Atomsilda

He, he! Det var vel Øyvind det tenker jeg. Regner med at han passer på å nå ferga tilbake.. DEN turen unner jeg ingen etter en lang tur blant tindene...

Kan berette at gutta (Sondre og Bjørn Even) har funnet sekken. En knust matboks ellers alt intakt!!

Mye dårlig vær i det siste, men nå var det heldigvis meldt brukbart vær på fredag og vi tok sjansen på tur. Målet denne gangen var Søre Langedalstinder, Langedalstinden, Kvitskarstinden, Kvitskardsoksle og Mesmogtinden. Hadde grublet i lang tid på denne turer og gruet meg litt for denne Mesmogtinden... Da vi ankom Bygdin regnet det godt....og det skulle det gjøre hele natta...på Torfinnsbu. Pokker også....dette så ikke lovende ut! Vi trøstes oss med ei flaske rødvin på rommet og en boksøl utenfor på bordet nær hytta. DET fikk vi klar beskjed om at IKKE var ønskelig. DE hadde sjenkeløyve de... Ok,- vi svelget nå ølen og tuslet inn på rommet. Likevel, det ble en cognac og kaffe inne da...og det regnet... Vi hadde satt klokka på 06.00,- noe som viste seg å være for seint! Været var imidlertid helt topp!! Dette ville bli en topp dag! Vi beregnet at vi måtte gå turen over toppene og ned til Gjendebu for å ta båten ut derfra. Båten fra Torfinnsbu gikk allerede kl halv to og det vsr det umulig å rekke, men Gjendebu kl 16.00 ville gå bra.....trodde vi... Vi droppet frokost ved hytta og tok denne heller ved starten av Langedalen...i sol og varme. Beina var tunge i dag og jeg hadde en tung dag. Hostet og merket at kroppen ikke var i slag. Et lite feilvalg av rute opp,- gjorde at vi først gikk opp på Kvitskardstinden (2193 moh.) Jeg måtte derfor ned på Kvitskardsoksle og tilbake på Kvitskardstinden...noe som medførte noen flere høydemetre og flere meter litt unødvendig. Vi skulle gått opp på oksle først selvfølgelig.... Vi kom oss greit ned i Kvitskard og var litt usikker på hvordan vil skulle komme oss bort og opp til snøskavelen bort mot de søre Langedalstindene. Et feilvalg her medførte tap av tid og knoting i den bratte vestvendte skråningen på sørøsteggen på Mesmogtind. Vi kom oss nå tilslutt bort på snøflanken og gikk veldig greit bort til de Søre Langedalstindene. Nå grånet været skikkelig til og de begynte å regne og det kom tåke..det var det tenkte vi... Heldigvis klarnet det skikkelig opp helt plutselig da vi kloret oss opp mot sadelen mellom Langedalstinden og Mesmogtinden. Det er ikke veldig trivelig opp her altså. En guffen plass som fortjener sine trekanter i boka... Vel oppe på sadelen tok vi en god pause. Vi skjønte at vi var i tidsnød. Vi ville IKKE rekke båten på Gjendebu! OK,- da var det bare en mulighet. Vi måtte tilbake til Torfinnsbu.....å gå helt tilbake til Bygdin. Vi måtte jo hjem denne kvelden....Greit nok...vi hadde vært ute på lange turer før... Solen varmet og fjellet var tørt og fint. Klyvingen opp mot Mesmogtind var definitivt ikke noe jeg hadde behøvd å grue meg for i lang tid. Enkel og grei klyving til topps. Helt topp! En flott og artig topp denne Mesmogtinden som nok er greiere å komme på dersom man går fra Gjendebu over Svartdalspigger og Langedalstinden. Da slipper man denne "ufyselige" ura/sva opp fra bassenget mellom toppene. "Fjellbibelen" har en gul trekant opp mot Mesmogtinden og den er grei! Opp mot Langedalstinden fra sadelen er det også en gul trekant, men denne mener jeg bestemt bør være grønn. Kortere og enklere klyving opp dit. Nå var det bare og "liste"seg ned den skumle ura til bunnen av "bassenget" og ut i den vakre Langedalen. En flott plass med mye grønt gress og en herlig natur! Nå var det bare å glede seg til den lange veien hjem.... En lengre spisepause på Torfinnsbu og Odd Arne som masserte sine føtter...og så bar det avgårde på den "fantastiske" turen langs Bygdin. Vi brukte 3timer på den turen i våte og grisete stier...og vi gikk jevnt hele tiden med kun en kort pause. En rimelig god følelse å få av seg fjellstøvlene som så ut som om et helvete...Likevel, en topp tur i flott vær og flotte topper! Turfakta: 6 topper, ca. 39 km, 14 timer og ca 2000 høydemetre. HUSK, rekk ferga!!!

