Jølle

Endelig er det ferie, og hva passer da bedre enn en liten ettermiddags tur i kajakk Marte spurte om vi kunne ta en tur å kikke etter bever, og da var ikke far vond å be. Ikke så ofte at 16 åringen kommer med slike forslag. Dessuten reiser hun 14 dager til syden, så litt alene tid satte jeg stor pris på. Vi fikk en perfekt ettermiddag. Helt vindstille og en sol som varmet fra en skyfri, blå himmel Turen gikk fra Uvesund, innom Fosserud og videre opp til Sagen. En strekning på litt i overkant av 6 km. Når vi kom opp til Sagen så vi at det var bever-aktivitet. Men ett lite stykke foran beveren så vi noe lite som kjempet for livet. Et lite dunete nøste som bakset med vingene og kjempet for å holde hode over vann. Innen jeg kom bort ble den liggende med de små vingene rett ut til hver side, og med hodet ned i vannet. Tror ikke det var lenge igjen før drukning hadde vært et faktum. Jeg plukket den opp og holdt den inne i varme hender så lenge at den begynte å bli aktiv. Da padlet jeg iland med den i håp om at moren etter hvert ville oppdage den. Ikke sikkert det gikk slik, men den fikk i alle fall en ny mulighet Etter denne seansen satt vi rolig i kajakkene mens vi håpet at beveren skulle dukke opp igjen, og tålmodigheten lønnet seg. Ikke så lett å få skarpe bilder fra kajakk, men jeg ga det et ærlig forsøk. Etter en kort pause med litt mat og drikke tok vi en liten runde til med speiding etter bever, og nok en gang dukket den opp Vi var nå begge fornøyd med kveldens opplevelser og bestemte oss for å padle hjem. Vi padlet litt over 12 km og var ute 3,5 time. En perfekt start på ferien Takk for turen Marte, og jeg håper vi kan gjøre dette oftere. Alle bilder fra turen kan du se her: http://galleri2013.padleines.com/#!home î î î Trykk firkant for visning i fullskjerm. Vis ekstern blogg

Så var nok et grunnkurs over, og nye kajakkentusiaster er forhåpentligvis født Vi fikk en fantastisk helg. Lørdag bød på vind rundt 9 sm fra sørøst, noe som ga fine bølger til et grunnkurs. Alle fikk kjenne litt på hvordan det var å padle i bølger, samtidig med at man fikk oppleve hvordan det er å kommunisere i slik vind. Padling i formasjon gir plutselig mening, og er ikke kun teori slik det blir på vindstille dager Søndagen var fullstendig vindstille, lettskyet og varmt Lørdagen ble benyttet til padleteknikk, samt padling i gruppe, formasjoner, kommunikasjon, kryssing av skipsleia og mye teori i pausene. Bruk av kart og kompass, trygge valg, sporløs ferdsel, allemannsretten og grunnleggende sjømannskap. Nok påfyll til å takle oppgaven for dag 2. Nytt på dette kurset var at vi i stedet for en lang tur med mye monoton padling dag 2, ga deltakerne en oppgave. Vi skulle innom 5 poster og ende opp i andre enden av sjøen. Rekkefølgen på postene bestemte deltakerne ut fra spådd vær og gruppas sammensetning. Det skulle brukes kart og kompass, og man skulle padle etter kompasskurs. To og to fikk i oppgave å være turledere. Ta ut kurs, og velge en trygg rute. De skulle lede gruppa, og krysse skipsleia der hvor det var fornuftig. Etter hver gjennomførte etappe fikk to nye oppgaven med å være turleder Ved hver post tok vi en stopp og evaluerte rutevalg, kommunikasjon og overblikk. Hvordan man som turleder posisjonerte seg i gruppa og hvorfor. Under veis var det deltakere som tok noen avstikkere, ble hengende etter, veltet osv. Velt i skipsleia kom ubeleilig, men alt ble løst etter boka. Gruppa ble kommandert ut av leia, mens to ble igjen og gjennomførte redningen. En reddet og en holdt utkikk Dette var en øvelse og et opplegg som fungerte veldig bra. Alle fikk testet det å være turleder, noe som også gir nyttig erfaring til hvordan man selv forholder seg når man er deltaker på tur. Man har kjent litt på hvordan det føles med "utbrytere" og hvor mye oppmerksomhet som kreves til en hver tid for å ha god oversikt. Vel fremme ved Mangen var det tid for en velfortjent pause, men man kan jo ikke ha pause helt uten innhold, så her gikk vi gjennom sjøkart, separasjonslinje/sone. Hvordan forholde seg til de store båtene, og viktigheten av synlighet og passiv padling pluss mye mer. Til slutt tok vi med viktigheten av å rengjøre kajakken når man flytter den fra vann til vann. Dette for å unngå spredning av krepsepest i innlandet, og lakselus i sjøen. Mer om dette kan du lese her: Bekjempelse av krepsepest På vei tilbake padlet vi inn ug ut av alle kriker og kroker. Rundt holmer og odder mens vi brukte all den teknikken vi hadde lært. Deretter avsluttet vi dagen med en skikkelig økt med balanselek og redningsøvelser En fantastisk helg sammen med engasjerte og ivrige kursdeltakere Håper vi treffes på vannet ! Alle bilder fra helgen finner dere her: http://galleri2013.padleines.com/#!home î î î Trykk firkant for visning i fullskjerm. Har du lyst til å delta på grunnkurs sammen med Padle i Nes er det ennå noen ledige plasser helgen 17 - 18 august. Har du ikke eget utstyr kan du låne dette av oss Påmelding her: Påmelding grunnkurs 17-18 august Oversikt over alle våre kurs, samt kursinnhold finner du her: http://kurs.padleines.com Vis ekstern blogg

