arbe

I sommer møtte jeg en ung svenske på Somashytta. Han var sjokkert når han hørte jeg ikke hadde med satelittduppedings (typ Garmin Inreach), det var jo dårlig mobildekning må vite. Han syntes også det virket utrolig at jeg ikke hørte på musikk mens jeg vandret. Aldri følt meg mer "old school". Når sant skal sies angret jeg litt på at jeg lastet ned en del podcastepisoder før turen (klarte ikke holde meg unna dem), til sommeren tror jeg det blir 100% analogt.

Dette høres jo helt genialt ut! Kjedelig å drasse på svære kart om man bare trenger en bit. Må teste ut dette i helgen!

Karasjok - Anarjoka - Kauto gjorde jeg på 16 dager. Relativt korte dagsmarsjer. Så 2,5-3 uke så har du masser av tid. Da rekker du å helt inn i innerste deler av Anarjohka, noe jeg ville etterstrebet. Mindre folk, fint fiske og mer lettgått når man nærmer seg finskegrensen. Jeg likte kanskje aller best å vandre langs Gossjohka i området ved Stuorra Gorbes. Vakker natur, furuskog, bitevillig harr flotte campsteder overalt. Tips: Karasjohka er fin å fiske i, også lengst opp i vassdraget. Ravdo betyr røye... Høres for øvrig ut som en DRØMMEsommer!!! Håper på fyldig rapport til høsten.

Jeg ville siktet meg inn på alle "gule flekker" jeg kunne, med andre ord over Leassucearru. De 50 ekstra høydemetrene er ingenting i forhold til den store fordelen det gir å gå i lett terreng. Ikke let etter kampen til Monsen oppe ved Gallojavrrit da, for den ligger litt nedstrøms, der Gallojohkene renner sammen Tidsestimat tør jeg ikke begi meg ut på. Ikke kan jeg noe om packraft, og de individuelle forskjellene på dagsmarsjer og hastighet kan være store. Men, jeg garanterer villmarkseventyr! Du kommer mest sannsynlig ikke til å se en kjeft i området her.

Kun "lokalkjent" på første del. Start i Kalmankaltio, da har du ATV-spor og klopp-sti helt frem til toppen Jorpaavarra som gir en strålende utsikt over Gallojavrrit. Gallojohka er liten i starten, men med packraft skal det være paddelbart ganske raskt. Heavvojohka er veldig pen etter gorsaen, med flotte morenerygger på vestsiden hele veien til den møter Bosmiidjohka. Hvis jeg var deg, og målet var å padle Bavvtajohka ville jeg nok gått over til Bosmiidjavrrit. Det er blyyyytunge myrer i dette området, og har det regnet ville jeg minimalisert myrgåing og maksimalisert padlingen.

Gummistøvler er fortreffelig for alle slags turer. Har noen billige Dunlop selv. Myk såle som gjør at man har full kontakt med underlaget, og høyt skaft så man kommer seg over alle myrer, og mange bekker.

Sånn sett fint han besøker "alle" nasjonalparkene. Da får man spredt trafikken mest mulig. Personlig synes jeg nå det er morsomst å lage rutene selv, men mange liker å gå i andres fotsport, en litt sånn "DNT-light".

Sherpatrapp, gondol, vindturbiner, hotell, vei, via ferrata, sykkelløyper, skiløyper etc. etc.. Hadde man bare klart å begrense seg til 3-4 slike megaanlegg nasjonalt hadde jeg sagt: kjør på! Samle dritten. La cruiseturistene (og saueflokkbermen) vandre i flokk og følge inn på gondolen og nyte den 100% tilrettelagte naturen. Så kunne man spart resten til oss som har bein å gå på.

Skjækerfjella er kurante. Du la ut link til samme startsted jeg har brukt. Da har du 10km rask sti, dels på jernbanesviller. Går inn til Skjækerhytta på et par timer. Sikter du så mot Fjellskjækra og ordner en runde i det området, så har du både fint terreng og habile fiskevann.

Jeg går alltid i støvler. Det gjør at jeg kan gå i myrer og bekker uten å bli våt. Samtidig liker jeg å ha myk såle slik at jeg har full kontakt med underlaget. Har så vidt prøvd fjellsko, men de er ubehagelig stive både i såle og ankel noe jeg ikke liker. Men jeg må være ærlig - det gjør godt å få på seg leirsko etter en dags trasking med gummistøvler!

Takk for turen! Nok en flott tur i minnebanken dette.

Grøtåa er ingen padleelv øverst oppe, men det er nå ikke verre enn at man trasker videre til bekken er stor nok.

Svippet innom Hallingskarvet i sommer (Skarvereiret), og etter en kjapp sondering i området rundt der lovet jeg meg selv at der skulle jeg ALDRI bevege meg igjen. Dæven dundre for en fjellrøys. Imponerende å ta seg på tak og gå det på langs!

Kuer er nok ikke så farlige som du tror. Men en ting kan man jo bite seg merke i, begynner man å løpe vil de gjerne bli med! De ser vel forholdsvis dårlig og, så kommer gjerne nærme, av ren nysgjerrighet. Går man rolig, gjerne mens man småprater litt, vil de i 99/100 tilfeller oppføre seg pent. De vil gjerne ha litt kos, og kan være litt "brå" i bevegelsene, nærgående kan de bli også om hele flokken kommer. Men de tåler "en trøkk", så man kan dytte seg frem gjennom flokken, så lenge man unngår brå lyder og bevegelser.

Det finnes bare én turkopp for min del, den svære (ikkebrettbare) fra tallrikslådan. 3dl. Kaffen kjølner fort, så den kan gulpes innpå. Og koppen rommer akkurat en rett-i-koppen. Og den varer evig. Noen stor estetisk nytelse er den ikke, men praktisk og grei.