Måtte altså betale kr 240,-pr. pers pluss kr 20,- ekstra dersom man skulle ta den lange zip-linen på 500m! Jeg betalte for to! Likevel,- siden jeg fikk Arcteryx Bora (80l) til kr 1200,- synes jeg at jeg kom brukbart fra denne dagen...

Hei! Sekken forsvant rett ned mot venstre for der selve klatringen begynner på Vesteggen. (Der man setter første standplass). Dette blir altså ned det bratte stupet ned nord/øst for eggen...mot vannet på 1501moh. Mener det var slik Bjørn Even forklarte det!

Hei! Dårlig vær i fjellet...ungene maser om aktiviteter og moro...Hva nå??? Jo, jeg kan på det sterkeste anbefale et besøk i "Høyt og Lavt" Aktivitetspark i Svarstad i Lågendalen. Stedet åpnet i mai og får virkelig liten og stor i aktivitet! Nytt flott utstyr og artige løyper. Man kan skilte med: 2 Barneløyper, Familieløype og Sportsløype. Selv var jeg igjennom alle tre løypene sammen med to unger på 12 år! Alle stortrivdes og ifølge en av guidene var menn i 45+ de mest ivrige. De skulle "bare en gang til" før de stengte... Jeg kan skrive under på det!!! Så faktisk barn helt ned til 2 år som var i den minste barneløypa!!! Sportstløypa var veldig artig og faktisk litt utfordrende. Det var faktisk Zip-line på hele 500m der du svevde 30 meter over en fossende Numedalslågen!!! De på 12 år tok riktignok ikke denne, men var gjennom det meste av Sportsløypa ellers som hadde flere Zip-lines på 200m. Helt topp! Synd tida gikk så altfor fort der inne! Fin kafeteria, reine fine sanitæranlegg....og ALTSÅ et flott sted!!! ANBEFALES!!! Fikk i tillegg kjøpt meg en Arcteryx Bora sekk 80l til kr 1200,- i butikken der. Slå den!!! Jeg kan nevne i tillegg at det koster IKKE noe dersom man bare skal inn å se på! Er man over 140cm høy koster det kr 240,-. Prisen er lavere for de som er under denne høyden. Parken har forøvrig også andre aktivitetstilbud. Gå inn på www. aktivitetspark.no

Legger ved et bilde til på min retur fra Eidsbugarden i dag tidlig. Nå ser vi egentlig hvor vakkert det kan være der inne. Nå fikk jeg iallefall SE Falketind...

Hei Bjarne...det blir nok Sondre eller Bjørn Even som kommer til å skrive rapport denne gangen, men det blir nok ikke før de er ferdige med sitt "toppraid" i disse dager!

En kort rapport med opplysninger om forhold inne i Koldedalen...Morka- Koldedalen. Veien er "grei" å kjøre på og man kommer helt inn til bommen ca 1km før parkeringsplassen. Det er få parkeringsplasser inne ved bommen. Fonna ved Andrevatnet er grei å komme over. Rapport fra turen i dette helvetes været den 16 .juli,- kommer seinere..

Noen som har ferske opplysninger om veien inn til parkeringsplassen i Koldedalen? Kommer man helt inn?

