Tom

Hei Svein! Slik du beskriver problemet ditt kan det være et fenomen som kalles "whiteout". Det oppstår fordi alt er hvitt og kontrurløst rundt deg. Jeg kan ikke gi noen faglig forklaring på hvorfor det skjer, men det er i hvert fall større sjanse for å få det når man er sliten. Selv har jeg bare opplevd det en gang, men det er noe man aldri glemmer. Fattern og jeg hadde gått langt i meget tett tåke mellom Glitterheim og Memurubu (Styggehøbreskaret). Det var overhode ikke konturer å se. Det som skjedde var at jeg fikk noen slags hallusinasjoner som gjorde at jeg trodde skiene gled avgårde selv om jeg sto helt stille. Dette medførte at jeg kunne stå rett opp og ned, og så gå rett på trynet, noe som i utgangspunktet så komisk ut for fattern. Men langt fra folk som vi var skapte det en betydelig bekymring. Etter å ha falt fra stillestående stilling en ti ganger klarte jeg å komme meg nedover mot Memurudalen, og alt gikk bra. Jeg tviler på om det finnes noen enkel løsning på problemet ditt, men det kan kanskje hjelpe å bruke briller som forsterker konturene i terrenget, slik at det ikke virker som om du ser inn i et hvitt A4-ark. Et annet godt alternativ er å unngå kombinasjonen hvite vidder og tåke.

Hei! Jeg skal ikke gå i detaljer her, men vil bare forsikre om at dere får med dere at jeg ikke ligger helt på latsiden om vinteren heller. Har vært noen dager på hytta i Øystre Slidre nå, og her er de skiturene jeg gikk: 1. Fra hytta til toppen av Gravfjell, ovenfor Yddin Høyfjellshotell. Klart vær, tidvis sol, kaldt. 2. Fra bommen ovenfor Beito på Rv. 51, såkalt Rød løype 1 rundt Olevann og ned til Vinstervann, 17 kilometer. Overskyet, tendenser til tåke, mildt, snø. 3. Fra innerst på veien mot Skaget (der den stenger nå om vinteren) over Skagshøgdi og retur via Kristianstøl. Tåkete og vanskelig å se. Forfriskende og herlig. Ah, elsker fjellet

Det finnes bare en løsning: Den heter Compeed. Spør etter det i en sportsforretning nær deg.

Fra Dagbladets artikkel på nettet er det faktisk en direkte link til Torfinnstindene på etojm.com.

Her er litt mer fra Dagbladet: Et stort skred tok de to mennene i Jotunheimen i ettermiddag. Faren varslet politiet på mobilen. Sønnen 28 er funnet omkommet. En mannlig klatrer på 28 ble meldt savnet etter raset. Det var en lavinehund som fant den omkomne i skredområdet nesten tre timer etter at skredet gikk, melder NTB. Så langt politiet kjenner til var det bare to personer i området da skredet gikk. Den andre klatreren som var med på turen ned etter at de hadde besteget Torfinnstindane i Jotunheimen er reddet ut av snømassene og kom fra det uten fysiske skader. Det dreier seg om far og sønn på 58 og 28 år. I hele kveld har redningsmannskaper lett etter 28-åringen. Det var bratt og litt vanskelig å komme til i terrenget.

Dypt tragisk, men det har altså hendt igjen. Dette er hentet fra Aftenposten: Person omkom i snøskred i Jotunheimen En person ble funnet omkommet i et snøskred i Torfinnstindane i Jotunheimen i Oppland fredag ettermiddag. Den omkomne er foreløpig ikke identifisert, men en mannlig klatrer ble meldt savnet etter raset. Klatrerne var på vei ned og befant seg på rundt 1.700 meters høyde da et skred ble utløst. Den ene mannen ble tatt av snømassene, mens den andre sto igjen. - Den andre ble stående i en meget bratt skråning, men fikk varslet politiet via mobiltelefon. Vi fikk hentet ham ut med helikopter, og begynte søket etter den savnede, sier operasjonsleder Åge Norland i Vestoppland politidistrikt til NTB. Det var en lavinehund som fant den omkomne i skredområdet nesten tre timer etter at skredet gikk. To redningshelikoptere og et politihelikopter deltok i søket sammen med tre lavinehunder. Meldingen om skredulykken kom rett før klokka 16. (NTB)

Hei Bjørn, Når det gjelder Høgvaglbreen så er det lite sprekker på den, så der ville jeg turt å gå et stykke utover. Til Storebjørn og Riingstind er det antakelig lurt å gå før 17. mai, men forholdene varierer selvsagt fra år til år. Til Turtagrø kan du faktisk kjøre hele vinteren, forutsatt at du kommer fra Lustersiden. Rv. 55 Sognefjellsveien åpner normalt sent i april, og da når man Turtagrø fra Østlandet, samt Krossbu. Veien over Berdalsbandet åpner ikke før omlag en måned senere. Når det gjelder veien til Leirvassbu har betjeningen der fortalt meg at den ikke åpner noe særlig før hytta åpner for sommersesongen. Det er for at den skal tørke, men også fordi de ikke ønsker lett tilgjengelighet til hytta når den er stengt. Så lenge du går skitur i april eller begynnelsen av mai bør det ikke være nødvendig med tau så lenge du leser breen litt og holder deg på god avstand fra sprekkeområdene. Disse ser man stort sett gjennom hele vinteren.

