Mye god lesing i fra de siste dagers alperapporter. Tenkte jeg også fikk slenge ut en turrapport i fra min tur i juli.
Jeg og en kompis reiste først ned til Zermatt hvor vi var i 3 dager. Vi kom oss opp i høyden dagen etter og gikk opp på Breithorn i fantastisk vær.
Merket meg at dette var en topp mange prøvde seg på, da vi traff en mann i dongeribukser og hettegenser. Uten sekk, og med stegjern som tydeligvis var vanskelige å få festet, undret vi fælt på hvordan det gikk med han.
De neste dagene ble været dårligere, så de gikk med til litt mindre turer.
Vi kom oss så til Chamonix ved hjelp av tog, og sjekket inn på en campingplass i Les Bossons-regionen som absolutt kan anbefales.
Været lettet og Mont Blanc pass for de neste 6 dagene ble kjøpt inn. Nå skulle gondolene få kjørt seg!
Vi reiste tre dager opp til Aguille du Midi, der vi gikk forskjellige turer på breen. Været ble bare bedre og bedre, og jeg merket at jeg begynte å bli utolmodig med å komme i gang med Mont Blanc. Vi visste at været skulle holde seg, men jeg var som alltid redd for at ting skulle forandre seg fortere. Men planen var satt, og jeg visste at for hver dag i høyden hjalp.
Endelig etter en natt med lite søvn tok vi første tog til St. Gervais kl 0550. Deretter første tog opp til Nid d`Aigle. Avgang der i fra halv ni. Jeg merket nå at nordmenn har litt andre vaner når det gjelder å dra på tur. Vi fyllte opp hver våres 70 liter med telt, primus, mat, dun, og div sikringsutstyr. Sør-Europerene gikk lett oppover med sine halvfulle dagstursekker.
Oppover mot Tete Rousse tenkte jeg hvordan dette skulle gå med tung sekk, men etterhvert kom vi inn i en god rytme og begynte å plukke folk oppover. Ved brekanten var det godt å få tatt ut litt breutstyr av sekken før vi fortsatte opp mot Gouter. Ryggen opp ble så tøff/lett som jeg hadde ventet. Mye folk, med veldig forskjellige kunnskapsnivå om hvordan ferdes i fjell gjorde det utfordrende, men også spennende. Jeg kjente ingen ting til noe hodepine og koste meg oppover. Vi nådde Gouterhytta halv tre, etter seks timers gange. Slitne, men godt fornøyde.
Ettermiddag/kveld ble fyllt med rigging av camp, matlaging og klargjøring av tau og sekk før avreise. Klokken halv åtte, i strålende sol og med en gjeng russere utenfor teltet som skravlet i vei, prøvde vi å få noen timer med søvn. Det ble heller lite av.
Alarmen var satt til halv tolv den kvelden. Vi ville unngå de største køene og hadde bestemt oss for å være tidlig ute. Vi trodde også at vi ville bli forbigått av mange. Vi fikk i oss noe mat og en del drikke, før vi ryddet camp og gravde ned en del utstyr vi ikke trengte mot toppen.
Presis halv ett var vi innbundet i tau og klar til å gå. Enda var vi de eneste som var oppe. Bakken opp mot Dome du Gouter var tung, men vi var utrolig gira og fant en fin rytme oppover. Stjernehimmelen med melkeveien og de store stjernebildene var inspirasjon nok til å fortsette.
Ved Vallothytta ble vi tatt igjen av en mann når vi tok en liten matbit. Men han tok en pause for å vente på følget sitt da vi gikk videre.
Vi hadde et fint driv videre mot Bosses rigde, og jeg begynte nesten å lure på om vi var gått alt for tidlig. Noen får lyskjegler passerte Dome du Gouter, men ellers var det bare oss to.
Bosses ridge gikk som a walk in the park, og nå skjønte jeg at vi ville klare det. Det hadde begynt å lysne i øst, og 0515 stod vi på toppen som de første denne dagen! Her fikk vi 20 min alene før det kom andre folk. Etter en liten halvtime med fotografering og en intens soloppgang begynte vi nedstigningen.
Nedover mot Bosses Rigde møtte vi mye folk, og vi var enige om at vi hadde valgt riktig ang. tidlig avreise. Resten av turen ned mot Gouter gikk greit. Litt surrealistisk var det når vi kom ned til Gouter. Vi hadde allerede en hard dag i beina, men klokken var bare halv ni om morgenen.
Videre nedover ryggen mot Tete Rousse var det som på oppturen mye folk, men vi tok oss god tid og kom ned i fin stil. Videre mot Nid d`Aigle var det nå bare sjarmøretappen igjen. Var dog slitne når vi kom ned til toget.
Vi var god forberedte, og turen gikk helt som planlagt. Ingen av oss hadde noen tegn på høydesyke i form av hodepine, og vi tenkte ikke en gang tanken på å bruke Diamox
Skal dog nevnes at været virkelig var på våres side, med skyfri himmel, greie temperaturer og ikke avskrekkende mye vind.
Alpene var stort, og planleggingen av nye turer der nede er allerede i gang!
