Kjell-Erik

Hva koster vann egentlig i Norge? Her (i Nederland) ligger prisen rundt NKr 12 per m3. Alle har målere. Jeg husker ikke helt systemet, men mener dette er prisen opp til 120 m3. Over dette blir det atskillig dyrere.

Hei Gunn, En av de turene som fikk meg til å innse hvor fint det er på topper, var Skogshorn i Hemsedal. Der parkerer du ved veien (ca. 900 m.o.h. tror jeg) og går via en fin-fin lett sti med slak stigning helt til topps (1728). Bruk tre timer opp kanskje eller mer hvis du vil. God plass på toppen til å slappe av og nyte den kjempefine utsikten. Med godt vær helt sydover til Gaustatoppen og nordover ser du hele tinderekken i Jotunheimen. Eneste ulempen med denne toppen er at den er temmelig populær. Om Jotunheimen kan du finne utallige innlegg her hvor andre nybegynnere vil ha tips. Det er kanskje enklest å bruke Google for å finne disse innleggen, tipper jeg. Turene til de letteste toppene i Jotunheimen er dessverre ofte ganske lange. Selv synes jeg Besshø var fantastisk. Det er kun lett gåing til toppen fra Gjendesheim. Jeg startet tidlig. Allerede oppe i bakken ble det stille. Så ned på et par hundre 'maur' som sto og ventet på båten til Memurubu. Toppen er bred og har en fin rasteplass. Utsikten ned mot Gjende, sydover mot Gjendealpene og bort mot Surtningssui og Memurutindene er flott. Og det er jo ellers så utrolig mange fine turer. Det er bare å begynne. Det fasinerende er at Jotunheimen er så åpen (sammenlignet med Alpene). Uansett hvor du går ser du alltid fjell og åpne daler fra en ny vinkel. Det blir jeg aldri trett av. Men det behøver kanskje ikke være bare toppturer? En fin tur som ikke har noen topper, men som gir deg et inntrykk av de sentrale deler av Jotunheimen, er Gjendebu - Leirvassbu. En av de beste stiene i Jotunheimen. Mange fine steder å stoppe (se på kartet på forhånd) som rett før en liten foss (husker ikke navnet) og absolutt langs Langevatnet. Skrive om dette setter tankene i gang. Heldigvis ikke mer enn et par måneder før jeg kan komme meg til fjells igjen. Tre hele uker i Jotunheimen og Rondane for å samle nok inntrykk til å 'overleve' et år til her i flatlandet.

Teknisk lett nok. Bare å plassere målere selvsagt. Men hvem vil dette og hvem vil betale?

Definisjonen når det gjelder Saba er interessant. Det er visse forandringer i gang nå m.h.t. nettopp status for disse øyene. Til nå hadde både de alle sammen (så vidt jeg vet) samme status. Nå blir noen av dem rett og slett kommuner. Presis hvilke øyer som får hvilken status og når vet jeg ikke enda. Men det er altså mulig at du kanskje får en unnskydning for å dra til Karibien snart. Ellers må jeg innrømme at jeg har bodd her i Nederland i 20 år uten å ha fått med meg hverken Vaalserberg eller toppene i Belgia og Luxembourg. Jerg burde kanskje stikke innom en gang. Ellers er det jo en viss diskusjon når det gjelder Mont Blanc også. Frankrike hevder (selvsagt) at hovedtoppen Mont Blanc ligger fullstendig i Frankrike. I det tilfelle er det kun sekundærtoppen Mont Blanc de Courmayeur som ligger i Italia og den er en del lavere.

Hei Snilen, Ikke det at jeg vil torpedere prestasjonen din, men det er to usikkerhetspunkter m.h.t. Nederland. Det ene er at man faktisk tviler på om Vaalserberg er det høyeste fjellet i Nederland på fastlandet. Det er visst en annen ås et eller annet sted i Limburg som muligens er høyere. Mer alvorlig trussel er nok det faktum at en del øyer i det Karibiske området også er del av kongeriket Nederland. Det er en topp på øya Saba som er ca. 800 meter. I analogi med Teide på Teneriffe er det den som er den høyeste.

