mattings

Leste nylig litt info om Norrøna Sport på Wikipedia som opplyser flere av tingene nevnt tidligere i denne tråden: "Da det nye årtusen kom ville Norrøna lage utstyr som skilte seg ut fra mengden, og i 2005 lanseres designfilosofien ”loaded minimalism”. Dette har også en sammenheng med at fjerde generasjon Jørgensen tar over firmaet, og design filosofien endres." "Loaded Minimalism: Såkalt «loaded minimalism» har vært Norrønas designfilosofi siden 2005. Det går ut på å ha enkelt men likevel et funksjonsrikt design. Det er lett å se på Norrønas funksjonelle bekledning." Kilde: Wikipedia: Norrøna Sport Dette underbygger noe jeg har hørt før, nemlig at når det ble ny eier i firmaet for noen år siden ble fokuset endret fra den "gamle stilen" til en "nyere stil". Sannsynligvis av økonomiske årsaker.

Jeg kan anbefale en serie kart fra forlaget Reise Know-how. Har ikke kartet over Tenerife selv, men andre kart fra serien som jeg er veldig fornøyd med. Målestokken på Tenerife-kartet er 1:120.000. Målestokken er kanskje litt stor, men dette er utrolig gode planleggingskart. Denne serien er blant de få som har høydekoter. Kart over Tenerife Kan også anbefale en bok med mange turbeskrivelser fra Tenerife: Tenerife: The finest valley and mountain walks

Jeg var nylig på en lavvotur i et område hvor det var mye snø. I området hvor lavvoen ble satt opp var det ca 1 meter snø som var forholdsvis løs. For å få satt opp lavvoen måtte derfor mye snø først graves bort. Dette var i og for seg en ganske stor jobb, da det var en stor lavvo det skulle gjøres plass for. Jeg har vært mye i lavvo før både sommer, høst og vinter, men denne gangen fikk vi et problem som vi ikke helt fant løsningen på. Når vi fyra bål inne i lavvoen var det utrolig vanskelig å få luftinga til å bli perfekt, og lavvoen ble veldig røykfull. Jeg har aldri opplevd dette problemet så stort som på denne turen. Vi prøvde forskjellige løsninger med lufting forskjellige steder på duken. Er grunnen til problemet at lavvoen var gravd så mye ned i snøen? Det var lite eller ingen vind i området. Hvordan må luftinga ordnes under slike forhold?

Norrøna er ikke lenger det det en gang var... Jeg kjøpte Recon-jakken for halvannet år siden, da jeg har sett hvordan utviklingen har gått med mange av Norrønas gamle produkt. Før dette hadde jeg den gamle modellen av Trollveggen-jakken, en jakke jeg forsåvidt også var fornøyd med. Recon-jakken har fortsatt de "gamle" formene og romsligheten, både i hette og passform. Den er ikke tettsittende som så mange jakker nå er blitt. Jeg er veldig fornøyd med denne jakken. Den har mange lommer, og man kan ha mye i lommene uten at det føles trangt. Buksa kan jeg ikke uttale meg om, men holder den samme standard som jakken er den nok bra.

