panda

Det er forsåvidt riktig Carl, men området du beskriver (Sognsvann-Frognersetern) er der hvor det faktisk er folk hele året. Men prøv istedet en tur til Glotjernskollen, Sandbekkmana, Søttjernkollen eller Velohøgda. Ikke veldig folksomt for å si det sånn... Nå er det forresten noen som har vært på en av "mine" topper nemlig Middagskollen. Blir alltid glad når folk oppdager eller gjenoppdager slike steder. Bjørn R

Det er nok ikke bare Morten som bommer når det gjelder dette. Det er nemlig lett å tro at fordi et skogsområde befinner seg rett ved en stor by så er det dermed oversvømt av mennesker. Når det gjelder Nordmarka er det rett og slett ikke tilfelle. Tvert imot er det bare i noen få områder hvor man i det hele tatt støter på folk. Mange steder er stiene i ferd med å gro helt igjen. Og går man på toppene slik jeg gjør støter man aldri på noen. Elg og hoggorm derimot er det mer enn nok av. Landskapet er generelt ufremkommelig. Det er ikke for ingenting at man under 2 verdenskrig klarte å skjule flere avdelinger med hjemmefrontsoldater i disse områdene i årevis. Det er riktig at det har vært endel ødeleggelser i form av hyttebygging og flatehogst. Det er leit, men heldigvis finnes det områder som er temmelig ubeskadiget. Noen landskapsvernområder finnes også. Selvsagt er begrepet villmark overdrevet, men det tror jeg de fleste har skjønt hele tiden. Derimot er det påfallende hvor kort man må reise ut av Oslo for å kunne gå en tur på flere timer uten å treffe et annet menneske. Tenk om det hadde vært like stille og rolig i Rondane og Jotunheimen ?

Jeg gikk omtrent surr i disse her da jeg gikk over dem for en tid siden. Midtre Kalvehøgda fant jeg vel egentlig aldri helt (var bare en masse toppunkter på kanten av et stup. Konkret: Bør ikke toppen 2088 egentlig betegnes som Mugna Ø ? Det ville gjøre det hele mye enklere.

Hei og takk for svar! Jeg kom nettopp hjem fra en tur på et par dager i Hurrungane. Nydelig vær! Nesten ikke snø. Forholdene var tilnærmet perfekte! September er muligens en noe undervurdert måned ?!

2000 meter samling må vel være en av de sunneste og minst skadelige greiene man kan holde på med. Hvorfor noen skal la seg irritere av at andre samler på topper skjønner jeg ikke. Vi er jo ikke akkurat i veien for noen liksom. Tvert imot gjør samlingen at man kommer seg til nye og spennende steder. Mange av de som ikke samler går jo i dalene eller over Besseggen. Ingenting galt med det, men særlig utfordrende i lengden er det jo ikke.

Dersom du utvider begrepet "to" til "tre" gjør du det lettere for deg selv. 1 Slottet-Vinje-Stor 2 Smed-Smed-Troll 3 Høg-Diger-Midt

Jeg har reist med Hvitserk (Aconcagua). Jeg kan ikke anbefale det selskapet. En gruppe fra Eco Expeditions reiste samtidig med oss. De virket svært fornøyde med sitt opplegg. Det var kjempestor forskjell på det tilbudet de hadde i forhold til oss. Likevel viste det seg at de hadde betalt over 10.000 kroner mindre for samme turen. Kan det tenkes at det har sammenheng med at Eco expeditions investerer mer i selve turen mens Hvitserk prioriterer imagebygging og markedsføring ? Gruppen til Eco hadde mer og bedre mat, bedre muldyrtransport innover i fjellet flere guider og slik jeg ser det et vesentlig bedre opplegg for akklimatisering. I den første campen (Confluencia) som ligger i et ørkenlandskap hvor det ikke finnes skygge hadde de i likhet med de aller fleste andre ekspedisjonene satt opp et solseil. Det brød ikke Hvitserk seg med. Slike detaljer betyr MYE på en lang tur. Da jeg på en høflig måte forsøkte å ta opp flere av disse forholdene med Hvitserk i ettertid ble jeg møtt med på en måte som ikke var særlig trivelig. På mange topper i utlandet får man et langt bedre og mer profft opplegg ved å bestille de tjenestene man trenger lokalt. Selv i Afrika virker de lokale leverandørene skikkelige og ordentlige på alle vis. Serviceholdningene deres overgår det meste vi er vant til her på berget for å si det mildt. Andre jeg har snakket med ser ut til å ha de samme erfaringene angående lokale arrangører rundt omkrign i verden. Neste gang jeg forsøker et stort fjell vil jeg organisere alt selv gjennom lokale firmaer. Alternativet blir et bra norsk et som f.eks Eco eller Eventyrreiser. Aldri mer Hvitserk for mitt vedkommende.

