Julia

Det første jeg tenkte da jeg leste odet var "kvit tut" og lurt på hva i all verden det skulle forestille for noe . Nei, kjære nordmenn, hvis ikke dere har et ord for dette fenomenet fra før (som man skulle tro dere hadde siden klimaforholdene tilsier at denne værsituasjonen oppstår forholdsvis regelmessig i de lange vintrene i fjellet) så synes jeg det blir for dumt å konstruere noe kunstig. Så bare hold dere til det meget treffende engelske begrepet. Og hvis dere overhodet må ha et norsk ord for det, for all del ikke oversett direkte. Dette blir aldri noe bra! Hvis jeg som utlending og med norsk som fremmedspråk skulle beskrive dette fenomenet ville jeg brukt "totalt hvit".

Hei Pelle, i kantene er få fjellområder i Norge flat, nærmest alt reiser seg fra dype daler bratt opp til høyden. Men oppe er det ofte "åsete", dvs forholdsvis flat. Tinder er vel få av på Austheia, ifølge det jeg kan se på kart (har ikke vært der enda). Men ellers var innlegget vel heller mer ment for å erte Philipp litt , han er en tilhenger av Hardangervidda (som så mange andre utlendinger, og det er overhodet ikke noe galt i det), og det gjalt en tidligere diskusjon på et tysk outdoorforum hvor spørsmålet var hvorfor utlendingene på døds vis alltid skulle til Hardangervidda istedet for de "alpine" områdene som Jotunheimen eller Sunnmøre for eksempel. Svarene var av vidt forskjellig natur, fra alt som fordi det finnes mest informasjon om over fordi det er så annerledes enn Alpene til fordi det var så flott der (det var ingen som sa fordi det var så mye mygg der ).

Nei, sant, Setesdal Austhei er vel ikke Vidda, men ser jo nesten likt ut (like flat, mener jeg ). Det er enda god med snø i høyfjellet, spesielt i vest. Så det skal nok gå bra. Men du bør regne med rødvoks- og klisterføre og ha med feller. Her nede i lavlandet og dalene er det direkte til å gråte. Ja, vi jar en fin tur i tankene, og jeg håper vi får mer snø før den starter og litt fint vær (for utsikten sin skyld, skal også på topptur underveis). Ha en riktig fin påske, iallfall, og legg gjerne inn en turartikel etterpå!

Ok, Svein. Du legger forskjellen i preposisjonen. PÅ fjellet istedenfor I fjellet. Da kan jeg t.o.m. være enig i. PÅ må da være på toppen av fjellet, I fjellet er inne i et fjellområde .

Tom skriver: Morten og jeg har vært på Piggen til solnedgang og på Glittertind til soloppgang. Så vi har opplevd begge fjell folketomt og under fantastiske lysforhold. Men fortsatt er Glittertind-turen den allerflotteste og mest magiske vi noen gang har hatt - det endrer heller ikke utsikten på Piggen noe på. Glittertind vil derfor alltid fremstå som den vakrere og mest spesielle av de to for oss.

Hei, fant dette i DNT's årbok fra1874 (Emanuel Mohn om Glittertind): "Galdhøtind og Glitretind , det er storkjæmperne i Jotunheimen og hele Norge. Men medens Galdhø imponerer med sin magt og kraft, glæder man sig ved Glitretindens rene skjønhed; man bøier sig for Galdhø, men man elsker Glitretind." Emanuel Mohn ville stemt på Glittertind!

Sikkert ikke popolært, men hvis man har blitt for gammel og ufør å nå hytta si til fjells, kunne det vært en løsning å selge den til yngre folk og kjøpe seg heller en annen som ligger litt mer lettvindt til? Er klar over at det er mange følelser og minner forbundet med en hytte man har hatt i alle år. Men det blir alltid tilrettelagt på menneskenes premisser, aldri på naturens.