Denne helga var vi sju personer på tur i Indre Troms og Sverige. Ruta gikk fra Bones nederst i Stordalen opp til Stordalsstua, via Sverige til Lappjordhytta øverst i Sørdalen, og videre gjennom Salvasskardet ned til demningen ved Altevatn. Total lengde på turen var rundt 7 mil. Været var høyst varierende denne helga, og jeg tror vi opplevde veldig mye av det fjellet har å by på. STORM I STORDALEN Turen starta på fredag fra Bones i halv tre tida. Det var lavt skydekke, dårlig sikt, og vind. Stordalen er, som navnet tilsier, en stor dal. Den har en veldig godt utvikla u-form, helt etter boka. Vi hadde håpa å få sett litt av denne dalen, men det lave skydekket begrensa muligheten for dette en god del. Det ble med en transportetappe de 12 km inn til Stordalsstua, hvor vi var framme rett etter mørkets frembrudd. På veien opp dalen tiltok vinden gradvis. Når vi kom over tregrensa noen km før hytta var det storm i kasta. Vindkulene var så sterke at flere av oss ble kasta overende. Når vindkulene kom måtte vi plante stavene godt og vente til det ga seg. Deretter kunne vi gå et lite stykke for så å måtte vente på neste "kule" igjen. Det var godt å ha en hytte å legge seg inn i. I løpet av kvelden og natta fortsatte vinden, og den ble vel egentlig bare sterkere og sterkere. Ingen av oss sov veldig godt denne natta. Ovnen bråka noe voldsomt i vinden, den hørtes ut som et fly som stod og rusa jettmotorene. Hele hytta rista og vi venta vel alle sammen på at taket skulle fyke avgårde hvert øyeblikk. Men vi klarte nå likevel alle sammen å få oss litt hvile denne natta. KOMPASSKURS OG DYP SNØ I SVERIGE Lørdag morgen stod vi opp kl seks. Vi hadde en lang etappe foran oss. Rundt tre mil er det fra Stordalsstua til Lappjordhytta. Utenfor blåste vinden fortsatt godt, men ikke fullt så voldsomt som gårsdagskvelden. Det var snøbyger og sikten var heller ikke noe bedre, heller det motsatte av i går. Flere hadde på kvelden før lufta tanken om at vi kanskje skulle la være å legge avgårde på dagens etappe i disse forholda. Men etter litt diskusjon kom vi fram til at vi ikke hadde noe å tape på å prøve. Vi kunne jo alltids snu hvis det ble for ille. Mesteparten av dagen tilbrakte vi i Sverige. Ruta gikk første delen over tregrensa og deretter i lett bjørketerreng. Terrenget er et dødislandskap som er ganske kuppert og har mange vann som er fine å følge. Den første mila vi gikk var stort sett bare på kompasskurs med mer eller mindre ingen sikt. Været bedra seg sakte men sikkert utover dagen. Når vi nærma oss Vadvetjåkka nasjonalpark begynte snøforholda å bli ganske tunge. Vi måtte til tider vasse i tung og løs snø opp til knærne. Etterhvert kom vi oss ned til Torneträsk. Her lå det også en halvmeter med tung og løs snø oppå isen. Vi kava oss framover og avslutta dagen med en 200 meter stigning opp ei kupert bjørkeli til Lappjordhytta. Heldigvis for oss var det en annen stakkar som hadde tråkka spor for oss i den dype snøen opp denne lia. Vel framme på hytta kunne vi endelig slappe av. 12 timer hadde vi brukt på denne 3-mils etappen, fra halv ni på morgenen til halv ni på kvelden. Flere av oss la seg til så fort middagen var unnagjort. For min egen del hadde jeg ikke samvittighet til å gå å legge meg før jeg hadde fått sett litt av den totale måneformørkelsen som var denne kvelden/natta. Fullmånen dukka opp i ny og ne blant hull i skyene, så etter å ha sett en god del av formørkelsen kom jeg meg endelig i seng i halv ett tida etter at skylaget dekket månen fullstendig. STÅLENDE SOL OG FANTASTISKE SKIFORHOLD Søndag morgen var vi på ny oppe klokka seks. Utenfor var ikke forholda til å kjenne igjen. Himmelen var nesten skyfri og det var en fantastisk utsikt mot Sverige og Abisko-området. Etter en lang frokost og litt avslapping kom vi oss avgårde i ni-tida. Det var en fryd å legge avsted denne dagen, det går nesten ikke ann å få det bedre! Temperaturen var mellom -5 og -10, skiføret var perfekt, sola skinte, utsikten var fantastisk, humøret på topp, og ikke minst en nydelig skietappe lå foran oss. Ruta fra Lappjordhytta til Altevatn er på ca 2,5 mil. Den går over fjellet og er som skapt for en dag slik vi hadde. Etter en liten oppstigning fra hytta med fellene på, er det bare å suse avgårde på skia innover fjellheimen. Total stigning på turen er kanskje 500 høydemeter. Etappen avsluttes ned Salvasskardet og ender opp ved demningen ved Altevatn. Lunsjpausen vi hadde denne dagen brakte minner om påsken - utgravd sitteplass med sola rett i mot og behagelige temperaturer. En skitur i Indre Troms kan absolutt anbefales for alle som trives på fjellet!

