Blåner

[Julius]

Er det flere enn meg som får en nærmest religiøs opplevelse av å se blåne bak blåne, gjerne i skumringstimen? Det skaper en helt egen stemning i meg. Det er noe trygt og godt. Vissheten om at det ligger store og ubestemmelige områder foran meg, som regel med skoger og fjell. Det gir meg lyst til å vandre. Gå og gå. Oppleve skogens ro, fjellets dempede sus. Det får meg til å tenke på gamle dager, vår nasjons historie, mine forfedre. Blåner er fantastisk.

Noen som har lignende tanker?

[Per Traasdahl]

Julius!

Jeg får omtrent samme følelsen når jeg ser i vanlig kikkert bortover havflaten og helt tydelig ser at jorda er rund, men får ikke derav lyst til å gå og gå som du sier.

Kanskje jeg skal si ro og ro?

Per

[gremlin]

"Vår gamle naturfotograf nestor" - Johan Brun hadde engang ei hel fotoutstilling med bilder av "blåner" - muligens utgitt i bokform også! Flott!!