Hei Bjarne! Regner med at vi gikk ned i flanken før dette punktet på eggen. Mener å erindre at jeg/vi var forbi dette punktet du mener på turen 6. september i fjor da vi gikk fra Skardalstind og opp klatrepunktet til Skardalseggi. Luftig der...

Noen flere bilder..

En fantastisk godværsperiode…vi måtte bare til fjells! Etter å ha bedt på mine knær om å få dra til fjells mine første feriedager fikk jeg aller nødigst lov å dra av gårde igjen…denne gang med Busken. Betingelsene var at kona skulle ha bilen og at vi dro til Møre på mandagen. Herlig,- dette måtte bli bra. ”Busken” sto for regien denne helga og målet denne gangen var å reise inn til Leirvassbu og telte inne ved Høgvagltjønnen. Dersom ankomst ikke ble for sein ville vi ta en kveldstur opp til Høgvagltindene. Varmt og herlig var det da vi hadde fått satt opp teltet, og vi ble enige om at vi ville ta den kveldsturen opp til Høgvagltindene. En kort og grei mars opp til toppene og en enkel grei retur på snø. Vi ville nå gå utom den Søre toppen og målte denne til ca 10m, men Tinderanglerne har visst målt denne til 13 m i pf. Synes dette virker mye og mener denne toppen er tvilsom! Vi har nå vært der og venter på ny måling… Lørdag var selve turdagen vår og den skulle vise seg å bli lang… Vi bommet rimelig mye på tidsbruket…spesielt jeg… Turen denne dagen skulle gå til Store Rauddalseggi og klatre vesteggen på denne og så videre til Midtre og ned til Skarddalsvatnet i flanken. Deretter skulle vi gå sørøstyggen opp til Skarddalseggi og traversere ryggen over eggi helt til det bratte klyve/klatrepunktet og komme oss ned i flanken ned mot Langvatnet. Dette var min tredje tur der det måtte benyttes klatreutstyr og jeg hadde ikke fått trent klatring denne vinteren og måtte ha litt veiledning og instruksjon av Busken da jeg skulle sikre han. Ikke rom for tabber her,- og kanskje heller ikke det rette stedet for å trene….grønn som jeg er…Likevel ,- følte meg sikker med tauet da Busken begynte klatringen. I følge Busken var ikke klatringen vanskeligere enn grad 3….kanskje med et par punkter der det var noe vanskeligere. Selv følte jeg ingen vanskeligheter med selve klatringen og var ikke usikker noen plasser. Det er SELVFØLGELIG en god følelse at tauet er der, og du vet at dersom du faller står det en trygg person der oppe og har kontroll! Tørt fjell med god friksjon og klatresko gjør jo forholdene enklere da! Uansett er dette en spenstig og utfordrende tur opp til toppen i forhold til normalveien opp. To taulengder ble brukt opp. En god følelse å stå på toppen og kunne pakke ned klatreutstyret…. og nok en erfaring rikere. Det var riktignok ikke selve toppen vi var kommet opp på, men det var en spennende skarp egg videre mot selve toppvarden. Skoene satt som lim på den tørre eggen med svartlav og dette var bare