Jeg fikk med meg deler av måneformøkelsen som var i helga. Jeg var i Indre Troms, og hadde bra forutsetninger for å unngå lysforurensningen. Men været var ikke skyfritt, så jeg fikk bare se begynnelsen av formørkelsen, delvis blant hull i sydekket. Litt før formørkelsen var total ble månen uheldigvis dekket helt av skyer. Jeg har ikke noe bra fotoutstyr, bare et lite kompaktdigitalkamera. Men med litt eksponeringstid og et lite stativ fikk jeg ihvertfall et bilde som viser formørkelsen. Noen andre som fikk med seg denne formørkelsen? Evt fikk knipset noen bra bilder?

Den merka Trolløypa på skikartet jeg henviste til stopper ved Pellestova på Hafjell. Derifra er det kanskje 12 km videre til butikken ved Sjusjøen. Nå vet ikke jeg hvor dere har tenkt å starte ifra, men hvis dere skal starte fra Øksendalen (Moens cafe kanskje?) ved Friisvegen, er det ca 12 km derifra korteste vei (muligens oppkjørt løype vil jeg tro) til der Trolløypa starter på nevnte kart (litt ovenfor Stortannsetra). Det vil til sammen utgjøre ca 6,5 mil. Men som du sier, det er mange muligheter for å avbryte turen før dere kommer frem, og ta seg ned til Gudbrandsdalen.

"NJFF Nordland har laga en katalog over hytter som fylkeslagets lokalforeninger eier eller disponerer. Over 70 hytter står til din disposisjon i Nordlands vakre natur!" Hytteparadis åpent for allmenheten NJFF Nordlands hyttekatalog

Jeg gikk selv fra Ringebufjellet (ved Øksendalen langs Friisvegen) til Sjusjøen (Rømåsen) utenfor Lillehammer i begynnelsen av januar i år. Staurløypa er veldig grei å følge fra Friisveien. Dette er en rute som er merka med store staurer (påler), noe som gjør orientering veldig lett. Den går fra Friisveien via Jammerdalsbu og Saubua til Vetåbua. Denne er imidlertid ikke oppkjørt, så man må tråkke spor selv. Trolløypa er ei oppkjørt løype. Den går fra Øksendalen til Vetåbua under tregransa (staurløypa går over tregransa). Hvor mye den er oppkjørt langs denne traseen vet jeg ikke, men jeg vet sikkert at den per dags dato er oppkjørt fra litt før Vetåbua og sørover. Du kan se hvor lenge det er siden denne løypa er oppkjørt på: skisporet.no: Trolløypa Denne løypa fortsetter videre mot Løypenettet rundt Hafjell, Nordseter og Sjusjøen. Jeg brukte to dager på turen min. Det ble ganske lange dager, 10 timer med lite pauser. Jeg gikk i underkant av fire mil hver dag. To dager kan nok være litt optimistisk hvis dere skal ha tunge sekker og det er lenge siden du har vært på tur... Jeg vil si en fredags ettermiddag til søndags kveld nok kan være passende. Etter min mening er denne løypa helt uten skredfare (men helt sikker kan man jo aldri være). Følgende kart fra Ugland IT dekker området fra Ringebu til Lillehammer: (De fleste skiløypene er merket av på disse karta, og er etter min menig veldig bra) RINGEBU 1:50 000 ØYER - LILLEHAMMER 1:50 000 Les forrøvrig turrapporten min her på fjellforum fra området: Skitur fra Ringebufjellet til Sjusjøen, 2-3 januar 2007

Målene på maleriet er 100x174 cm. Det henger på min tantes atelier.

