Vinnerliste

har jo lenge hatt lyst å prøve meg med telt på fjellet. Ingen venner her i byen som deler ønsket. Vi begynner å komme i en alder (over 50!) der en ønsker mer bedagelige aktiviteter? ville ikke la det stoppe meg...Hadde nesten alt av utstyr fra før. Noe rktignok veldig gammelt (norrønasekk 25 år-tung men mye bedre å bære enn bergans helium som jeg ellers bruker), gassbrenner og kjele som var julegave for 15? År siden ifølge lapp på eska, ubrukt siden termos er like greit på dags- og hytte til hytteturer, sovepose i dun ca 7år men lite brukt, oppblåsbart exped synmat ul 9xl bare 2 år og kjøpt for ridetur med lavvo overnatting i rondane. manglet bare telt.. Og fant fjellheimen 2 camp superlight på outlet hos helsport så da hadde jeg alt og ingen unnskyldning lengre. sjekket brenner og telt hjemme før jeg skulle dra, og kjøpte turmat hos dnt. Igår var bra værmelding så dro avgårde. Ansvar for hester i helgen så måtte bli én overnatting så jeg kunne møkke etc. Sen avreise igår, men hvor... Ifølge ut.no turbeskrivelser fantes det fine teltplasser mot kvitlen så bestemte meg for det. Hadde jo da dnt hytte (og folk) i området om det er noe. Har alltid hatt halvdårlig balanse så greit med merket sti om en skulle snuble (er kke telefondekning). alt gkk supert bortsett fra at dnt beskrivelsen sier 3 timer og det var feil... Mer 4-4.5... Og terrenget var mest sten og myr og bratt opp og ned så fant ngen teltplass før nesten ved hytta. Så turen ble for lang ift at sekken var ganske tung. Lå lenge våken og gruetmeg til hjemturen.. Men sov som en steinnår jeg først sovnet. Noen regndråper på morgenkvisten - så fikk tenkt litt hvordan jeg gjør i forhold til det. Har jo stort fortelt, hadde lagt all bagasje inn der, men turte ikke fyre gassbrenner der. alle klær (og sko) var også fuktige, hvordan får man tørket på fjellet? La ulltrøye på sekk i forteltet og noen klær inne men alt var fuktig om morgenen selv om det virket som lite kondens i teltet (god lufting). Hadde kke fått spent opp teltet godt nok i fotenden så kun der var det litt gjennmslag. Først bilder fra fotturen. Mye Stein og bratte Bakker og myr. Legg merke til t merking i vannet. Jeg valgte den i forhold til å klyve opp berget..