Mitt tips er å ta et kurs hos Anders Thygesen Han er en ener på dette området i Norge, og lærer deg gjerne hvordan man lager sin egen åre. Det finnes sikkert flere gode instruktører på bruk av grønnlandsåre her i landet, men Anders er den jeg kjenner til som også holder kurs

Denne torsdagen skulle HERO padle Sæteråa. Sæteråa er en idyllisk å med utløp ut i Glomma ved Disenå (Hedmark). Her kan du lese litt mer om Sæteråa: Sæteråa Turer på Sæteråa pleier alltid å lokke mye folk, så også denne gang. 11 glade padlere møtte på Disistranda kl. 18:00 klare for tur Dette er beste oppmøte så langt i år, og ekstra morsomt var det at vi hadde med oss 3 nybegynnere. To stk hadde sin jomfrutur med kajakk, mens en deltok for første gang etter gjennomført grunnkurs i mai. Padle i Nes stilte kajakker og nødvendig utstyr til disposisjon, slik at de hadde mulighet til å være med. Min anbefaling til de som "lurer på" om kajakk er noe for dem, er først å oppsøke sitt lokale padlemiljø og prøve litt. Rett og slett kjenne hvordan det føles. Deretter starte med et enkelt introduksjonskurs (4 timer). Det koster ikke så mye og man lærer der å ta seg ut av kajakken og ombord igjen, samt riktige fremdriftstak og enkel manøvrering av kajakken. Deretter kan man padle litt sammen med andre, få litt erfaring og trene på det man har lært. På denne måten mener jeg man får maksimalt ut av grunnkurset når man først velger å ta det. Da kan man relatere seg til mye av det man lærer, se nytten og får et mye bedre utbytte. Føler man seg trygg i kajakken fra første padletak kan man gjerne begynne direkte på grunnkurs Sæteråa slyngrer seg ca 7 km innover i landskapet. På stille kvelder er det ikke uvanlig å treffe på både bever og rådyr, men da bør man være færre personer enn på denne turen, og man må være stille. Men bever fikk vi se denne kvelden også, selv om åa var fylt til randen med padlere Tempoet oppover åa var rolig og behagelig mens vi snakket om løst og fast. Jeg er faktisk litt imponert over de som for første gang i kajakk tok en kveldstur på totalt 13 km. Det var nok godt med en pause og litt påfyll av enegi, men vi fikk hele tiden positive tilbakemeldinger når vi spurte hvordan det gikk Her ble vi sittende en god stund og snakke mens myggen gjorde sitt beste for å jage oss på vannet igjen, men padlere lar seg ikke affisere av litt mygg Men til slutt måtte vi komme oss på vannet og starte på hjemveien. Litt energi gjorde susen, for tempoet økte betraktelig og det tok ikke lange tiden før vi var tilbake ved Disistranda. Noen benyttet her anledningen til å prøve forskjellige kajakker, mens andre trente litt på Static brace. Dette er slik det skal være. Noen har mye å lære, og andre har mye å lære bort. Det eneste som er helt sikkert er at ingen er utlært Alle bildene fra turen kan du se her: http://galleri2013.padleines.com/#!home î î î Trykk firkant for visning i fullskjerm Takk for en hyggelig tur til alle som deltok. Håper vi sees igjen snart En ekstra takk til Svein Erik for lån av bilder Vis ekstern blogg

Bruk av grønnlandsåre er noe som skaper engasjement og diskusjoner rundt om i padlemiljøet. Her finnes et utall argumenter for og imot. Steile fronter som på begge sider sitter med fasit Jeg vil derfor fortelle min historie, og hva denne åra har betydd for meg. I 2008 (45 år gammel) startet jeg min padlekarrière. Jeg var helt fersk selv, samtidig som jeg var med på å starte en lokal padlegruppe. Jeg brukte masse tid i kajakken på egen utvikling, samtidig som jeg var med på fellesturer en gang i uka. Vi padlet også i helger, og noen ganger flere ganger i uka. Det ene tok det andre, og plutselig oppdaget jeg rulla. Da var det kjørt Timevis av trening uten veiledning med en overvektig og utrent kropp gjorde at jeg begynte å slite med albue og skuldre. Hele tiden hadde jeg brukt en bredbladet euroåre med lengde 220 cm. En del av "kajakkgruppa" hadde nå også begynt med litt mer utfordrende padling og lek i bølger. Grunnkurs og teknikkurs ble tatt fortløpende, og utfordrende padling og rulle ble mer og mer morsomt. Om vinteren leide vi basseng og trente to timer i strekk en gang i uka på rulle. Etter hvert fikk jeg så store smerter at nattesøvnen ble borte. Dette ble diskutert med andre erfarne padlere, og rådet jeg fikk var å kjøpe nok en bredbladet åre, men med en lengde på 205 cm. Padlestilen ble lagt om, og høy åreføring kom på banen (Shuna bent shaft). Det ingen fortalte var at denne type åre med denne lengden krevde enda mer riktig teknikk. Åra ble kjøpt i august 2010, og allerede i desember samme år ble det fullstendig stopp. Enda mer kraft på en kort åre ved rulling, større påkjenning på armene ved teknisk padling og padling med høy åreføring ga kroppen så mye juling at den stengte av. I mars året etter (2011) fikk jeg min første grønnlandsåre. Eureka!!! Liten eller ingen belastning under normal padling. Kunne velge å variere mellom høy og lav åreføring. God støtte i sveipetak, støttetak, og manøvrering av kajakken uten bruk av kraft. For ikke å snakke om rulla. Grønnlandsåra åpnet plutselig en ny verden for meg. Jeg fikk til teknikker jeg før ikke mestret, og jeg sov om nettene etter en treningsøkt. Smertene ble selvfølgelig ikke borte over natta, men sakte og sikkert ble de mer og mer borte. Nå i juni 2013 tør jeg å kalle meg smertefri, og dette skyldes ikke at jeg har holdt meg unna padling og aktivitet, men har benyttet et hjelpemiddel som fjerner belastningen. Åra bruker jeg til all type padling, og ingen teknikk er umulig å utføre sammenlignet med en std. euroåre. Den er ikke like effektiv på styretak (baugtak), men man lærer seg bare å starte svingen litt tidligere. For støttetak er grønnlandsåra etter mitt syn vel så effektiv som en euroåre, men man må trene på å forskyve grepet raskt. Til all annen teknikk synes jeg grønnlandsåra gir padlingen et løft Jeg snakker nå ikke om spesialiserte grener som elvepadling eller flattvannspadling, men normalt bruksområde for en havkajakk. Jeg er fullstendig klar over at det finnes andre meninger, men dette er min En annen fordel ved denne type åre er stormåra. Mange har en reserveåre (delt) liggende på framdekk. Hvis man skulle være så uheldig å miste eller knekke åra kan man ved hjelp fra andre skifte til reserveåra. Noen har laget fine løsninger slik at de kan få tak i reserveåra selv, men i rufsete sjø vil dette for de fleste "tur"padlere være en utfordring. Og når den først er løsnet må den settes sammen slik at den kan brukes. Stormåra (min 190 cm) ligger med ene årebladet kun noen få cm unna cocpit-åpningen. Lett å få tak i, og kun et raskt røsk så er den klar til bruk. Noe annet som for meg også går under begrepet sikkerhet er at når man etter hvert behersker rulla kan man lett løse ut stormåra og rulle opp med denne om man skulle være så uheldig å miste/knekke åra og bli hengende opp ned. Mitt siste argument for bruken av grønnlandsåre er hvis man som meg starter padlingen i voksen alder. Gjerne litt tung i rumpa og alt for mange år bak et skrivebord. Det er jo lov å hjelpe kroppen i gang på en helsemessig god måte. Ja, det er rett og slett lurt. Hvorfor padle på seg skader og smerter når det er fullt mulig å unngå ? Det samme om man har lyst til å lære rulla. Hvorfor gjøre det mer vanskelig for seg selv enn nødvendig ? Mitt råd er å prøve en grønnlandsåre, og gjerne få litt instruksjon fra noen som kan bruke den. Du vil garantert ende opp med å kjøpe en. En bedre turåre skal du nemmelig lete lenge etter Vis ekstern blogg