Det er vel ikke verre enn at det er mulig å ta seg frem vil jeg tro. Kanskje lurt å unngå Uradalen.

Ja, og det er der vi har forskjellig syn. Jeg tror nemlig ikke at denne wiren på Besseggen vil gå foran som et eksempel for andre områder i Jotunheimen. Men hvis det, mot formodning, skulle bli tilfelle vil jeg umiddelbart begynne å engasjere meg på deres side.

Hei Ivar, Det er store variasjoner fra år til år. Jo mer snø som faller i løpet av vinteren jo tryggere er det selvfølgelig. Likeledes: Jo lenger man drøyer det på våren jo større blir risikoen. Hvis du skal gå på bratte breer vil jeg anbefale å legge turen litt tidligere enn 20. mai, så kan du heller gå skitur utenfor bre frem til juni.

Poenget mitt er at man ikke bør konsentrere seg om Besseggen, men heller den naturen som ligger utenfor de store turistattraksjonene. Men jeg har sagt det jeg har å si, og ønsker ikke å dra det lenger. Hvis folk virkelig tror at de gjør noe nyttig, så får de bare stå på.

Gjest, fordi det er artig å diskutere hva som er god tids- og ressursbruk. Det er noe irriterende at en ellers svært oppegående forsamling går fullstendig av skaftene for en liten sak.

Luster, min favoritt-kommune i Norge...

God jul alle sammen, og tusen takk for "samværet"! I Asker blir det en hvit julaften. I øyeblikket er det noen kuldegrader og stjerneklart. Kanskje kan vi se nissen med sin slede og sine reinsdyr der oppe på himmelhvelvingen snart. Det skal være kaldt også i morgen før mildvær og flere varmegrader skal sette inn. For meg er det en flott julegave at solen allerede har snudd

Neida, du har ikke rotet. Jeg beklager så meget mitt noe krasse svar.

Gjest, Du ble tydeligvis ikke forvirret av det, men jeg kan presisere at det er teknisk i betydningen kroppslig/fysisk jeg snakker om, i motsetning til psykisk. Når jeg omtaler vanskelighetsgrad 2 bør de fleste uten problemer forstå at det ikke er aktuelt med tekniske hjelpemidler som er kun de vanskeligste fjell verdig. Jeg mener derfor at din innskyting er av kverulantisk karakter.

Det er jeg for så vidt enig i. Heldigvis er jeg ikke en av dem som har vært så uforsiktige

Hehe, jeg er ikke fullstendig uinteressert i lister, men det finnes grenser

Hva med å bare gi faen og kose seg på tur a? Gå opp på de toppene man liker....enkelt og greit.

Så over til mitt forhold til enkelte begreper som hyppig benyttes i turbeskrivelser: Vanskelighetsgrad 1: Det går lett. Vanskelighetsgrad 1-2: Det går lett hvis forholdene er gode (fortrinnsvis i betydningen tørre) Vanskelighetsgrad 2: Går teknisk, men det kan by på problemer dersom det er svært luftig, og spesielt hvis det er det som kalles "utsatt". Utsatt tolker jeg da som "sted der et feiltrinn kan være fatalt". Vanskelighetsgrad 3: Uaktuelt så lenge jeg ikke kan rapellere meg forbi stedet. Luftig: Går som regel greit dersom det ikke er noen tekniske komplikasjoner i tillegg. Dette er imidlertid noe jeg har lært meg. Det stoppet meg ved en del tilfeller tidligere. Utsatt: Omtrent det samme som under luftig, men det er klart at jo mer utsatt det blir jo verre. Greit: Ja, det går greit. Men slik Thommessen og gutta bruker ordet betyr dette for meg at det ikke er som en tur i parken å regne. Jeg må regne med ett punkt eller to der pulsen stiger litt, men neppe noe som stopper meg under gode forhold. I tillegg vil jeg si meg svært enig med Kim i at dagsform er av stor betydning. Noen dager er man kampklar, mens andre føles det mer fristende å komme seg kjapt hjem til middag.

