-
Innlegg
1 768 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
20
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Innlegg skrevet av Grimner
-
-
Du har vel muligheten til tre lag ull på overkroppen og det burde holde under gange. Eventuelt en tynn fleece sak i tillegg. Det som gjør susen er en jakke som holder unna for vinden, samt at du kan dekke hendene (hansker, votter) og hals/ansikt med hette, skjerf, buff, ekstra lue. Er hode og hender varme, så hjelper det veldig på komforten.
Dunjakke i leir og i sovepose på de kaldeste nettene er fint, men blir fort for varmt under gange og de samler lett fuktighet.
Min kombinasjon for kalde dager er en nettingtrøye i synt/ull og en lett vindjakke med hette. En ulltrøye med hette og lange ermer og hansker, buff og lue ligger klar om det skulle bli ekstra hustrig.
- 1
-
@Ikigai gav et solid svar. Rart hvordan "rettigheter etter lover og regler" fordufter i praksis. Man kunne tenke seg at selger tok kontakt med den misfornøyde kunden og ryddet opp i saken og dermed fikk pluss i boka for god kundeservice, men nei, det er enklere å hive omtalen i papirkurven.
Finn frem din indre kverulant og ta høflig, men korrekt, kontakt med XXL.
- 1
-
Jeg gjetter på at du har tabbet deg fullstendig ut ved å bære en sekk på skuldrene. Da er det ytterbehandlingen (DWR) som er slitt av. Mulige behandlinger er allerede beskrevet av @sneakyowl og @Faun.
Min erfaring er at behandlingen fra fabrikken er fantastisk til den er borte og at alt jeg gjør etterpå er godt for et par turer.
Om det er noen trøst: du har spart noen tusenlapper på Stormberg. Langt dyrere merker holder i ca. 1 år lengre.
I regnvær: vanntette materialer. Pustende materialer har begrenset levetid... men de er så forførende...
- 3
-
Tror det er riktigere å si at hjortelusa er en spesialisert flyger enn nødvendigvis "dårlig". De kommer inn for landing langt fra nærmeste tre, så helt galt kan det ikke være. Virker nok sånn når de bøtter ned fra trærne.
Hjortelusa kommer til nordover til Trøndelag så fort som elgen løper, men trønderne har ennå dette underlige fenomenet som kalles "vinter". Her i sørøst har vi bare høst fulgt av vår.
- 1
-
Hva kan du bruke og hvilke skader er det sannsynlig at du kommer ut for?
For min del kan da "førstehjelpspakken" kokes ned til sportstape. Har med en håndfull plaster og noe Paracet plus liten lommekniv med saks og fil, men det er det.
For hard hud på føttene er sandstein eller sand perfekt.
- 1
-
Helt greit. AUS8 er skarp og grei å skjerpe. D2 holder seg skarp lengre, men krever mer arbeide for å få skarp igjen.
- 1
-
24 minutes ago, Franke said:
Her var det litt om rimelige små kniver.
Jeg er ingen knivekspert. Noe som man kan vurdere her av dere som kan kniver?
Mye kniv for ikke så veldig mye penger hele veien på lista. Ganske personlig hva man foretrekker, skjønt de snodigste bladene er spesialiserte.
Har en Esee Zancudo og er ikke uenig med hva fyren sa om den. Men RAT Model II er bedre i hånda.
Likte den Kabar saken. Ikke en kniv man gråter over om den får en ripe eller to og veldig funksjonell.
Når amerikanerne sier "EDC", så mener de "everyday carry". Her på berget ville vi vel sagt "lommekniv". En kniv som er i lomma hele tiden og brukes til alt mulig. Til det bruket er jeg ikke så glad i mekanismer som har metalldeler som ligger tett. Noe enkelt og åpent som lett lar seg skylle eller renses med en kvist er hva jeg foretrekker.
-
41 minutes ago, AndréL said:
Rypejakt foregår stort sett ut fra hytte og rett i terreng som består av litt vierkratt, men mest kreklinglyng, berg og steinur. Har aldri tung sekk på disse turene.
Har brukt tynne sko på rypejakt under sånne forhold. Aldri mer støvler oppetter leggene. Innbilder meg med statistisk grunnlag på 1 at jeg skyter bedre i sko, men det er vanskelig å si med sikkerhet. Langt lettere å gå i alle fall.
Er jo lov å ta med seg støvler og sko på jakt og så prøve hva som virker.
Vi snakker om lave sko, så en membran vil ha svært begrenset virkning i terrenget. Går fort over i en kald myr. Men tynne sko tørker ganske raskt og føttene er varmevekslere, så etter et par timers gange er litt fukt i skoene bare velkomment. Helt annen historie om du sitter stille.