Nå til helga, lørdag 3. mars, kan man fra hele Norge se en total måneformørkelse. Den opptrer på lørdagskvelden og natta. Er det klarvær der du bor er dette noe som er verd å få med seg. Jeg så selv en måneformørkelse for en del år siden, og det var en fin opplevelse. Spesielt fint er det selvsagt om man er ute i fjellheimen uten all lysforurensningen fra byene. Denne gangen skal jeg være langt til fjells, og håper på klarvær. Formørkelsen starter kl. 21:18:11. Totaliteten begynner kl. 23:44:13, når sitt maksimum (er mørkest) kl. 00:20:56 og slutter kl. 00:57:37. Les om måneformørkelsen på astronomi.no: TOTAL MÅNEFORMØRKELSE 3. MARS 2007

Fra lørdag 24. til søndag 25. februar var vi 11 personer fra TSI Fjellgruppa som reiste ut til Kvaløya utenfor Tromsø for å grave snøhule. Vi starta fra Slettaelva, 20 min med bybuss utenfor sentrum. Herfra gikk vi innover mot Finnvikdalen i oppkjørt løype i ca en halvtime før vi tok av og gikk litt opp i fjellsida som går opp mot Kjølen. Vi fant ei veldig stor snøfonn som etter litt probing med søkestengene viste seg å være en god kandidat for snøhulegraving. Etter 5 timers graving var byggverket ferdig. Alle elleve av oss var slitne, våte og leie av graving. Resultatet var vi derimot veldig fornøyde med: to innganger, et stort oppholdsrom, tre soverom og nok av bagasjeplass. Vi gjorde ingen forsøk på å glatte ut taket, da vi rett og slett var for leie av å grave. Det viste seg at dette ikke ble et problem. Det danna seg veldig lite vanndråper i taket, og drypte ingenting i løpet av natta, selv om vi hadde tre primuser gående i flere timer under snøsmelting og matlaging. Dette skyldes nok mye at vi hadde to innganger til hula, noe som lagde en liten gjennomtrekk som sørga for god utlufting. Snøen der vi gravde hadde veldig god kvalitet for å lage snøhule. Den var fast og vi kunne enkelt grave ut store blokker som var enkle å transportere ut. Begge inngangene var det laveste punktet i hula. Vi hadde god taktykkelse - ca 1,5 til 2 meter. I løpet av natta hadde hula ikke sunket noe som helst (i hvert fall ikke merkbart). Utenfor hula hadde vi utsikt til Tromsøya og flyplassen utenfor Tromsø. Ikke akkurat villmarksomgivelser, men artig å kunne være på tur og føle at man er på fjellet og likevel være så nære byen. Ikke så mange byer dette er mulig i vil jeg tro.

Disse bildene bringer gode minner. Jeg var selv i Innerdalen i samme periode i fjor (19-20 juli). Godværet var fantastisk! Vi gikk fra Storlidalen inn i Innerdalen og via Giklingdalen ned til Fale i Sunndalen. Jeg har forresten en tante som er kunstner som har malt et veldig fint bilde (synes jeg da) av Innerdalen:

Av ren nysgjerrighet måtte jeg sjekke opp om dette utsagnet ditt virkelig stemte. Det kunne jo isåfall vært katastrofalt for oss turfolk, i og med oppslutningen FrP har. Heldigvis for oss turfolk er alle partier i Norge på stortinget, til og med FrP, for allemannsretten. Fra FrP sine nettsider: "Fremskrittspartiet støtter opp om allemannsretten." "Fremskrittspartiet ønsker å sikre at flest mulig får en god adgang til skog og mark, med de muligheter allemannsretten gir."