Helt enig Panda, men problemet (mitt i hvert fall) er at jeg ikke vet hvilke man kan stole på. Det er uansett dyre turer, så jeg leter etter litt sikkerhet også. Vet du - eller noen andre - en liste med virkelig pålitelige organisasjoner som operer lokalt f.eks i Syd-Amerika?

Hei, Jeg vet at camoscio har vært en god del i vest-Italia, men stort sett uten topper, tror jeg. Selv har jeg ikke vært rett vest for Torino, men hatt en fin-fin tur i Aosta / Gran Paradiso (nord for Torino) for noen år siden. Beskrevet her på Fjellforum. Grensekammen nord - syd har ellers mange flotte greie topper. Jeg driver litt med forberedelser til neste tur dit.

Hei Sidsel, Har dere bil i ferien eller ikke? Hvis dere har bil er det jo masse fine korte dagsturer fra forskjellige utgangspunkter. En uke er riktignok ikke mye, så det blir vel enten en ikke alt for stor runde utfra startstedet eller et konsentrert opphold i ett område. Hvis de selv kommer med bil / båt / tog er det vel til Larvik, Kristansand eller Oslo. Derfra blir det uansett fort mye reising hvis man vil lenger nord enn Jotunheimen. Du kan jo sjekke hva de egentlig tenker seg? Er det fjellene de vil se eller fjordene eller fosser eller skogene eller ... kanskje en mix av alt sammen? Kanskje de ikke aner hva som fins? Da kan du jo fortelle hvilke valg dere har. Jeg vet sikkert at du kan lage en fin rundtur f.eks. i Syd-vest Norge ut fra Kristiansand der du får med deg nesten alt av dette. Men som jeg sa: det er veldig viktig å vite om dere har egen bil. Det tar fort masse tid hvis man må benytte buss / tog.

Flisespikkeri Espen? Tilfeldigvis vet jeg at i husholdninger og kontorbygg er de tipsene som er nevnt veldig enkle og at de har stor effekt. Ikke hvis du er den eneste selvsagt, men hvis de benyttes bredt er det snakk om store effekter. I et kontorbygg er ofte 40% av elektrisitetsforbruket for lampene. Computere har en stadig viktigere effekt. Det er faktisk den måten du tenker på (eller i hvert fall velger å skrive) som er en ganske viktig årsak til at det er så vanskelig å få til energisparing i husholdinger eller kontorbygg. Folk tenker stadig at den effekten jeg har er så liten. God samvittighet eller ikke? Det får vel være mitt og ditt problem hvordan vi tenker. Du velger selv om du vil ta ting alvorlig eller ikke. Litt tull her i denne tråden er selvsagt ikke noe problem heller. bare kom med mer hvis du vil. Jeg garanterer selvsagt ikke at jeg leser det.... (det er tid for å komme seg ut nå)

Jo da. Men byttingen av veranda var vel ikke helt i den kategorien? Eller kanskje du egentlig ville si at man bedre kan la være å dra på ferie eller noe slikt? Sette ut PC'en f.eks virker som flisespikking som Espen snakker om, men jeg er enig med deg. Hvis man regner ut hvor mye energi som brukes i kontorbygg hver dag kun fordi folk ikke slår av lyset eller PC'en er det ganske solide bidrag. Jeg vil heller ikke si at de eneste som får komme seg på fjellet er de som bor innenfor skkel eller gå-avstand. Det blir litt for urettferdig synes jeg. Så du har sikkert rett m.h.t. fordelene av forslagene dine, men de er jo temmelig radikale.

Hva vil du egentlig si med dette innlegget Espen? Jeg ser ikke helt hvor paranoia'en er og ærlig talt absolutt ikke hvor dårskapen er (bortsett fra et par forsøk på å være morsom fra Svein rett her over, greit det selvsagt, det er ingen tvang m.h.t. å være seriøs). Man kan jo bruke ord som naiv, idealistisk, lite underbygget osv., men kanskje ideen din er at et par ville ord lokker ut en litt villere form for diskusjon? Eller vil du bare si at du ikke er enig i noe som helst som er skrevet, men selv ikke aner hvorfor eller ikke gidder å bruke kostbar tid for å forklare noe?

