Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Snøsmeltingen i sommer har gjort ferdsel i blåisen mer vanlig enn før. Istedenfor å binde seg i tau ved brekanten kan man i større grad enn før labbe på blåis uten bruk av tau.

Det jeg ønsker kommentarer til (mens vi ennå har noen breer :D ) er når bør man være bundet i tau på flat og etterhvert bratt blåis?? (Vi snakker ikke om ferdsel i brefall som Briksdalsbreen, Eventyrisen osv).

En teori som jeg lærte en gang på brekurs er at man alltid skal være bundet i tau i blåisen. En annen teori er at man ikke skal være bundet i tau i slakt hellende blåis. Dette begrunnes med at man kan dra de andre med seg i fallet uten at en eller flere i taulaget klarer å stanse hele taulaget. (Det skjedde en slik ulykke for noen år siden ved Jostedalsbreen der hele taulaget skled av blåisen og ned i ura).

Hvor går grensen? Skal man alltid være bundet i tau på blåis? Hvor bratt skal det være før man uansett begynner med løpende sikringer?

Eksempel på ulykke for noen dager siden der det gikk galt:

http://www.startribune.com/531/story/702063.html

Annonse
Skrevet

Hovedregel: Enten uten tau, eller med tau og løpende sikring, aldri bare tau.

Når det er sagt så finnes det flere grunner til å avvike det prinsippet i forskjellige situasjoner, men i tau på blåis uten løpende sikring må alle i taulaget være 100% oppmerksom og på vakt absolutt hele tiden.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.