Gå til innhold
  • Bli medlem

TarjeiSkrede

Aktiv medlem
  • Innlegg

    445
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    10

Alt skrevet av TarjeiSkrede

  1. Den nest siste dagen på rundturen på Shikoku er lagt ut på bloggen. En lang, men fabelaktig dag, med en fantastisk tur over Nyotaisan-fjellet for å besøke det siste av de 88 templene. Avsluttet dagen med en super kveld sammen med noen lokale folk i Sanbonmatsu. Stien opp mot Nyotaisan. (Shikoku Henro) Dag 43: Nagaoji - Sanbonmatsu
  2. På dag 42 startet jeg dagen med et besøk i en av de mest kjente japanske hagene i Japan, som ligger i Takamatsu på Shikoku, Ritsurin Koen. Dette er en helt nydelig hage som hadde fortjent enda lengre besøkstid fra min side, men har man et stykke å gå, så må noe forgå. Vandringen til det nest siste tempelet på ruten, Nagaoji, tok meg opp og ned to små fjell med et tempel på hver sin topp. En nydelig dag. Fra Ritsurin Koen. (Shikoku Henro) Dag 42: Ritsurin Kōen - Nagaoji
  3. Nye tokter i nærmarka på jakt etter poster for kjentmenn. Har oppdatert bloggen med bilder og tekster av et slag om turen på jakt etter Raabes gamme og der Røydkleivhytta sto, mens andre løp forbi i varmen under Ecotrail Oslo. Kjentmannsmerket: Raabes Gamme, Eller Kåte. Ved Utsikten, Rett Ved Utepeisen og Der Rødkleivhytta Løytnanthytta Sto
  4. Fått oppdatert bloggen med turen i Romeriksåsene i Pinsen, på jakt etter en skjult koie med navn Fjellsjøkoia og et tjern med det lite velklingende navnet Drittjern. Turen ble en påminnelse om at ikke all snøen hadde forsvunnet i marka ennå. Kjentmannsmerket: Fjellsjøkoia Vest For Skotjernfjellet og Drittjern, Tidligere Het Det Dritartjern
  5. Den 41. dagen på pilegrimsvandringen var en nydelig tur over Goshikidai-platået, hvor ruten gikk på en eldgammel sti. Dagen markerte også den første dagen hvor jeg gikk med pilegrimsstaven (kongozue), det medførte som jeg ventet at jeg glemte den igjen et sted og måtte gå tilbake for å hente den. Utsikt fra klatringen opp til Goshikidai-platået. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2017/10/kokubunji-ritsurin-koen.html
  6. Da har man fått oppdatert bloggen med skituren i dress og med flagg på Nasjonaldagen. Dette ble nok siste skitur i marka på meg for denne sesongen, det har vært en lang og flott sesong for de som er glad i å gå på ski. (Det er fortsatt muligheter nedenfor Oppkuven for å få seg en skitur). For å være ærlig så foretrekker jeg å feire Nasjonaldagen ute i naturen framfor maset i Oslo sentrum. På ski 17. Mai
  7. På dag 40 gjorde jeg et tilbakested på turen ved å besøke Zentsuji på nytt, hovedsaklig for å gå gjennom en bekmørk tunnel som heter Kaidan Meguri. Samt for å besøke en nydelig japansk hage som heter Nakazu Banshuen. Dagen gikk ikke helt uten at jeg fortsatte på selve pilegrimsvandringen, jeg gikk til tempel #80, Kokubunji, et tegn godt som intet på at jeg begynner å nærme meg slutten på turen. En fin dag. Nakazu Banshoen. (Shikoku Henro) Dag 40: Marugame - Kokubunji
  8. Bloggen er oppdatert med en veldig kort beretning om kjentmannsposten Øvre Lysedam, som jeg tok en tur bortom dagen før Nasjonaldagen skulle feires. Som ifjor overnattet jeg på Smedmyrkoia fra 16. til 17. Mai. Selve dagen ble feiret på ski, men det kommer det en egen post for. Her kan man altså lese en veldig kort beretning om en dam: Kjentmannsmerket: Øvre Lysedam
  9. På dag 39 ankom nok en tyfon for fullt og det ble en ekstrem våt tur i starten av dagen, heldigvis så forflyttet den seg videre mot slutten av vandringen. Det ble en dag hvor det våte elementet sto i førersetet, og vandringen ble deretter. Merkverdig nok rakk jeg å besøke sju templer. Iyadaniji-tempelet i regnværet. (Shikoku Henro) Dag 39: Iyadaniji - Marugame
  10. Har oppdatert bloggen med noen ord om og en del bilder fra skituren på himmelspretten. Skitur på Himmelspretten
