panda

Enig, en nyttig tråd. Vurderte å starte den selv, men noen var som vanlig kjappere... Det jeg har kjøpt av ULVANG-produkter har sjelden vært noe særlig å skryte av. Ullstillongs har revnet i sømmen, og sokker har det ofte gått høl i. Har inntrykk av at "noen" bruker et kjent navn til å markedsføre virkelig elendige produkter. Dyrt er det også. mvh Bjørn Revil

Helt enig. De som behandlet søknaden har vært altfor slepphendte. Problemet i slike saker er ofte at lokale næringsinteresser blir prioritert på bekostning av verneinteresser. På små steder er det litt for ofte sånn at de som skal avgjøre søknader spiller i samme brigeklubb som de som søker, e.l. Nettopp derfor er det viktig at lovverket er så stramt at det ikke åpnes for "unntak i særskilte tilfeller", evt at spørsmålet ikke avgjøres lokalt. mvh Bjørn Revil

Slike paragrafer vrimler det av i forskrifter. De begynner bra, men ender men en generell formulering som kan brukes til hva som helst. Siden bagasje/persontransporten til Glitterheim er et "særlig tilfelle" (skjer ikke hver dag) og "ikke strider mot formålet med vernet" (ingenting blir jo ødelagt..) ser det for meg ut til å være fullt lovlig. Ergo burde loven vært annerledes. mvh Bjørn Revil

Mesteparten av Nordmarka er "off the beaten track", men om vinteren er man jo avhengig av oppkjørte spor, og de er mye i bruk. Der "alle" går er fra Tryvannststua over Kobberhaugen til Kikut og hjem via Ullevålseter og Sognsvann (omtrent 20-25 kilometer) så det kan man jo unngå. Stryken-Sognsvann og Ringkollen Sørkedalen er også klassikere noe lengre, men sikkert endel folk der i helgen selv om det er litt tidlig på året. I området ved Bislingen/Mylla er det også endel skimuligheter. Dersom det er oppkjørte spor fra Bislingen gjennom marka til Kikut eller fra Tverrsjøstallen (i Nordvest) via f,eks Ringkollen til Sørkedalen, er dette fine turer. rundt 5-6 mil Og for å svare på noe du ikke har spurt om, er jo Norefjell på langs og Vikerfjell fine skimuligheter innenfor kort avstand fra Oslo. mvh Bjørn Revil

Høyder over 4000 meter er overhodet ikke å spøke med. Folk reagerer individuelt, og også forskjellig fra gang til gang. Skal man bestige en 4000 meter topp må man tenke akklimatisering. To netter over 2500 eller en natt på 3000 er et minimum. Det anbefales å ikke flytte sovehøyden med mer enn 300 meter i døgnet over 3000 meter, selv om det forsåvidt er riktig at man ved å skynde seg opp og ned kan gå ganske høyt, men da presser man marginene. Særlig på Mont Blanc skjer det ganske mye ulykker fordi dårlig akklimatiserte folk feilberegner forholdene høyt oppe. Selv om det iblandt lar seg gjøre å gå dagsturer langt over det man egentlig er akklimatisert for, er det mye tryggere, og ikke minst mye triveligere å ta hensyn til høyden og bruke mere tid. mvh Bjørn Revil

Hei, takk De støvlene skal jeg prøve. Varg er en veldig bra produsent. Doble lærstøvler er litt uvanlig, men høres ut som en god ide. Frysing på beina er ikke noe særlig. Tror det er viktig med riktig type ullsokker og innersokker. Problemet med mange innersokker er at de isolerer dårlig hvis de er bittelittegranne fuktige eller brukt en dag eller to. Det finnes innersokker som er 70 % ull og det funker ganske bra (ull isolerer også når det er fuktig), men mange liker ikke å ha så mye ull så tett inn til fotbladene. Jeg har enkle Lærstøvler (Varg Skarstind) som er bra, men litt tunge. Er de doble vesentlig tyngre ? Bjørn

Takker Fikk svar på mye av det jeg lurer på. Siden jeg kommer til å ta meg meg et par mennesker uten så mye erfaring ville det også være greit å vite om det finnes noen særlig mulighet for utglidning under normale snøforhold. Er vel særlig Riingstind jeg synes ser litt risikabel ut. mvh Bjørn Revil

