mattings

Det er viktig å skille mellom forskjellige ting her... Det er de plastiske egenskapene som foreløpig er diskutert litt her, ikke isstruktur. Bevegelsen til en isbre (som vanligvis er årsak til strukturene) er derimot avhengig av bl.a. både breens temperatur og den plastiske deformasjonen (som kommer av trykket).

De plastisk egenskapene til en isbre avhenger av breens tykkelse (altså trykket) og overflatens helning, ikke temperaturen. Det vil si at tykke og bratte breer/deler av en bre har mer plastisk deformasjon enn tynne og flate breer/deler av en bre). Det ser forresten ikke ut til at de som måtte ønske å besøke den nye isgrotta ved Nigardsbreen har denne muligheten særlig lenge: Aftenposten: - Isgrotta vil trolig kollapse til våren

Tidligere i år raste speilsalen i Trollheimen sammen (NRK: Isgrotter kollapset). Diskutert her på fjellforum i denne tråden. Nå er det oppdaget en ny isgrotte ved Nigardsbreen: Aftenposten: Fant kjempegrotte under kjent isbre.

Nei, det er ikke enkelt å tolke utviklingen. Men økt masse i høyden og redusert masse langs kantene betyr uansett at profilen til Grønlandsisen øker. Fortsetter den trenden kan det kanskje nå et punkt der massen blir ustabil. Det meste av isen på Grønland drenerer stort sett ut via kalving i noen få store fjordtarmer som går langt inn under isen. Ustabil ismasse kan føre til hurtigere drenering av isen, at brefrontene i fjordtarmene rykker fram igjen og tykkelsen på breen minker. Skjer dette hurtig kan det føre til en meget stor økning i kalving og isfjellproduksjon. Det er rapportert at økt smeltevann som renner ned i sprekker (som det blir flere og flere av) og havner under isen kan være årsak til økt utglidningshastighet av isen. Dagens situasjon der isen øker i tykkelse, profilen blir større og utglidningen skjer hurtigere kan kanskje bety at vi i en (nær?) framtid får en mye større økning av kalvingen og hurtigere reduksjon av ismassen enn hva som er tilfellet i dag. Men dette er bare spekulasjoner fra min side.

Grafen under viser tydelig at Grønlandsisen smelter under 2000 meter, men legger på seg over 2000 meter (ihvertfall for de årene målingene er gjort). Tallene viser også tydelig at det er mer smelting enn akkumulering. Resultatene fra GRACE-målingene over Grønland de siste tre årene viser kraftig smelting av is i områder som ligger lavere enn 2000 m. Kilde: NASA Grønlandsisen per i dag bidrar med ca 0,5 mm havstigning per år. Globalt skal havnivået ha steget gjennomsnittlig 3 mm per år siden 1993. Norsk Romsenter: Isen smelter på Grønland NASA: Gravity Measurements Help Melt Ice Mysteries

Har jeg sagt at jeg synes dette er ok? Nei. Jeg henviste bare til lovforslaget.

Dette vil nok ikke gjelde turistforeninger, og ikke løypekjøring/merking på fjellet heller. Fra høringsforslaget: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, §13, og f): § 13. (bruk av motorkjøretøy på snødekt mark) Utover det som er tillatt etter § 8, er det på snødekt mark tillatt å bruke miljøtilpasset motorkjøretøy til: transport av varer, utstyr og personale langs trase angitt i kommunal motorferdselplan, der dette er nødvendig for drift av fast etablerte turistanlegg (overnattings- og serveringssteder, skiheiser m.v.) som ikke ligger til vinteråpen bilvei, f) opparbeiding og preparering av skibakker, skiløyper og løyper for hundekjøring, for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter langs trase angitt i kommunal motorferdselplan. Hentet fra side 75 i høringsdokumentet.

Selv har jeg Nokia 5140. Den tåler både litt støt og vannsprut. Jeg er ikke så opptatt av andre ting enn basisfunksjoner, men det kan nevnes at den bl.a. har innebygd kompass, termometer, radio og kamera. Nokia 5140 En annen nyere mobil en kamerat av meg har, som også virker rimelig solid, er Nokia 5500. Nokia 5500

Isbjørner har overlevd varme tider tidligere. Under sist mellomistid, for ca 125 000 år siden var det opp mot 4-5 grader varmere i Arktis.