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

Det var tid for guttetur med 70 års jubilanten i sentrum. Sekkene inneholdt diverse godsaker, men et par fiskemåltider var også nøye planlagt. Ble plukket opp på flyplass og fraktet ut til startpunkt. Etter en time og femten minutter, i sol, lettskyet og litt vind, etablerte vi basecam. Planen var å ligge hele uka på samme sted og ta turer til vann i nærheten. Vi forventet egentlig ikke mye gåing. Håpet var at vannene rundt leiren skulle levere. Dag en går vi til nærmeste vann som i fjor viste frem de største fiskene. På veien ned blir jeg og pappa ventende et par minutter ved en pytt. Den avslører et pent vak. Jeg og bror prøvde her i fjor, men kjente ikke fisk. Jeg blir derfor med bror 2 ned til høyre siden av det store vannet. Første kastet mister jeg en 5hgs på blank wibrax og småfisken vaker inne ved land. En god start egentlig. Men jeg har glemt noe viktig og må ta turen opp igjen i leir. Heldigvis bare sju minutter å gå. På veien stopper jeg opp ved pytten. Pappa står med bøyd stang og bror er i hundre. Han tar persen din, runger mellom fjellsidene. I alle dager. Bror 2 tilkalles og vi bivåner slutten av landingen. Han med kamera, jeg i sjokk. For en fisk! Jubilanten lander en ørrethann på 3730 gr! Ny pers med over 2 kg. Og ny familierekord. Turen er reddet og for en start. På det tredje kastet hans. Mens vi sløyer fisk lander han likegodt en 9 hg`s som får friheten tilbake. Alle fire slenger seg ned lyngen og drar fram flytende godsaker. Fisken er latterlig rød i kjøttet, full av marflo. Hva skal man si. Det blir fiskesuppe av halestykkene. De store sidene tilsettes gravemix og legges kaldt i tre dager. Dag to våkner vi til overskyet vær, men ikke noe regn å snakke om. I ei vik i leirvannet slenger pappa ut mens noen gjør sitt fornødne. Resultatet blir en kilos ørret i flott kondisjon. Den gjenutsettes, det har han aldri vært med på før! En rolig marsj bringer oss deretter til enden av en rekke med fire mindre vann. Et par nye, og to kjente fra i fjor. Ganske raskt debuterer jeg med fisk. Snaut 7 hg. Pappa setter på ei god gammal stingsild og tar selvfølgelig en på 1,2 kg. Rødfargen er intens på fiskene i dette vannet. Det blir landet flere mindre fisk, før bror nede i enden lurer en ørret på nesten 1,8kg. Den går også tilbake. De tre andre vannene varierer i fangst, men noe særlig mer er ikke verdt å nevne. Tredje dagen forløper roligere. Kraftfrokost før det denges bly hist og her før middagen står for tur. Et skikkelig godt fiskemåltid med poteter (for enkelte), rømme, løk, hvitløk og råvarer krydret med skjærgårdskrydder. Himmelsk. På kvelden tar jeg og bror 2 turen ned for litt fluefiske. Vinden har stilnet så det bør skje noe på overflaten. Et par vak åpenbarer seg umiddelbart så vi finner hver vår strategiske plass. Min første veier 865 gr på streaking. Er ikke ferdig med sløying før en ny fisk viser seg innenfor kastehold. Den tar også, men veier bare snaut 6 hg. Uansett fin matfisk. Bror 2 lurer en på 7 hg før kvelden er omme, men vi er borti flere. Uka forløper stort sett som de første dagene. Vi får bra med fisk. Fisk rundt en kilo landes hver dag, men ingen flere store viser seg. Vannene ligger tett og vi er innom 26 stykker totalt i løpet av turen. Ikke alle gir fisk, men det er noe med å ha vært innom. Det er befriende å være på fjellet og vi koser oss skikkelig. Et av turens høydepunkter er da gravfisken er ferdig. Kvaliteten på råvaren er utsøkt og vi treffer bra med mengde krydder. Dessverre har vi noe uoppgjort med en mink i området, så det ble ikke noe gravet ørret med hjem. En fantastisk tur i godt selskap.

