Gunnar

Hei Nils, Det er Klatreføreren for Jotunheimen som graderer pinakkelen fra sør til 4-. Jeg slutter meg til dette anslaget. Jeg kan bekrefte at pinakkelen må være vanskeligere andre veien. Vi kunne imidlertid se at det var lagt ut et tau på nordvestsiden som kan lette forholdene. Jeg har desverre ikke bildedokumentasjon på dette. Ellers kan jeg avkrefte at du må gå pinakkelen om du går Søndre Ausbottentind fra nord. Pinakkelen ligger sør for Søndre. Skulle jeg gått denne turen om igjen ville jeg gått fra sør (samme veien som sist). Men isteden for å klatre flere taulengder i råtten og bratt flanke opp til fortoppen til Store Austbottentind, ville jeg tatt med klipppeklatresko og klatret den mer moderne og faste ruten langs eggen (opp til 5 -). Den ruten har alt høyreflanken ikke har - fast fjell, ingen rutefinningsproblemer og liten objektiv risiko, så vidt jeg kunne se.

Takk for sammenslåingsoperasjonen, Ragnar! Gunnar

...

....

...

Nyttårsaften 1991 var Bjørn-Eirik Hanssen og jeg på Store Austbottentind via Vestre. Det var en minneverdig tur med nydelig lys og godt kameratskap. Ganske strabasiøs var den også fordi vi måtte gå oss inn til Berdalsbandet fra Turtagrø på ski med sekker som aldri lot være å minne om sin tilstedeværelse. Siden denne vinterturen har jeg ofte tenkt på å klatre Austbottentindtraversen fra Berdalsbandet (veien) over Søndre til Store, og ned via den bratte nordflanken (Store Austbottentind) og over Vestre til Berdalsbandet igjen. Anledningen bød seg 13. august i år (2005). Denne gang var klatrefølget Tobias Huber - et klatrebekjentskap fra en tur i Alpene tidligere i år. Nedenfor følger en turrapport i bilder og ord - kronologisk ordnet. Gunnar F.

Torgeir og Svein, Flotte bilder! Lyset der oppe er inntakende. Slike bilder gjør det mulig å gå turen tre ganger: Først på kartet og i planleggingen av den. Så selve turen. Og til sist i fotoalbumet. Mvh. Gunnar

Kanskje skulle noen lage en ny avstemning over hvem som er den mest frilynte - for ikke å si - hemningsløse skribenten. Da får du Tom min stemme. Definitivt. Som Yngve er inne på, "beste skribent" er et upresist begrep. Tom vinner i klassen "frilynt" (men har flere konkurrenter i klassen "skarp" synes jeg), Morten i klassene "nyttig" og hyppigst", og Erik i klassen "fargerik/poetisk", og kanskje også i klassen "langfattet" som Tom mer enn antyder. Poenget med alle disse utmerkelsene jeg sprer om meg er naturligvis å oppmuntre til at samfunnsstøttene i Fjellforum fortsetter det gode arbeidet, og at flere melder seg på. Gunnar

Erik, Håper jeg ikke har pådratt deg skrivesperre Bare fortsett å være deg selv. Det fungerer bra. Mvh. Gunnar

Jeg egger til en upretensiøs avstemming: Hvem er Fjellforums skarpeste og mest fargerike penn? Kort sagt: Hvem er forumets beste skribent? Det fremgår av valgalternativene at undertegnede ikke er i tvil... Gunnar

Gikk turen for noen år siden. Bare to ting å passe på: Snøbroen/e over elven og skredfare. I begge tilfeller er løsningen å starte oppstigningen tidlig om morgenen. Gunnar

Måtte bare få med to bilder til....