Flott Christin. Det er denne optimismen jeg liker Jeg har i jobben min alt for ofte kontakt med mennesker som forteller meg hvorfor alt er umulig eller vanskelig eller hvorfor de synes at andre må bedre sitt eget liv osv osv. Veldig mye kynisme Minner meg om tiden på Blindern for veldig mange år siden hvor frustrasjon og motstand av og til var viktigere enn idealisme og egen innsats for å forbedre samfunnet. Jeg ser denne listen din som begynnelsen av en liten maraton: hva gjør vi selv og hva kan vi gjøre. Situasjonen nå, men også inspirasjon for andre. Jeg tror ikke jeg er kommet like langt som deg, men: 1, 3, 5, 6, 7, 8 og 9 er i orden hos oss også. Sommerferien i Norge er litt annerledes for oss (jeg sender kanskje en egen mail om den). Mitt bidrag for det hvite påskearket (vi har ingen påskeferie her, kun mandag, så jeg skriver det nå): 10. Nesten kun sparelamper i hele huset 11. Kaster kun det som absolutt ikke kan brukes av noen: resten går alltid til gode formål 12. Kjører bil med lavt energiforbruk 13. isolert det som er mulig i huset 14. Skrur av (eller reduserer) oppvarming i alle rom som ikke brukes 15. Skrur av alle lys i rom som ikke er i bruk (ikke det at alle hos oss er like flinke...) 16. Utelampe med lys-kobling (skrur seg selv av og på avh. av lysstyrke) 17. Radiatorfolie 18. Avfallsortering (men det er jo forpliktet hos oss) i papir, metall, glass, grønt, kjemisk og rest. Gjenbruk av glass er i NL er så vidt jeg vet høyeste i Europa. 19. Vi har en 'grønn' bilforsikring med gjenbruk av bildeler ved evt. reparasjon (både billigere og bra for miljø) 20. Kjøper kun ny (alltid brukt) bil når den gamle virkelig er gammel nok (det har jo litt med de økonomiske mulighetene å gjøre også, men effekten er jo brukbar) 21. Setter termostaten litt lavere Hvem har flere gode egne tiltak eller tips???

Avgifter virker ikke usosialt i seg selv. Kun hvis man ikke kobler dem til kompensasjon (særreglinger) for de gruppene som treffes 'feil'. M.a.o. en avgift slik som bompenger treffer dem som bruker veien og det er selvsagt meningen, men tar ikke hensyn til økonomien til bilbrukeren. Et eksempel på avgift som i seg selv er temmelig urettferdig for de svakere i samfunnet. Hvis man f.eks. via skatt kompenserer (det er vel fremdeles progressiv skatt i Norge?) kan man rette på 'feilene'. Ikke misforstå meg for øvrig. Jeg har ingen illusjoner om at vi lever i et samfunn som virkelig vil arbeide mot nivellering. Forskjellen mellom rik og fattig har de siste ti-femten år her i Nederland bare blitt større. Det ville forundre meg om det i Norge er anderledes. Men jeg stopper her. Det var ikke min mening i hvert fall å havne i en diskusjon om de riktige økonomiske instrumentene eller klasseskille. Det dreide seg jo om at vi vil at folk skal spare energi og forurense mindre.