Da har jeg fått prøvd Zegul Greenland GT litt mer og tenkte å dele mine siste erfaringer mens de ennå sitter friskt i minnet Denne helgen (7-9 juni) var det sommerleir på Hvaler, og som vanlig var vi en vennegjeng som la turen til Storesand. For meg er sommerleiren blitt en tradisjon og noe jeg må ha med meg. Denne gangen gledet jeg meg ekstra siden jeg forhåpentligvis skulle få teste Greenland GT i litt bølger Fredag ettermiddag var campen rigget, og Bernt, Frode, Svein Erik, Lena og jeg bestemte oss for å ta en ettermiddag/kveldstur til Tistler. Fredagens rute. Ikke lange turen (ca. 13 km tur/retur), men håpet var at ettermiddags brisen skulle gi litt bølger. På turen ut blåste det ca. 7-8 sm fra sørvest. Dette ga kun små vindbølger, men allikevel en indikasjon på hvordan kajakken tok bølgene. En og annen bølge var kanskje oppunder 1 meter, og da hørtes og kjentes det godt Zegul Greenland GT stamper i motsjø. Skikkelige plask med god sjøsprøyt i ansiktet. Lengden på 545 cm gjør at den først slår i vannet med baugen, for så å gi et kraftig plask med hekken he he.. Ganske morsomt, og til tider litt irriterende. Man føler liksom at den bremser litt når det blir så mye plasking. Men hadde ingen problemer med å holde følge med eks. Valley Etain 17.7, Zegul 520 LV som går vesentlig mykere i bølgene. Veien hjem derimot ble for meg som tidligere har slitt med å fange surf en hysterisk morsom opplevelse. Vinden økte til ca. 9-10 sm og ga morsomme vindbølger. Her var det bare å velge seg en bølge. To kjappe fremdriftstak og vips... SURF!!! Tidligere har jeg slitt med timing og at bølgene har passert under kajakken (Etain 17.7). Greenland GT fanget samtlige bølger jeg forsøkte meg på. Jeg klarte også å ta igjen bølga hvis den var iferd med å passere. To kraftige åretak og man tippet over og ned i bølgedalen. Det er også såpass volum i baugen at den kommer opp igjen selv om nesa borer seg inn i bølga foran Hvis kajakken vred seg var det bare å kante den litt, og den skiftet retning. Greenland GT er så stødig og ligger så støtt på kant at det aldri føltes utrygt å kante den. Tidligere har jeg vært litt reservert ved kanting i bølger, men i denne kajakken ble det nærmest en sport Lørdagen ble jeg med på en tur rundt Sandøyene. En tur på ca. 25 km sammen med 21 andre glade padlere. På vei over til Herføl hadde vi ørsmå dønninger i ryggen. Også disse fanget GT opp slik at jeg nesten ikke behøvde å padle. Veldig energisparende med slike egenskaper på tur. Vi brukte 5 timer på turen med pauser på til sammen ca. 1 time. Dette gir en reell fart rundt 6 km/t., noe som var helt uproblematisk i GT. I følge turleder var det ny rekord for denne turen (i regi av sommerleir), så da føler jeg meg trygg på at Greenland GT ikke er en sinke sett opp mot andrer kajakker på tur Sittestilling og komfort oppleves som veldig god. Retningsstabiliteten like så. Skeg brukte jeg kun hvis jeg ønsket å ligge lengst mulig på en surf (grunnet dårlig teknikk hos meg selv, slik at jeg ikke mistet fart når kajakken vred seg). Den viser lite eller ingen tendenser til å vri seg opp mot vinden i de forholdene som var denne helgen, og hvis den styrte opp mot vinden var det bare å kjapt justere den ved å kante. Dette selv om jeg hadde lastet all vekt i bakre skott Søndagen var jeg på rullekurs for å finpusse teknikk og rette feil. En fantastisk kajakk å rulle med. Knakk koden til stormrulla også Sittestilling og den store cocpit-åpningen gjorde at jeg uten problem kunne legge hodet helt ned på fremdekk. Så langt har jeg kun funnet stamping i motsjø som negativt, men dette oppveies enkelt av kajakkens andre egenskaper. Jeg kan på ingen måte konkludere siden jeg foreløpig kun har brukt den i veeeldig snille forhold, men førsteinntrykket er fremdeles godt Jo, en ting til: For å justere setet fremover eller bakover må man eventuelt lage nye hull til setet selv. Det finnes ingen justerings muligheter fra fabrikk. For meg er dette uproblematisk, men for andre kan det være noe man ønsker å gjøre. Men før jeg tester den til litt røffere padling skal det monteres KeelEasy på både kjøl og knekkspant Så glad blir man i en Zegul Greenland GT: Bildet er tatt ved teknikktrening i Sagstusjøen For dere som ikke har lest første del jeg skrev om kajakken kan dere finne innlegget her: Førsteinntrykk Zegul Greenland GT Vis ekstern blogg

