et

Kuldebestandig fett/grease kan også være verdt å prøve. Et halvt kontaktlinseetui med fett er lett å bære med på tur. For fellene kan du bruke gaffa-teip. Ikke elegant, slett ikke perfekt, og husk å gi teipenden en liten brett, sånn at du får driten av igjen uten altfor mye banning.

Hva skjer med fisken og det som ellers måtte leve i elva når dere henter inn "gravemaskinmannen" og "bygger om elva" ?

Det er morsomt hvordan enkelte mennesker går rundt og leter etter nye ting å irritere seg over. Det positive for slike er at de alltid vil finne noe nytt som vekker deres glød. Jeg regner med at du snakker om Bergans-jakker med innebygd Recco-reflektor. Dette er passive brikker, og den aktive søker-biten av systemet finnes bare i noen få alpinanlegg her til lands, og på Svalbard. I alpene finnes Recco-søkere nesten overalt (se http://www.recco.com/resorts/europe.asp ). Ved å mangedoble antallet reflektorer vil man få større insentiver for å utstyre alle alpinanlegg, og alle redningstjenester med Recco-søkere. Flere søkere er nettopp hva som skal til for å gjøre Recco til et bedre system for å berge liv. Det at folk bruker pustende skalljakker i Oslo sentrum er et bevis på hvor bra slike jakker har blitt. Jeg bruker de samme tekniske skalljakkene på fjelltur, til jobb, og i alpinbakken. Plaggene er vanntette, behagelige, har smarte justeringer, refleks og smarte lommer, og jeg kan bruke den samme jakken hele året. Forøvrig har jeg ikke Bergans eller Recco-reflektor, men jeg ville gjerne hatt Recco-brikke. Klart at en voldsom eksponering gjennom 71 grader nord, og på tv2-været hver dag selger flere Bergansjakker, men produktene i seg selv er virkelig bra. Dessuten er Bergans et norsk firma, og for noen spiller dette inn når man skal handle. Man har Norrøna, Missing Link, Sweet og sikkert noen til med Gore-tex, og så er det Bergans som bruker Dermizax. Hvis man trenger en utmerket skalljakke, ikke hater å få en Recco-reflektor som kan bli effektiv en gang i fremtiden, og gjerne velger norsk, blir det ofte Bergans.

Mitt forslag er ned til Gjøvik, og opp om Fagernes. 58 mil hver vei.

Takk for god underholdning.

Gorges du Verdon, http://en.wikipedia.org/wiki/Verdon_Gorge Pent område, og morsomt program

Kanskje du kan anbefale et personlig transportmiddel som er laget av bomull, og som drives av bomull? Poenget er å velge det alternativet som påvirker minst, ut fra egenvalgte kriterier. Hvis man ikke er plaget av at jordsmonn ødelegges av et generøst kjemikalieforbruk (insektmidler og gjødning), at mennesker i en sårbar situasjon utnyttes som arbeidskraft i bomullsproduksjonen i noen land, og at USA subsidierer sin industrielle bomullsproduksjon på bekostning av arbeidsplasser i den tredje verden, blir bomull et bedre valg enn tøy som er laget i kjemifabrikken av nylon og PTFE. PTFE, også kjent under varemerket Teflon, og i en perforert variant også varemerket som Gore-tex, lages forøvrig av metanol, som i industrien lages av naturgass, ikke olje. Hvis man skal gjennomanalysere alt som skjer rundt seg er det ikke mange aspekter ved levesettet og samfunnet vårt som går gjennom lupen. Forøvrig synes jeg at -st. og Lars har sagt mye fint i tråden, spesielt det om å skape debatt, og å provosere mennesker til å stoppe og tenke.

http://www.backcountry.com/store/TNF0594/The-North-Face-Mountain-25-Tent-2-Person-4-Season.html

