Honorificabilitudinitatibus

[+Memento mori]

Lærte et nytt ord i går 🤩. Noen her kan det sikkert allerede, spesielt om de kommer fra et møblert hjem!

For at ingen skal måtte google det, legger jeg svaret her:

Ordet var en del av AK Teiglands foredrag og fikk meg virkelig til å tenke 😇

Går vi på turer og ekspedisjoner – eller legger ting ut på SOME – for å oppnå honorificabilitudinitatibus?

Tør vi egentlig å ta sjansen på å satse alt?

 

Jeg ser i noen sammenhenger at folk lar være å melde seg på utlyste turer fordi de er usikre på om det blir en «vellykket tur». Til gjengjeld går de glipp av eventyrlige opplevelser. På turskøyter er kanskje 1 av 50 turer en «bomtur», men det er ofte de turene du lærer mest av 🥳

Det er veldig nyttig å se andres turer som ikke gikk som planlagt – og ikke minst at de tør å være åpne og «sårbare».

Sjelden har jeg tenkt så mye på et foredrag som det i går. Det var en del ledige plasser, men da Karen Kyllesø holdt sitt, var det lang venteliste.

 

Har vi blitt et folk som bare hyller «vinnerne» og ikke bruker tid på dem vi faktisk kan lære mest av?