-
16 hours ago, zimwalker said:
Å gå med sekk funker altså. Vel kan du kanskje laste opp en ryggsekk litt ekstra tung til "trenings bruk" som du går en kort tur med i nabolaget (eller skogen/marka om mulig). F.eks. et par ganger i uka. Sørg for å gå både i oppover- og nedoverbakke, gjerne i trapper, gjerne noen knebøy underveis osv. Gjelder å finne noe som funker for en selv, noe kroppen godtar (men å bli sliten må den tåle).
Da har vi styrketrening inne. Ta på sekken i forbindelse med husarbeide eller annet, så er vi der. Støvsuging i full sekk er overraskende tungt og trener balansen.
- 2
-
Strekk, tøy og tren kroppen. Yoga er bra for aldrende skrog.
- 4
-
Kjenner ikke alle teltene og Zpacks er ikke med i denne dansen. Men gåstavene kan med fordel være justerbare. Greit å ta den siste lille slakken i duken innenfra når det pøser ned.
- 1
-
18 minutes ago, Marius Engelsen said:
«Man må ville det man kan, før man ikke kan det man vil»
Godt sagt. Jeg har planleggingen inne, tid som en bibliotekar, formen er sånn omtrent der den skal være med mye rom i toppen, men viljen slår mellom +100% og -100%. Med en posjon flaks får jeg lurt meg selv over dørstokken på ett eller annnet tidspunkt.
Sagt på en annen måte: når Monsen er på villspor liker jeg turen, men er grønn av misunnelse når han hopper ut av helikoperet og kan gå rett på tur.
MASSIV ser ut som en hyggelig tur. Tyinkrysset er omtrent halvveis, så der er det mulig å spare vekt på proviant.
-
1 hour ago, Skogens Stønn said:
Hva er forresten "Fivefingers barfotsko"? Sko man holder i hande med fingrene sine i mens man går barbeint?
Tenk hansker for føttene.
Forbausende behangelige etter en lang treningsperiode. Men det er omtrent samme tidspunktet som de begynner å gå i filler.
-
Nå runder hagla mi 60 i disse dager og den var i utgangspunktet bygget som noe som skulle selges i tilbudsdunken på Nille. Har jeg lyst til å bytte? Kanskje, men det sitter langt inne. Det er ikke noe arvestykke og langt fra pen - en Star har bedre linjer - men det er den jeg treffer med og kjenner ut og inn.
En Star Baikal laget på 70-tallet var laget for eksport og ment å skulle vise hvor overlegen kommunismen/CCCP var det dekadente Vesten. Ikke helt vellykket, men de greide å treffe på "solid" og "driftsikker".
Det er Maximer fra begynnelsen av forrige århundre som har tatt en tur ut av museumet og nå tar del i enda en krig. Alder har liten betydning når det gjelder våpen; kunnskap om og dermed riktig bruk er alt.
Følg planen og ta den til børsemaker for sjekk. Registrer og ta den så ut på prøveskyting og noen jaktturer. Hvis ting ikke stemmer overhodet, bruk den som en reservehagle. Blir det ny hagle, vær veldig forsiktig med det aller billigste og sjekk bruktmarkedet.
- 2
-
46 minutes ago, Skogens Stønn said:
Og husk å bytte ut klikkpatronene med ordentlige patroner.
Ganske god dag om det er patroner i børsa - uansett hvilket slag - har jeg hørt 😏
- 1
-
Det er når det bare blir bomskudd etter bomskudd. Som oftest fordi du har glemt å dra en huggorm syv ganger forlengs og baklengs gjennom løpene.
I sjeldne tilfelle er det feilberegning av avstanden. Rypa går opp på femti meter og du tror det er 15 meter og brenner løs. Er gjerne da rypa skratter ekstra lenge. Gamle jegere leter etter huggorm med riktig mønster, erfarne jegere skjønner (langt om lenge), at man kanskje bør gjøre noe litt annerledes.
- 1
-
Frakt hagla demontert (to eller tre deler), og diskrét. Den bør forsvinne inne i en romslig bag eller sekk.
Uten ammunisjon, men med papirer fra arveoppgjøret som viser at du er eier pluss egen ID. Da har ikke politet noen grunn til å stoppe deg og om de så gjør, så har du ditt på det tørre.Om du får grønt lys fra børsemaker, så bør hagla registreres. Uten våpenkort, ingen ammunisjon.
Arv av uregistrerte hagler er en helt hverdagslig sak. Vi har et regelverk det kan stilles spørsmål ved, men det er ingen dumme spørsmål.