Først en oppfordring til alle dere som også sysler med ting laget på gutterommet. For det er vel ikke bare jeg som lager en feltovn? Tror det ville være en inspirasjon for mange å se andre enn mine feltovner. Når jeg likevel er så frimodig å stadig bringe dem til torgs er i håp om at flere der ute enten kjøper eller lager selv, eller spør rimelig pent om "noen kan lage en". I denne settingen oppfordrer jeg alle som bruker en eller annen form for vedovn om å bidra, og igjen: Du som også lager ovner: Vis oss dem HENSIKTEN MED DENNE MIN BRUKERRAPPORT ER IKKE Å IMPONERE, MEN ET FORSØK PÅ Å INSPIRERER. Man kan godt si noe "pent" om nytt utstyr, men det er først etter en tids bruk at et utstyr har livets rett. Selv om utstyret jeg har testet er "laget" av meg er det ingen nyvinning. Derfor hverken vil eller kan jeg sette produkter opp mot hverandre, men kort og godt si at utstyret jeg tilfeldigvis har "konstruert" selv - det fungerer, i stille vær, og ikke minst i regn og vind sommer som vinter. Og personlig vil dette utstyret være mitt førstevalg også i fremtiden. "Mitt" utstyr er sammenleggbar vedovn, av tynt blikk, og fotkluter (alternativ for sokker) Vedovnen. "Toms Wood Stove", eller blikkboksovnen som jeg kaller den. Test/bruksperioden for vedovnen startet våren 2014, først hjemme i hagen. En av forutsetningene for produktet var at det skulle ha en multifunksjon. Den er primært laget for vedfyring (alt som kan brennes), men er også klargjort for Trangia gassbrenner og ikke minst "soda can stove". Ved bruk av gassbrenner og Cla boks fungerer de fire veggene som vindskjerm. Andre typer varmekilder har jeg ikke vurdert, men de finnes - helt klart. Hvorfor en vedovn, når vi har bålet? I utgangspunktet setter jeg bålet høyest. Ikke minst pga dets mentale påvirkning. Derfor er et bål et "must", også i dag. Men bålet har sine begrensninger, ikke minst på høyfjellet. Det må stort sett hele tiden "voktes". slik at flammen ikke slukner, og det er vedkrevende. Snur vinden , blir man ofte sittende med røyken "midt i mot". Fordelen med en vedovn er at den er klar for bruk i løpet av sekunder. Ved å plassere den på en stein, setter den ikke noe bålavtrykk.og den kan lett flyttes ved hjelp av kjeleklypa om vinden snur. Sideplaten tvinger flammen en vei - oppover noe som gir økt effekt. I tillegg er det svært enkelt å vedlikeholde flammen. Tidsaspektet - ved vs gass. Dette konkurransen er fjernt for meg, da jeg ikke har dårlig tid på fjellet. Men det kan være tider hvor gass likevel er førstevalget, hvert fall der og da. Ved generelt. Tørr/våt ved. "Ulempen" med vedfyring er at det kan ta sin tid å sanke nok ved. For å redusere denne tiden, ikke minst i den første fasen er at jeg begynner å sanke ved 3 - 400 meter fra tenkt leirplass. For å holde "styr" på veden bruker jeg en reim med låsespenne (buksebeltet er utmerket) eller et tau. Senere drar jeg på "vedhogst", og sanker det jeg tror jeg trenger - og litt til. Tørr einer er aldri gjennomvåt. Ofte sitter fuktigheten ytterst i "skinnet" Noen ganger er det nødvendig på spikke fliser, noe som er unnagjort på noen minutter. Når god fyr er etablert, sørger jeg for at overskuddet av fliser tørkes ved å legge dem inntil ovnen. Deretter putter jeg dem i en pose for senere bruk. Bruk av gass. Å beregne gassforbruk er vanskelig. Til å begynne med hadde jeg med meg en stor boks på en ukestur på Hardangervidda. I dag har jeg kun med en liten boks, og mange ganger fyrer jeg ikke med gass i det hele tatt. Men det er klart at ved dårlig vær er en gass førstevalget i forteltet Konklusjon. Fra våren 2014 og frem til i dag har ovnen sikkert blitt fyrt opp over 200 ganger med ved. Dermed har jeg langt på vei erstattet bålet. I tillegg har jeg også spart en del vekt i form av brensel. Når det også fungerer godt med gass våger jeg å gi den karakteren "Tilfredsstillende". ----------------------------------------- Fotkluter. De hørte med til effektene på befalsskolen, men vi brukte dem aldri. Det angrer jeg på. Mens test/bruksperioden for vedovn er fra våren 2014, er test/bruksperioden for fotkluter fra sommeren 2015. Beskrivelse: En fotklut er forløperen til sokken. Den er av ull og har målene ca 45 x45 cm Fotklutene brettes som vist på bildene. Det ble sagt at en måtte være ekstremt nøyaktig med brettingen. Dette er ikke min erfaring. Jeg bare "slurver" i vei. Når de er ve nede i støvelen trekker jeg litt her og der, og har aldri hatt gnagsår. I test/bruksperioden har jeg brukt dem på tre ukesturer på Hardangervidda og ellers på turer lokalt. De første fotklutene klippet jeg til av et ullpledd. Det var ikke vellykket. Det ble hull ved tærne ganske fort. Deretter kjøpte jeg et ullstoff. Dette har fungert utmerket. Et ullteppe, militærmodell kan kjøpes på finn.no/loppemarked.. Fotklutene er svært behagelige å ha på. Men kanskje den største fordelen er om de er blitt våte, da kan de henges opp til tørk, utbrettet i motsetning til en sokk. Konklusjon: Et meget godt alternativ til sokker. Og når du kommer frem etter timers marsj kan en ene benyttes som duk, og den andre som serviett.