moro. På vei ned fra Store Rauddalseggi og mot skaret sier Busken plutselig at det ligger noe rødt der nede. Like etter får jeg se en lyshåret person….og den eneste jeg kunne tenke meg det kunne være,- var Askogvoll. Riktig! Han hadde forandret sine planer og visste vi skulle inn hit og håpet å treffe oss på Store. Han var nok noe for seint ute, men vi satt og ventet på han i skaret mens han gikk opp på toppen. Da fikk vi selskap opp til Midtre etterpå der praten gikk for fullt mens vi kløv opp til Midtre. Fin klyving også opp til denne toppen! Returen gikk mest på snø ned til Skarddalsvatnet. Dette er en av fordelene av å gå på topptur såpass tidlig på sommeren her inne i Midt Jotunheimen. Her nede,- like etter at vi nådde oset på vatnet forlot Askogvoll oss. Han skulle returnere langs Langvatnet…..det er langt!!! Busken hadde ikke Skardalseggi og jeg ville bli med han opp…noe jeg angret litt på etter hvert. Jeg var jo her oppe i september i fjor og var ikke veeeldiiiig motivert da jeg så den lange ryggen opp. Omtrent 700 seige høydemetre er det opp til varden og det kjennes! Ingen flater, men bare oppover hele tiden! Busken er en flink fartsholder og vi hadde ikke en eneste pause før vi var på toppen. Passe rolig marstempo gjør at dette er effektivt. Også over denne eggen er det flott klyving og vi kjente at kroppen begynte å bli sliten. Solen varmet og vi hadde den rett i mot. Heldig er vi som får en forholdvis fin retur ned mot Langvatnet. Det hadde blitt noen skrubbsår tidligere på turen, men jeg klarte igjen å tryne litt i ura slik at også denne turen ble litt blodig. Slik må vi vel bare regne med når vi går i shorts og T-skjorte! Er det ikke alvorligere enn dette er det jo helt greit. Det ble en noe stille retur tilbake til teltet. Man blir ikke like pratsom når man kjenner at beina begynner å bli tunge og man lengter etter Real Turmat og soveposen. Turen tok 15,5 timer og selve klatringen tok vel om lag fire timer..tror jeg. Noen pakking av telt/sekk og retur til Leirvassbu enne kvelden ble det ikke… Dagen etter var det planer om Geite og Killingen samt to kandidattopper på eggen mot Saksa. Disse planene ble det ikke noe av da vi ikke var ved Leirvassbu før kl. 10.30. Busken ville heller bli med opp på Stetinden som lå og badet i sol og med mye snø i flanken. Han hadde bare vært på denne toppen i tåke og vind! Forholdene denne dagen gjorde turen til en lek. 1t45 minutt opp og vi var tilbake til Leirvassbu etter nøyaktig 3 timer. Takket være en mye fin snø med akkurat passe konsistens som gjør en tinderanglers føtter meget glade!!!! På toppen av Stetinden ble det ringt hjem,- og det var 14 grader og regn på Gjøvik. Hva gjør vel det oss…20 grader og knall på 2000m!!!! Årets beste weekend! Turfakta lørdag: Ca 25km, 15,5 timer, ca 1350 høydemetre.