Du har igjen rett hvis du velger å rette deg mot å se på enkelttilfeller og hva som kan gå feil. Det virker m.a.o. som du er mer interessert i å problematisere enn å lete etter løsninger eller kanskje det er mer for å holde igang diskusjonen? Det er klart at det er nok av problemer med bruk av markedsvirkning. Det jeg sier er at dette (marked og tvang) er to kraftige midler som virker. Akkurat som jeg sier at det er 10% som vil gjøre noe uten tvang eller økonomiske midler, er det vel en helt annen 10%-gruppe som ikke vil gjøre noe som helst uten at de tvinges. Hva du videre sier er at man må ta hensyn til situasjonen. Klart det. Men også der er det jo muligheter nok til å finne passende løsninger. At man aldri kan finne løsninger som er 100% rettferdig for alle ser jeg ikke som noen grunn til å ikke gjøre noe. Det er vel det som var det opprinnelge budskapet fra Mittandi. Det er kanskje et problem hos politikere at de helst vil ha enkle løsninger uten tilleggsregler (kompensasjon f.eks) for grupper som treffes urettferdig hardt. Men det er jo det som er politikk også da: de forskjellige partiene har vel litt forskjellig mening om hvem som skal få det bedre i samfunnet selv om de kanskje sier noe annet i en valgdebatt.

Enig med deg Svein: det gjelder ikke pengene. MEN: alt jeg har sett av resultater sier at det bare er to måter å få 'folk flest ' til å virkelig gjøre noe for et bedre miljø: tvang eller penger. Det er en liten idealistisk gruppe (optmistisk kanskje 10%) som er villig til å bidra av seg selv. Med tvang mener jeg ikke kun lovgivning, men også smart teknologi i bedrifter og hus som ordner sparingen / forbedringene for oss. Ellers er det tydelig at penger er den aller beste muligheten til å nå målene. Det var den eneste grunnen til at jeg stadig kobler disse. Massevis av eksempler som å gripe inn i markedsvirkning for å forskyve energibruk mot bærekraftige former. En annen konkret mulighet? Sørg for at tørkemaskiner blir mye dyrere og samtidig har gode integrerte løsninger for varmteveksling. Flotte maskiner for familier med mange barn, men bruker masse energi. Og hvorfor må vi kjøre rundt i disse enorme bilene? Og hvorfor kjøre så mye alene? I Nederland kommer det en kilometerbetaling. M.a.o.: hvis du kjører mye (langt) betaler du for det. Det er også snakk om en avgift som er avhengig av motorstørrelse og/eller vekt bil og/eller forurensning. Dessverre virker ikke prismekanismen alltid like bra. Et eksempel fra egen erfaring. I en by i Nederland bygget de en helt ny bydel med state of the art energisparing. Blant annet hadde alle husene en serre (heter det glassveranda eller noe slikt på norsk?) som energibuffer. Det første de nye eierene gjorde var å fjerne glassveggen mellom stuen og serre'n for å få større åpen stue. Status. Borte var energiesparingen. Hvorfor skjedde dette? En grunn var at dette var folk med mer enn nok av penger. Det interesserte dem ikke i det hele tatt at de fikk en høyere strømregning.

Situasjonen i Norge er jo forholdsvis spesiell m.h.t. klima og energi. Jeg vet ikke hvor høyt rendement man kan få ut av solceller eller sol-boilers (vet ikke hva disse heter på norsk), men generelt er særlig sol-boilere gode løsninger for både natur og miljø. Solpanelene har fremdeles temmelig lang tilbakebetalingstid, mens sol-boilere (i Nederland) ofte ligger godt under ti år. Videre har man selvsagt varmepumper. Fine kombinasjonsmuligheter og bra sparing. Det er klart at man kan si at alle disse mulighetene er forholdsvis dyre. Man kan også stille spørsmåstegn ved den eksakte effekten på miljøet (man blir av og til litt sliten av alle disse LCA's som kommer til forskjellige resultater). Alt jeg har lest sier i hvert fall at sol-boilere (hvis taket har riktig retning selvsagt) og varmepumper er brukbare løsninger. Videre sparelamper (jeg har to vanlige lamper fremdeles og nå de er gått, blir det sparelamper der også) og vanlig strømsparing. Hos oss i Nederland er det ikke ofte man ser utelamper som står på hele dagen eller lys på badet som av en eller merkelig grunn også må stå på alltid . Det viktigste er at vi (du og jeg) har mulighten til å velge! Litt mindre økonomiske muligheter i dag kan gi gode økonomiske resultater i fremtiden og samtidig bedre samvittighet . Vi kan ikke alle sammen løse verdensproblemene, men som en eller annen smarting har sagt: hvis du vil forbedre verden så begynn med deg selv .