Riingstind, Storebjørn og Høgvaglen er fine topper som kanskje er lettest å bestige ved hjelp av ski mens breene er snødekte. Ettersom man i utgangspunktet ikke bør bevege seg på snødekt bre uten tau og div annet utstyr og kunnskaper bør man jo absolutt være sikker på hva man gjør før man begir seg inn på disse breene. Lurer derfor på et par ting: Har det skjedd ulykker på disse tre stedene ? Pleier man å ta spesielle hensyn, eller holder det å følge sporene til alle andre ? Er det fare for å skli ut, og bør man i så fall ha med snøankre, tau e.l. ? Ville også forsåvidt vært greit å vite hvor tidlig på vinteren det er mulig å komme seg til Krossbu/Leirvassbu/Turtagrø med bil. mvh Bjørn Revil

Her tror jeg du misforstår årsakene til at folk engasjerer seg. Man er ikke først og fremst opptatt av Besseggen. Derimot er mange bekymret for at tilsvarende installasjoner kan dukke opp andre steder. Bjørn

Har prøvd Tyin Winter under diverse forhold og egentlig ikke helt fornøyd. Den er litt tung og egentlig ikke så varm som extremtemp på -30 (komfort -20) skulle tilsi. Dersom jeg skulle kjøpt pose igjen ville jeg gått for en dunpose istedet selv om det er litt dyrere. Synes dunposer i større grad holder det de lover temparaturmessig også. Bjørn

Synes ikke folk "går av skaftet". Derimot velger de å engasjere seg i en sak de synes er viktig. Bjørn

For et par år siden kjøpte jeg et par svære tykke og dyre doble plaststøvler (Scarpa Vega) for å bruke på cerro Aconcagua (kan bli rundt 40 minus på det kaldeste høyest oppe). Gjorde dette fordi det ble anbefalt av andre og fordi guiden mente at støvlene jeg hadde (Varg Skarstind lærstøvler) ikke var bra nok. Jeg angret fort på dette. Støvlene viste seg å være altfor tunge (ekstra vekt på beina i tynn luft er ikke bra). Dessuten føler jeg meg ikke sikker på at plaststøvler er så voldsomt mye varmere enn skikkelige lærstøvler. Ihvertfall ikke så vesentlig mye varmere at det forsvarer ekstra vekt. Dersom noen har konkrete erfaringer med Lær- kontra Plaststøvler i store høyder eller ved ekstreme temparaturer ville det vært interessant å høre litt om det. (forsåvidt spennende å høre om hva folk synes, eller hva de bruker om vintern i Norge når det er kaldt, men egentlig ikke det jeg spør om her. Det er personlige erfaringer jeg er ute etter). Everest ble besteget ved hjelp av lærstøvler. Hvis noen vet hvaslags støvler Hillary og Tenzing brukte, og om det finnes lignende støvler i handelen idag, ville det vært morsomt og vite. Hadde også vært gøy å vite om det fortsatt finnes folk som bruker lærstøvler på 8000-metere i Himalaya. Finnes det forøvrig noen statistikk som viser at frostskader er mindre utbredt på høye fjell fordi folk har gått over til mer moderne utstyr ? mvh Bjørn Revil

God jul til alle 12 minus i Oslo men sol og trivelig vær. 1 juledag skal Gyranfisen (1132) beseires. Ser ut til at 2003 blir en bra årgang for pepperkaker, marsipan og harde presanger. Med vennlig hilsen Bjørn Revil

Hva du sa Svein var: Her er vi altså ikke enige Bjørn

Jeg er ikke i tvil om du opptrer på en ansvarlig måte, og jeg er enig i det du skriver her. Man må selv vurdere hva som er sikkert og hva som er usikkert ut ifra de rådende forhold, og ut ifra den erfaringen man har. Derimot synes jeg ikke du skal gjøre et poeng av at din 13 år gamle søster har passert et utsatt sted. En slik kommentar er egnet til å bli misforstått og gir neppe en beskrivelse av denne passasjen som er korrekt. Bjørn

Angående siste innlegg fra Svein: Jeg tror vi er ganske enige når det gjelder spørsmålet om hvordan ulykker oppstår. Jeg er derimot direkte uenig med deg i at man har et lavere ferdighetsnivå fordi man velger å unngå å ta en risiko. Det kan like gjerne skyldes at man har et høyere ferdighetsnivå som gjør at man vurderer forhold annerledes. Men i de fleste tilfeller tror jeg det skyldes subjektive faktorer. Noen er rett og slett villige til å risikere mer enn andre. Men at folk som velger å passere et utsatt punkt er flinkere enn de som ikke gjør det er en ganske skummel tanke, er det ikke ? Forøvrig var mitt forrige innlegg ikke ment som en kritikk av deg. Kun tilfeldig kronologi gjorde at det ble stående rett foran. Bjørn

