Julia

Panda, Machame-ruten er også bare en kombinasjon av ruten fra Machame gate opp til Shira og Southern Circuit eller Western Breach. Sånt sett kunne du også sagt at Machame bare bruker Lemosho-trasseen fra og med Shira (enten gjennom Breachen eller Southern Circuit og Stella Point). I grunnen er alle de lange rutene i sør og vest kombinasjoner av flere ruter og benytter seg av Southern Circuit og en eller annen oppgang derfra. Rongai er vel temmelig unikt lenge, men går også sammen med Marangu senest oppe på sadelen mellom Kibo og Mawenzi. Umbwe blir veldig lite brukt, men vel først og fremst siden den er rett opp, noe som forutsetter at du allerede er ferdig akklimatisert når du starter. Det er vel den som kommer nærmest en direkte bestigning. Alt annet innebærer på en måte litt mer vanlig fjellvanding, men siden de færreste er ferdig akklimatisert når de kommer til Kili, er det vel greit med så mange dager på fjellet som mulig. Dessuten er det jo gøy å se så mye som mulig av de forskjellige landskapsformene når man drar dit for første gang. Men hvis jeg ikke husker helt feil nå, benytter også Umbwe seg av oppstigningen til Stella point, altså fra Southern Circuit opp som de lange rutene.

Formen minner om Skredahøin, men det lå mye mer snø der vi der og vi gikk i tilfelle mye lengre til høyre på ryggen, så jeg har aldri hatt den utsikten derfra hvor kameraet befinner seg på bildet og er derfor litt usikker...

svaret er Lemosho-ruten! Skal visst være en av de flotteste og minst gåtte rutene samt at den går over to dager på Shira (1 dag lengre enn Machame). Denne ruten vil jeg helst gå når jeg går, og jeg har plukket den ut som favorittrute allerede før jeg visste at Hvitserk bruker denne i sine opplegg. Når en rute både er landskapsmessig/naturmessig av de flotteste og samtidig lite brukt kan det ikke være noen tvil hos meg hvor jeg får den flotteste (og minst folksomme) opplevelsen!

Nå ble det spurt etter det to stedene som helårsdestinasjon, og da ser jo saken kanskje litt annerledes ut. En må nok kjøre noen km fra begge stedene for å komme til de fineste stiene, men alt i alt synes jeg Beitostølen har et langt større potensiale om sommeren enn Geilo. Så da er det kanskje uavgjort når det kommer ned på årsbasis?

Vent litt nå, Peder. Det er veldig greit det med mobbing og erting at det er noe dritt, og jeg ble også mobbet i Vesttyskland for min grusomme østtyske dialekt, min rare væremåte o.l., men jeg fant nå gode venner og klarte meg bra likevel. Dersom en alltid unngår vanskelige situasjoner, vil en aldri kunne klare å lære seg å takle de. Hvordan skal barna klare seg senere i livet, når de evt skal studere i en annen by, får seg en jobb et annet sted i landet og kanskje får krevende arbeidsforhold og vanskelige kollegaer hvis de aldri har lært seg å takle litt erting? Det er foreldrenes oppgave å skape et trygt miljø for barna, ja, men det innebærer også å gi barna den selvtilliten de trenger for å ha overtaket på mobbere/ertere. Et barn med høy selvtillit vil alltid kunne slå tilbake på et vis og ikke ta det for mye til seg. Du vil aldri få slutt på erting mellom barn uansett! Jeg mener ikke at du skal flytte, for hvis dere har det bra i Oslo på alle måter, finnes det vel ingen grunn til det! Jeg mente dette bare fra et prinsipielt grunnlagg... PS: Jeg har alltid fått det inntrykket at barn som har vært litt rundt forskjellige steder og i verden senere bare har godt av det. Hvordan skal man kunne klare seg i en global verden når man aldri ha kikket over tallerkenranden? Og hvordan skal man kunne forstå innflyttere når man aldri har vært på flyttefot selv??? Kanskje dine barn mobber andre som flytter inn i deres miljø for demes dialekt, for de har aldri gjort den erfaring hvordan det er å flytte og mangler dermed totalt forståelsen for denne situasjonen? Bare noen tanker... Verden er ikke svart-hvitt, det finnes mange forskjellige gråtoner imellom, og det finnes mange forskjellige riktige synspunkter. Men det er ubetinget en fordel dersom man klarer å flytte en eget standpunkt noen ganger for å se på verden utfra andre synsvinkler.

