Jobru

Glitter-Rundhø er det minst vakre av de 2k toppene jeg har vært på. Det er kjedelig fra alle kanter og vil aldri være mål for en tur. Toppen er som regel "en omvei på vei til Glittertind".

Tenkte jeg skulle sette Nils fast, men klarte det ikke denne gangen heller. Du har som vanlig rett. Vi sitter på eggen etter å ha passert fortoppen, og venter på å slippe til på pinakelen. Personen øverst på bildet sikrer mens en utenfor bildet leder mot toppen.

DNT gjør en fantastisk jobb for å gjøre naturen mer tilgjengelig for folk flest. Det at organisasjonen drives lønnsomt forsvarlig kan vel ikke være en ulempe. Koffi Annan har uttalt at DNT er idealorganisasjonen som burde vært forbilde for FN. Mener at han hadde målsetning, dugnadsånd og tillit i tankene da han sa det. (jfr betalingssystemet på ubetjente hytter) Jeg er også enig i arbeidet som gjøres ved Besseggen. Ved å gjøre stien mer sikker og fremkommelig vil konsentrasjonen av turister begrenses til et lite område. Noen av dem vil sikkert få smaken av det å gå i fjellet, og vil forsøke seg på andre turer. Jeg har ennå ikke opplevd det som negativt å møte folk når jeg er på tur. Det er ikke så mye som skal til for å nyte stillheten i fjellet. I slutten av september i fjor gikk jeg 5 dager på tur i Jotunheimen sammen med samboeren min. Det var like etter at hyttene hadde stengt for sesongen. Vi møtte nesten ikke folk i det hele tatt, til tross for at vi gikk på noen av de mest trafikkerte stiene.

Forstår ikke hvorfor Tverrbytthornet har blitt lansert som styggeste 2000meters topp. Den er jo praktfull!

Jeg klarer ikke Alek sin skiheisgåte. Jeg legger ut en ny quiz mens vi venter på svaret. Hvilken 2k topp er vi på vei til her? Bildet er av taulaget før oss som måtte løse en nøtt på veien. Derfor ble det en del venting.. og fotografering.

De har absolutt ikke monopol på å lage god mat, men jeg har ennå ikke vært på et sted i fjellet hvor de lager tilsvarende eller bedre. Har heller ikke vært på restaurant andre steder i Norge hvor man får tre retters middag av beste klasse for kr 260,-

Beklager. Det var ikke meningen å fornærme deg. Skal bruke eaa i fremtiden. Det var forresten en bra turrapport og bilder fra Uradalsryggen.

Det var nok Kyrkja som du sa. Bildet er tatt fra fortoppen vist på bildet til eea. Fra der jeg tok bildet, var det rimelig loddrett. Så til bildet til eea. Det ser så enkelt ut å komme seg opp til Uradalstind SV-1 når det ligger snø. Er det så enkelt som det ser ut til. Jeg har gått der 3 ganger i august - september. Da har det vært uten snø og jeg fant det vanskelig. Det var ekle sva med få tak. Siste gang jeg gikk ned, la jeg ut tau og rappelerte ned.

Det stemmer Alek. Bildet viser Rasletind sett fra Munken. Jeg legger ut et bilde til av en en 2K topp. Noen som kjenner seg igjen?

Hvilken topp er dette, og hvor stod jeg da jeg tok bildet?

Dette kom som et sjokk. Leirvassbu kan ikke bli det samme uten Magni og Bjørn. Hvis kokken Helge Nesse også blir sagt opp, blir stedet et tomt skall uten innhold. Førstereaksjonen min er sinne. Jeg er ikke sikker på at jeg har lyst til å reise til Leirvassbu etter dette. Grunnen til at Leirvassbu har vært så populær er ikke bare den strålende beliggenheten, men også følelsen av å være velkommen. Denne følelsen hadde jeg ikke tidligere på Spiterstulen, men i det siste har det blitt bedre.

Jeg har sittet og tenkt på etter hvor den finneste fjellturen i Sør Norge er. Jeg elsker toppturer, og Jotunheimen er favorittområdet. (Selv om Gullfjellet i Bergen er kongefjellet). Men skal jeg være ærlig så er det en tur jeg setter høyere. Det er Aurlandsdalen i august. Jeg anbefaler start på Finse til Gjeiteryggshytta og videre nedover dalen med overnatting på Steinbergdalshytta og Østerbø. Det eneste problemet er alle andre som går turen. Det behøver ikke å være et problem hvis en starter tidlig om morgenen. Det er fantastisk natur og kulturlandskap. Kan absolutt anbefales.

Jeg tipper at El Gringo staar paa Jervfonni og ser mot Storbretinden.