(betrakt bildene nedenfra og opp om du ønsker å følge turkronologien) Der gårsdagen startet som grøt, råder solskinnet fra starten av nå som Fiskehornene står for tur. Det dreier seg om Grosse, Hinter og Kleine Fisherhorn - de to første over 4000 meter. Det hele starter med fire kilometer skinedkjøring fra Mönchjochhütte (3650moh) til ca. 3200 moh. Herfra bratt opp på ski mot skaret mellom de to førstnevnte toppene. Skaret ligger på ca. 3900 meter. De siste tre hundre meterne setter jeg - og andre som skal returnere samme vei - igjen skiene. Herfra er det isøks og stegjern opp til skaret. I skaret er det en smule folksomt. Men det fortar seg straks jeg begynner å klatre eggen opp til Grosse Fisherhorn. Etter Mönch virker det ikke så dramatisk (PD). Jeg begynner å venne meg til å klatre terreng der " sannsynligheten for fall er liten, men der konsekvensen av fall er stor" igjen. Føler jeg meg trygg, er jeg trygg - er dagens filosofi. I dag har jeg simpelthen lagt igjen tauet som lå i sekken i går. Vel nede i skaret igjen er det Hinter Fisherhorn som står for tur. Her er det mindre klatring. Men desto mer spennende er et 55 grader isparti på 30 meter. Aluminiumsstegjernene fungerer også her. Vel oppe på toppen knipser jeg løs: Det er fra dette utsiktpunkt mulig å fange Mönch, Eiger og Grosse Fisherhorn i samme bilde. Men jeg har en topp igjen. Kleine Fisherhorn er under 4000 meter men har en nydelig eksponert snøegg som i øyeblikket er dekket av jomfruelig nysnø. Det varer ikke lenge. Den minste toppen viser seg å være mest krevende. Vel tilbake i nevnte skar oppdager jeg resultatene av solens arbeid. Snøen har sluppet i den vestvendte rennen og flanken jeg nå skal klatre ned (ras). Man får se det positive i situasjonen: Løssnøen har allerede rast ut og det er lite sannsynlig at det skal rase mer. Til gjengjeld må jeg sparke nye spor. Vel nede oppdager jeg at raset har herjet med skiene mine. En av dem er borte. Og for å gjøre en lang historie kort er dette nok til at Jungfrau må vente til neste gang. Det må også Aletschorn og det vakre Finsterarhorn. For ikke å snakke om Schreckhorn. Merk navnet - kanskje like godt.

(Bildene bør betraktes nedenifra og opp om du vil fange turkronologien) Inspirert av Coni sin påsketur dro jeg drøye måneden etter ned til Berner Oberland i de sveitsiske alper, som en måte å kombinere jobb og fornøyelse. Jeg kan bekrefte at togbiletten fra Lauterbrunnen til Jungfraujoch (3500 moh.) t/r var dyr (154 sveitser frank). Men det glemte jeg fort da jeg sto på breen utenfor stasjonstunnelen. Det var bare å legge avgårde på ski mot Mönchjochhütte en halvtime unna (3650 moh.). Etter en forutsigelig dårlig sovenatt. våknet jeg til tåke og vind. Men jeg hadde ikke tid til å ligge på været og gav meg avsted ved 7.30-tiden. Ved innsteget var to tyske karer i gang med taurigging. Selv dro jeg på meg de nye Camp-stegjernene på de nesten like nye Scarpa T-4 telemarkstøvlene, og labbet opp den brede ryggen mot Mönch på jomfruelig sne. Etterhvert bratner og smaler det til - og jeg "tvinges" ut i toer-klatring på klippe, 45 graders snøklatring i flanke (til venstre) avbrutt av snøegger i varierende bredde. Siste halvdel av bestigningen starter med en bratt snøflanke opp mot 50 grader. Her er det noe is, men også noen jernspidd som kan brukes til forankring om man bruker tau. Jeg klatrer alene og må konstatere at de nye lettmetallstegjernene også fungerer på moderat is. Over ispartiet flater det hele ut i en nesten horisontal topp-egg som ikke ser ut til å gi seg i det usiktbare været. Kan bare ane abyssen der nede - også fordi Coni har fortalt det i en tidligere turrapport. Det er bare å føle seg frem med stav og isøks i den jomfruelige snøen. Det føles nesten perverst å like seg her. Best ikke å forsøke og deschifrere psykologien i dette. Bare nyte resultatet av de kjemiske og psykologiske prosessene hvor både adrenalin og kompenseringsbehov åpenbart må inngå. Det er nesten et antiklimaks å komme opp. En stund er jeg ikke sikker på om jeg har kommet opp pga. tåka. Etter en stund kommer de to tyskerne - Toby og Sven - også. Vi går sammen ned toppeggen. I det vi forlater denne ned isfeltet, bryter solskinnet løs, og straks blir det mye motgående trafikk. Det er ingen grunn til å stresse nå som sola skinner og vinden har tatt pause. Nå er det fotografen i meg som tar overhånd. Jeg vinker farvel til Sven og Toby som skal rekke et tog. Neste dag skal jeg på Fisherhornene. Det er været som vil bestemme om og hvor mange...

God ide det med underbuksa! Så kan jeg bruke vrioppvannet derfra til å servere DE ANDRE kaffe. Gunnar

Titan har tre fordeler fremfor aluminium for dem som har råd til det og ikke trenger å snobbe ned : - lettere - maten brenner seg ikke så lett - og frigjør ikke aluminiumsioner som er statistisk sett positivt korrelert med presenilitet...(SSB) Jeg tør ikke si hvilke av disse grunnene som var avgjørende for min beslutning om å kjøpe titan-kjeler. Eller kanskje husker jeg det ikke ... GunnarF.