Hei hyggelige skoggangsmenn- og kvinner. Her har dere en film å kose dere med og som forhåpentligvis kan inspirere litt og dekke litt suget etter naturopplevelser. La ut på en to ukers vandring fra Tomter i Østfold til Tofte i Hurum. Dette skulle være en rein kosetur gjennom Oslomarkas godbiter, og for noen godbiter av naturstykker som omringer Oslofjorden! Håper dere vil like filmen Mvh Alexander H. Strand Se opplastede bilde for ruta

Og så noen bilder fra teltplass og utstyr Fin plass rett ved elva nedenfor kvitlen. Gikk kveldstur opp 15-20 minutter. Flott hytte. Neste gang i det området bor jeg vel der (og tar telt med på enklere tur..)

På lørdag skulle vi endelig komme oss opp på Mælefjell (1414moh) på Lifjell i Telemark. Jeg og kjæresten har de siste årene gått mange turer på Lifjell. Turene har gått til Blåtjønnfjell, Himingen, Slettefjell, Øysteinnatten, Jøronnatten, Troganatten og Skorvetoppen. Fra alle disse kan man se over på månelandskapet som dekker toppen av Mælefjell, som er akkurat hakket høyere enn de andre toppene. Toppen ser vanskelig å gå opp på fra alle vinklene, noe som skulle vise seg å stemme. Her er turen vi gikk på ut.no: http://www.ut.no/tur/2.5148/ (jeg synes tidsestimatet på 7 timer er litt snaut, men det kan vel stemme hvis du er veldig godt vant til å gå utenfor sti i steinur og bratt ulendt terreng) Vi kom oss avgårde fra Kongsberg litt sent på dagen, så turen startet ikke før ca kl 1200 fra parkeringen rett ved Slåkåvatnet. Turen gikk derfra innover på en sti som til tider forsvant for oss, men med et hint fra en hyggelig seter-eier og litt for liten tro på GPS-en og tilhørende vandring på en sti som forsvant kom vi oss opp til Londalen hvor vi ikke lenger skulle følge stien. Her skulle vi først krysse en myr før vi endte opp med å vade over Londalsbekken. Deretter gikk ferden bratt oppover fra ca 850moh til 1150moh gjennom et uvanlig frodig del av Mælefjell. Det var bra med bjørkeskog og einekratt, ingen sti og det ble bare brattere og brattere. Det var rett og slett litt kranglete. Endelig oppe på 1150moh flater det ut, krattet forsvinner og det blir endelig enklere å gå. Etter en liten stund kommer vi fram til et vann som ligger på 1280moh. Her ser jeg på klokka og tenker... ooops? Klokka var allerede blitt 1600, og det var 2-3km igjen i steinur. Hvis det gikk uten problemer så kunne vi være på toppen rundt kl 17 og nede ved bilen igjen kl 22. Nå hadde jeg forberedt meg selv og dama på at vi kanskje ikke kom til å klare turen denne gangen, men det var ingen av oss som egentlig var klare for å snu. Jeg hadde tatt med litt lite mat, så dama sa jeg kunne ta et par av brødskivene hennes, så vi fortsatte. Turen i steinuren gikk rimelig greit, mye bedre enn krattet opp til 1150m og etter et par kilometer i steinur, så den siste innspurten opp til toppen gikk lekende lett på det typiske myke, men ikke for myke gress/lyng-underlaget man finner på Lifjell. På toppen blåste det ganske kraftig, ikke så rart når det er høyeste topp på flere mil. Brattefjell, Vindeggen og Gaustatoppen er høyere, men de ligger så langt unna at de ser ganske små ut. (Ja, disse blomstene passer faktisk inn her, midt i steinørkenen, bildet er tatt på ca 1350moh!) Det var nå den virkelige utfordringen begynte, turen tilbake. Vi fant en litt