4 juni inviterte Padle i Nes HERO sine medlemmer til teknikk og redningsøvelser på Sagstusjøen. 2 medlemmer fra HERO skal på teknikkurs til helgen, så derfor gikk vi gjennom deler av kursinnholdet Vi startet med forskjellig svingteknikk, kanting og sideveis forflytting i fart. Deretter padlet vi åttetall både fremover og bakover med aktiv bruk av kanting. Her var det om å gjøre å ta så krappe svinger som mulig mens man fortsatt padlet vanlig. På rad og rekke var det om å gjøre å henge på personen foran så godt som mulig Deretter trente vi lav telemarksving og vending av kajakk 360 grader ved hjelp av kanting og sveipetak. Øvelsene var lagt opp som konkurranser, slik at stressmomentet skulle øke, men det ble dessverre ingen bading. Bare neeesten Men før vi tok pause måtte deltakerne rulle litt. Ingen tur på vannet uten litt rull og tull på de gutta her. En liten økt med støttetak fikk vi også lurt inn. Etter pausen var det klart for en økt med lek og redningsøvelser. Her ble det trent på å bytte kajakk på vannet. Først to og to, for så å legge seg i flåte og bevege seg tørrskodd over alle kajakkene hvor de som ligger ytterst i hver ende må bytte kajakk. Blir en del latter under disse øvelsene, samt litt spenning for de med glassfiber kajakk. Knaker jo så fælt Så var det klart for kveldens utfordring! Man var langt til havs og måtte gjøre både nummer 1 og nummer 2 he he.. To og to på lag med kajakkene liggende parallelt. En måtte opp av kajakken og gå frem i baugen for å stå og gjøre nummer 1. (Sjekk vindretning he he..) Nestemann måtte gjennom samme prosedyre, men sitte med rumpa i vannet mellom kajakkene og gjøre nummer 2. Vi fant vel ut at man skulle være over gjennomsnittet godt kjent for å klare å gjennomføre nummer to, men man kan jo alltids gjøre samme øvelse på bakdekk Ikke så praktisk kanskje, men god øvelse i ballanse og gir økt trygghetsfølelse med kajakken . Nå hadde alle blitt såpass varme at det var klart for redningsøvelser. Også her delte vi opp i lag, og konkurrerte om hvem som raskest gjennomførte kameratredning. Øvelsen gikk ut på at begge personer i laget skulle ha gjennomført en kameratredning. En veltet først, og makker måtte tømme kajakken helt for vann, få personen om bord i egen kajakk igjen og feste spruttrekket klar til padling. Når førstemann var klar veltet neste, og samme prosedyre. Første lag som gjennomført hadde vunnet. Poenget med denne øvelsen er å skape stress, samtidig som man er så grundig ved tømming av kajakken at man slipper å bruke pumpa i etterkant. Klar ferdig GÅÅÅÅ! Konkurranser skaper stress, så hvor ble det av kommunikasjonen, hvem styrte redningsøvelsen, hva var egentlig baug og akter på kajakken he he.. Veldig fint å legge inn stressmomenter i slike øvelser. Da ser man hva som kan skje og hvordan man selv jobber i en ”reell” situasjon Etter dette tok vi en runde med redning av skadet person (Scooping). Her ligger en padler i vannet og simulerer skulder ut av ledd. Den som redder må da legge den veltede kajakken på siden slik at svømmer kan flyte inn i cocpit. Når ben og rumpe er inne i cocpit snus kajakken på rett kjøl. Kajakken som var veltet er nå full av vann, og man må samtidig støtte den skadde personen. Her trente vi på hvordan man fester tauet for effektivt å kunne taue to kajakker parallelt, men også bruk av cow-tail hvor den skadde må henge og støtte seg på redningsmannens kajakk hvis man er alene. Ikke så greit å få pumpet ut vannet når man både skal støtte, få kontroll på løse årer og padle ? På med tau og strake veien til land ? Men, har man sjekket tauet på en stund? Strekker det seg ut eller blir det hengende som en kjempediger floke, og er det greit å tenke på hvordan man fester tauet før man padler?, eller er det greit å padle med tauet rundt halsen. Mye å tenke på, og god læring En morsom og lærerik kveld. Spesielt for meg som fikk testet ut en del nye øvelser og leker til bruk på kurs senere.Takk for super innsats og godt humør Alle bilder fra kvelden kan du se her: http://galleri2013.padleines.com/#!home î î î Trykk firkant for visning i fullskjerm. Alle bilder er lånt av Frode Lund og Svein Erik Nordagen. Vis ekstern blogg