Min favoritt fjellbok er "Touching the void" av Joe Simpson. En utrolig spennende bok fra virkeligheten. Den omhandler etiske sider når klatremakkeren blir alvorlig skadet og det er langt hjem. Samt kreative løsninger og om hvor mye krefter vi mennesker egentlig har. Videre er "In to thin air" av Jon Krakauer en klasikker som må leses. I mai i år er det 10 år siden tragedien på Everest.

Godt å høre at det er snø i fjellet. Spesielt for oss som skal på påsketur til Jotunheimen i morgen. Jeg mangler fortsatt Store Tverråtind. Måtte også gjøre vendereis i januar 1998 mellom toppen og Tverråbåndet. Vi lå i telt nede på Tverråbreen og hadde vært bla på Storjuvtind tidligere på dagen. Dagen ble for kort, og det ble mørkt før jeg nådde toppen. En spesiell følelse å ta seg ned til teltet i mørke og med 25 kuldegrader.

Nils og El Gringo fant riktig fjelltopp. Det skulle være en vårskitur til store Smørstabbtind 25. mai for 3 år siden, men det ble en tøff uværstur.

Det er ikke Leirhø eller noen av Veotindene. Skiene ble satt igjen et par hundre meter lengre nede, da det begynte å bli bratt. Fjellet nede til høyre er også en 2k topp, men det var uaktuelt å bestige fra denne siden om vinteren, uten sikring.

Jeg har satset på en sjokkfarge på jakken min, selv om jeg ikke har planlagt noe redningsaksjon. Jeg legger ut et bilde til. Noen som ser hvor dette er?

Du har rett Nils. Egentlig et lurespørsmål. Siden det er kanskje Norges mest beferdede fjelltur, kunne man kanskje vente en rask gjenkjenning. Men det er ikke så mange som har sett Besseggen fra denne kanten.

Jeg var ikke klar over den bregleppen på ryggen mellom Skeia og Lillebjørn (eller heter toppen Veslebjørn?) Jeg tror jeg forstod hvor Nils mente den var. Når det gjelder slike glepper, så hadde jeg problemer med en, da jeg var på skitur til Bukkehø og skulle opp fra Tverråbreen. Måtte hoppe og sikre med isøksen, for ikke å dette ned i gleppen.

Hvor er dette?

I påsken for tre år siden ble løypen mellom Krossbu og Leirvassbu ikke kvistet på grunn av dårlige snøforhold og ikke sikker brepassering. Er det noen som vet om hvordan det blir i år? Hvor sikker er breene i år? I midten av mai for to år siden hadde jeg og en kompis en fantastisk skitur. Vi hadde en overnatting like under Storebjørn på Smørstabbreen. Første dag var vi på alle toppene syd for Storebjørn. Andre dag var vi på Storebjørn, Lillebjørn, Bjørnungen, Saksi, "Sauen", Kniven og Kalven. Det ble dessverre ikke tid til Skeia. Vi gikk med lett dagstursekk og lot teltet stå igjen med overnattingsutstyr. Vi gikk opp den vanlige rennen til Storebjørn og passerte ned igjen til Smørstabbreen fra østtoppen til Kalven. I ettertid ser jeg at vi kunne spart tid ved å ikke gå ned på Bjørnebreen, men ved å gå ned på Leirbreen etter å ha vært på Veslebjørn.

Endelig et spørsmål fra et område hvor jeg har vært. Sydøstre- og Sydvestre Styggehøbreatind. Sydøstre til høyre. Bildet er antageligvis tatt fra Nordre Blåbrehø.

Jeg brukte mye tid på å sikte og vurdere hvilke punkt som var høyest uten at jeg kom frem til en konklusjon. Jeg holder en knapp på at det var nordre. I så tilfelle blir toppen litt mer morsom. Det ble litt klyving for å komme over til nordre toppunkt. Men hadde jeg hatt med meg dama på samme måte som Alek, hadde vi nok blitt "enig" om at det sørlige punktet var høyest, og begge hadde gått ned igjen fornøyd uten å gå ut til det nordligste.

Er det noen som vet om hvor det er bra å feire påskeaften i Jotunheimen? Det skal ikke så mye til. Det er nok at vertskapet gjør kvelden litt anderledes enn ellers. Litt bedre middag, et par spelemenn og gammeldans osv. Jeg husker påskeaften på Gjendebu for noen år siden. Da var det hoppkonkuranse, dans og morro. Jeg håper å finne samme stemning i år også. I fjor var det ingenting på Glitterheim og i forfjor var det heller ikke noe på Leirvassbu, bare masse folk.