TNF VE25 http://www.thenorthface.com/opencms/opencms/tnf/gear.jsp?model=AAS6&site=NA er populært på ekspedisjoner, og Mountain 25 http://www.thenorthface.com/opencms/opencms/tnf/gear.jsp?site=NA&model=AAS8 blir også anbefalt av mange. Det finnes nok ikke noe universelt "beste telt", siden folk har forskjellige meninger om sånne ting som vekt, brukervennlighet, rombehov og fikse løsninger, og forskjellige krav til hvilke forhold teltet skal brukes i.

http://thepiratebay.org/search.php?q=topo+pro

De blå rutene på papirkartet og tallene på norgesglasset er i datumet UTM-WGS84. Jeg legger ved noen bilder som viser hvordan man skal telle på papirkart, og hvordan det ser ut i norgesglasset og på gps-en min (Garmin 60Cx). Først setter jeg en ring rundt punktet mitt: hjørnet av naturreservatet der det møter en sti. Så merker jeg av nede på skalaen med en oransj strek. Deretter lager jeg små oransje hjelpeprikker ved 5290E(ast) og 5295E, og ved 68900N(orth) og 68905N. Dermed ser jeg at punktet mitt er omtrent 5293E, 68903N. Muspekeren min ble ikke med her, men punktet er det samme. GPS-en sier det samme, men for å være konsekvent på sifferlengden tar den med en 0 på det første tallet. Den tar også med "32V" for å vise hvilket sonebelte vi er i.

Dette er bare riktig hvis man unnlater å se på bakgrunnshistorien. Mennesket har fjernet predatorer som regulerer rødrevbestanden for å beskytte husdyr på sommerbeite. Dette har ført til økning i bestanden, og den sprer seg derfor til nye territorier. Kombinert med klimaendringer (og hvem var det som skapte dem?) som lar rødreven gå høyere til fjells, gjør dette at den kan utkonkurrere en svak fjellrevbestand. Mennesket har også tatt bort matfatet til fjellreven, ved at vi har overbeskattet rypebestanden i høyfjellet. Dessuten har noe skjedd som har gjort lemenårene mindre forutsigbare, og lemen er en veldig viktig del av menyen til fjellrev. Når det gjelder NINA, dirnat og forskningsmiljøene på universitetene sin forvaltning av de få dyrene som er igjen synes jeg dette er utrolig skremmende, og måten de har gjort ting på må for alltid stå som et skrekkens eksempel hvordan dette ikke skal gjøres. Det de har gjort er å fange inn en stor andel av dyrene som er igjen, satt de i bur, og håpt at de skulle formere seg. I tillegg til at dyrene mister sin villhet, at de har problemer med å reprodusere i fangenskap, og at de holdes et helt annet sted enn hvor de hører til, koster dette opplegget også sinnsykt mye penger. Hele prosjektet oser av cowboyvirksomhet, manglende innsikt, og manglende styring. I Sverige har de satt inn noe ekstra ressurser til å overvåke bestanden, og matet dyrene i perioder hvor dyrene ikke har funnet nok mat selv. Dette er langt billigere, det påvirker dyrene i liten grad, og det gir faktisk resultater. Jeg synes dette er en helt grei måte å sørge for at en hardt presset bestand overlever.

Grunnen til at fjellreven er truet er overdrevet beskatning fordi pelsen var mye verdt. Mener du at alle arter som ikke tåler at mennesket hamrer løs på dem ikke har noe her å gjøre? Er det egentlig noen andre arter enn mennesket som vil overleve hvis dette skal være måten vi bestemmer hva som skal vernes?

Jeg håper du bare troller. Gammelskogen er den flotteste, og desverre den mest sårbare skogstypen vi har! Her spiller storfugl på slutten av våren, her bor småviltet, og gammelskogen er også forutsetningen for veldig mange lav- og sopparter! Det er ingenting som er så trist som å gå gjennom kultivert granskog, hvor alle treene står nøyaktig like langt unna hverandre, bare avbrutt av skogsveier som skjærer seg som dype sår gjennom landskapet. Skogsbunnen er helt livløs, og man føler at sinnet blir like mørkt og dødt for hvert steg man tar.

