guffen2015

Jeg leverte dem til butikken lørdag. I dag fikk jeg tilbakemelding fra Movement: De aksepterer skaden som reklamasjons sak. Jeg får en ny ski som erstatning. Imidlertid kan jeg ikke forvente å få ny ski på en stund da Movement ikke har denne skien tilgjengelig. Kanskje jeg ikke får ny ski før sesongen er over. Inntil videre plugger butikken de gamle hullene og borer nytt feste. De vil bruke araldit i tillegg til skruene. Butikken mener bindingene vil sitte bedre enn tidligere. De ber meg også komme med den andre skia for å kontrollere om skruene og bindingen sitter.

Jeg søker etter mulige erfaringer med Movement Response ski og/eller Dynafit TLT Speed Turn bindinger. Eventuelt andre tilsvarende ski/bindinger. Våren 2015 kjøpte jeg mine første randonee ski, ett par Movement Response (Light rocker 10) med Dynafit TLT Speed Turn bindinger. Diss har jeg vært veldig fornøyd med, lette og solide. Men i helga skjedde det noe høyst overraskende; Den fremre delen av bindingen løsnet fra skia. Det skjedde etter en rolig nedtur fra en knapt 500 meter høy topp. Nede i skogen gikk jeg på trynet med kun den fremre delen av bindingen fast i skoen, helt adskilt fra skia. Umiddelbart trodde jeg at jeg hadde kjørt inn i noe men brydde meg ikke om å gå tilbake for å se hva det var. I etterkant finner jeg ikke merke i skia som skulle tilsi at jeg hadde vært borti noe og nå skjønner jeg ikke helt hva som skjedde. Er det noen som har erfart noe lignende? Kan bindingen løsne på denne måten uten at man kjører inn i noe? PS: Bindingen sto i kjørestilling.

Etter å ha brukt Osprey Tallon 22 i mange år, og det senere året Osprey Variant 37 og 52, er jeg blitt veldig glad i merket. Osprey har kommet med en ny topptursekk, Kamber. Jeg har selv kjøpt den i 42 liters versjon men ikke hatt anledning til å prøve den ennå (det er mer snø i Kristiansand enn i Tromsø). Denne er også kommet i ABS versjon. Ser de har den hos TromsøSport til en veldig grei pris (uten airbagen).

Dersom man skal feste en gummikloss mellom sko og skarejernet, er det ikke mest fleksibelt å feste den under skoen? F.eks. med et strekkbart tynt tau rundt skoen med en liten karabin? Relativt lett å montere på og ta av.

Jeg har selv Dynafit skarejern og ser at det er to hull bak på¨skarejernene. Med skarejern på vil jeg nok velge å traversere mest mulig for å unngå i hvertfall den høyste hælløfteren. Å knote med ukurant utstyr i bratt terreng mer is og/eller skare virker ikke tiltalende.

Vpg.no skriver "NB! Vær obs på at skarejerna vil bite svært dårlig på de høyeste hælløfternivåene." Noen utfordringer/spørsmål: Når du sier gummiknott mener du en brei en eller flere med mindre kontaktflate? Utfordring med å finne fast nok gummi samt å få den festa Blir den ikke relativt permanent når man først fester den? Du kan jo ikke ta den av og på oppe i fjellskia dersom du veksler mellom høy helløft og ingen. For jeg antar at det ikke vil være behagelig å trø ned på denne gummiknotten når man ikke bruker hælløfter?

Takk for tipset. Trådstarter har skarejern. Men tross ca 30 toppturer på ski i Lyngen og Tromsø har jeg aldri brukt jerna. PS: Her er en fantastisk side: http://kugo.no/ . Forfatteren, Kent-Hugo Norheim, har ambisjoner å bestige samtlige 666 topper i Troms over 1 000 meter. Her er bilder, turbeskrivelse og kart over samtlige (antar jeg) turer han har gjennomført. Jeg brukte et av kartene og turbeskrivelsene hans på tur opp på Pollfjellet for 3 uker siden. Med stor glede og suksess.

Etter gode tilbakemeldinger er jeg kommet fram til følgende konklusjoner for mine vintertoppturer: Prioritet 1 er isøks fordi den er mer hensiktsmessig. Jeg går ganske sikkert for Grivel Haute Route i 48 cm lengde. Av stegjern står det mellom Grivel Haute Route stegjern på 558 g og Petzl irvis hybrid. Med Grivel som favoritt. Camp Race 290 har sine klare fordeler med vekt og pakkbarhet men har ulemper ved at de er lite egnet på is (kanskje ok nok når det ikke dreier seg om isklatring?) og sårbare for fjell med kun aluminiums tagger. I tillegg mangler de antikladdeplater. Når utstyret er anskaffet og vinteren har kommet litt lengre har jeg planer om å prøve utstyret i relativt trygt terreng for å skaffe litt erfaring. Jeg lytter til erfarne fjellfolk og ser bort fra tau til toppturbruk. Så får vi se om det er aktuelt å gå bre til sommeren. Takk til alle bidragsytere. Deling av kunnskap bringer verden framover👍