Noen andre hytter som ikke er så godt kjent er de seks åpne hyttene Vinje kommune har i området nordøst for Haukeliseter, nord for Songavatnet. Hellevatn og Bamsebu ligger rett øst, henholdsvis ca 5 km og 10 km, for DNT hytta Hellevassbu. Info om hyttene finnes på: Hytter - Vinje kommune

Jeg har gått turen på fire dager (+1 reisedag) i desember, fra Haukeliseter til Finse. Det var tunge dagsetapper, men det gikk greit for meg. Gikk sammen med folk som var i mye bedre form enn meg, så jeg var vel egentlig sinka i følget. Jeg vil kalle meg selv sånn ca middels god form. Ruta gikk via Hellevatn - Hansbu (ved Kvenna) - Sandhaug - Kjeldebu, tror vi regna det ut til å være ca 12 mil. Hadde to overnattinger i telt og to i DNT hytter (Sandhaug og Kjeldebu). Midt i desember på Hardangervidda begynner grålysningen ca kl 8 og det blir mørkt ca kl 16. Jeg er enig i at det nok er greiest å gå fra Finse til Haukeliseter, det var også planen vår når jeg gikk ruta. Men værmeldinga dagen før gjorde at vi ombestemte oss i siste liten. Det var meldt kuling fra sørvest, så for å unngå å få den forfra valgte vi heller å få gå fra sør og få vinden bakfra. Det viste seg å være et klokt valg, da det blåste sterkt i flere dager.

Økt CO2 i havet gir også økt fotosyntese, men dette trenger ikke bety at mengden plankton øker, hverken i masse eller antall. Det som skjer er at økt fotosyntese gjør at planteplankton tar opp mer CO2 i forhold til andre næringsstoffer. Økt opptak av CO2 i planteplankton gjør dem ikke mer verdifulle som mat. Dette fordi: "(...) når karbonmengden øker i forhold til andre næringsstoffer, blir næringsverdien av planktonet mindre. Når predatorene deres får magen fylt opp av karbon, får de ikke i seg tilstrekkelig annen næring." forskning.no: Plankton kan ta toppen av CO2-utslippene Planteplankton "formerer" seg veldig raskt: Et diatom (et av de mest tallrike planteplankton), med to celledelinger hver 24 time, kan generere en million "etterkommere" på bare 10 dager.

Ja, dette er helt lovlig så lenge du holder deg til scooterløypene. Da trenger du ingen tillatelse. Det kalles ikke tøysekjøring, men fritidskjøring. Du kan kjøre så langt du bare vil og har drivstoff til. Fartsgrensa er 70 km/t. Det er ca 5.000 km snøskuterløyper i Finnmark. Til sammenligning er det ca 2.500 km veier i dette fylket. Info om skuterkjøring i Finnmark Viktig å vite om snøskuterkjøring i Finnmark

Denne boka heter på norsk "Fram over Polhavet". Den ble utgitt på norsk da den kom for over 100 år siden. Jeg tror ikke det finnes noen ny utgave utgitt på norsk i nyere tid.

Litt usikker på hva spørmålet ditt egentlig er her, men prøver å komme med noe... Hvis du er ute etter kart over fjellområder som er tilgjengelige på nettet kan jeg anbefale kartene over verneområder som DN har lagt ut på sine sider. Det er kart over alle nasjonalparkene og mange andre verneområder. De inneholder mye nyttig informasjon. Det negative er jo at det ikke dekker alle fjellområder. Direktoratet for naturforvaltning - Kart

Det er nå lansert et nytt webatlas for nordområdene, geoPolar.no. Det jeg finner veldig bra med dette kartet er at man får ett digitalt kart for både Norge, Sverige og Finland (nordområdene iallefall). Spesielt kjekt når man skal sjekke ut grensetraktene, så slipper man å måtte skifte mellom forskjellige digitale kartprogram. I tillegg inneholder det kart over Svalbard, Kolahalvøya, Novaya Zemlya, mm. Har ikke sett så mange digitale kart over disse områdene før. Men det skal sies at oppløsningen kunne vært bedre. geoPolar.no

Selv liker jeg godt gamle historier fra polarpionerene, f.eks: * Roald Amundsen: Sydpolen * Hjalmar Johansen: Med Nansen mot Nordpolen * Fridtjof Nansen: På ski over Grønland * Robert F. Scott: Den siste reisen Ellers kan jeg anbefale historien om Lewis & Clark som var de første til å krysse Nord-Amerika fra øst mot vest. De fulgte Missouri elven oppover gjennom indianerland, kom seg over Rocky Mountains og endte til slutt opp ute ved Stillehavskysten. Dette helt på begynnelse av 1800-tallet. Steven Ambrose har skrevet en bok om denne ekspedisjonen som heter "Undaunted Courage". Kanskje boka "Jan Baalsrud og de som reddet ham" også kan være av interesse. Det er historien bedre kjent som "ni liv" der Jan Baalsrud unslipper tyskerne under krigen ved å ta seg gjennom barsk natur i Troms fra ytters ved kysten og over til Sverige.