Først en liten og generell oppfordring: Hvis nykommerene tar seg tid og bry med å lese gjennom diskusjonene før de kaster inn sine innspill vil trådene få en langt høyere kvalitet, og nykommeren unngår å gi et veldig dårlig førsteinntrykk. Så til poenget. Sånn jeg ser det er reduksjon av artsmangfoldet en av de største miljøtruslene vi står ovenfor i dag. Her til lands har vi et spesielt ansvar siden landet er tynt befolket og dermed lett å regulere, og vi har mange naturtyper. I den reviderte rødlisten over truede arter i norge(1) finner vi nesten 4000 av totalt 18482 registrerte arter. En femtedel av det registrerte artsmangfoldet er altså direkte truet, 285 av dem er kritisk truet og er kanskje borte i løpet av noen få år. Mange av artene hører hjemme i fjellet, og grunnen til at noen av dem er truet er at menneskelige inngrep begrenser leveområdene de trenger. En hver art som blir borte er et stort tap for oss som moderne mennesker. Mange av de viktigste medisinske oppdagelsene i historien kommer fra studier av forskjellige arter, alt fra sopp og lav til rotter og større pattedyr. Det samme gjelder for annen teknologisk utvikling, for eksempel innen materialteknologi eller luftfart. Naturens verdi er, sånn jeg ser det, nesten ubegrenset, allerede når jeg bare ser på verdien av artsmangfoldet. Scooterkjøring påvirker dyre- og fuglelivet, og den veldige rekkevidden på en scooter - både hvor langt lyden av den bærer, og hvor langt den kan kjøre - gjør at scooteren påvirker mer enn jeg setter pris på. Det som er fint med snøscooteren er at det er utrolig få situasjoner hvor den virkelig er livsnødvendig. De har vi allerede gått gjennom flere ganger, og det meste ble vel sagt på den første siden. Til de som synes det er nyttekjøring å frakte plank en knapp mil opp på fjellet for å gjenoppbygge en fjellbu: Tenk hvor stolte barna eller barnebarna ville blitt hvis de fikk vite at familien måtte slite en hel sommer for å bære materialene opp og inn på fjellet. Nasjonalromantikk på sitt beste! (1) http://www.artsdatabanken.no/

Ja, det var tankegangen min. Man ville trenge svært mange skigående kvistere for å dekke like mye løype, og jobben vil nødvendigvis ta lenger tid, så løypene blir sannsynligvis kortere, og kvistingen vil være ferdig senere.

Jeg synes Tom har gode argumenter her, men jeg vil gjerne legge til at hvis vi skal ha snøscootere tilgjengelig for å redde folk trenger vi også et sted hvor scooterførere kan få opplæring. Hvis det for eksempel opprettes et scooter-treningssenter i Alta eller i Sverige oppnår man dette, og alle blir glad og fornøyd. Når det gjelder kvisting av løyper kan dette godt gjøres av mannskap på ski. Det vil kanskje føre til at fjellet blir mindre tilgjengelig for folk som ikke har evne til å klare seg der på egen hånd, men dette vil igjen føre til færre ulykker, og dermed mindre behov for å redde folk fra steder de ikke burde vært. Ellers synes jeg ikke at man kan si at noen har "besteget" et fjell hvis de har kjørt en snøscooter, kjørt gondol eller flydd helikopter opp dit. På generell basis er også folk som ikke kan skrive korrekt norsk en større trussel mot samfunnet enn folk som fekter med skistavene sine. Det første er et nasjonalt problem, mens skistavfekting er svært lokalt, og kan lett unngås.