bedre vei tilbake gjennom steinuren med mer vegetasjon, men med bare 3-400m igjen av steinuren tråkker kjæresten på en stor steinblokk på et par hundre kilo som vipper og jeg hører henne rope opp bak meg. Allerede da kunne jeg se en skikkelig Donald Duck-kul på leggen, med blod piplende fram der hun hadde skrapt seg opp. Det er første gangen jeg har sett henne gråte fordi hun hadde det vondt. Fem minutter etterpå var hun på beina igjen, så det ikke skulle stivne helt til. (bildet gir et veldig dårlig inntrykk av hevelsen/blåmerket pga motlys) Vi kom oss ned til 1150m der den bratte nedstigningen skulle begynne, og det er der jeg virkelig begynner å merke at jeg ikke har gått nok turer i det siste. Jeg får vondt i begge knærne. Verst er høyrekneet som begynner å gjøre skikkelig vondt når jeg legger vekt på det. På starten av nedstigningen så er det såpass bratt og kronglete pga 15-20cm høye planter at vi endte opp med å bare ake oss nedover. Det slaker litt av etterhvert, men du ser aldri helt hvor du setter føttene pga 15-20cm høy vegetasjon. Det kan være midt mellom to gjemte steiner, et høl, oppå en stein eller en råtten kvist. Det går saaakte. Halvveis nede klarer jeg å klemme lilletåen på venstre fot. Glemte jeg å nevne at oppe i steinuren, på vei ned, så fant jeg to klare bitt-merker fra en slange? Det må ha vært fra en ikke-giftig slange, eller et tørrbitt fra en hoggorm, for det var bare to røde prikker 2mm i diameter 8-10mm fra hverandre. Jeg var begynt å bli ganske sliten og det kom oss sikkert til å ta en time ned til bunnen av dalen. Det er da jeg er glad for dama som ikke bar sin nød over den jævlig vonde leggen som var så øm at hun kommenterte tørt at det gjorde vondt når det blåste litt hardt. Jeg kan si det sånn at når vi var nede i Lornadalen igjen og tok av oss skoene for å vade over bekken (som er 3-4 meter bred), så var lettelsen stor og sjansen for at vi kom til å ta turen opp den fjellsiden igjen nær null. Jeg synes dama hadde en fin måte å illustrere hva vi nok begge tenkte akkurat da: Siste delen av turen var en ren transportetappe tilbake til bilen, men det ikke ikke så veldig fort. Dama kommenterte at jeg gikk som en gammel mann, og jeg følte meg som en der jeg gikk med ett jævlig vondt kne og ett som bare var litt vondt. Tilbake ved bilen var vi ca kl 22, akkurat som forventet. Det var like før jeg begynte å grine, for jeg var utrolig glad for å kunne runde av turen uten noen flere problemer. Vi var veldig fornøyde med å ha nådd toppen på Mælefjell, men like enige om at dette ikke blir et fast innslag på turprogrammet. Ti timer med slit var litt i overkant. Får stille bedre trent til neste langtur.

Som den nevnte "dama til Blackbrrd", tenkte jeg det var på sin plass å fylle ut litt i turbeskrivelsen hans. For det første: bratt, tjukt kratt med halvstore, rullende steiner under er helvete på jord for ei småtjukk (dog fjellvant) dame 167 cm. For det andre: hadde jeg ikke vært bygget som en tanks hadde nok ankelen røket da jeg satte den fast og vrei den under fallet som knerta leggen min. For det tredje: jeg sang arbeidersanger hele veien ned for å holde motet oppe. For det fjerde: ja, han var på gråten da vi kom ned til bilen. For det femte: Mælefjell er ei hurpe jeg aldri vil se igjen. Men det ble ei artig historie, da!