Tarjei, Hvis du er over 180 vil du velge det litt lengre Eldirado snarere enn det minimalistiske I-tent. Bortsett fra litt større bredde, lengde og høyde, er Eldorado identisk med I-tent. Du kan dessuten velge om du vil ha en eller to dører. Jeg har stor glede av to. Det sammen med teltets relativt store høyde, gjør det plasskomfortabelt for to personer. Det lar seg gjøre å kjøpe til et fortelt. Men dette strider mot den minimalistiske inbtensjonen, og jeg foretrekker om vinteren å sette sekken utenfor. Jeg har i løpet av de 2,5 sesongene jeg har brukt Bibler ikke opplevd at det slipper inn vann utenfra - bortsett fra når døren står åpen. Kondensproblematikken er vesentlig mindre enn i doble nylontelt pga. Gore-tex duken. Den kondens som likevel oppstår når det er veldig høy luftfuktighet i og utenfor teltet, samler seg som dråper langs stengene. Dette kan du tørke av et par ganger i løpet av natten eller legge et bitte lite lommetørkle i hver ende av teltet der stengene lander vertikalt og ev. kondens tenderer til å samle seg. Kondens er et fenomen styrt av naturlover ikke noen teltprodusent kan unndra seg. (høy luftfuktighet og temperaturforskjeller) I Bibler sine telt (ihvertfall mitt) minimeres det av gode luftemuligheter (to høye dører i lite telt), enkeltduk av gore-tex, og flossete innside av teltduken som "binder" fuktighet. Ev. transport av kondens langs stengene fikses med oppfanging i fire stykk lommetørkler som vris om om morgenen. GunnarF. I

Det nærmeste og høyestliggende utgangspunktet for en tur på Hestbrepiggene er utvilsomt veien nedenfor Netosetrene (ca. 740 moh.). Jeg ville vurdert å legge meg i telt på 1500-1600 meter ved Steinahøfjellet noe sør for den østligste Hestbrepiggen (2103 moh.). Herfra kan man med dagstursekk rekke over alle Hestbrepiggene og Hesthøi på 3,5 dager. Den tøffeste jobben er å bære base camp opp 800-900 meter. Men belønningen er stor om været slår til. Jeg var i området i slutten av mars og opplevde stabile snøforhold. Hva det er medio mai er vanskelig å si. Uansett, det er mye snø i fjellet i år. Vil man redusere risikoen får man holde seg unna de bratteste flankene. Dere kommer ikke til å bli alene på Hestbrepiggene i mai. God tur! Mvh. GunnarF.

Mitt svar er entydig: Randonne-utrustning er overkill spå trekningen Tyin-Finse. Velg lettere Telemarksutrustning/fjellski. Jeg leder topptur i Jotunheimen i regi av DNT. Stadig flere utlendinger deltar på disse turene med Randonne-utrustning. De fleste oppdager at utrustningen er svakt tilpasset de mange slakere partiene som finnes også i Jotunheimen. Tyin Finse er enda mindre bratt. Mvh. GunnarF.

Takk for råd så langt. Har surfet meg frem til Camp XLC 390. http://www.gravitydex.com/outdoorgear/bc/CAMP-USA-XLC-390-Crampon.html Fronttaggene ser litt korte ut. Aluminium har sine begrensninger, men 390 gram er ikke en av dem. GunnarF.

Jeg er på leting etter et par lette stegjern som passert til mine nye Scarpa T4 telemarkstøvler. Den vekt jeg legger på at de er lette betyr at jeg aksepterer at de er laget i aluminiumslegering. Noen erfaringer og tips? Mvh. Gunnar

Erik, Jeg er registrert. Morten hjalp meg å huske mitt gamle passord fra 2003. Faktisk er jeg registrert som nr. 10. Litt stolt av det sjø...

Legger inn et innlegg fra en annen tråd som er relevant på denne tråden også: Bibler og Black Diamond tilbyr lettveksttelt som pyramidetelt eller iglo. Teltene vedlagt veier fra 800 gram til litt under 2 kilo. De letteste inkluderer ikke gulv. Det "tyngste" (Bibler I-tent") er et fullbefarent ekspedisjonstelt for to laget i et lags Gore-tex. Jeg har selv brukt dette teltet i to år og er strålende fornøyd: God nok plass for to, god sittehøyde (behøver ikke å ligge når man spiser og lager mat), meeeeget vindstabilt, og lett. Eneste ulempem er at Gore-tex duken er relativt volumniøs. At det mangler vestibyle/fortelt har jeg aldri opplevd som en begrensning. Ønsker man en enda lettere og kompakt versjon av dette teltet, er Black Diamond "Forstlight" på 1,5 kilo en løsning. Alt dette dreier seg om tomannstelt. Vedlagt bilde er Bibler "I-tent" under Barre le Ecrins, Sør-franske alper Mvh. GunnarF. http://www.biblertents.com/2002/itent_eldo.html http://www.biblertents.com/2002/mega_light.html http://www.biblertents.com/2002/beta_light.html http://www.biblertents.com/2002/lighthouse.html http://www.biblertents.com/2002/firstlight.html