Hei! Jeg har gått denne turen, men det var på sommerstid. Vil tro ruta vi fulgte vil passe veldig bra for en vintertur også. Fra Stabbursnes gikk vi opp på fjellet sør for Stabburselva og fulgte sommersti innover. Jeg vet ikke hvordan det er å følge elva vinterstid, men tror ikke jeg ville gjort det. Så fort du har gjort unna den første oppstigningen mot Binalvárri er det greit terreng. Vi gikk ned til Stabburselva igjen ved Njáhkágorži, hvor det var veldig fint å ha leir. Fra der gikk vi sør-vestover på nordsida av Suolovárri (403), sørsida av Suolovártoardna og videre sørvestover til vi nådde Stabburselva igjen. Derifra fulgte vi elva sørover et stykke. For å kunne holde oss på fjellet lengst mulig før vi nærmet oss Alta valgte vi å legge ruta i området som ligger mellom Transfarelvdalen og Tverrelvdalen. For å gjøre dette forlot vi Stabburselva og la ruta vestover ca ved Ruhkkojávri. På denne strekningen var det mange steder flatt og fint og sannsynligvis nydelig skiterreng. Vi gikk via Ramlevannet, Langvannet, og forbi store Borras på nordsida før vi tok oss ned i turterreng gjennom bjørkeskogen til E6 ved Nerskogen. Skulle jeg selv gått her en vintertur (noe som ikke er utenkelig), hadde jeg ikke hatt problemer med å velge denne samme ruta. Eneste stedet jeg kanskje kunne vurdert en alternativ rute er ved den nederste delen av Stabburselva (der den renner østover). Her er det godt mulig at det er greiere å gå på nordsida av elva istedenfor på sørsida, men det vet jeg ikke.

Nå har juryen plukket ut ti finalister til den endelige avstemmingen. Folk kan påvirke resultatet ved å stemme på en av steinene. Juryen, nedsatt av Norsk Geologisk Forening, vil ta den endelige avgjørelsen om hvilken bergart som skal bli kåret som Norges nasjonalbergart, og 6. februar er resultatet klart. "Mange kriterier for valg av ny nasjonalbergart har vært diskutert. Noen mener at nasjonalbergarten bør være unik for Norge, andre mener at det holder lenge at den er spesiell, og at det ikke gjør noe om den også finns andre steder i verden. Det er også gode argumenter for å velge en stein som er vanlig og som derfor mange har et forhold til. Ulempen er da at den også er vanlig i andre land. At bergarten har vitenskapelig verdi, at den gir viktig kunnskap om utviklingen av landet, er også blitt foreslått som et kriterium." Vi kårer Norges nasjonalbergart Finalistene er: Anortositt Draupne skifer Eklogitt Fauskemarmor Gneis Iddefjordsgranitt Kleberstein Larvikitt Olivinstein Rombeporfyr For å stemme: Stemmeskjema

Det var noen spørsmål med svar om dette sist vinter også: Når legger isen seg på Gjende? Isen på Gjende

Ja, den grafen vil nok verden aldri bli kvitt, selv om IPCC har fjernet den i sin nye rapport. Slik ser grafen de nå bruker i den nye IPCC rapporten ut: Side 467, IPCC WG1 AR4 Report, Chapter 6 (PDF, 7,70 MB) Hva skjedde med hockeykølla?

Helt riktig det Dag! Det er Fjellbuhytta i Skjomdalen.

Tallene er mer eller mindre riktige, hvis tall fra IPCC er mer overbevisende for deg enn tall fra NASA. Jeg har funnet en ny figur IPCC bruker i den nye rapporten sin. Men der er det fossile bidraget oppjustert til 6,4 GtC, sikkert pga nyere data. Figuren vist under er hentet fra IPCCs nye rapport side 515: IPCC Working Group I Report "The Physical Science Basis", Chapter 7: Couplings Between Changes in the Climate System and Biogeochemistry

Vanskelig å si hvordan snøforholda er på den tida, det kan variere mye ifølge statistikken. Vanligvis er det mer snø desto lenger vest på vidda du kommer. Legger du turen lenger vest enn det du har planlagt er nok skiforholda uansett bedre. Du får vel bare følge med på snøkarta på senorge.no I fjor var jeg i Haukelifjell-området i begynnelsen av januar. Det var veldig lite snø ved Haukeliseter, men nok til at skia kunne brukes. Så fort vi kom opp på fjellet nord for Haukeliseter var det mye mer snø. For fire år siden gikk jeg fra Haukeliseter til Finse den 16-20 desember. Da var det mer snø og gode forhold. Det planlegges tur til vidda for min del også nå i desember, men i uka etter du skal ut. Nøyaktig hvor turen legges bestemmes ikke før uka før, når snøforholda kan vurderes bedre. Men sjangsen er nok stor for at det blir på vestvidda et sted pga nettopp snøforholda.

Den siste hytta jeg la ut ble visst litt vanskelig. Jeg får komme med noen hint til: Den ligger nord i nordland og den vises ikke på DNTs planleggingskart...