Lurer på om jeg skal snike meg oppover igjen en tur i løpet av noen få dager. Værmeldinger sier jo litt, men intet er som informasjon fra folk som har vært i området. Omtrent hvor høyt ligger snøgrensen ? Og siden jeg sikkert kommer til å bo i telt: Hvor kaldt er det om natta om dagen (dette er et TILSIKTET ordspill..) Rondane er jo alltid et alternativ.. er det snø på toppene ?

En gang i tiden var min høyeste bestigning den 1985 meter høye Pico nieves på Gran Canaria som ble besteget lille julaften ved hjelp av en åpen sportsbil. Hvis ikke det er god stil så vet ikke jeg. Gøy var det og, og vanskelig. Er ikke SÅ lett å kjøre i et ukjent land. Egentlig er det bare et krav til en "gyldig" bestigning, og det er at du selv oppfatter det som det. Synes du at du har besteget toppen med god stil, så har du det! Det samme gjelder en vellykket tur. Synes man at det var en fin tur, så er vel alt i orden ? I den store sammenheng er det egentlig ingen som bryr seg om man kom helt opp eller ikke bortsett fra en selv.

Dette var den første norske ekspedisjonen til Himalaya. To nordmenn (Rubenson og Monrad-Aas) nådde nesten 7300 meter på Kabru som er rett ved Kangchenjunga. Jeg har ikke funnet referanser til ekspedisjonen særlig mange steder. Den nevnes såvidt i Sherry Ortner "Life and death om MT Everest" og det står noen få sider om den i Per Hohles "Himalayas Helter". Jeg lurer på om det finnes noen skikkelige artikler eller en bok om ekspedisjonen.

Nå synes jeg du overdriver. Det skal faktisk ganske mye til for at noen skarve bakterier skal være farlige for mennesker. Å trekke inn Nepal i en diskusjon om norske fjellbekker blir litt søkt. Det er jo LITT større konsentrasjoner av bakterier der og RIMELIG forskjellige fra det vi finner i fjellet i Norge er de også. Forøvrig gjelder diskusjonen om man kan drikke vann fra fjellbekker eller ikke. Etter å ha gjort det i omtrent 25 år føler jeg meg ganske sikker på at det er noe man kan.

Tror det går frem av sammenhengen hva jeg mener Erling. Poenget er at man ikke skal overdrive muligheten for å bli forgiftet av å drikke vannet fra en fjellbekk. Kan ikke forestille meg noe tryggere liksom. Tror de fleste skjønner at man ikke drikker vannet rett ved avføring eller døde dyr. Har det rent litt derimot er det neppe mye å frykte. Jeg er sikker på at du drikker vannet fra springen på fjellhytter Erling. Hvor tror du det kommer fra ?

Jepp, men det der har alle sagt hele tiden. Det som er viktig å vite er hvor lenge vannet må ha rent før det blir greit å drikke. Når det gjelder små døde dyr nekter jeg å tro at det spiller allverdens rolle. Litt bakterier er bare sunt. Det samme gjelder sauedritt. Sett i forhold til mengden av vann i en fjellbekk kan det neppe utgjøre noe problem. En og annen bakterie tåler vi!

Hmmmm Kult! Får lyst til å dra på fjellet når jeg leser sånt Gjør det sikkert i morgen. Bjørn

Forøvrig en feil til på den lista: Førstebestiger på Ararat er oppgitt til Moses. Riktig svar er selvfølgelig Noa. Forøvrig har jeg veldig sans for sea-to-summit prosjektet. Det har vært debattert ganske mye om "stil" i det siste. Å gå en topp fra 0-meter er veldig god stil synes jeg. De raskeste deltagerne i Fanaråkløpet bruker under to timer fra 0-meter til toppen på 2068 meter (de bruker sykkel den første biten). Jeg synes det er utrolig fort.

Mye morsom lesning her Ser til min forundring at dere ned fra Vestre Høgvagletind velger den triste og grusfylte Tom-renna fremfor den elegante og høytliggende Panda-ryggen. Et klart suboptimalt valg på en ellers fin travers.