Det er bare tull, Peder. Vi flyttet fra Øst-til Vesttyskland da jeg var 11, og jeg har i dag fortsatt bestevenninnene mine fra den tiden som veldig gode venninner. Ett år senere flyttet vi igjen, etter at vi barna nettopp hadde etablert oss på nytt i skoler og barnehager og hadde fått oss nye venner. Ingen av oss jenter har fått tilknytningsskader eller noe annet som følge av dette. Det er bare sunt å lære seg å etablere seg i nye miljøer. Ingen påstår at man må miste vennene sine fra før pga en flytting, som kanskje t.o.m. foregår i samme land og bare noen få kjøretimer unna. Det er alltid mulig å dra på besøk og få besøk - noe det faktisk ikke var den gangen for oss, for vi fikk ikke tillatelse å reise tilbake til Østtyskland på mange år. Men vi klarte oss med brevkontakt og er som sagt forsatt veldig gode venner, selv om vi ikke sees så veldig ofte lenger. Men når vi sees er det som om vi aldri hadde vært borte. T.o.m. min flytting til Norge har vi "overlevd", og jeg har senere bare fått noen veldig få venninner som i dag fortsatt er like nære som dem fra Østtysklands sandkasse. Med dagens teknologier av mobiltelefoner, epost og MSN o.l. må da da være enda så mye lettere å holde kontakten???

PS: kom forresten hjem fra juletur til Tyskland med en fantastisk bok om Antarktis som er omtrent dobbelt så stor og tung som vår eget .

Haha, det har sine fordeler å bo i Oslo noen ganger, men alt av filmer kan skaffes på et eller annet vis dersom det ikke kommer på Kino her...

Jeg håper filmen kommer til Fagernes, ellers så håper jeg vi kan se den i Oslo til helga. Har allerede hørt og lest om den lenge før det ble klart at den også ville komme til Norge, og etter at en venn av oss nå nettopp var stasjonslege på Troll i Dronning Maud Land i 3 måneder er jo interessen enda mer skjerpet (helt bortsett fra at jeg alltid har vært uhyre interssert i artiske strøk både i nord og sør og demes dyr og planter)... Så ja, denne MÅ jeg bare se, og ikke bare se men etter hvert også ha, dette er helt klart!

Her kommer en liten rapport fra Valdres, der det i helga var omtrent like strålende vær som mange andre steder rundt omkring i Sørnorge. Vi kjørte til Garli (der veien er vinterstengt) og begynte vel å gå sånn i halv-ett-tiden i nydelig solskinn og varme - i steinhellingene under Båtskaret dryppet det faktisk allerede i snøen - rene påskestemning . Nedover i Båtskaret var det skyggefullt og surt, og etter at vi rundet inn mot nordsiden av Bitihorn måtte vi konstatere sørgelig lite snø - mye bart og avblåst. Morten ble litt redd for de flunkende nye skiene sine som var helt ripefrie - enn så lenge. Vi hadde ikke med klokke, men var vel på toppen i omtrent en halv time og begynte nedoverturen da kveldslyset begynte å sette inn. Vi jobbet oss nedover ryggen til skiene med kameraet i hånden, og det ble mange korte fotostop. Tilbake i Båtskaret sto fullmånen opp og lyste oss vei nedover tilbake til Garli, hvor vi ankom i syvtiden. Dette var den første fjellskituren vår i år - nå er sesongen åpnet! Vi har en del å ta igjen på skifronten og fortsatte like godt med en fullmånetur til Skardåsen i regi av Valdres tur- og fjellsportlag i kveld. NYDELIG!!! Det rene eventyret med glitrende snøkristaller i månelyset på myrene innover åsen - bare helt herlig. Og det hele 3 min kjøretur hjemmefra! Det er derfor vi bor her, Tom , det kalles livskvalitet av de sjeldne!

Neida, kom bare bort i feil tast...

Hadde du vært her oppe nå i helga, hadde du grått enda mer... Får prøve å legge ut turrapporten av lørdagens skitur til Bitihorn i kveld.

Jeg forstår hva du sier, Svein, men det er dessverre nettopp slik at demokrati ikke alltid fungerer like bra i praksis, i hvert fall ikke når det gjelder felles goder, for alle menneskene er egoister og vil alltid ha det en selv passer best (altså mest mulig penger i lommeboken, uansett om det går på bekostningen av felles goder eller ei). Så fra mitt ståsted er det helt klart at her må staten mye sterkere inn å regulere og forhindre at "pengekåte" enkeltkommuner ødelegger for alle.