Fin start fra Mitandi. Og så virker det som utfordringen blir godtatt. Men: så kommer den generelle diskusjonen. Og så kommer de fine meningene om hva ANDRE må gjøre. Det var ikke det Mitandi ville vite. Men hva er egentlig konkrete muligheter for oss selv som fjellfolk? 1. Jeg vet ikke om dette fins i Norge, men i Nederland er det mulig å kompensere for CO2-utslipp ved kjøp av flybilletter. Man betaler ekstra og pengene blir brukt til å plante trær. Det er til og med tanker om hele flyplasser der det kun skal være mulig å fly på denne måten (litt for idealistisk kanskje). Man kan ha kritikk på denne løsningen. Klart. Men det er ikke det det dreier seg om. Det gjelder å gjøre noe i stedet for å prate (Kanskje er dette en Contradictio in termini hvis man sier noe slikt på et forum???) 2. Kjør sammen. I Nederland er det en egen del på Fjellforum-ekvivalenten der det plasseres opprop for dette. Ofte folk som skal til Alpene. Det er en dyr reise uansett hvordan man drar. Hvis man kan finne noen som skal samme veien i samme perioden sparer man både penger og natur. Dette betyr ikke at man behøver å ta noen tur sammen. Det kryr jo av folk som helst vil unngå andre mennesker i fjellet. Men hvis det er mulighet til å dra sammen fra f.eks. Oslo til Jotunheimen og tilbake igjen er det vel en bra løsning? Man er jo ikke nødt til å prate i bilen heller???

Stå på toppen og se at det er mange andre topper jeg ikke har vært på.... enda Se ned på lavere topper..... å føle seg fri. Se opp mot enda høyere topper.... kanskje neste gang eller..... Vite at det er rundt 5000 topper høyere enn 3000 meter.... og det i Alpene. Lengte etter nye turer hver vinterstopp. Planlegge mer turer enn mulig i et laaaangt liv. Være evig optimist: tåkedekket kan jo statistisk sett lette, selv om sjansen er veldig veldig liten. Sitte i to timer på en topp å bare nyte utsikten. ..... og vite at hver eneste topp kan være den siste. Carpe diem.

Hei, Jeg var på Tenerife i julen og tok en tur til Teide + en tur langs kammen fra Guadajara og videre over de to neste toppene. Brukte Kompas 1:50.000 kartet som jeg kjøpte på forhånd her i Nederland. Høydekoter og ruten opp til Teide er tegnet inn. Terrenget er ellers veldig åpent, så vanligvis trenger du egentlig ikke særlig mye kart. Se elllers for mer detaljer min beskrivelse av turen her på Fjellforum.

Tja, tja. Ja hvem betaler egentlig for oss fjellvandrere om vi nå brekker noe eller ikke? Hvis jeg er helt ærlig tror jeg vi her i vesten kan glede oss over en enorm rikdom uansett: kanskje ikke alltid i penger men i hvert fall i fritid. I USA og Japan er det fremdeles helt vanlig med kun et par uker ferie per år. I utviklingsland jobber folk fremdeles så lenge det er jobb å få enten det er 'helg' eller ikke. Ellers er jeg helt enig med deg Tiri at fritid er gull verdt Folk gjør for tiden ikke annet enn å skynde seg fra avtale til avtale. Enten er det for jobben eller det er for å bringe barn til sport/ skole/ venner/ dans eller for eget sosialt liv osv osv. Så hva er da egentlig fritid I Nederland kan man ikke bare ta seg ubetalt fri, men det er også mulig å kjøpe seg fridager. Ille er også at stadig oftere hører jeg om (særlig) kvinner som stilles overfor et hardt ultimatum: jobb 100% ellers finner vi utvilsomt en fin grunn til å bli kvitt deg. P.S. Og Tiri: 800 meter over havet er temmelig presist 793 meter høyere enn der jeg bor. Du behøver ikke å bekymre deg så mye om drivhuseffekten. For oss blir det kanskje en våt fremtid .

