For noen år siden var dette bare et tråkk, men trafikken har økt så pass at det er blitt en forholdsvis tydelig sti. Den er ikke merket eller ryddet.
Den øvre halvdelen følger i hovedsak ryggen, mens den nedre går i flanken mot Isdalen. De som trenger redning går gjerne nedover i skumringen og holder for langt mot vest. Dermed havner de i et terreng som er krevende selv i dagslys.
Jeg anbefaler å gå oppover første gangen. Du følger grusveien rundt Svartediket til omtrent der stien opp Isdalen tar av. Her deler veien seg i to; en god grusvei ned til vannet og en dårlig traktorvei rett frem. Denne traktorveien følger du et par hundre meter til den gjør en sving. Her er det en stor stein på ene siden og en liten varde som markerer stien på andre siden.