Tom

Du kan kalle meg fjellnovise så mye du vil. Hvis du mener at det er hvorvidt man har med kompass som avgjør hvor erfaren man er i fjellet, får du bare mene det. Jeg mener det faller på sin egen urimelighet. Jeg har ingen plikt til å gi råd til andre angående kompass, og det gidder jeg heller ikke gjøre. Jeg forteller bare hva jeg selv gjør. Og du hevder altså at det er farlig å gå uten kompass i fjellet om sommeren? Det synes ikke jeg, og jeg gidder ikke ha det samme sikkerhetsnivået som deg. Kan du slutte å mase om dette nå? Og en ting til: Du hevder at mine synspunkter ikke har noe i denne debatten å gjøre. Betyr det at du ønsker en tråd som nærmest er en hyllest til kompassbruk, og at den skal være forbeholdt de som har med dette på tur? Bør moderatorene slette innlegg som sier noe annet?

Det får være opp til hver enkelt om de vil ta det med eller ikke. Jeg har ingen formening om hva andre burde velge på det området. Kan bare fortelle hva jeg selv ville gjort i ulike tilfeller.

Har jeg noen gang sagt at det er galt å ha med kompass da? OBS: Jeg pleier å ha med kart.

Jeg regner med at jeg er en av dem du søker svar fra, selv om jeg må rette deg litt: I mitt tilfelle er det nemlig ikke slik at jeg bevisst ikke tar med kompass. Det er heller slik at jeg fra begynnelsen sjelden har tatt med kompass, rett og slett fordi jeg har glemt det eller ikke tenkt på det. Det at jeg på mange turer ikke har med kompass betyr overhodet ikke at jeg synes det er dumt av andre å ta det med. Det er imidlertid slik for meg at jeg stort sett går turer i pent vær sommerstid. Videre er det slik at jeg stort sett går på topper. Det vil da gjerne være ganske enkelt å finne tilbake til utgangspunktet. La oss si at jeg f.eks. går oppover Visdalen fra Spiterstulen og bestiger Uradalstind. På toppen kommer tåken sigende. Da vil jeg likevel føle meg relativt trygg fordi jeg vet at jeg kan søke nedover i dalen igjen. Tåke kan lure en på mye, men ikke på om man går oppover eller nedover. Vel nede i dalen vil jeg komme til en elv. Jeg vil da vite at dette er Visa, i verste fall (les: dersom jeg virkelig har rotet) er det Uradøla. Jeg vil uansett vite at dersom jeg følger elven nedover vil jeg møte stien (evt. møte stien før elven), og derfra er det lett. Så kan du spørre: Hva er vitsen med dette når du heller kunne gått rett med en gang med kompass. Svaret er at jeg ikke gidder å ta alt så nøye. Jeg blir en smule kvalm av all den sikkerheten man hele tiden skal ha i dagens samfunn. Om sommeren stryker man neppe med i norske fjell selv om man skulle gå seg bort. Det er rett og slett helt ok at det IKKE er så sikkert alltid.

Vel, hvorvidt jeg er tøff eller ikke kommer an på øyet som ser, men at jeg har gått minst 150 2000-metere med olabukse uten problemer er et faktum. Mulig at du har en flott og dyr bukse. Frankly, I don't give a damn.

Jeg tolker det svaret som at du ikke har noe ordentlig svar. Synd at du ikke våger å være noe annet enn "gjest", kyllingen.

Yo Erik! Joda, jeg går som regel med olabukse. Per i dag er knærne bra, men det gjenstår å se hvor mye de tåler når de blir belastet lengre tid i strekk. Men uansett takker jeg for lykkeønskningene

Nei, det har jeg ikke tenkt å gjette på. Men jeg vil gjerne at du dokumenterer dette og forklarer hva du mener. Hva med min virkelighetsoppfatning er det som svikter når jeg mener at man ikke kan sammenligne den samfunnsmessige nytten av biler med den samfunnsmessige nytten av snøscootere?

Jeg gidder ikke ta en stor samferdselspolitisk debatt med deg. Bare registrerer at i den grad du har kontakt med virkeligheten overhodet, er denne svært begrenset.

Du gjør følgende: 1. Går opp til toppen 2. Tar på deg brettet 3. Kjører nedover mens du unngår stup og ras 4. Drar hjem igjen Det enkle er ofte det beste.

Jeg må si at jeg støtter Morten her. Hvis det går en løype over en bre full av sne i mai, så er nok denne sikker nok. Vi tar alle ulike grader av risiko på ulike områder. Å kjøre bil frem til der turen starter er det farligste. Jeg synes det er veldig fint at Morten tør å si hva han mener om saken, uten å leke politisk korrekt barnehagetante. Jeg synes også Morten tidligere har bidratt til interessante og nytenkende diskusjoner rundt brevandring sommerstid.