100% stilling er ikke så ille det heller. Jeg har jo helgene, så 2/7 del av uken er min / vår. Men jeg er enig, litt mere fri hadde vært herlig. M.h.t. til å glede deg til barna blir større. Kanskje det er viktigere å glede seg over hver eneste dag og ikke leve for mye i fremtiden? Før man vet ordet av det er fremtiden der og har man ikke levd i nåtiden i det hele tatt? Men det er sikkert ikke det du mener. Selv ser jeg tilbake og ser at hver eneste periode i livet har sine egne gleder. Dra på fjellet med småbarn er herlig. Jeg husker vi tenkte oss til Skogshorn i Hemsedalen en gang og kom aldri lenger enn til en bekk der stien oppover begynner. Og var det en skuffelse? Kanskje for meg selv den gangen, men etterpå tenker man: det er opplevelsen som teller. Barna hadde det kjempefint og det er ett fint minne. Senere blir barna større og før du vet ordet av det er de ute av huset. Carpe Diem og gled deg over hvert eneste minutt. Du vet aldri hvor mange du har. Og til slutt: jeg skulle gjerne ha byttet med deg. Det er ikke akkurat noe spennende som 'fjell-freak' å bo i et land der bitte små hauger kalles fjell. I nærheten av der jeg bor har vi "Holterberg" med en stolte høyde av 75 meter

Det er ikke alltid de største opplevelsene erfares lengst hjemmefra. M.a.o. man behøver vel ikke reise til Mount Everest eller Aconcagua for å ha glede av fjellet. Hvis man bor i Aurdal har man jo fjellet rett rundt hjørnet. Billig og flott nok i massevis. Det tør jeg si med sikkerhet nå etter å ha fått nok avstand fra Norge. Det er først da man skjønner hvor fantastisk dette landet er. Noe helt annet er hva man vil. Hva man har glede av. Hva som er 'riktig' for ens egen (og dem man er glad i sin) utvikling. Jeg vet i hvert fall sikkert at nå ville jeg blitt fullstendig sprø hvis jeg var nødt til å sitte på et småbruk og ha en sånn situasjon som beskrives ovenfor. Variasjon, sosialt spennende liv og deretter den store stillheten på fjellet, utveksle erfaringer etterpå, glede seg til neste tur gjennom den lange vinteren: det er det som gir livet mening for meg. Men, i mitt liv har jeg nesten aldri sagt nei til nye utfordringer. Så hvis det plutselig kommer noen med et bra forslag........

Interessant å se at nivået er høyt. Hvilke beviser har dere egentlig? Her i Nederland er det nemlig en kraftig diskusjon nå om dette stemmer. Studenter på lærerutdannelsene fikk selv en prøve i regning passeende for sjette klasse. Resultatet var ikke akkurat positivt (= understatement). Også beherskelsen av nederlandsk var temmelig ille. Kanskje blir det en slags inntakseksamen eller i hvert fall en diagostisk sjekk med eventuelt kurs etterpå. Når det gjelder videregående er bildet annerledes. Vanskelig nok. Hvis jeg sammenligner hva min sønn må lære f.eks. av matematikk tilsvarer det nok hva jeg selv lærte det først året innenfor realfag på Blindern. Men for å være helt ærlig: det sa de også til oss da vi begynte på universitet. Muligens er situasjonen ikke bedret seg de siste 25 årene m.h.t. forskjell met utlandet???? Noe helt annet er at de i videregående driver med alt for mye selvstyring. Egen erfaring er at min sønn absolutt ikke trenger noe slikt system. Han trenger tydelige regler, hjemmelekser og prøver.

Hvor mye kostet denne moroa totalt Petter?

[quote="Summit Nå er det bare meningsløse prosjekter, teite idedugnader og alt skal liksom være så forbanna "kreativt" og "tverrfaglig". Resultatet er at de fleste stort sett bare bruker masse tid på lite lærdom, og at noen må gjøre mye mens de fleste slipper billig unna.