  11. Idag ble det skitur gitt....igjen. Måtte gå et stykke nå for å komme til snøen. Opp til Stuevassdalen, hvor jeg kunne spenne på meg skiene og gå....et lite stykke før skiene måtte av igjen. Men stort sett kunne jeg beholde skiene på beina. Deretter gikk jeg opp til Kjagdalskrysset hvor snøen lå omtrent sammenhengende over til Gagnumsetra og Nordre Heggelivann. Det må jo sies at det på enkelte steder var vel så mye vann som snø, så det ble noen få utflukter i skauen for å komme seg rundt. Ved Nordre Heggelivann ble det pause med nistepakke og utsyn over vannet som nå absolutt ikke er mulig å ferdes på lengre, på ski eller til fots. Det ligger fortsatt mye snø over Oppkuven. Nede igjen kom det et uventet torden- og regnvær, og da ble man gjennomvåt gitt. Men fin tur var det.... Over myra før Vesle Langtjern og Villmannsdalen. Ved Nordre Heggelivann, man kan tydelig se såla hvor skisporene har gått over vannet. Nede ved Lyse Gård kom torden og regn, og en fin regnbue som plaster på såret.
  12. En kan også sjekke hvilke skogsbilveier som har blitt brøytet i vinter herfra: http://lovenskiold.no/s/Brytekart-17-18-v2-xx85.pdf På disse vil snøen ha forsvunnet fortere.
  13. På stiene vil du nok møte en god del snø, gjerne våt og råtten. På skogsbilveiene vil det være enklere å gå, men det vil fortsatt være snø på enkelte strekninger. Det er bart på skogsbilveien mellom Kikutstua og Hammeren og da sikkert også ned mot Sørkedalen. Hvis du tenker på å telte, vil jeg nok tro at det burde være muligheter for å finne steder uten snø. Det er mye snø i marka fortsatt, men den er på retrett nå. PS: Det er igrunn ikke meningen å svare på innleggene i denne tråden, men at man istedet spør eller svarer i kommentarfeltene på de enkelte bloggene. Nå har jeg svart, siden dette er det første innlegget ditt, men det kan hende det dukker opp en moderator ;).
  14. Dag 38 ga meg regn, så jeg var igrunn glad for at jeg slapp å gå ned fra Unpenji i det, men ville likevel ha overnattet der oppe. Selv med regnet som slo seg av og på, var det en behagelig tur. På slutten av dagen fikk jeg et gjensyn med en japaner som jeg hadde møtt tidligere på turen og som hadde lovet å gi meg husly når jeg kom til denne delen av pilegrimsvandringen. En steintrapp som leder opp til Kotohiki Hachimangū helligdommen. (Shikoku Henro) Dag 38: Awai - Iyadaniji
  15. Skisesongen er ikke helt ferdig i Nordmarka ennå, fredag ble det kjørt opp løyper fra Mylla og rundt om Bislingen, lørdag måtte jeg ta turen og idag har jeg til slutt fått skrevet litt og lagt ut bilder fra turen på bloggen. Kom mai du skjønne skitur
  16. Sånn i etterkant, har oppdatert bloggen med skituren i Nordmarka1. mai. Vårskiløping 1. mai under en grå og trist himmel
  17. På dag 37 ønsket jeg å overnatte i tempelet på det høyeste punktet på ruten, Unpenji. Der fantes det en tsuyado, altså gratis overnatting for pilegrimer, men man må ha med seg mat og ev. drikke. Så i Iyo Mishima kjøpte jeg inn mat for lunsj, middag og frokost, og syntes det kunne smakt godt med en øl i tempelet blant alle de nifse Gohyaku-Rakan statuene om kvelden, så slang med to bokser i sekken og. Bare for å få beskjed om at tsuyadoen på Unpenji var stengt når jeg kom til tempelet før Unpenji, Sankakuji. Det ble til en lengre dag, men samtidig var oppholdet på Unpenji lettere magisk grunnet lyset som var der. Solstråler filtreres gjennom trær og røyk på Unpenji. (Shikoku Henro) Dag 37: Iyo Mishima - Awai
  18. Etter å ha klatret opp til Ishizuchisan i skyene, våknet jeg neste dag til en klar blå himmel. Noe irriterende såklart, med tanke på hva av utsikt jeg gikk glipp av, men jeg lot meg ikke irritere lenge over det da jeg jo var veldig fornøyd med klatringen. Dessverre var denne dagen lite spennende, stort sett bare en lang transportetappe. Som ble reddet av et møte med en annen henro. Hondoen til Maegamiji-tempelet. (Shikoku Henro) Dag 36: Ishizuchi Jinja - Iyo Mishima
  19. Etter å ha klatret opp og ned Ishizuchisan, hadde jeg fortsatt litt tid igjen av dagen når jeg var tilbake i Saijo. Så jeg bestemte meg for å fortsette litt videre på selve pilegrimsvandringen. Det ble ingen lang tur, ikke uventet, men en liten og behagelig tur hvor jeg rakk å besøke to av templene før jeg ga meg. Såklart ikke like spennende som turen til Ishizuchisan. Bloggen er oppdatert for de som er interessert. En lanterne lyser opp i skumringen. (Shikoku Henro) Dag 35: Hōjuji - Ishizuchi Jinja