Du kan undersøke hvilke områder som har snøskredfare på: Skreddata på nett Velg "Forsvarets snøskredkart" på kartinnsyn oppe til høyre. Karta dekker ikke hele Norge, men noen utvalgte områder. Området du er interessert i har dekning. Disse karta viser utløsningsområder og utløpsområder. Dette kan ihvertfall gi en liten pekepinn på hvor det kan være trygt og utrygt å gå.

Asteroiden som traff jorda for 65 mill år siden og som kan ha vært med på å utrydde dinosaurene hadde en diameter på 10 km, og denne knuste ikke jorda. Så at denne asteroiden som i følge NASA Earth Impact Risk Summary for 99942 Apophis har en diameter på 250 m skal kunne knuse jorda er lite trolig.

Vel, her på jorda er det en faktor som til alle tider konstant tilfører karbon (også fra fossile deponier) til kretsløpet. Havbunn har til alle tider blitt utsatt for subduksjon der en kontinentalplate blir presset under en annen kontinentalplate. Denne prosessen fører til at karbon som er lagret under havbunnen, enten i fast form, flytende form, eller gassform, kommer opp til jordas overflate igjen i form av f.eks vulkanutbrudd. Det skal sies at dette er en prosess som er langt tregere enn slik mennesker i dag tilfører CO2 fra de fossile karbonlagrene til atmosfæren, men det er likevel en faktor i kretsløpet.

Ja, Hamperokken er den lille piggen som stikker opp til venstre i bildet. Det er den høyeste toppen på bildet. Dette er en topp det går fint å følge eggen for å nå om sommeren. Om vinteren er jeg litt mer usikker hvordan forholdene er der, men jeg vet at folk kjører ned på ski på flanken på bildet under som kan ses opplyst i den øvre delen rett før toppen.

Ja, det stemmer at vi var på sørtoppen, og at det er en høyere topp nord for denne. Det er også riktig at skaret som skiller dem er nokså ugreit å komme seg ned i fra sørtoppen (ca 200 meter ned). Jeg hadde selv aldri vurdert å gå der vinterstid, men jeg vet at folk går her sommerstid. Det finnes alternative ruter opp til nordtoppen som ikke innbefatter å gå på sørtoppen først, men disse er nok også helst sommerruter (men det finnes sikkert de som går her om vinteren også). Jeg har ikke noe bilde av skaret, men jeg har lagt ved et bilde av nordtoppen sett fra sørtoppen.

Helga 16.-18. februar var det kjempevær i Tromsø-området. Helga ble brukt til å gå på ski i det området rett utenfor Tromsø som bare kalles Tromsø fastland. Dette området kan for Tromsøværinger på mange måter sammenlignes med det Nordmarka er for Osloborgere. Forskjellen er bare mye mindre folk og at det her er fjell og ikke skog! Området inneholder fire turlagshytter, noe som muligjør mange alternative rutevalg for helgeturer. Man kan nå utgangspunkt for turer i dette området med buss fra alt i fra 5 til 45 min fra sentrum. Vi reiste ut til Snarbyeidet (45 min fra sentrum) tidlig fredag morgen. Mesteparten av dagen ble brukt til å bestige Ullstind, en topp på 1078 moh som er overkommelig for de fleste. Fra denne toppen er det nydelig utsikt mot Lygenhalvøya, Ringvassøya, øyene lenger ut, og sørover mot Tromsdalstind, m.m. Etter toppturen gikk vi rett før det ble mørkt inn til Trollvassbu fra Snarbyeidet, en tur på ca 5 km. Lørdag gikk vi fra Trollvassbu via Nonsbu til Skarvassbu, en avstand på ca 22 km. Søndag gikk vi fra Skarvassbu og runda baksida av Tromsdalstind (dvs østsida, den mot Ramfjorden) for så å renne ned til Tromsdalen, ca 22 km dette også. Alt i alt en veldig bra tur. Været var greit hele helga. Fredag var været delvis skya, lørdag overskya men uten vind, og søndagen var det fantastisk fint med skyfri himmel og lite vind. Jeg har vært mye i dette området før, men oppdager stadig vekk nye detaljer og nye muligheter. En ny vri på denne turen var å gå på baksida av Tromsdalstind, en rute som var veldig grei å følge.

