn kan det være greit å ha nok lys til at man akkurat klarer å se ett skritt eller to fram i tid. Det man oppdager når man går uten lye er at man faktisk ser mye mer. Med et kraftig lys murer man seg inne i et opplyst område og ser ingen ting utenfor. Uten lys (eller med veldig lite lys som skissert ovenfor) ser man som regel veldig langt. Jeg har stått rett ved siden av ei løype der det har kommet skigåere aldri oppdaget meg fordi lyskjeglen ikke falt rett på meg. De var blinde utenfor denne der jeg sto, kanskje ikke så mye som 20 meter unna en gang. Er det noen det er lett å gjemme seg for i skogen, så er det folk med kraftige lomme-/hodelykter.