Hei alle sammen! Grønlandsturen er vel gjennomført, omtrent uten smerter i hælene!! De første dagene kjente jeg litt ettersom det var motbakke, men med en gang terrenget slakket ut forsvant også ubehaget. Jeg endte med å gjør en miks av mange av tipsene her, og det fungerte veldig bra for meg: - Såle med litt ekstra oppbygging i hælen + hælkappe (halv såle til å legge under hælen) + gelinnlegg fra apoteket. Dette bygget opp ca 1-1,5cm totalt, og ga en god stilling for den foroverlente aktiviteten det blir med tung pulk. - utførte tøyeøvelser på hælene slik bla. Tess89 skriver, i pausene og etter endt dagsetappe. - tok også forebyggende voltarentabletter fra begynnelsen av, en 10 dagers kur. - jeg gikk med veldig løst knytte sko under hele turen - dette er utrolig deilig så lenge det ikke er kupert. Anbefaler dette på det sterkeste til alle som sliter med gnagsår på tur!! Jeg er en som alltid får gnagsår, men mine ben var som babyføtter etter 28 dager og 752km i skiskoa... - Hadde med kortisonpiller, men de trengte jeg heldigvis ikke bruke. Konklusjonen koker vel ned til at en god såle samt ekstra forhøying av hælen er en viktig nøkkel til avlastning når man skal dra tung pulk. Tusen takk for alle svar og gode råd, det er flott å kunne dele slike erfaringer oss eventyrere imellom

The North Face Stormbreak 2 Lundhags Authentic bukse MSR carbon core teltplugger 4 pk Mammut Mercury Mid II GTX® Men Graphite-Taupe Smartwool Hiking Liner Crew Sock Smartwool Hike Medium Crew Sock Light My Fire Swedish FireKnife SOURCE vannpose 2.0 L Ser ut som at dette blir starten på nok en dyr hobby!

Dalsnuten

Så var det endelig vår tur, broderen og meg. Dette er den første fotturen vi har hatt sammen og det var jammen på tide etter 24 år. Så da valgte jeg å gå inn til Eikjeskogstølen i Forsand, men via Hålandsstølen. Det var her vår grandtante Agnes bodde en periode av sitt liv, så å ta turen innom «slektsstølen» passet jo bra. Turen opp er bratt i begynnelsen fra Molaug, ca. 50 minutter med god stigning hele veien. Men vel oppe er det passelig terreng å gå i og Eikjeskogstølen nås etter litt under to timer fra start. Link til turen på UT.no kommer! Merk at denne turen ikke er merket, men følger sti. For denne og flere turer i Rogaland - klikk inn på www.norhike.com Tilbakeblikk ned mot Molaug, spektakulære fjellformasjoner Over Stølselva vel oppe etter stigningen Hålandsstølen skimtes i det fjerne der oppe Stølsvannet med Frafjordhatten Broderen poserer Hålandsstølen Tilbakeblikk Hålandsstølen og Stølsvannet Videre opp til nydelige Sliraknutevannet Nydelig hytte ved Sliratjørna med «hatten» i bakgrunnen Innover mot Øvre Espedal på andre siden Eikjeskogstølen En god rast! Hålandsstølen

Kul film, igjen! Fortsett med det. Vi er sulteforet på gode filmer Minner meg om at jeg burde filmet litt mer på tur selv

Rute til Kverkilhaugen er nå lagt inn i UT.no. http://www.ut.no/tur/2.17795/ Mvh Odd Andreas

Takk for informativt svar Bjørja Da gjør jeg vel som du, henger opp maten der det er mulig. Men fint det ikke er krise om jeg ikke gjør det en dag. I starten av turen blir det endel vekt å dra opp i treet, ca 30 kg med bikjematen, og det er ganske så tungt. Har tenkt på å bruke et taljesystem. Må teste det ut på nytt i morgen da jeg har kjøpt nytt tau og talje

Takk for nok en herlig film. Flott rute det der Koia Kneika i Østmarka du var innom er en herlig hemmelighet

Er du hulfot eller plattfot? Selv er jeg veldig hulfot og å gå med sekk gir meg kjapt "burning feet" der ligamenter rett og slett ikke klarer å holde alle leddene sammen lengre. Jeg bruker derfor noen halvsåler med en opphøyning forran like bak tåballene. Disse er bra for plattfote også. Det avlaster spennet i fotbuen.