Har lenge forsøkt å finne meg en "rulle/lekekajakk" som passer min størrelse. Mine mål er: Høyde: 186 cm Vekt: 106 kg Sko: str. 45 Dette setter visse begrensninger når det kommer til kajakker. Alle de morsomme og lekne kajakkene er stort sett laget for små og mellomstore personer. Vi som har en litt mer robust kroppsbygning har dessverre ikke så mange valg. Jakten på en slik kajakk startet med at jeg kjøpte en Q-boat fra Valley. En fryd for øyet og meget lettrullet. Men, den hadde etter mitt syn for lite volum til min tyngde, og jeg satt med minimal vannlinje når jeg padlet. Dette førte igjen til at den føltes veldig ustødig når det ble litt bølger. Spesielt med bølger på skrå bakfra. Da fikk man virkelig øvd på støttetak. Skuffet over at jeg ikke behersket kajakken ble den solgt kun få måneder etter at den var kjøpt. Så kjøpte jeg en Seabird Black Pearl. Dette er et rått design og en fantastisk vakker kajakk. Black Pearl var utrolig lettmanøvrert, og ocean-cocpit var for så vidt ikke noe problem, men etter å ha padlet en tur på ca. 12 km fant jeg fort ut av at dette kun ville være en kajakk jeg benyttet til rulletrening, korte lekeøkter og ikke noe annet. Nok en gang ble kajakken solgt i løpet av få måneder. Ikke noe galt med noen av disse kajakkene, og jeg var lykkelig eier av begge, men jeg ønsket å kunne benytte kajakken til all type padling, samtidig som den skulle være lettrullet. Spesielt Q-boat var jeg forelsket i. Designet på denne kajakken er i mitt hode perfekt, men det hjelper så lite når den som sitter oppi ikke takler den Når så produksjonen av Greenlander-kajakkene ble flyttet fra TAHE til Zegul og de samtidig med dette introduserte en ny og større modell tok det ikke lang tid før jeg kjøpte en. Mange tror at dette er samme kajakk som TAHE Greenlander Touring, men det er det ikke. Greenlander GT har mye mer volum, og en mye større cocpit-åpning. Zegul Greenlander GT Tekniske data: Lengde 545 cm. Bredde 54 cm. Cockpitåpning 82 x 45 cm. Lastekappasitet 135 kilo Vekt: ca. 24 kg På papiret ser dette ganske identisk ut, men forskjellen ligger i utformingen av cocpit-åpningen og volumet under fremdekk. Cocpit-åpningen er mer avrundet, slik at man i GT utgaven kan sitte med rumpa i setet og enkelt løfte bena inn. I Touring utgaven var cocpit-åpningen spissere, slik at det ble vanskeligere og trangere å få bena inn. Selv om lengden på åpningen står lik på papiret oppleves dette som natt og dag. Volumet under fremdekk er også større. I GT sitter jeg med bøyde ben og har god plass til føttene. I Touring sitter jeg med nesten strake ben, og føttene subber under dekk. Det er også gjort noen små endringer på skroget, slik at den skal oppleves stødigere enn Touring utgaven. Den er bla. 1 cm bredere enn Touring. I mine øyne er det nå tre utgaver: OC som passer små personer, T som passer mellomstore personer og GT som passer store personer. Men tekniske data på et stykke papir betyr i grunnen ikke så mye. Viktigere er det hvordan Zegul Greenlander GT oppfører seg på vannet Jeg vil starte med førsteinntrykket. Når man setter seg i denne kajakken for første gang er man hjemme. Sett deg i setet og ta inn bena. Enkelt og greit selv med lange ben. Når du så først er ombord merker du raskt at både primær og sekundærstabiliteten er meget god. Dette føles trygt og godt. Man kan kante den langt inn på spruttrekket uten at det føles nervøst. Kant den litt og den responderer momentant. Kant den mye og den svinger rundt sin egen akse. Dette er faktisk den mest manøvrerbare kajakken jeg har prøvd, (tilpasset store personer) og jeg har da prøvd noen Den er ikke veldig rask, men vanlig tur tempo 5-7 km/t er ikke noe problem å holde over lang tid. Den store cocpit-åpningen gjør dessuten at man kan sitte med knærne samlet og pendle med bena på samme måte som i en racer-kajakk. Kombinert med høy åreføring og tett isett kan man padle effektivt om man ønsker. Jeg har ikke testet farten, men Greenlander Touring sies å ha en toppfart på ca. 11-12 km/t. Bruk av skeg er helt unødvendig da retningsstabiliteten er meget god, men i sidevind (5-6 sm) er det små tendenser til at kajakken dras opp mot vinden. Senkes kjølen går den igjen snorrett. Måten denne kajakken oppfører seg på i vannet gjør at jeg personlig mener at den bør være et spennende alternativ for de litt større padlerne som er ute etter en kajakk for bølgelek, surf og rock-hopping. Kajakken har gode sikkerhetsliner med nedsenkede fester. Lukene er fra Kajakksport og er potte tette. Det lave bakdekket kombinert med GT`s gode stabilitet og store cocpit-åpning gjør også at den er lett å entre fra vannet ved cowboy-entry Zegul Greenlang GT er også mer solid bygget enn sine tidligere TAHE utgaver: Vakuum infusjonen, som Zegul benytter i produksjon, er en av de mest avanserte konstruksjonsmetoder som brukes i kompositt industrien. Produksjonsmetoden sikrer beste styrke / vekt-forhold som er mulig. Her kombineres epoksyharpiks med flere typer av karbon fiber, til karbon / aramid og glass tekstiler som gir et jevnt og klart utseende. Det brukes to forskjellige konstruksjoner i Zegul produksjon - A-core og 3D C-CORE. Zegul A-core Zegul 3D-core Når det kommer til rullevennlighet er det ingen ting å si på dette. Greenlander modellene har alltid vært svært lette å rulle. GT er ikke noe unntak Så langt er jeg strålende fornøyd med denne kajakken, men den er foreløpig kun testet på stille vann. Men at den også skal prøves i røffere forhold kan du være helt sikker på, og da kommer det en oppfølging av denne lille rapporten Jeg kjøpte min kajakk hos Kajakk & Fritid, Drammen, og den kan bestilles i en rekke fargekombinasjoner. Bestillings tiden ved egne ønsker om fargekombinasjon er ca. 4 uker. Her er et eksempel på kombinasjon av farger: Zegul Marine hjemmeside: http://www.zegulmarine.com Vis ekstern blogg