Dokumentaren om Cecilie Skog var en slags dårlig produsert og ufrivillig komedie rundt hennes tolkning av konseptet "tur", og verken språket eller innlevelsen i programmet var i nærheten av en gjennomsnittlig skolestil fra tidlig ungdomsskole. Cecilie ble presentert som en utrolig enfoldig person, og kommentarene hennes gikk aldri dypere enn en helt vanlig sølepytt. Jeg kan utdype litt, med kjapp beskrivelse av handling og Cecilie sin monolog og kommentarer: 1. CS på Sukkertoppen. "Eg likar godt å vere på tur, ein får god kontakt med elementene og frisk luft, sjølv om det berre er ein kort tur. Då eg var liten gjekk eg også tur her." 2. CS på en pol med pulk. "Det er hardt å vere på tur, men eg likar det godt likevel. Ein må vere litt sta for å holde ut her." 3. CS jogger opp noen trapper til en topp nær Ålesund. "Eg likar å trene, og det er fint å vere på tur nær byen." 4. CS har fått seg kajak. "Eg er ikkje så flink med kajak, men eg likar å vere på tur! Ein får veldig god kontakt med havet og elementene." 5. CS holder foredrag. Hun blinker seg gjennom lysbilder fra Everest og forteller om hvor fint det er med tur. 6. CS løper maraton i Berlin. "Eg er sliten, men det er moro å vere på tur med så mange andre.." 7. CS klatrer i Molladalen. "Det er fin natur i Molladalen, og det er fint å vere på tur her." 8. CS har fått med seg typen på klatretur i Molladalen. Hun gjentar det hun sa i forrige punkt. Han sier stort sett ingenting. Programmet ligger forøvrig på nett-tv: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/212183 mms://straumOD.nrk.no/Ut_i_naturen/2006-12-12/Ut_i_Naturen_12_12_06_900_212183_20061212_193001.wmv Episoden hvor Cecilie klatret på Stetind var langt, langt bedre, og hun og NRK burde satt seg ned og laget en ny dokumentar hvor de tenkte gjennom produktet sitt før det havnet på lufta. Både Cecilie og NRK fortjener bedre enn dette her!

Fra st.prp 1 2005-2006: "På land er canadagås, mårhund, bisamrotte, mink, tromsøpalme/kjempebjørnekjeks, platanlønn og lupinar eksempel på problemartar der ein må følgje med utviklinga og setje inn tiltak om naudsynt." http://odin.dep.no/md/norsk/dok/regpubl/stprp/022001-030016/hov008-bn.html http://www.miljostatus.no/templates/AdvancedSearch____3253.aspx?extSok=true&searchText=bisamrotte Bisamrotte er altså uønsket, og hvis bestanden vokser vil det settes inn sterkere tiltak enn hva vi har i dag. NRK viste engang et bra program om innførte arter, bl.a. bisamrotte, men jeg klarer ikke å finne igjen dette. Jeg tror det var i Ut i naturen.

For de som eventuelt måtte lure på det samme for Trondhjem, så har de den på Norli i nybygget i Nordre gt.

Det er to ting som lager problemer. De bruker en dårlig registrar som bytter ut siten med sin egen reklameside når domenet expirer, og de som driver siten er en inkompetent gjeng med tullinger som lar domenet sitt expire. Dette skjer med sluttstykke en gang i året.

Kommunen har lagt ut pdf-filer med løypekartene for 2006 i forskjellige format. A2 i høy kvalitet er hhv 13,5MB for Bymarka og 12,4MB for Strindamarka! http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117611783

I tillegg finner du snødybder på karttjenesten http://senorge.no/ Håper dere får en fin tur!

Jepp, endelig er du med på notene. Å fjerne hyttenettet og tilbakeføre alt til naturen ville vært supert. Det er sant som du sier: hvis naturen vår ikke vernes så vil det bygges ut med alt svineriet du nevner. Ps. det ser ut som om spørsmålstegnknappen din er defekt og lager to ?? hver gang du trykker på den.

Nå er ikke hensikten med vern av natur å opprettholde befolkningen sine interesser, men for å ta vare på naturen selv. Ved å verne et høytliggende fjellområde sikrer man dette fra inngrep som demninger, kraftledninger og veiutbygging. Man opprettholder leveområdene til arter som lever på høyfjellet. Hvis du tror økt besøk av turgåere i sommersesongen har samme påvirkning som helikopter og anleggsmaskiner som bygger kraftlinjer foreslår jeg at du plugger ut tastaturet og snarest besøker nærmeste anleggsplass.