Da var ringstind 2 kjøpt fra outletten til Helsport:) skal få bestilt noen ekstra bareunfester jeg kan klipse på ytterteltet fornå få strammet duken litt mere, samt få løftet duken litt opp og bort fra hodeenden av innerteltet. Kom over en flammehemmende spray, beregnet for oss stearinlys-elskende julegriser. Skulle også kunne brukes på telt. Tenkte å kanskje kjøpe en slik spray, spraye innaiden av teltduken i området rundt der jeg kommer til å kokkelere. Just in case

Hei, Skal selv gå denne turen bare "motsatt" vei. (nord til sør). Jeg reiser med nattoget fra kr.sand natt til torsdag. Dette blir min første solotur, og jeg har ikke gått ruten før. Planen min er å ligge for det meste i telt. Men jeg ser ikke bort i fra om det blir en natt eller to på hytte. (greit å evt få, tørket tøy) Hvilken rute skal dere gå? Jeg går ut i fra å bruke 6-7dager.. Må være hjemme innen lørdag 13.aug, da er det rett til Kreta! God tur, kanskje vi treffes=)

Oppgraderte meg på fluefiskefronten i år. Det ble en Hardy Ultralite 8000SDS snelle og en Hardy Proaxis X 9' #8 4Pc stang.

Så bra at du har kommet igang med turer håper du får flere turer i løpet av sommeren.

Koselig beskrivelse. Over 50 er ingen ting veit du. Det er 3. runden for meg nå i fjellet Denne gangen som godt voksen. Balansen min er ikke bra selv etter at helsevesenet har gjort en kjempejobb. Jeg bruker nå vandre staver. Det hjelper bra på balansen og en får også en bedre gangen som kan lette noe av bæringen Det er en ren mental renselsesprosess å bare gå der alene. . Det har vært ei "mare" for mange disse tidsangivelsene fra DNT. Jeg har aldri klart noen av disse tidene.Jeg har jo ikke noe dårlig tid når jeg er på tur, men det blir jo vanskelig å beregne da hvor lang tid det vil ta før en er fremme. Flott telt du fikk tak i, jeg har handlet både ryggsekker og telt på outlet siden til Helsport, et flott tilbud.

Fint på Agdenes fyr, der er det også en fin sandstrand nedenfor en gård. (Kanskje greit å ikke sette opp teltet på gårdens område da). Stedet heter Eysteinshamn og er en gammel vikinghavn. Fjølåsen er flott og har en fantastisk utsikt over Trondheimsfjorden. Ca 20 min fra Orkanger, 30 min å gå langs traktorvei. Flott gapahuk med bord og benk og grillplass, og her er store beitemarker, så ikke noe problem å finne plass til telt. Mye flott historie har stedet også Så er det Hestgrovheia da, en halvtime opp fra Lensvik kan det settes opp telt fra nord til sør, men ta hensyn til været. Flott utsikt herfra også.

Har akkurat begynt oppkjøringen til årets tur: "Hardangervidda 2016". Holdet på å komponere "Diverse vesken" hvor også sikkerhetsnålene har sin selvskrevne plass. Ett av de mange ting de kan brukes til er å holde f eks sokker på plass når de henges til tørk. Tørkeplassen min er ute under baldakinen, For at ikke klesvasken skal falle ned/blåse bort stikker jeg, i dette tilfellet , sikkerhetsnålen gjennom sokk en. Deretter gjennom linen og så fester jeg sokk nr toen og for at i dette tilfellet sokkene ikke skal ramle ned, stikker jeg en sikkerhetsnål gjennom sokk en, Deretter stikkes den gjennom linen og så festes den til sokk nr to. Jeg har også sprayet hodene på sikkerhetsnålene Orange, slik at de er lette å finne igjen. For å få en distinkt Orange farge, sprayer jeg først med hvitt.