Da må du vel selv avgjøre om du heller skal slite litt mer bortover mot mer morro nedover eller om du heller vil ha mer moro bortover mot en smule mindre morro nedover. Den avgjørelsen kan ingen ta fra deg når du først vet hvor forskjellen i skiene ligger. Du vet jo selv best om du skal gå mye (lang anmarsj til topper og Jotunehimen tvers) eller kjøre primært nedover (Hurrungane i mai)

Problemet ligger i det norske språk som ikke skiller mellom fjell(område, "Gebirge") og fjell (enkelt fjell, "Berg"). Men siden "vidde" eller "fly" betegner en flat parti i høyfjellet, må jo Valdresflya vel være høyfjell(sområde). Hva den enkelte føler som skikkelig tindespikket midtinnihøyfjellet, er vel subjektivt. Men ikke begrepet fjell i seg selv. Den kan defineres (se oppe). Det du, Svein, mener er fjell, er kun det som kalles høyalpin sone, der hvor vegetasjonen slutter og bokkmark og breer tar over. Men det er bare spissen på fjellet. Det starter lengre nede

Galdhøpiggen har den finere utsikten, men som topp i seg selv er det Glittertind som tar kaken. Nettopp fordi den ikke er Galdhøpiggen

Riktig Svein, jeg nevnte ikke Sunnmørsalpene etc. spesielt, men det gikk in under "mm". Selvfølgelig siktet jeg også dit, og når det gjelder "alpine" trekk i landskapet, så finnes det nok en del spisst, vilt og vakkert spesielt der også ("alpinere" enn Jotunheimen?).

Hei, siden det bare tok to innlegg på "hvorfor samle på 2000m-fjell-tråden" før dere var off topic og i full krangel om noe som ikke hadde så veldig mye med innledningspostingen å gjøre, vil jeg gi dere hermed anledning å boltre dere i temaet. Som forventet av meg som jente vil jeg herved gå inn å forsvare Dovrefjell og Rondane mm mot Jotunheimen. Jotunheimen er Norges mest alpine område, ja. Den har de spisseste (? - her kan det være uenighet!) tindene i landet (jeg ville innskrenke det og si de spisseste tindene som 2000m-område), mange flotte breer og er fint å se på fra mange kanter. MEN - det finnes nemlig flere men - imot alpene er Jotunheimen relativt tassent. Mange utenlandske fjellgåere velger derfor nettopp andre høyfjellsområder framfor Jotunheimen, siden de er bortskjemt fra Alpene og ønsker derfor å finne det de ikke finner der nede - nemlig vide vidder. Vestvidda og Skarvheimen står derfor veldig høyt oppe på demes liste, og de synes områdene finere enn Jotunheimen (det gjelder også for Sarek)! Jeg personlig er veldig glad i Jotunheimen, men jeg er like glad i andre fjellområder også. Som Morten sier, fargene i Rondane er helt enestående. Og Dovrefjell er mye mer interessant når det gjelder fjellfloraen. Stup finnes det definitivt i Rondane, det har jo som kjent t.o.m. falt noen utfor der. Jeg synes synd for Espen at skjønnheten av området rundt Eidsbugarden har fullstendig blendet hans syn for andre fjellskjønnheter her til lands

Det finnes noen tyske skoprodusenter som har lette fjellstøvler som er brukbare på vandring og lettere toppturer (uten bre), bl.a. Meindl og Hanwag. Meindl (Island-modellen) har en bredere fot enn Hanwag (husker faktisk ikke modellnavnet) som passer bedre til smalere føtter. Begge finnes med eller uten Goretex (jeg foretrekker uten, siden goretexen slites ut ganske fort uansett) og i dame og herre versjon (ikke uviktig det heller) og er meget bekveme og gode å ha på. De har noen flere sømmer enn f.e. Scarpa eller Crispi, men er de godt impregnerte så skal det noe til at du blir våt på føttene. Fåes ikke kjøpt i Norge (i hvert fall Hanwag, Meindl har jeg sett noen ganger), men kan testes på Globetrotterbutikken i Hamburg dersom du skulle være på vei nedover til Alpene en gang igjen. Kan også bestilles og sendes i retur dersom de ikke apsser, men det er da litt mer bryderi. www.globetrotter.de

