Førstesøvn og andresøvn.

[Utenfor]

På turer i mørketiden har jeg oppdaget at at søvnen naturlig blir todelt. Jeg blir trøtt kort tid etter solnedgang og våkner ofte midt på natten, er våken en time og sovner igjen på morgenkvisten. Særlig med lavvo og vedovn er det å våkne midt på natten, fyre i vedovnen, skjære litt skinke,  koke te, lese, slå av en rolig prat noe helt spesielt. 

Det er ikke noe nytt med tofasesøvn det var vel normen i middelalderen, og ofte riktigere biologisk enn å skvise 8 dårlige timer ut av hver natt. 

Jeg regner med det er andre som har samme erfaringer? Merker dere også at dere er roligere og mer fokuserte i disse stundene?