Flott og morsom tur dette på tørt fint fjell! Vi er gale vi som reiser avgårde så ofte. Nå har det vært noen fantastisk flotte varme dager i Jotunheimen. Synd på de som ikke har fått vært der nå! Jeg vil si...etter tre dager i Midt Jotunheimen nå....suverene forhold for toppturer. Mange venter til seinere på sommeren før de tar turen inn der. FEIL! Fin fast snø å gå på..lettere og raskere retur. Mindre ur! Løp og prøv....men nå snur vel været!

Jeg var i tvil om det ble tur denne helga da ingen viste sin interesse for å være med. Målet mitt denne helga var egentlig Storgrovhøer og Storgrovtind. Da det kom en melding om at Morten gjerne ville på tur, men at han ønsket et annet turmål var saken grei. Visbreatinder hadde jeg ikke fra før,- og det var spennende med en rute opp til topps som kanskje ikke mange velger. Morten ville gjerne lasermåle N1 og N2 for å se om disse var over 10m i pf. Værmeldingene var jo særdeles gode,- så det var liten tvil om at dette ville bli en flott dag i Jotunheimen. Jeg reiste kl 04.00 fra Gjøvik og plukket opp en trøtt Morten i Skrautvål. Etter å ha ligget bak en tysk bobil store deler av Leirdalen ankom vi endelig Leirvassbu ca. kl 08.00. Været var nesten for bra. Veldig varmt og vi var litt skeptiske til hvordan snøforholdene var innover Kyrkjeglupen, men snøen var forholdsvis fast de fleste steder. Denne dagen var endelig anledningen for å ta det litt roligere. Ikke stress i det hele tatt, selv om pulsen steg og svetten silte da vi begynte på selve stigningen oppover nordryggen til Visbreatinden. La det være sagt med en gang....dette var en riktig artig rygg. En god del artig klyving og noen luftige punkter. Ikke spesielt vanskelig, men man får også brukt hendene en del. Denne turen kan anbefales til folk som vil ha en litt mer "spenstig" tur til Visbreatinden. Det er god friksjon på stein og fjell og utsikten når man er på ryggen er veldig fin. De siste høydemeterne opp til det første toppunktet på Visbreatinden er rimelig bratt, men fine tak gjør denne korte strekningen litt spennende og krydrer turen! De små toppene N1 og N2 på ryggen har ingen vanskeligheter, men kun grei klyving. Vi kan vel si at også denne turen på denne ryggen vil føles litt mer utsatt ved våte forhold. De luftige punktene kan omgås så det er bare å prøve seg. Morten sto for målingene av N1 og N2 med meg som hjelpemann. N2 viste seg å ikke ha en primærfaktor på mer enn 9,5m så denne går vel da ut av listene...mens N1 har en faktor på ca. 10,5m og er altså godkjent. Etter en del fotografering på toppen av Visbreatinden tok vi en pause på ca 1,5 timer og koste oss i det varme været. Temperaturen var nok over 20 grader også her oppe på 2234 moh.!! Kan man ha det bedre! Ura ned fra Visbreatinden mot Langvasshøe var stort sett helt snøfri. Vi fikk benyttet noen snøfonner mot Kyrkjeoksle og en veldig lett tur ned mot Leirvatnet. Denne lia nedover her hadde mye snø og vi løp og koste oss ned mot vatnet! En flott tur med passe tempo og tid til mye fotografering og prat! Turfakta: 3 topper +en som neeeesten ble godkjent Ca 8 timer Ca 14km Ca 1330 hm

"Busken" begynner å bli gammel Mener da bestemt at vi og Mayhassen /Håvard målte den til 9m...eller er det MEG som begynner å bli gammel. Det kan vel ikke være tilfelle... Kommentarer!

Jeg kjøpte VG i dag og i VG HELG var det en reportasje om Stein P. Aasheim. Her forteller han om tilfeldigheter i livet og om ulykken på Trango der han mistet to av sine aller beste venner. Her forteller han om sin tur sist høst da han klatret Trollryggen sammen med Ralph Høibakk og Odd Eliassen. "På toppen ble vi stående, tre gamle menn, vi holdt rundt hverandre, lo og grein så tårene rant." Utslitte, men lykkelige!! Han finner også fram et avisutklipp- en annonse. "Se her, de omtaler det som kalles for "dødtid". Jeg tenker "død tid" - da må det også være noe som er levende tid! Jeg ønsker å fylle livet mitt med levende levende tid. Spikern på hodet spør dere meg... Ønsker alle på Fjellforum en riktig god sommer!!

Ingen vet hvor haren hopper...vet ikke hvor turen går neste helg....det spørs om jeg får med noen på tur da! Det er nå mest ok å være flere på tur da...kvinner som menn Har nå tanker om noen topper, men alt er jo avhengig av været da!

Hei "Busken"..moped til kona ja... Tror nok jeg må kjøpe meg en bil til slik at slike problemer ikke oppstår igjen!!!! Var faktisk inne på å leie bil denne helga....gal mann!!! Aller nødigst fikk jeg ha bilen til lørdasg kveld.....og da var saken klar. Vi drar!!! Suget etter svette, slit og nye topper er stort!!! Neste helg er det avgårde igjen...dersom været blir bra!

Flott turrapport og fine forklarende bilder! Fortsatt en del snø der inne også ser jeg...Hvordan så det ut på Skarflyløyfttind SØ1, 2 og 3. Lite snø der eller? Nå blir det pause for gutta eller er dere klare for nye turer?