  20. Så var det endelig tid for litt skikkelig fjell. På dag 35 klatret jeg opp til toppen av Ishizuchisan, på 1982moh, det høyeste fjellet i den vestlige delen av Japan. Klatringen opp var både tøff og flott, selv om været ikke var på min side. Jeg hadde blitt fortalt at det skulle bli pent vær, til min store glede, men den værmeldingen slo ikke til. Det ble en klatring opp i skyer til ingen utsikt fra toppen. Likevel var det en tøff tur, med flere klatrekjettinger underveis og hvor den siste biten av klatringen til toppen gikk over en utsatt fjellrygg som jeg kunne se skyene blåse over som bølger. På toppen av Ishizuchisan, på 1982moh. (Shikoku Henro) Dag 35: Ishizuchisan
  21. Dag 34 så meg klatre opp i høyden igjen, til litt glede for øynene mine, men ikke for fingrene. Min opprinnelige plan, som var å gå i retning av Ishizuchisan (det høyeste fjellet i det vestlige Japan) da jeg ønsker å klatre opp til toppen, måtte derimot endres. Skyene kom tilbake på himmelen, ingen regn, men det var en fin dag likevel. Hoshigamori, den indre helligdommen til Yokomineji tempelet, på en klar dag kan man se Ishizuchisan i bakgrunnen. (Shikoku Henro) Dag 34: Iyo Miyoshi - Hōjuji
  22. Etter ni dager hvor det har regnet hver dag var det helt fabelaktig å se ut av vinduet og konstatere at de grå skyene var i oppløsning utenfor, og at blå himmel endelig viste seg fram igjen. Jeg ble så glad at jeg likegodt glemte å spise frokost, og kom meg fortest mulig tilbake til der jeg ga meg dagen før. Så måtte jeg såklart erkjenne at det kunne være lurt å få i seg noe mat. Dagen inneholdt en liten klatring opp på et lite fjell for å besøke tempelet som lå der, ellers gikk ruten på denne dagen stort sett i lavlandet. Da var det godt at nysgjerrigheten min tok overhånd igjen og ledet meg opp på et annet fjell, hvor noen klipper på toppen kunne gi meg en gledelig utsikt over landskapet rundt. Trapper i skogen, fra nedstigningen fra Senyuji-tempelet. (Shikoku Henro) Dag 33: Taisanji - Iyo Miyoshi
  23. Del to av dag 32, hvor jeg gikk et lite stykke videre på pilegrimsvandringen, men ikke veldig langt. Gikk til tempel #56, Taisanji, og på veien dit hadde jeg og fått besøkt tempel #55 Nankobo, blitt nesten blåst bort nede ved havnen til Imabari og søkt sikkerhet i Imabari Castle. Regnværsdager.... Imabari Castle. (Shikoku Henro) Dag 32: Imabari - Taisanji
  24. Jeg gikk i Langsua for noen år siden. Terrenget er lettgått og det er ikke så langt mellom hyttene og hvis du ikke tenker på å overnatte i telt. Jeg skal innrømme at jeg ikke vet hvor stort 'belegg' det er der, men jeg møtte ikke på veldig mange andre når jeg gikk (men det kan og bare ha vært tilfeldigheter). Vil tro at det vil være flest andre i området rundt Liomseter. Fiskemuligheter burde det være, det var ihvertfall noen ganger jeg ønsket at jeg hadde tatt med meg fiskestangen. Hvis interessert, så kan du jo lese om turen min her: https://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Langsua (Huldreheimen)
  25. Dag 32 og den niende sammenhengende dagen med regn. Og siden det regnet kraftigere enn noen ganger før på turen, så hva bedre å gjøre enn å klatre opp på et fjell. Skjønt, fjell og fjell, med en topp på 243.7moh så kan det nok være oppe til diskusjon, men yama betyr fjell og det var til toppen av Chikamiyama jeg fant det for godt å gå opp til i en tyfon av alle ting. Ikke så liten en tyfon heller skulle det vise seg. Om stien opp til toppen kunne defineres som en sti kan og være oppe til diskusjon, men opp kom jeg til slutt. Til en grå verden, men med glimt innimellom av Imabari nedenfor og Seto Inland Sea bakenfor. Jeg var fornøyd jeg. Utsikt mot Shimanamani-kaidō, en vei som kobler Shikoku med Honshu og som krysser over sju broer og seks øyer. (Shikoku Henro) Dag 32: Chikamiyama
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.