Jeg kjøper Hanwag i Tyskland, ved www.globetrotter.de . De har også Meindl. Dersom du allerede har brukt modellen og vet nøyaktig hvilken sko og størrelse du skal ha, er det jo faktisk greit å bestille den på nettet (ellers må den jo alltid prøves). Min Intersport-butikk på Fagernes bestiller også modeller til meg som de ellers ikke har, men det forutsetter at det finens en eller annen importør som har den i Norge. Intersport har noen Meindl-modeller, men jeg vet ikke om det er den du er på jakt etter.

Hei Snilen, og tusen takk for fin rapport. Nå har jeg enda mer å glede meg til . Det er helt sant, men vel først og fremst et prisspørsmål? Da jeg sjekket flyprisene ned dit sist, var det tilnærmet dobbelt så dyrt å fly rett inn til Kilimanjaro, så det er ikke snakk om småpenger her. Dessuten kunne man jo (dersom man ikke var del av et fast opplegg) stoppet et par dager ved Amboseli på vei ned - til innstemning liksom. Så det er mange muligheter der.

Tusen takk Tom, den var betryggende.

Ja, men nå har jo Tom allerede noen å kose seg med (selv om dette selvfølgelig også kunne foregått i en av kosebuene...).

Nei, men du kan søke om et års permisjon. Si opp kan du alltid uansett, så den tryggheten har arbeidsgiveren aldri.

Applaus!!! Der er jeg veldig, veldig enig! Fikk bare ikke sagt det så bra...

Nå supplementerte jeg nettopp innelgget mitt, så les en gang til .

Rimi har vi ikke, men Rema 1000 kunne vært en begynnelse . Alvorlig talt, en eller annen jobb finnes alltid. Men gromjobben kan det være verre med.

Helt feil. Man må verne for at naturen nettopp har en sjanse for å bevare sin egen dynamikk. Her snakker ingen om å ha det UENDRET, bare om ha ha det fritt for menneskelige inngrep. Det er stor forskjell der. Vil du virkelig si at en gondolbane til Galdhø er naturens egen dynamikk ??

Ja nettopp. Det er i hvert fall en naturlig prosess. Det har en gang stått alm og hassel der Jostedalsbreen er i dag, så why not.

Er enig i det, Alek. For eksempel ønsker jeg meg at hele Valdresflya (på begge sider av RV51) inngikk i nasjonalparken. Hvis jeg nemlig hører Beitosølen-aktørene sine tanker om å flytte stein på flya for å kjøre løyper der og 17.mai-lunsjer med snøscootere i raslet, da blir jeg veldig . Og det samme i Bøverdalen. Og jeg får det av overnevnte planer. For meg kunne gjerne hele utmarksnorge blitt nasjonalpark .

De har et flott prosjekt på gang når det gjelder kvinner og jobb i Valdres (spesielt inflyttere, men også boende), så for Linn Marie er det jo håp . Advokater o.l. trengs jo også hele tiden overalt, og der kan en være selvstendig. Men det å finne jobb i kommunen (tingrett, sorenskriver e.l.) er igjen en større utfordring. Joda, turistnæringen kan være noe. Men destinasjonsselskapene sliter også økonomisk, bortsett fra Beitostølen (som er så å si i privat hånd). De fleste spennende jobber her er tidsbegrensede prosjekter. Tanken om å markedsføre Valdres utad er nok ikke så dum, skrive artikler her og der over hele landet og fortelle hele Norge hvor flott det er her . Så lenge du har store aviser i resten av landet som er interessert i det, why not? Men jeg tror nok ikke at du kan leve av det i det lange løp, i hvert fall ikke av det alene. Valdres har i hvert fall ikke noen felles destinasjonsselskap, så da kjører de litt hvert slitt løp. Kanskje Fagernes Handelsstand er den mest aktuelle når det gjelder Valdres på messer o.l. Og når det gjelder avisa Valdres, så finnes det jo allerede en kjent fjellmann som skriver der i ny og ne som frilans (om fjellet og turer). Nei, Tom, dette blir ikkji lett . Det har skjedd før at folk ville flytte tilbake etter utdanningen men ikke fikk seg jobb, så akkurat dette med jobbtilbudet er en STOR utfordring for dalen.