Gode værmeldinger for søndag gjorde at jeg stakk avgårde fra Gjøvik på lørdag kveld. Målet denne gang var Dumhøe og Vestre Skardstind. En grei tur fra Geitseter! Stor var overraskelsen da jeg ankom bomkassa i Leirdalen....der sto askogvoll!!! Da tenkte jeg med ett....da røyk nok det godværet!! Han pleier jo å ha møkkaværet med seg i bilen ned fra Trøndelag... Etter en kort prat dro vi begge inn til Geitseter. Jeg hadde med meg campingbord og stoler og vi fikk en prat over en øl før vi la oss. Jeg i telt og askogvoll i bilen! Hans mål på søndag var Fremste Storgrovhøe og Storgrovtind. Starten gikk ca kl. 06.15. Været VAR faktisk ikke bra, -og jeg forbannet denne karen med det dårlig været!! Likevel skulle det vise seg at været snudde og det ble helt knall!! Endelig kunne skia bli igjen i bilen og fjellskoa var klare for sin første tur!!!Det var tøffe bakker opp Rauhammeren, men formen er stigende og etter 2t5min sto jeg på toppen av Dumhøe! Det var hardt og fint å gå på snøen som jeg møtte på ca 1900moh. Artig var det at da jeg satt og ventet litt på Vestre Skardstind,- så jeg askogvoll på Fremste Storgrovhøe. Jeg ropte rimelig høyt og han hadde visst hørt meg!!! Moro det da lyden ga ekko mellom de fantastiske tindene her oppe! Nesten vindstille og en trolsk stemning var det denne dagen. Ventet også til askogvoll stilte seg opp på Storgrovtind etter kort tid med klyving fra Fremste Storgrovhøe! Merkelig med dette fraværet av vind. Ned i Leirdalen og nedover Gudbrandsdalen blåste det mye mer. Litt rart å sitte slik alene ved en varde å mimre litt...tenke på at man har vært på nesten alle de toppene man har rundt seg. Det er nå mange igjen på den berømte lista fortsatt,- og mange bratte kneiker gjenstår. Noen ganger lurer man på hvorfor man driver med dette slitet, men når toppen nærmer seg og kroppen føles bra er det rimelig "ålreit" esse!!! Etter denne mimrestunden like ved kjempen Skardstind,- "kosta" jeg på nedover å brukte 1t5min ned til bilen. Glad og lykkelig etter en kort flott tur med en overraskende forandring av været!! Pakket teltet og kjørte ned til bommen og fyrte opp stormkjøkkenet slik at askogvoll og jeg fikk oss en kopp kaffe og litt Real turmat! Herlig her nede ved elven...sol og varmt. Det begynner å bli sommer i fjellet! Tenk hva vi har i vente framover! Turen: Ca 12,5 km, 4t og ca 1200høydemetre. En flott tur som kan anbefales. Ingen vanskeligheter. Kun bratte bakker En fabelaktig utsikt til norges høyeste fjell!

Alle vi på Fjellforum tar opp lån...og kjøper hele sjappa!! Det kunne være en fin "sjappe" for oss..har riktignok nok lån fra før av hvis jeg tenker etter...

Ta en stopp ved Krossbu du....å gå opp på Smørstabbreen! Der får du virkelig følelse av å være på Norges tak! Der har du flere topper du kan nå.

Flott!! Flere beskrivende bilder som viser hvor "heftig" det egentlig er oppe under Skardstind!!! Toppen fortjener 3,5 stjerner som den har fått i boka til Morten! Er man sugen på høyt adrenalinnivå i blodet...besøk Skardstinden!