Mammut Sphere UL Sping dunpose. Allerede prøvd ut på fisketur i 4-5 plussgrader. Fungerer utmerket og veier 550gram, blir knøttliten sammenpakket!!! Osprey Atmos 65AG. også brukt. god sekk, anbefales om du bruker dunpose, titanutstyr og lette enmannstelt. Altså ultralett utstyr som tar liten plass. IKKE egnet for dere som har erfaring fra militær som jeger, op etc. Da er sekken knøttliten... Det blir nok min gamle Berghaus Atlas på skikkelige turer ja.

En kjapp trimtur etter middag og før rødvin, med et tilsiktet ekstraformål og en veldig hyggelig overraskelse Først overraskelsen: For en knapp måned siden overnattet jeg i min Borah Bug Bivy for første gang. Det var bare noen titalls meter fra stien, men likevel ganske avsondret og utenfor allfarvei - heldigvis, sier jeg i kveld Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk et innfall om å se om overnattingsplassen min på turen i kveld, og da jeg kom dit lå dette i synet på meg: Jeg visste ikke at jeg hadde mistet hodelykten min! Selvfølgelig funket den (den er udødelig), og jeg ble virkelig seriøst glad for finne den, uten å ha gått rundt og vært irritert på meg selv for å ha rotet den bort (det blir litt som en hæla-taket-fest uten bakrus, dog med feil kronologi) Den tilsiktede delen av turen har sin bakgrunn i at mitt lile lager av Inov-8 Roclite 400 GTX støvler ubønnhørlig nærmer seg slutten (og Inov-8 la ned produksjonen av denne modellen for mange år siden), så jeg må bite i det sure eplet og snart finne en ny støveltype som jeg kan bruke med liv og lyst. Jeg har ingen illusjoner om at jeg vil finne en ny 400, jeg vil måtte akseptere endringer - noen til det verre, forhåpentligvis noen til det bedre. Første kandidat ut, etter å ha lest og sjekket litt rundtomkring, er La Sportiva Core High GTX: Litt dårligere grep, hælen er uvant høy, og skulle ønsket at den var kuttet lavere bak for å lette ekstra kraftige fraspark. Men det er ikke krise. 400-ern passer meg bedre pr i dag, men denne er ikke lenger i fra enn at jeg tror at jeg kan venne meg til den Edit: Utformingen på La Sportiva er veldig "skrikende" ift 400-ern, dessverre. Ikke noe problem å gå på jobb i sistnevnte, men nykommeren må nok holde seg på stier...

Fiske i ferskvann gjøres på samme måte som i alle vann. En står ved vannkanten og kaster sluken, spinneren, eller marken ut i vannet. En bruker ofte litt annerledes sluker i ferskvann enn i saltvann, men det er ingen absolutt regel. Spinnere eller brede skjesluker synker ikke så mye som tynne tunge sluker. Går en i bunn så får en bare sveive inn raskere. I forhold til det og fiske med mark så er det litt forskjellige metoder. Her har du en god innføring i dette. http://ofa.no/FiskeiMarka/Markfiske.aspx

Topptur til Storviglen (1561 moh) - kommunetopp i Røros med en venninne. Syklet inn til Ljøsnåvollen og overnattet der før vi gikk på toppen og syklet ut igjen dagen etter. Flott tur i fint turvær. Vi gikk i sol og oppholds nesten hele turen til tross for at det regnet og tordnet rundt oss på alle kanter. Knærne holdt kjempefint, så nå vurderer jeg å dra ned på Stokkanklinikken og peke nese til operasjonslegen som mente at mine toppturdager var over. Ikke så hyggelig at en mann døde av hjertestans 10 min. fra setra omtrent samtidig med at vi ankom.

Roalden ved Senjahopen. Anbefaler virkelig denne toppen til folk som liker å kjenne litt puls. Ikke en topp for tåke og regnvær. Fin sti men litt luftig i enkelte partier. Senjahopen

Dørålsseter legger ut endel bilder på fb. Ser ikke ut til at det er mye snø igjen i Rondane. God tur

Eller vi kan fjerne skilt, sperringer og advarsler, La naturen gå sin gang. Eventuelt et skilt som dette: "This glacier is proud to be affiliated with the Darwin Awards."