Jeg er en av dem som (dessverre) ikke tåler ull direkte på huden. Så lukt eller ei, jeg må ha et syntestisk eller bommullslag under ulltrøya. Jeg pleier å kombinere syntetisk innerst og ull ovenpå der. Litt etter temperatur kommer det et fleecelag i tillegg (på kalde vinterdager). Om somren går jeg gjerne med samme kombinasjon på kaldere dager, mens jeg også tar syntestisk eller vanlig tsjorte innerst og et robust, slitesterk bommullsskjorte over den når det er varmere. Jeg svetter ikke så voldsomt, men liker å ha noe tett inntil kroppen, så jeg har gjerne en liten ermeløs syntetisk trøye underst uansett (alstå også under det innerste syntetikklaget).

Jeg har Varg Skarstind, og for min fot er den dessverre håpløs (gnagsår hele veien). Jeg bruker den bare hvis jeg skal på bre eller krevende toppturer hvor jeg trenger en tung og stiv støvel. Og jeg må tape føttene mine hver gang, selv om støvlene skulle være mer enn inngått nå etterhvert. Så det kommer VELDIG an på hvordan den individuelle fotformen er, hvilken skomerke som er bekvem å ha på. Det må man teste ut, og det lønner seg å teste flere (selv om man aldri kan teste de fult ut i butikken). Dessuten er Vargene allerede ganske tunge - tyngre enn La Sportiva, mener jeg. Men til gjengjeld ikke fullt så stive, siden de har mykere lær. Men alle støvler som passer for step-in-stegjern er tunge og stive slik at de egentlig passer for mer utfordrende turer. Nei, du kjører nok bedre med to par støvler, ville jeg tro. En lettere og bekvem en for vanlig fjellvandring og en tidestøvel med stegjernfestemulighet.

Hei, jeg synes Bergans har veldig bra bæresystem også for dagstursekker. Dette gjør at sekken sitter meget behagelig, selb om den blir tung (egentlig like god bærekomfort som store sekker). For meg har dette vært et utslagsgivende argument. Har en 40l Bergans-sekk (husker ikke navnet, men det er egentlig en klatresekk) som blir med på alle dagsturer sommers eller vinters.

Hei Philipp, og velkommen i fjellforum ! Fint at du fant hit! Det er jo litt spesielt med Grønland og padling, ikke sikkert av våre for det meste fjellgale medlemmene har noen gode tips å komme med, men det er jo verdt et forsøk OT: Hvor lærte du deg å snakke så bra norsk? Vinterhilsen fra Valdres Julia

For min del kan de godt ha en bane på Beitostølen, som jeg skrev. Beitostølen er ødelagt uansett. Så kan turistene lage støy for seg selv. Men jeg er imot å legge en scooterloipe gjennom det 6 mil lange, flotte område mellom Leirin over Vangsjøen og Yddin, siden dette ikke bare er hytteområder (hyttene her står faktisk ganske spredt og er til lite sjenanse i motsetning til Beitostølen), men flott fjellnatur som er forholdsvis uberørt (bortsett fra seterdrift). Dessuten går det som sagt en turloipe der som alle som kan bevege seg benytte seg av. Støy og fart er noe som ikke passer til fjellheimen. Dette kan holde seg i siviliserte områder. Gøy kan man ha det på ski også.

Tom: Jeg skrev jeg leste et leserbrev MOT dette. Dvs det er tydeligvis planer som har gått ut til offentligheten som allerede begynner å engesjere seg imot.