Joda, skjønner godt poenget ditt Håvard. Sportsteipen m.m. er da også uansett med. Men poenget mitt er at det må da være unødvendig å forandre på ALT av utstyr. Og hvorfor skal det være så nødvendig å ha lett utstyr? For meg er det viktigste at utstyret er holdbart, ikke at det er lett. Men spørsmålet mitt er fortsatt om noen kjenner til skibukser slik jeg beskrev over? Mitt formål er hovedsaklig vanlige skiturer med framoverski på fjellet.

Jeg har Helsport sine bivuaksko. Koster i underkant av 300 kr tror jeg. Disse skoa passer utmerket til formålet du beskriver. De har gummi under skoa, noe som gjør at det går ann å bruke dem ute i snøen. De kan strammes rundt leggen slik at snø ikke kommer inn i dem. I tilleg er de nydelige å ha på seg i soveposen hvis natta blir kald. Jeg har lagt inn en såle i mine, noe som både gjør dem bedre å gå med og varmer. Anbefales.

Jeg synes at jeg de siste åra har observert en tendens i de nyere modellene av skibukser (da tenker jeg spesielt på Gore-Tex bukser) hos mange produsenter som etter min mening er negativ. Nemlig at kombinasjonen vanlig solid glidelås og vindklaff med borrelås langs buksebeina erstattes av en "vanntett" glidelås og vindklaff uten borrelås (eller ingen vindklaff). Greit nok med skifte av glidelåstype, det gjør meg ikke så veldig mye, men at de fjerner borrelåsen fra vindklaffen er uforståelig for meg. Hva om man er langt oppe på fjellet og glidelåsen går i stykker? Da har man ingen lettvint backup lenger (som borrelåsen på vindklaffen er). Jeg har i mange år hatt den gamle modellen av Norrønas Trollveggen bukse, som har borrelås på vindklaffen langs hele beinet, og er kjempefornøyd med den. Men jeg er nå redd jeg snart må bytte den ut med en ny bukse, da den gamle begynner å bli ganske slitt. Jeg vet at Norrøna har forrandra litt på navna og produkta sine. Blant annet at Arch Wall ikke lenger finnes, men heter Trollveggen XCR. Den gamle Trollveggen har blitt Trollveggen klassisk (har ikke borrelås langs beinet lenger). Noen som vet om den nye Trollveggen XCR har borrelås langs beinet? Hvis noen vet hvilke skibukser (Gore-Tex med seler) som er i produksjon i dag som har borrelås på vindklaffen langs hele beinet takker jeg for info. Merke bryr jeg meg ikke noe om, så lenge det er bra kvalitet.

Litt info om isfiske i Ramfjorden: Ramfjorden - Isfiske

Fra postens nettsider: "Poste Restante må adresseres til et på forhånd avtalt postkontor i Norge (også Post i Butikk) eller verden for øvrig. Adressaten henvender seg på det aktuelle postkontoret hvor han får sendingen utlevert mot framvising av legitimasjon." "Fristen for å hente slike sendinger er 3 uker. Er sendingen ikke hentet innen fristen, blir den sendt i retur." "Vekt: Inntil 2 kg" Jeg har selv gjort dette for noen år siden, og det fungerte utmerket. Men da jeg gjorde dette kontaktet jeg ikke postkontorene på forhånd og pakkene var godt over 2 kg, mulig dette er nye regler. posten.no: Poste Restante