Jeg ser at jeg skylder dere som bidro til løsning en endelig oppdatering etter at saken ble avsluttet med Arcteryx. Jeg kontaktet Arcteryx direkte i mars/april og de ba meg sende inn buksa. Dette nektet jeg selvfølgelig ettersom vi var i høysesongen for toppturer og da hadde jeg bruk for favorittbuksa mi. De ga meg da tilbud på annen bukse mot at jeg betalte mellomlegget. Dette aksepterte jeg og mottok etter noen dager en Alpha AR bukse. Dvs. merkelappen sa at det var en Alpha AR men buksa var en Lithic Comp!! Arcteryx hadde latt meg beholde den opprinnelige buksa som jeg hadde brukt noen hundrelapper og tid på å teipe til brukbar funksjonalitet. I tillegg var våren kommet og regnet med den så jeg ba i stedet om pris på mellomlegg til en Alpha AR jakke som uansett var på ønskelista mi. Jeg aksepterte å betale mellomlegget Arcteryx ba om men de syntes nok at jeg hadde hatt uvanlig mye bryderi så de ga meg jakka uten ytterligere mellomlegg. Kostnaden ble da det jeg allerede hadde betalt i mellomlegg for AR buksa samt noen fraktomkostninger. Alpha AR jakka brukte jeg sist på fjelltur i går i regn og snøvær og er strålende fornøyd med den. Den opprinnelige Alpha Comp buksa har jeg akkurat gjort noen ytterligere reparasjoner på og vil nok fungere tilfredsstillende også kommende sesong. Tross en del eposter og styr ble det en happy end.

Kan ikke være uenig med deg der, Vandrefalk😉 Jeg har meldt meg på Grunnkurs skred til den lokale Fjellsportgruppa men ser at dette ikke dekker bruk av øks og stegjern. Etter å ha sett noen av videoene som bjojor linket til skjønner jeg at det må kompetanse og øvelse til, ikke bare utstyr. Det går fort når 80-90 kg. kommer i fritt fall. Håper Fjellsportgruppa også kommer opp med brekurs i løpet av vinteren. Jeg antar at 40-50 meter er summen av tauene til begge? Dvs. 20-30 meter per mann?

Jeg fant denne pakken på Klatresiden.no Grivel Haute Route isøks i 48 cm lengde (kan også velge 53 og 58 cm.) Grivel Haute Route stegjern. De veier 558 g som er betydelig mer enn Camp Race 290 på beskjedne 290g som Omnilite foreslår. Til gjengjeld har de framdel i stål og "Proaktive antikladdeplater". Er litt usikker på om det er verd 268 g mer i sekken? Fant en liten test av disse stegjernene her. Uten at valget ble åpenbar for meg. Tendon 7,9 mm Alpine ST tau. Er det nødvendig med 30 meter på toppturer? Hvilke lengde er nødvendig til "ordinær" brevandring? Det er forsåvidt ikke nødvendig å gå for pakken til Klatresiden da det ser ut som jeg kan sette sammen tilsvarende pakke på Fjellsport til ca. samme pris (etter Fjellforum rabatten).

Det lille jeg har av kompetanse på området har jeg lest meg til. Antar at ekspeditøren (som ga inntrykk av å ha peiling) mener isøks er viktigst da isøks kan brukes mens man er på skian. Og; dersom man faller med stegjern på er de til ingen hjelp!?

Så viktig er det ikke å spare vekt at denne løsninga vlir aktuell😬 Jeg invisterte i fjor i en ryggsekk for kominert bruk toppturer om vinter og sommer. Nå har jeg kjøpt den nyeste vintertopptursekken til Osprey (Kamber 42). Så jeg er redd for at du har rett Omilite; Det er skjelden kombinert løsninger blir tilfredsstillende. Når jeg lander blir det nok på en tilpasset toppturbruk om vinteren. Kanskje en Camp Race 290. Dette er samme øks som de anbefalte meg på Friluftsbutikken. Jeg tror jeg går for den. Så får jeg senere se om det blir behov for lengre skaft. Holder det med en øks til ordinær toppturbruk? Dersom jeg i samme slengen skulle kjøpe tau til dette bruket: Noen forslag til dimensjon, lengde eller andre kvaliteter?