Helgen 25-26 mai var det endelig klart for sesongens første grunnkurs hav. Ekstra spennende var det siden dette er min første sesong alene og med ny assistent. Svein Erik har kanskje ikke så mange år på baken, men med 1200 km i kajakken 2012 og 800 km så langt denne sesongen har han skaffet seg mye relevant erfaring. Erfaring han har hentet fra overnattingsturer over flere dager med turplanlegging, overnatting i telt og mindre kryssinger over trafikerte områder. I tillegg til dette deltar han også på kortere turer og bølgelek. For meg og kursdeltakerne viktige erfaringer å ta med seg. Svein Erik kan dermed si noe om hva som fungerer i praksis (spesielt rundt det å være på tur), i forhold til det som man lærer på et slikt kurs Dag 1: Lørdag morgen møtte 8 morgenfriske kursdeltakere opp på Statoil Årnes. Herfra kjørte vi i samlet flokk ca. 1/2 time innover de mørke skoger. Så var det bare å klargjøre utstyret for en dag i kajakken. På våre grunnkurs tar vi det rolig og bruker nok tid på justering av personlig utstyr og tilpassing av kajakk. Vi mener det er viktig å sitte riktig fra starten av, slik at man har god kontakt med kajakken. Feil sittestilling påvirker padlingen, og man vil slite mer enn nødvendig når man skal lære de grunnleggende teknikkene for enkel manøvrering. Vi går også gjennom forskjellige åretyper og riktig teknikk ved bruk av de forskjellige. Vi bruker også god tid på å demonstrere forskjellige måter for inn og utstigning av kajakken. De aller fleste velt skjer nettopp i denne fasen, så dette er en viktig. Når alle er trygt på plass brukes resten av dagen på fremdriftstak (høye/lave), styretak, sveipetak, støttetak, vende kajakken 360 grader, padling i gruppe, kommunikasjon på vannet. Pausene brukes til å snakke om sikkerhet, egne vurderinger og viktigheten av i SI I FRA. Mellom hver nye øvelse samles gruppa i en flåte. Dette er selvfølgelig mest for å kunne gi og få tilbakemeldinger, men også for at deltakerne selv skal oppleve at det blir enklere og enklere gjennom dagen å komme seg på plass i flåten. Da opplever man at teknikken man lærer gir effekt. Nå som vannet ennå er ganske kaldt padler vi første dag uten spruttrekk, men mot slutten av dagen må alle gjennomføre wet-exit. Det betyr at alle må klare å komme seg ut av en veltet kajakk hvor spruttrekket er festet til kajakken. Her må alle gjøre øvelsen flere ganger, helt til kursleder er fornøyd med gjennomføringen. Det skal gjøres skikkelig. Henge opp ned, finne hempa, løsne spruttrekket og deretter komme seg kontrollert ut. Her godkjennes det ikke at man bare sparker av et slapt spruttrek og går ut. Riktig rutine fra dag 1 er noe som skal sitte i ryggmargen. I tillegg trener vi en god økt med støttetak når vi først er våte Dagen avsluttes med gjennomgang av pakking av kajakk. Hvilket utstyr som alltid skal være i kajakken, og hvordan vekt påvirker kajakken. Deretter får deltakerne i oppgave å planlegge for tur dag 2 med alt som hører med. Dag 2: Dagen starter med en samling hvor alle får delt sine vurderinger i henhold til værmelding, lengde, tidsforbruk, rutevalg, turleder osv. Her ligger det mye læring. Også det med å observere hverandre for å sikre at alle følger med og får med seg de viktige beskjeder som gis. Når turleder er valgt og ruta bestemt padler vi avgårde Nå er det opp til turleder å styre gruppa og samle dem for informasjon der hvor dette trengs. Informasjon til gruppa før kryssing av "skipsleia" Denne dagen blåste det kraftig opp, så det ble en tidligere stopp enn planlagt for å vurdere videre rutevalg, og for at gruppa skulle få komme i land og slappe av litt. Bølger fra siden gir en spennende opplevelse når man står i startgropa som padler Da fikk vi samtidig trent på sikker ilandstigning når bølgene slår mot land. I pausa ble det diskutert videre rute sett opp mot den økende vinden (Yr hadde spådd 4 sm fra nordøst mens storm spådde 10 sm). Ca. 8-10 var nok riktig, samtidig som vinden kom mer fra vest enn antatt. Det ble derfor bestemt av gruppa at de skulle padle i le langs vestsiden av sjøen og ta en ny vurdering bak et nes etter en snau kilometer. Det var gøy å sitte å høre på vurderinger og videre planlegging. Ingen tvil om at denne gruppa hadde klart seg godt alene på tur. Så da bar det ut i kajakkene igjen for siste etappe mot Mangen. Siste rådslagning før endelig valg av videre rute. Rene sjarmøretappen siste biten før vi tok velfortjent pause ved Mangen kapell. Ved Mangen brukte vi ganske lang tid på å synfare åa som renner ned mot Mangensjøen. Øvelsen var mest for å høre gruppas vurderinger og løsninger. Realiteten var at vi denne gangen ikke ville rukket å gjennomføre turen og samtidig ha vært gjennom resterende kursinnhold. Men konklusjonen ble at vi avbrøt turen og benyttet tiden på trening av forskjellige styretak og teknikkøvelser på vei tilbake langs østsiden av sjøen. Dette er en tidkrevende tur hvor vi snirkler og padler innom hver minste lille vik, rundt øyer, holmer og steiner som stikker opp av sjøen. I løpet av denne økta oppdager de aller fleste at de har noen muskler som ikke har vært i aktiv bruk den senere tid En morsom økt hvor man virkelig får terpet på det man lærte første kursdag. I tilegg får man god trening på bakoverpadling og bruk av sveipetak. Deretter krysset vi over til vestsiden av sjøen til en flott sandstrand hvor vi trente egenredning og kameratredning. Vi var ekstremt heldige med vinden og retningen. Fine vindbølger som skapte ekstra utfordringer og som samtidig gjorde at man måtte jobbe effektivt for ikke å bli blåst på land Her holdt vi på ganske lenge siden dette er en veldig viktig del av et slikt kurs. Det å kjenne på kroppen hvordan det fungerer etter gjentatte forsøk i vind og småbølger gir nyttig erfaring med tanke på padling i etterkant av kurset. Det gjør at man kanskje vurderer anderledes enn om man kun hadde gjort ett par forsøk i en stille vik. Etter denne økta padlet vi tilbake til utgangspunktet. Her tømte vi kajakkene for utstyr før vi avsluttet kurset med litt balansetrening og lek. Det er sjelden været spiller så på lag som det gjorde denne helgen. Vind, vindretning, bølger, sol og varme. Alt riktig dosert til riktig tid. Rett og slett en fantastisk helg i kajakk og en påminnelse på hvorfor man holder på med dette. Det er rett og slett fantastisk morsomt Vi avsluttet kurset med en oppsummering og høytidelig utdeling av våttkort med oblat. Takk til alle kursdeltakere for super innsats Alle bildene fra kurset kan dere kikke på her: http://galleri2013.padleines.com/#177 î î î Trykk firkant for visning i fullskjerm Vis ekstern blogg

