Honorificabilitudinitatibus

[+Memento mori]

Lærte et nytt ord i går 🤩. Noen her kan det sikkert allerede, spesielt om de kommer fra et møblert hjem!

For at ingen skal måtte google det, legger jeg svaret her:

Ordet var en del av AK Teiglands foredrag og fikk meg virkelig til å tenke 😇

Går vi på turer og ekspedisjoner – eller legger ting ut på SOME – for å oppnå honorificabilitudinitatibus?

Tør vi egentlig å ta sjansen på å satse alt?

 

Jeg ser i noen sammenhenger at folk lar være å melde seg på utlyste turer fordi de er usikre på om det blir en «vellykket tur». Til gjengjeld går de glipp av eventyrlige opplevelser. På turskøyter er kanskje 1 av 50 turer en «bomtur», men det er ofte de turene du lærer mest av 🥳

Det er veldig nyttig å se andres turer som ikke gikk som planlagt – og ikke minst at de tør å være åpne og «sårbare».

Sjelden har jeg tenkt så mye på et foredrag som det i går. Det var en del ledige plasser, men da Karen Kyllesø holdt sitt, var det lang venteliste.

 

Har vi blitt et folk som bare hyller «vinnerne» og ikke bruker tid på dem vi faktisk kan lære mest av?

[+tshansen]

Memento mori skrev (6 timer siden):

Går vi på turer og ekspedisjoner – eller legger ting ut på SOME – for å oppnå honorificabilitudinitatibus?

Jeg vil si at svaret er Nei! For å oppnå ære, eller æren som AI viser til. 
Det er gjort forskning på når mennesket i dag oppnår størst glede, endorfin rus eller rush i mangel på norsk ord. 

Før var det å stå på kanten av stupebrettet, rett før man bikket utfor kanten, eller stod på toppen av et fjell osv det som ga størst uttelling. I dag har det vist seg å være i det man trykker på upload knappen. Man får i dag (skal man tro forskning) samme "rus" av å laste opp en hendelse, eller noe man har gjort, som man før fikk av å utføre det. 

Det med ære er vel blitt rimelig utvasket med årene! Jeg er sikker på at mange ikke forstår hva ordet faktisk betyr i dag. 

Jeg tror at dette sykelige behovet for å dele er langt mer komplekst enn det å oppnå ære (ha et godt navn og rykte) 

[+Memento mori]

tshansen skrev (6 minutter siden):

Jeg tror at dette sykelige behovet for å dele er langt mer komplekst enn det å oppnå ære (ha et godt navn og rykte) 

Jeg er veldig opptatt med å prøve å lære bort den kunnskapen jeg har til yngre generasjoner. Men er ikke helt enkelt. 
 

Veldig dumt når en tur ender opp med at det er «Bilde» som er viktigst! 
 

Vi som kjører MC på både bane og grus, opplever veldig mye som aldri blir lagt ut. Vi har fokus på øyeblikket, og utstyret gjør at det er relativt tungvint å lage noe fornuftig innhold uten at du må jobbe mye med det i etterkant. 
@tshansen sin YouTube kanal er verdi en titt! 

[+tshansen]

Memento mori skrev (12 timer siden):

Jeg er veldig opptatt med å prøve å lære bort den kunnskapen jeg har til yngre generasjoner. Men er ikke helt enkelt. 
 

Veldig dumt når en tur ender opp med at det er «Bilde» som er viktigst! 
 

Jeg blir mer og mer opptatt av dette selv, lære bort kunnskap (har det noe med alder å gjøre kanskje?) Eller er det min egen konstante søken etter kunnskap og vanskeligheten med å finne det, eller god kunnskap. Akkurat som jeg er sulteforet på ting som gir meg økt kunnskap, trygghet og forståelse? 🤔 Det er langt i mellom høydepunktene for min del (forstår at dette er individuelt) 

Lære vekk kunnskap til yngre, som blir stimulert av 15 forskjellige innfallsvinkler samtidig har jeg innsett er en vanskelig eller til tider umulig oppgave. Jeg har en sønn på 11 år som jeg får inntrykk av må ha umiddelbar tilfredsstillelse hvis ikke blir det kjedelig, uinteressant eller meningsløst. For ikke snakke om at de skal lykkes på første forsøk. Det er mangel på evne til å forstå at å mestre noe, krever år med repetisjon. Gjerne et helt liv med samme "kjedelige" oppgave for å lykkes eller perfeksjonere. 

Her har jeg lært meg til å være mer en fyrlykt enn en slepebåt. Ekstern link med forklaring

Ja, et bilde eller video er grunnen til at veldig mange tar en gitt tur framfor en annen, så de kan vise til sin gruppe at de har vært der. Her syntes jeg det begynner å bli ganske spennende når man tar et lite dypdykk i psyken og handlingene til enkeltmennesket. For ikke å snakke om selfies. Hvorfor eller hvordan i alle dager ble det "normalt" å ta bilde av seg selv ved siden av X (sett inn hvilket som helst navn her) for så å legge det ut til "venner" som knapt nok er mer enn bekjente? 

Så kan man stille seg spørsmålet, om internett hadde sluttet å virke, strømmen hadde gått, livet hadde endret seg radikalt fra det vi kjenner i dag. Hadde vi fortsatt å gå de turene som vi gjør? Hadde vi fortsatt å søke ut for å øke egen kunnskap og forståelse for det naturen gir? Eller hadde det blitt meningsløst siden det ikke kan deles på noe måte? 🤔