Jentegjenger er dritschkummelt. De beveger seg fort i samme retning og dekker ofte hele stien. Passer man ikke på blir man lett tråkket ned. De er ikke så veldig flinke til å se seg for heller der de dundrer frem. Mange av de bruker staver for å bli ekstra farlige. De aller værste har bjeller og sier mø.

Jeg lurer litt på om toppen Tupungato (6570) mangler på lista over topper med høyest primærfaktor i verden. Har sett forskjellige høyder angitt for denne. Passet mot Aconcagua ligger såvidt jeg kan huske på omtrent 3000 meter (grensestasjonen mellom Argentina og Chile ligger her). Høydene i dette området er litt unøyaktige fordi det ikke finnes skikkelige detaljerte kart.

Jeg har lest flere steder at man ikke skal drikke brevann fordi det inneholder partikler som ikke er sunne. Jeg lurer litt på hvor mye av dette som er reellt og hvor mye som bare er at folk gjentar noe de har hørt. At vannet rett ved en bre kan være skummelt høres riktig ut. I tillegg til breslam er det mye forurensninger i en bre. Men etterhvert som vannet har rent nedover en lang elv blir det vel mindre grums i det. Noen som konkret vet hvor langt vannet bør ha rent før man kan drikke det ? Er litt lei av å bære med vann på turer. Det hadde vært greit å vite litt mer om hvilke steder det er trygt å drikke vannet, og hvor det ikke er trygt (utover selvsagtheter som at fjellbekker stort sett er ok og at stillestående vann ikke er det..)

Vel, bor man i Bergen så må man jo gjøre det beste ut av situasjonen. Hadde jeg bodd der selv vet jeg hva jeg ville valgt. En uke på An Teallach og Ben Nevis og Cuillin må jo være noe man husker fryktelig mye bedre enn påskeferie på Finse liksom. Tror ikke det er noe dyrere heller Færøyene har ikke snø om vinteren, men Skottland har en god del bare man kommer litt høyt. Om det er oppkjørte løyper osv vet jeg ikke. Men sånt lar seg greit finne ut da. Det overrasker meg litt hvis det ikke går båt fra Vestlandet til Skottland. Mener bestemt at det gikk båt der før i tiden engang.

En virkelig original variant er å ta båten over til Skottland og rusle noen toppturer på ski der. Er jo bare noen timer over Nordsjøen med Colorline eller noe sånt. Mellom turene finnes det sikkert noen whiskydestillerier hvor man kan varme seg...

Jeg har en sånn sekk som Julia beskriver. Synes det er en fryktelig bra løsning. Sekken heter Bergans Rondane 85 liter Etter flere år med fryktelig dårlig behandling er den like hel. Den har blirr pælmet omkring av spanske bagasjelempere og vært surret fast til muldyr i Andes. Ingenting nytter, sekken går rett og slett ikke i stykker. Glidelåsen er kraftige saker! Praktisk og greit er det også. Man kommer til alt man har i sekken uten å måtte pakke ut stæshet. Tror jeg ga omtrent 1500 for den på Torshov Sport .

Kan liksom ikke unngå å legge merke til at det har snødd endel i Heimen de siste dagene. Da vi har tenkt oss på Knutsholstind i løpet av helgen så passer det ikke så veldig bra med snø tror jeg. Derfor vil det være fint om noen som har vært på nevnte tind kan si litt om hvordan de vurderer forholdene. Er det greit å gå normalruta når den er nedsnødd, eller er det for bratt og skummelt. Har det noe hensikt å ha med isøks eller stegjern, og er det eventuelt nødvendig å sikre. Er normalruta lett å finne når det er snø i den, eller går man seg lett bort oppi der. Hvor mye snø ligger det nå ? Hvor langt ned har det snødd ? Bjørn

En artig variant er jo å gå topper fra 0-meter. To stykker har gjort det på Mount Everest. Svensken Gøran Kropp og australieren Tim Maccartney-Snape. Sistnevnte begynte ved kysten av Bangladesh og gikk hele veien til Everest Basecamp. Svensken brukte sykkel men startet i Linkøping (!) Var vel en kar her som fortalte at han hadde gått Teide (3718 meter) på en dag og startet fra 0-meter. DET er i så fall rimelig rått.

Her er det åpenbart noe jeg har misset. Er dette et nytt våpen mot mygg, eller er meningen at man skal spise det ? Eller er det rett og slett snakk om ost med myggsmak ?