7 padlere møtte opp til torsdagstur 23 mai. Grunnet flom tok vi en avgjørelse på at vi skulle holde oss unna de store elvene som Glomma, Vorma, Uåa, men heller ta en tur innover Dyståa (Dysta). Dyståa snirkler seg oppover fra Glomma til Dysttjennet. En strekning på ca. 8 km, hvorav ca. 4 km er mulig å padle. man kommer nesten til Brenna før det blir så tett vegitasjon at motorsag er nødvendig For å komme inn i Dyståa parkerer vi ved Sanngrund. Derfra padler vi ca 100m nedtrøms Glomma før vi svinger inn under E16 og inn i Dyståa. Som dere kan se var det kanske trangt å komme under brua grunnet flom. Men gjennom kom vi alle med forskjellige teknikker. Noen var så myke at de klarte å ligge fremover på dekk og padle med åra foran seg, mens noen av oss er så stive at vi måtte skyve oss godt ned i cocpit, legge oss bakover og dra oss frem ved hjelp av taket i tunellen Det var så mye vann i åa at vi padlet både i skog og på dyrket mark. De første par kilometerene er åa åpen og fin, men etter hvert som man padler innover snevrer den seg sammen mer og mer, og med så mye vann var det rett og slett problematisk å følge åa. Vi var en kort periode usikre på hvor åa gikk, og klarte å padle oss bort (nesten). Det er som jeg alltid sier. Alle typer padling har sin sjarm, og er det først flom å man har muligheter for å padle steder man ellers ikke kommer til, ja da bør man benytte muligheten Som vanlig så vi masse bever, men på denne turen fikk vi også se rådyr og traner. Nesten litt eksotisk å sitte inne blandt trestammene i kajakk å lytte til tranesang mens det duskregner. Man alle turer har en ende, så etter en kort kaffepause padlet vi tilbake mot utgangspunktet. Når vi nå skulle under brua ved E16 var vannstanden økt såpass at 3 av oss ikke klarte å komme under. Vannet hadde i tillegg begynt å strømme innover åa. De mykeste smøg seg med nød og neppe igjennom, mens noen av oss gikk langs veien den siste biten tilbake til bilene Totalt var vi ute i 3,5 time, men jeg aner ikke hvor langt vi padlet. Takk for nok en flott tur til de som var med, og en ekstra takk til Svein Erik som har lånt meg bilder da jeg fortsatt er kameraløs. Vis ekstern blogg

Fjorland funker i alle fall på en tredagers tur i god varme. Bruker dessuten det vannet som er tilgjengelig til oppkoking. Da sparer man på drikevannet Ref. http://padleglede.blogspot.no/2013/05/pinsetur-med-smak-av-sommer.html

@padleines

Jeg bruker Real Turmat eller Fjordland (middag) I tillegg til brød og tubeost og syltetøy posjonspakninger (forkost/lunch) + sjokolade. Har med en 5 liter med vann (bak setet) + en vannflaske på dekk. (Kan også bruke 2 x 1,5 liters flasker og stappe dem ut i baug og akter. + pulverkaffe. Det fine med fjordland er at man kan koke opp det vannet man har tilgjengelig rundt seg for å varme opp midagen uten å måtte bruke av det medbrakte rene vannet NB! Har kun erfaring fra weekend turer.