Hei alle sammen, her har dere en ny sak å engasjere dere i. Galskapen er at Atle Hovi fra Beitostølen Resort ønsker seg scooterloipe fra Leirin gjennom Yddinområde (!!) til Beitostølen, slik at (utenlandske) turister kan oppleve den flotte fjellheimen også om vinteren. Loipa skal ha omtrent samme trasse som turloipa Danebu-Beitostølen. Nå kan alle dere med hytter i Yddin område (Tom, Kim ...) gå på barrikadene, setter i gang underskrifts- og store protestaksjoner. Det triste er at han faktisk mener dette på alvor. Leste et leserbrev mot dette i Valdresen i går. Det paradoske er jo at hvis han får det som han vil, vil de som vil se "uberørt norsk vinternatur" ødelegge den for seg selv og alle andre med. Da skal de heller holde seg på Beitostølen og ha en loipe der. Resultatet vil bli at ingen vil ha hytter lenger der pga snøscooterne. Ha det, Beitostølen! Jeg oppfordrer til protest: INGEN TAUBANE TIL BITIHORN! INGEN SCOOTERLOIPE LEIRIN-BEITOSTØLEN!

Hei Kristina, Femundsmarka er jo veldig kjent som super kanuterreng. Sjekk ut www.femund-canoe-camp.com og www.hedmark.com.

O Tom, jeg har satt ordet trappetrinn i gåseøyne, og du kaller det trapp! Jeg mente aldri en trapp, men en eller to steinblokker som kan fungere som et eller to trappetrinn. Noen ganger vært på Skålå og sett "trappen" de bygde oppi der? Jeg påstår at en eller to flotte steinblokker må da være mye penere enn wire! Stein finnes i omgivelsene fra før og vil dermed være mindre iøynefallende. Wire er fremmedgjenstand.

Tom, du som provoserer så gjerne har heller ikke skjønt at jeg prøvde å provosere med mitt forslag å legge om ruten. Selvfølgelig hadde det ødelagt mer enn det nyttet. (Neste gang du poster sarkastiske innlegg kan du kanskje merke de som det, da er det ingen som feilaktig tar dem på alvor.) Jeg har heller ikke sagt at han på Torfinnstind ikke brukte hodet. Men det var sent på dagen, det var i ferd med å bli mørkt og de ville antakeligvis fortest mulig ned. Det behøver ikke å være det samme som sikrest mulig ned. Folk som har gått Besseggen fra Memurubu er slitne når de ankommer Vesleløyfti, og mange har nok symaskinbein. Da kan dette punkte virke mye verre enn det er. I tillegg går mange med gåstaver (den nye trenden "nordic walking" ), og de er selvfølgelig bare i veien på et punkt hvor man trenger hendene. Hvis man prøver å gå ned der med hjelp av staver kan det se veldig klossete ut og skade mer enn nytte. Da er det et alternativ til: gå eggen andre veien, nemlig fra Gjendesheim. Denne varianten byr uansett på den fineste utsikten. Men strømmen går omvendt, antakeligvis fordi alle anbefaler det pga at det skal være lettere å gå eggen opp. Men da må man Vesleløyfti ned. På slutten av turen når man er sliten. Your choice. Eller DNT bygger noen "trappetrinn" av steinblokker. Også et inngrep, men penere enn wire.

Og det er ille nok. Folk bør oppdras å ferdes der og på en måte de etterlater minst skade og ikke der det er opplagt enklest å gå. Holdningskapning - her her DNT et felt å boltre seg i!

Det er akkurat det jeg mener. Det er feil og farlig å gjøre det, og hvis folk blir oppdratt slik ender de opp som de som ville krysse den renna på Torfinnstind. Mye større skala, men det var antakeligvis letteste og korteste vei. Dødsfella. Det er lov å tenke når man er i fjellet. PS. Jeg mente det ikke fullt sånn jeg skrev det, men jeg ville få fram et poeng.