Kneiken på Stetinden er ikke vanskelig, men før den er det en passasje som er ganske luftig. Jeg har holdt på en god del med innendørsklatring og synes egentlig de fleste klyvestrekninger er helt greie. Derimot hender det at jeg lar vær å passere strekninger hvis jeg opplever dem som luftige. Stetinden har et luftig punkt som er temmelig ekkelt rett under toppen hvor man kommer ganske nært et stup på noen hundre loddrette meter(er en renne på andre siden). Slik forholdene var (endel is) valgte jeg ikke å passere. Synes et par av svarene på midt første innlegg bærer preg av en form for kjekkaseri som dessverre er ganske utbredt blant unge gutter på fjellet. Det an noen føler seg som verdensmestre er antagelig en av de viktigste årsakene til at det skjer endel unødvendige ulykker. Bjørn

Synes det ville vært spennende å høre andres meninger om vanskelighetsgrader og hvordan topper beskrives i bøker og klatreførere. Iblandt føler jeg at disse kan være ganske vanskelige å forholde seg til. Hvor bratt er for eksempel "bratt" ? Jeg leste et sted at Fanaråken var et bratt fjell og ble ganske overrasket da jeg fant ut at ruten fulgte en helt grei sti uten bratte partier overhodet. Motsatt erfaring har jeg med ordet "greit". Greit har en tendens til å bety at man må passere minst et luftig og ekkelt sted hvor de som har våget seg over ikke har trillet ned i dalen. Det gikk med andre ord... "greit". Et helt annet problem er at fjell byr på vanskeligheter av så forskjellig art at de knapt kan sammenlignes. Kan man sammenligne noe forferdelig bratt noe som Trollveggen med noe kaldt som Denali ? Et par ganger har jeg snudd ganske høyt på fjell fordi det har dukket opp passasjer jeg ikke har vært forberedt på. hvis man har gått halve dagen kan jo det være litt dumt. Jeg snudde noe sånt som 30 meter undre toppen av Stetinden (den i Jotunheimen) pga en passasje på noen få svært luftige meter. Opp til det punktet hadde fjellet ikke bydd på noen særlige problemer, så jeg ble ganske overrasket. Dersom noen skriver den Ultimate Guiden til Jotunheimen engang vil det være fint om slike steder nevnes. Motsatt erfaring har jeg fra "Kyrkja" som alle beskriver som bratt og luftig. Synes egentlig ikke den er det hvis man omgår de to litt ekle partiene til høyre på veien opp. Kan være det at Kyrkja SER så skummel ut på avstand som gjør at man opplever den som verre enn den er. Uff.. dette blir litt langt. Tror jeg stopper der. mvh Bjørn Revil

Problemet er kanskje heller at de fleste mennesker beveger seg altfor lite. Sitter man på et kontor hele dagen (og det gjør man jo..) så må man tilpasse kostholdet deretter. Går man derimot i fjellet, så må man ettefylle det som kroppen forbruker nemlig sukker salt og fett. Et annet problem er at vi i Norge blir fortalt at meieriprodukter er fryktelig sunt. Det er det ikke. Hvis man i utgangspunktet inntar for mye smør og melk så må man selvsagt være forsiktige med fett og sukker fra andre kilder i tillegg. Bjørn

Dersom det smaker bra, så er det sunt. Smaken er kroppens måte å fortelle oss hva den trenger på. Bjørn

Høyere opp fins det flate småstein som lar seg bruke. Så lenge man unngår gabbro og andre sedimentære bergarter så går det greit. Kalkstein fungerer glimrende. Bjørn

Synes en liten termos (3 desiliter) er akkurat passe. Veier ikke så veldig mye. Pleide å bruke enliters-termos før, men ble aldri til at jeg drakk opp alt. Siste halvliteren hadde en tendens til å bli ganske lunket. Da er jo noe av poenget borte. Sokk rundt flasken er ikke så dumt, men det holder ikke så veldig lenge. Kan imidlertid være greit for å hindre vannflasker i å bånnfryse. Bjørn

1. Da er vi enige 2. Jeg og. Kan være ganske underholdende iblandt 3. Ingen vits å kjede seg på jobb. Gå hjem og gå på skitur eller fylla eller begge deler. (er bra vær i dag) 4. Hmmm... 5. Mine og 6. Kapteins spesial synes jeg høres spennende ut. Hvilken kaptein og hva har en kaptein på fjellet å gjøre ? Må være en sånn ferjekaptein på vestlandet som har tatt en styrepils for mye og feilnavigert litt. Bjørn