Takk for hyggelig tilbakemelding Vinterpadling er helt fantastisk, og gjør man ting riktig kan man kose seg like mye som om sommeren Du har ett meget godt poeng med dette rundt "svimmelhet/båtsyke". Derfor er det ekstra viktig å følge med på medpadlere etter en velt. (Også om sommeren). Har selv vært på bølgetrening hvor en deltaker veltet flere ganger. Til slutt foreslo jeg at vi skulle ta en pause, siden vedkommende fikk dårligere og dårligere balanse

Ja, vi snakket faktisk om deg på turen Når det gjelder våre annonserte turer blir disse kun delt på facebook. Facebook gruppa heter HERO og består av padlere fra Hedmark og Romerike. Vi padler mest lokalt, men noen av oss (helårspadlere) tar oss også turer til fjorden. Mest i området Leangbukta, Fornebulandet, Fagerstrand, Drøbak, men også turer til Fredrikstad og Hvaler. En gang i måneden reiser vi som regel på entusiasttreff på Lydhusstranda ved Larvik. I tillegg til å følge med på HERO, kan du finne turer arrangert av Drøbak kajakklubb på deres forum. Vet at det padles ut fra Vindfangerbukta hver søndag kl. 10:00. NB! Nå ligger det igjen en del ved der, så da har du neste gang

En liten fortelling og alle bildene fra turen kan finne HER

Dette bilde er fra romjulstur 28 desember. Turen gikk på Vorma i -20 grader Litt mer om turen kan leses her: Romjulstur

Ser at det er lenge siden denne tråden startet, og kanskje har du kjøpt kajakk ? Det finnes mange gode kajakker på markedet, men prisen varierer ganske mye. Din størrelse gjør også at du trenger en del volum i kajakken. AVOCET vil du ikke være i nærheten av å kunne bruke. Den er alt for liten. I så fall er VALLEY Etain 17.7 ett mye bedre alternativ. Men denne koster mer enn det dobbelte av hva du ser for deg. Det er ett godt råd å oppsøke ett padlemiljø der du bor (hvis det finnes), men uansett bør du tenke på hvilke type padling du ser for deg. Innlandspadling i større sjøer med telt og fiskestang, eller havpadling i mer utsatte områder. Plast eller glassfiber? Personlig synes jeg bla. TAHE Oceanspirit er mye kajakk for pengene, og den får du for ca. kr. 8000,- nå i vinterhalvåret. En stødig og fin førstegangskajakk som også er enkel å entre ved egenredning. Personlig liker jeg kajakker som har litt flate og lave akterdekk. Dette gjør egenredning enklere enn på en stor turkajakk med mye volum. En annen trivelig kajakk er Hasle Excursion 520. Dette er også en av markedets letteste plastkajakker. Dette betyr en del når kajakken skal løftes opp og ned av biltaket. Dette er meget solide og populære kajakker. Rommer mye oppakning, og er både stabile og raske. Denne får du også for din tenkte pris i vinterhalvåret. Dette er også en meget lettsolgt kajakk som holder seg godt i pris om du senere ser behov for en mer spesialtilpasset kajakk. Men det er mye å velge i, så mitt generelle råd er følgende for førstegangskjøpere. 1. Kajakken skal føles stødig. (En trygg padler utvikler seg raskere). 2. Du skal sitte godt. (Sitter du ikke godt drepes padlegleden garantert). 3. Ta ett kurs. (Gjerne før du handler). Under ett kurs vil du ofte oppdage litt mer hva padling kan innebære, og ett valg vil kanskje bli enklere. Kajakken skal også være utstyrt med gode sikkerhetsliner rundt hele, og ha vanntette skott foran og bak. Kajakker uten dette er etter min personlige oppfatning kun egnet til å padle tett på land. Lykke til

I forbindelse med mitt tidligere innlegg om vinterpadling har jeg fått en del spørsmål. Disse har jeg forsøkt å besvare og dokumentere her: Vinterpadling del II. Spørsmål og svar

Her har jeg skrevet litt generelt om vinterpadling og egne erfaringer. Det er sikker mye mer som kan tillegges, noe jeg håper dere gjør. Det er sikkert mange "nye" vinterpadlere på forumet som kan ha nytte av tips På denne turen var det -15 grader VINTERPADLING

Synes det er viktig å skille på våtdrakt og våtdrakt. Drakta fra Europris er ikke god nok til vinterpadling. Gjennomstrømningen og tilførselen av kaldt vann er for stor. Våtdrakt som benyttes tl dykking er noe helt annet, og vannet mellom kropp og neopren holdes varmt. Selv bruker jeg en billig tørrdrakt fra NRS. (NRS Extreme). Denne puster godt nok og er behagelig å ha på. Det jeg synes får lite fokus er hodeplagg. Har forsøkt rulla i 4 grader vann og det ga meg max ett forsøk. Kuldesjokket på hodet gjorde at i alle fall jeg måtte ut av kajakken fort. Med neoprenhette (3mm) går det greit, men selv da får man litt sjokk av det kalde vannet. Hvordan man kler seg er selvfølgelig opp til hver enkelt, men jeg vil anbefale tørrdrakt, neopren (votter) og neopren hette (3mm). Votter fordi de lett blir varme igjen etter at du har tatt dem av deg. (Hansker kan ta lang tid før blir varme etter en pause) Har du i tillegg trent mye på egenredning/kameratredning kan du nyte vinterpadling på en sikker måte. Padler jeg alene padler jeg nær land selv om jeg er sikker på at både rulle og egenredning sitter. Man kan få: Tørrdrakt, votter, hette og støvler i god kvalitet for en samlet pris på ca. 5000kr Det synes jeg er en billig forsikring Her har jeg skrevet litt om vinterpadling og egne erfaringer: Vinterpadling

Da er isen gått på alle vann Vorma og Uåa er flotte å padle, nå som Glomma er stri og trykker. Sjekk ut:http://www.padleines.com

Hadde tenkt å prøve kajakken selv i påsken, men føler meg litt for uerfaren til å padle i så mye vind. Flotte bilder....

Sjekk: www.home.no/padleines

Velg og vrak blant alle disse. Utstyr dem hvordan du vil Finner du ikke noe her er det ikke dette du trenger He he.... www.kayakfishingstuff.com