Eventyrlige forhold møtte oss da vi ankom Juvasshytta. Gråbein, Askogvoll, Odd Arne og jeg kunne bare se at DENNE gang skuffet ikke Yr.no oss. Meldingene stemte. Målene denne dagen var noe forskjellig...tre av oss skulle bestige Portpiggen, Søre og Heimre Illåbretind, Søraustre Skardstind og Skardstind. Jeg skulle da gå rett tilbake til Porten og få med meg Galdhøe og Kjelhøe. Gråbein og Askogvoll skulle også oppom Storgjuvtind og Ymmelstind. Odd Arne har kun få topper igjen og tok det rolig denne dagen og "nøyde" seg med noen færre topper denne strålende dagen. Hovedmålet var jo Skardstind og vi hadde studert denne i lengre tid. Askogvoll snudde den 4.desember foran hamrene med meget vinterlige forhold,-og var veldig bestemt på at i dag skulle han opp! Portpiggen ble nådd etter 1t20 minutter og det var leeeeenge igjen av dagen. Det var fine skiforhold så tidlig på morgenen og vi gikk raskt over breen til skaret mellom Søre og Heimre Illåbretind. Det var tørt og fint på ryggen opp mot Heimre og artig klyving til topps. Faktisk litt mer klyving enn jeg var forberedt på. Ingen vanskeligheter, men en fin topp var det med flott utsikt til Storgrovtind som reiste seg majestetisk mot oss. Denne toppen har jeg ikke ennå, men den må nok tas fra andre siden.... Videre rundet vi Heimre Illåbretind og snøen var nå faktisk begynt å bli bløt allerede. Sola varmet svært godt. Vi byttet litt på å gå først opp kneika mot den enkle toppen Søre Illåbretind. Så gikk ferden videre mot Søraustre Skardstind der Odd Arne satt og koste seg i sola. Han hadde allerede vært oppom toppen. Grei klyving med et par litt utsatte plasser mot topps! En artig topp under den fantastiske Nåle (2310 moh). Nå var det Skardstind som sto for tur! Vi satte fra oss skia på Illåbandet og vi bestemte oss for å følge sørflanken i så rett linje som mulig mot den berømte renna mellom Nåle og Skardstind for å unngå tap av høydemetre. Det var vellykket! Dette gikk greit, men det var svært bratt over et par snørenner og den sørpete nysnøen gjorde at adrenalinnivået var noe høyt et par plasser Vi burde nok ha krysset enda en snørenne før vi gikk rett opp mot bergveggen. Det så vi i etterkant. En ting er å se på et par bilder....noe annet er det å stå midt opp i de mektige omgivelsene her oppe under denne flotte toppen! Derfor så fikk vi en VEL bratt og noe isete ferd opp...faktisk nesten i rett linje opp mot renna. Det gikk nå forholdsvis greit opp med stegjern og isøks, men ned igjen fikk vi rimelig høy puls... Da vi endelig fikk karret oss opp den siste biten i renna vsar det enkelt opp mot Nåle. DET var en grei sak ja...i forhold til det som hadde vært i flanken. Det er en mektig følelse å stå på Nåle. Denne karakteristiske toppen som stikker seg så mye ut blant toppene i Jotunheimen. Klyvingen videre mot toppen av Skardstind gikk greit og vi sto på toppen etter akkurat 5 timer. Videre vurderte vi å gå ned til Vestre og Dumhøe, men med den løse sørpete nysnøen tok vi avgjørelsen at disse får stå igjen til en annen gang....Askogvoll hadde de også fra før. Man fikk virkelig en god følelse i kroppen da man sto på Norges 5. høyeste topp. Denne toppen som stikker seg så mye ut...man ser den jo greit nesten uansett på hvilken topptur man har i Jotunheimen. Vi karret oss som sagt ned igjen...med høy puls og fiulgte greit sporene våre i snørennene tilbake til skia. Ahhh...det var herlig. Nå gikk min tur greit mot porten og Galdhøe og Kjelhøe og jeg kjørte slalombakken ned igjen....mens Askogvoll og Gråbein fortsatt klatret på Storgjuvtind og Ymmelstind... Legger ved bilder fra kjære og kjente områder.... Turen min tok 9 timer, ca 1570 høydemetre og ca 22km....og syv topper.