Jeg har de siste par årene noen (ca 30) toppturer på randonee. Så langt har jeg ikke hadd bruk for isøks eller stegjern men har også holdt meg unna topper jeg har visst at slikt utstyr kunne bli aktuelt. Skal jeg først kjøpe ønsker jeg også å kunne bruke utstyr på breer på sommertoppturene. Jeg var innom lokal butikk og fikk det råd at dersom jeg skulle velge mellom isøks og stegjern så var isøks det riktige valget. Virker det fornuftig? Dersom jeg skulle kjøpe isøks lurer jeg på: en eller to? lengde? konkret anbefaling? Dersom jeg først skal kjøpe stegjern ønsker jeg en type som jeg både kan bruke på mine Dynafit tlt6 (med helfeste) og sommerskoene Crispi Valdres. Gjerne så fleksible stegjern som mulig da jeg ikke ser det som aktuelt å kjøpe nye på mange år. Noen som har anbefalinger?

De hadde Rottweil på G-max. Antar at us 6 er norsk 5? Jeg valgte det ekspeditøren sa var norsk 6 (ettersom det var det eneste de hadde i Rottweil - og at de kostet ca. kr. 145 for 25 stk.). PS: Det gikk fint å kjøpe bare med Jegeravgiftskortet.

Jeg har brukt et par Arcteryx Alpha Comp en vinter. Fabelaktig bra bukse til toppturer på vinteren. Det er softshell på baksiden som gjør at man ikke blir våt fra innsiden på oppturene, men som også gjør at dette ikke er en regnbukse. Jeg har aldri vært kald nedafor navlen i disse buksene. Dog krever det at man kler seg riktig etter forholdene. Jeg må dog nevne at buksa ikke har sneskjørt slik at jeg fikk slitasjemerker av mine Dynafit TLT6 randonee sko. Disse områdene har jeg teipet over - ser så langt ut til å fungere bra. Buksa har glidelås nede i tillegg til mulighet til strikk for å stramme ytterliggere inn. Imidlertid har jeg ikke brukt denne buksa på sommeren, da velger jeg heller bukser som ikke er så stive til tørt vær eller tynne vanntette bukser når det er fare for mye vann i lufta eller i gress og lyng.

Flott. Da stikker jeg innom XXL eller G-sport. Noen anbefalinger på type patroner for rype på denne tiden av året?

Ettersom jeg kjenner til er det bare privat grunn i Lyngen. Der vi jakter, i ytre deler av Lyngen, kreves det ikke jaktkort jfr min bror. På forrige tur ble vi ført med båt noen kilometer av en fra bygda og jaktkort ble ikke nevnt med et ord. Så jeg stoler på bror min:) Jeg har imidlertid muligens et problem pga manglende våpenkort: Jeg får ikke kjøpt haglepatroner. Jeg vet ikke om jeg ble feilinformert sist jeg var i kontakt med Politiet og de sa jeg ikke behøvde registrere våpenet (kjøpt ca. 1982). Noen som vet hva som skjer dersom jeg møter opp hos Politiet nå og forsøker å registrere våpenet?

Første jakt tur (og litt fiske) ble gjennomført for 3 uker siden. Den første dagen så vi 8 ryper men kom ikke inn på noen av dem. Den andre dagen gikk jeg alene og så nye (eller de samme?) 10 ryper. Nå i mindre grupper. Fikk 2 av disse. Merket at refleksene var rustne: Traff ingen uten å ta meg god tid. Alle var fjellryper som var begynt å bli hvite. Det blir trolig ny jakt neste uke. Nå håper jeg flere ryper har flyttet fra øyene og inn i dalene på fastlandet i Lyngen.

Da er jegeravgiftskortet betalt og jeg er klar for min første jakttur på over 10 år. Takk til Heriks og Blaser for glimrende veiledning.

Jeg er i Jegerregisteret! Er det bare å betale og jakte? Eller må jeg motta kortet i posten før jeg kan jakte....?

Da jeg jaktet sist, for 10-15 år siden, var jeg registret i Jegerregisteret. Jeg får ta en telefon og høre om jeg er der ennå.

Bror min vil ha meg med på jakt på rype i Troms. Jeg har en hagle som er så gammel at den ikke er pliktig å registrere (kjøp ca. 1982) jf. poitiet. Den saken er grei. Imidlertid har jeg ikke jaktet på over ti år. Hva må til for at jeg skal ha lov til å jakte på rype på privat eiendom? (Jeg er lovlig sent ute så håper på raske svar)

Jawbreaker er nok ikke mitt førstevalg, verken bak rattet eller på uterestaurant Jeg planlegger å kjøpe Oakley Flak. Betydelig mer folkelig. Noe som dette men sort også der det er rødt. Noen som har erfaring med prism road glass i snø: Sees konturene godt i flatt lys?

Dessverre finnes ikke et glass om fungerer godt til alle forhold. Du har ikke brukt glassene på ski eller som kjørebrille?