Så var det min tur til å svare da. Først noen kommentarer til andre innlegg: Kim skrev: Takk for svaret, da er saken klar. Jeg skal opp med mindre det er ekstremt dårlige forhold (isdekke eller storm). Jeg vil aldri som mann kunne leve med at din søster evt. passerte et punkt der jeg må snu, selvsagt med all respekt for din søster. panda skrev: Jeg vet ikke hvor bred erfaring du har med unge gutters holdninger på fjellet. Selv kjenner jeg bare meg selv. Jeg kan være en kjekkas i noen situasjoner, som f.eks. i trafikken og på debattfora, men i fjellet er jeg ydmyk og oppmerksom på mine begrensninger. Det at jeg elsker å overvinne topper som er på grensen av min kapasitet er nok mer et resultat av eventyrlyst og spenningssøking enn av kjekkaseri. Når det gjelder ulykker, så er det som du medgir spekulasjoner hvorvidt kjekkaseri er årsak til mange av disse. Jeg tror det er mange forskjellige årsaker. For det første bør nevnes at det ikke er spesielt mange ulykker, noe som tyder på: 1. Det er ikke så mye mennesker i fjellet 2. De som er der opptrer stort sett forsvarlig. De ulykkene som likevel forekommer er av ymse karakter. La oss ta noen ulykker fra Jotunheimen: 1. Klatrelag får dårlig tid før mørkets frembrudd på ruten Bandet-Søre Dyrhaugstind og blir slurvete i sikringen på vei ned. Neppe kjekkaseri, men urutinert. 2. Mann blir truffet av stein på Storen. Uflaks, all den tid man ikke prinsipielt synes det er uforsvarlig å bevege seg på den toppen. 3. Danske faller ned ved Leirungskampen. Antakelig en som er ukjent i området, roter seg bort og kommer i alvorlige problemer. Urutinert, men neppe kjekasseri. 4. Mann drukner i Muru. Må nødvendigvis ha tatt unødvendig store sjanser. Kanskje kjekkaseri. 5. Mann detter ned fra Skagastølsryggen. Er usikret. Non-chalant holdning, ikke ydmyk nok. Kan kalles kjekkaseri. 6. Mann pådrar seg kjønnssykdom etter natt på fjellstue. Et resultat av kjekkaseri og kvinners sans for de menn som bedriver dette. Jeg er enig med panda i at man bør opptre ansvarlig og sikkert i fjellet, men jeg støtter ikke restriksjoner i folks bevegelsesfrihet (noe panda heller ikke har forfektet her). Panda skrev: Dette blir dessverre en helt meningsløs diskusjon så lenge man ikke på fohånd har blitt enige om hva som skal legges i begrepet "ferdighetsnivå". Dersom man i dette legger "evne til å nå et mål/en topp", så er søsteren til Kim på et høyere nivå enn deg (knis), mens hvis man legger "person som ikke tar noen risiko, og snur når det tøffer seg til", så er du meget kompetent. Mer følger...

Sjokkerende opplysninger du kommer med om Stetind! Der har nemlig undertegnede tenkt seg opp, men jeg har hørt at den er grei skuring. Kanskje vi bør ta en egen diskusjon på hvor utfordrende den er?

Ja, det er leit at en del faktorer gjør at Sunnmøre ikke rekker Jotunheimen til anklene.

Har du link til den siden?

Jeg synes ikke jeg tar feil bare fordi jeg ikke gjengir ordrett de uttrykk du bruker når jeg skal omtale hvordan jeg tolker deg. Dersom man leser dine innlegg virker det som om du er svært fornøyd, og at du faktisk ser det som en seier at dere har fått denne responsen. Jeg står for det. Du kom tross alt med denne uttalelsen, som etter min skjønn er i grenseland for servilitet: "Vi har faktisk ikke krav på noe som helst når det gjelder den wiren. Likevel har fylkesmannen valgt å ta hensyn til innsigelsen vår. Bare det betyr at vi har oppnådd mer enn vi kunne regnet med i utgangspunktet. " Jeg synes dere selv skal bestemme hva deres energi skal brukes på ja, bevares. Jeg sier bare at jeg er skuffet over deres prioriteringer og uttalelser i saken. Så mot slutten av innlegget ditt begynner du å blande kortene: Du sier dere må kunne diskutere ting som ikke interesserer meg. Det sier seg selv, men dette er da absolutt en debatt som interesserer meg. Jeg har bare et annet syn en de andre i "folkeaksjonen mot to meter ståltråd". Så blander du tilslutt kortene enda en gang når du sier at jeg til tross for at jeg ikke synes dette er verd å bruke tid på, skriver masse innlegg. Det jeg ikke synes det er verd å bruke tid på er å bekjempe en detalj som dette (wiren). Det er derimot ikke kjedelig å argumentere mot slik tidsbruk. Ergo er det for meg verd å bruke tid på det. Og det må være sunt at ikke alle i debatten har det samme synspunktet, kun adskilt av nyanseforskjeller?