Hør forresten med børsemaker om du kan få være med når børsa åpnes. Jeg finner det nyttig å vite akkurat hvordan mekanismen i våpenet virker. Det er mye forskjellig der ute. Hvis du f.eks bare har en avtrekkersikring, så er det noe du bør vite om slik at du kan ta hensyn til det. Jeg har gått et par år med en gammel og b-b-billig hagle og svevet i den tro at en god trøkk ville få rukkelverket til å gå av. Når jeg så etterhvert plukker alt fra hverandre, så er sikringen en enkel kryssbolt, javel, men den stopper både avtrekkeren og fjæra som driver hanen. Hurra - sikringen er langt bedre enn jeg trodde og stressfaktoren rundt fall og knall i terrenget synker betraktelig.
Nyttig tråd fra Kammeret:
https://www.kammeret.no/topic/85488-baikal-frå-syttitalet/(NB! Den typen behandling av skadeskutte dyr er feil på mange måter)
- 1
-
God tur!
Spar medfølelsen - folk som ikke tåler at det lukter folk på bussen fra Haukeliseter er på feil buss.
- 3
-
Ikke kjent der, men læger betyr at det er/har vært en liten overnattingsplass i forbindelse med beite og/eller jakt og fiske. Jeg ville ha satt det opp som en del av turen: hva er det der?
-
Ikke bruk stålhagl i den børsa - den er ikke bygget for det.
En tur til børsemaker for fullt ettersyn ville være lurt. Ikke vet du hvor børsa har vært og alle våpen har godt av en grundig puss. Typisk for hagler er at eieren aldri ser på mekanismen "for den virker jo". Det er riktig for en hagle som er i regelmessig bruk, men gammel olje, støv og skitt kan lage krøll etter noen tiårs på loftet.
Gratulerer med en solid børse - "de lager dem ikke sånn lenger"
-
K2 er et skikkelig heftig fjell: helst sett på lang avstand over kanten på et iskaldt glass øl. Så det er mitt "klatrerperspektiv".
Når det gjelder tittelen "tidenes dårligste forbilde", er kampen hard. Frank Løke er på lista, men langt fra toppen. Selv når vi begrenser oss til sportsfolk, er han neppe inne på topp hundre.
Det å legge igjen søppel på toppen tyder vel mest på at han lider av en komplett mangel på klasse (et begrep som i dag vel er helt antikvitert), eller fortsatt lever i russetiden. Skiller ham ikke ut fra det store flertall nordmenn som glemmer engangsgrillen etter bruk.
Fort fort opp? Javel, så har han funnet ut at han er av de som tåler høyde godt. Hvis ikke, så er regelen at han hadde blitt liggende i en eller annen altfor bratt skråning.
Artikkel i Dagbladet: vel, kilden er grumsete for å si det mildt. "Vinkling" brukes så grovt i deler av media at jeg ikke ville blitt så veldig forbauset om FL viste seg å være et likandes natursvin.
- 1
-
Når vi er inne på farlige ting i naturen; her er Dixie med 13 dødsårsaker på tur. Bjørn er med, men jeg får ikke inntrykk av at de kommer særlig høyt opp - selv ikke på grizzlyens hjemmebane.
Men huff og huff - det er farlig ute. Best å holde seg hjemme - men det er i hjemmet de fleste ulykker skjer...
Med hensyn til myggen i Finnmark, så er det mye som tyder på at Starstreak vil være effektiv.
- 1
-
Godt poeng: flaks om du ser de store, sky rovdyrene, men du blir garantert oppsøkt av skyer av insekter som har menneskeblod øverst på menyen. Blir sikkert en fin tur, tross alt
- 2
-
Nei, nei og atter nei. Les deg heller opp om hvordan du omgåes bjørn (tips: den vil helst ikke ha noe med gale aper å gjøre).
Mar du i det hele tatt tenkt på situasjonen?
Du har nettopp truffet en bjørn med to slugs innenfor 50 meter. Siden du ikke heter James Tobnot Bond, så har du ikke truffet noe som fører til øyeblikkelig død. Kanskje må bjørnen legge seg nedpå om fem minutter, men du rekker ikke å lade før en lynforbannet bjørn er på deg.
Så i stedet for at bjørnen er litt næregående og kanskje gjør et skinnangrep for deretter å rusle inn i solnedgangen, så har du selv sørget for at situasjonen ble den du fryktet mest.
Stikkordet fra Sverige som har mye bjørn og dessverre flere bjørneangrep pr år, er: "skadeskutt".
- 3
Lett rødsprit system
In Primus og kokesystem
Skrevet
Kanskje en av tingene du har prøvd, men om du lager to rader med hull i kattematboksen, så har du brenner og støtte i ett stykke og kan legge igjen den blytunge Esbit-brenneren/støtten