Lyngve

Tja det må bli Heilstugutind-traversen. Det var den første skikkelige traversen jeg gikk i Jotunheimen. Senere har det blitt mange flere, men det er likevel Heilstugutraversen som er mitt hjertebarn. (traversen går greit uten tau, men ryggen mellom Midtre og Store må da omgås litt ned i vestsiden av Store)

Og hva er det offisielle navnet på Urdadalstindane? Er det Uladalstindane?

Og skal man sikte på de 10 høyeste 2000-metrene er det også en del lette å velge mellom: Galdhøpiggen: Enkelt opp fra Spriterstulen Glittertind: Enkelt opp fra Glitterheim (alternativt Spiterstulen) Surtningssui: Enkelt opp fra Memurubu I tillegg er jo alle også DNT-merket !!! Ikke noe brepasseringer eller klatring.

Ja du har helt riktig (jeg har nettopp sjekket kartet!!). Egentlig husker jeg ikke så mye av terrenget og omgivelsene på stien opp til Trift. Har en stygg uvane med å drakse på en MP3-spiller, og da er det ofte at musikken bringer meg over i en "ubevisst" modus. Men dette er så absolutt en fordel når sekken er tung og motbakkene lange, bl.a. for å dempe følelsen av slit og ubehag. Det var ihvertfall fryktelig varmt i disse motbakkene (var der nede samtidig med at Frankrike ble rammet av den mye omtalte hetebølge) Takk for opplysningen ! (litt flaut da, men....)

Har et konkret eksempel på det: Østre Torfinnstid fra skaret mellom midtre og østre er grad 2 Søndre Soleibotntind er grad 2 Førstnevnte gås vanligvis med tau, mens sistnevnte gåes vanligvis uten tau. Derfor er bare førstnevnte klatring, selv om den tekniske graderingen ellers er lik. Og grunnen til det er at førstnevnte rute er mer utsatt ved et evt. fall.

Noen som har erfaringer med å bestige 4000-metere i Alpene vinterstid (f.eks jan/feb). Jeg tenker først og fremst på randonee-opplegg. Hva med dagslys, kulde, generelle snø- og breforhold, aksess osv. Kom gjerne med eksempler på 4000-metere som er "vanlige" å bestige om vinteren med ski på bena.

Innlegget var ironisk ment på de som er så høytidelig opptatt av denne 10-meter grensen i primærfaktor. Jeg synes det blir altfor patetisk å regne 10-metere når disse egentlig bare er "forvokste, naturskapte varder" og ikke ekte fjelltopper. Dessuten kan denne regnemetoden resultere i at man begynner å bygge sine egne kunstige "fjelltopper" bare ved å flytte noen steiner på en egg. PS! Jeg teller selv med 10-meter topper, men har nå bestemt meg for å kutte dette ut, og heller regne minimum 30 eller 50-metere. Egentlig burde grensen vært 100-meter, slik som i USA og Himalaya.

Det står egentlig mye rart i føreren. F.eks er nordeggen til nordre Seileibotntind gradert til 4, p.g.a en to meters hammer til høyre for eggen. Jeg støtte selv på denne da jeg var her i fjor sommer, men den var så inn i helvete utsatt at jeg ikke tok sjansen uten tau. Jeg gikk litt tilbake og fant fort ut at litt til venstre for eggen var det rene "Besseggen" til topps. Max grad 2. Det jeg ikke skjønner er hvorfor førereren tar OMVEIEN til høyre for eggen (grad 4), når det går en mye enklere, raskere og like direkte rute til venstre for eggen (grad 2) Det samme kan gjelde for Søndre, dvs. at førereren ikke vurderer den enkleste veien til topps.

Hører gjerne også om turrapporter fra Alpene !!! Det er ikke så altfor mye stoff om utenlandske fjell her akkurat. Av mine 193 fjellbestigninger har 51 vært i utlandet (hele 26%), noe som sikkert gjelder for flere andre her inne også. Men likevel er det altfor få innlegg om Alpene, Himalaya, Amerika osv.

Hvis primærfaktoren bare er 8-9 meter går det jo alltids an å "bygge på" et par meter Man har jo forsøkt noe tilsvarende på bl.a. Pyttegga(??) som nesten er 2000 meter. I Sveits var det visstnok også planer om å bygge på Fletchhorn (3996) slik at den ble en 4000-meter. Tror faktisk at dette er gjennomført allerede, fordi jeg nylig så et tysk vei-atlas for Europa hvor Fletchorn viste 4001 meter !!!!!! Hva mener dere om slik "byggeaktivitet"? Bør slike topper bli godkjent?

Litt uenig. Søndre soleibotntind er klyving. Det eneste litt vanskelige punktet (en ca 3 meter inneklemt hammer/kløft) kan meget lett omgås på høyre side. Mulig at de fleste gjør dette også, men jeg så ikke noen "spor" her. Nordre sorleibontntind er derimot det jeg vil kalle småklatring