Danske fjell er en stor skam for Norden.

Jeg synes faktisk denne veien er pent laget. Diskrét, og siden den er lite brukt vokser det gress i "midtstripen". Synes ikke dette er særlig styggere enn en sti. Selve anlegget nede ved dammen kunne imidlertid vært langt penere.

Hehe, å sammenligne nyttebehovet man har av bil med det man har av scooter er helt latterlig. Hvor mange er det som bor på steder man må ha scooter for å komme til og fra jobb, for eksempel? Og tror du disse som kjører rundt i ring 20 ganger gjør det av nytte? Hvilken nytte da? "Nytten av å bli svimmel"?

Grensene dine er pushet i det øyeblikk du fratas strikketøyet og må forlate sofaen.

Knut, jeg har herved sendt over søknad for deg til medlemsskap i Kvinnegruppa Ottar. Innlegget ditt vil nok bli hengt opp på veggen der.

De fleste stedene vi kjører forbi på vei til fjellet ville ikke vært levedyktige om det ikke var for at veien gikk igjennom og at folk fra siviliserte strøk la igjen penger. Tenk litt på det nesten gang du skal yppe, veslegutt.

Mer nyttig enn at shabby bønder fyllekjører rundt i ring, ja.

Denne stien var der lenge før det ble noen nasjonalpark. Og du skrev jo selv at antallet gående skulle begrenses av dårligere tilgjengelighet, altså vil du stoppe mange fra å gå der. Jeg er uenig, og mener vi kan ha noen steder med tilrettelegging, og heller ta bedre vare på andre steder. I Jotunheimen har man Besseggen og Galdhøpiggen. Utenom disse stedene er det lite folk.

Jotunheimen er et relativt lite område. Selv om man ikke hadde hatt noen "innstikkere" fra riksveiene som går rundt kunne man nådd de fleste topper på en dag.

Jeg synes bråket fra scooterne er det verste. De ødelegger for mange mennesker som søker stillhet, og disse bør prioriteres. Dessuten er sporene stygge, selv om de sjelden ødelegger naturen. Hvis det skulle gå så langt at man ikke kan oppholde seg i naturen uten å bli forstyrret av snøscooternerder, kommer undertegnede til å skyte ned så mange som mulig av scooterførerne med gevær.

Ærlig talt, det får være grenser for vern. Du vil altså hindre flere tusen personer hvert år i å få en kjempetur fordi du vil spare en stripe med lyng og gress. Jeg synes virkelig ikke det er verd det. Vi må ikke glemme hva det er snakk om her, nemlig en sti, ikke Jotunheimens utslettelse. Jeg synes vi må kunne ha et par steder i Norge der det er godt tilrettelagt for uerfarne folk som søker naturopplevelse. Besseggen kan være en av disse, så får vi heller ta bedre vare på annen natur (som vi har mye av).

Det som er så kjipt er at disse forferdelige maskinene høres på mils avstand. Burde helt klart ikke være tillatt utenom viktig transport. Det rammer for mange som søker rekreasjon i naturen. Å snakke om at lokale folk har større rettigheter enn andre er bullshit. At jeg bor i Asker gjør ikke at jeg kan søple ned strendene her og være frekk mot folk som kommer fra andre steder for å bade.

Tragisk at veien åpner så sent at breene i området der er blitt usikre

Okey dere, jeg tror også at det står et skilt ved Memurubu. Jeg mener i hvert fall å ha sett det, men det kan jo hende jeg har drømt... Men er det virkelig slik at stien stadig blir større? For meg høres det veldig ulogisk ut. Det må da være grenser for hvor stor sti det er behov for, og folk lager neppe nye stier bare for moro skyld? Jeg tror nok mye av grunnen til at stien er bred, og har flere "spor", er folks ulike tempo oppover bakkene - at det rett og slett er påkrevet med "krabbefelt". Og hva om folk virkelig var oppmerksomme på vegetasjonsproblematikken? Hvilken av sporene er det lov å gå i? Folk vil vel tenke at så lenge de holder seg der det allerede er sti gjør de ingen ytterligere skade, noe som for så vidt er korrekt. Problemet er at da heller ikke bidrar til at deler av stien gror igjen. Jeg tror ikke det nytter med noe annet enn en fysisk sperre, eller i det minste påminnere. Evt. må man lage en trasé som er så fin at ingen ønsker å gå utenfor. Men igjen: Da må den være så bred at det ikke danner seg frustrerende køer oppover lia.