Gå til innhold
  • Bli medlem

Finse til Haukeliseter påsken 2003


Lars

Anbefalte innlegg

Påskesolo
Fra Finse til Haukeliseter
Klokka er litt over fire på morgenen. Toget er i rute til Finse stasjon denne skjærtorsdagen i påsken 2003. Siden Geilo har jeg tittet ut på en fantastisk fullmåne som bader vidda i gyllent lys. Her blir det ikke snakk om å sove et par timer på Finse - denne stemningen må nytes: Der ute! Derfor starter påskens soloprosjekt ganske tidlig.

Av Lars

Selvfølgelig er det flere som skal gå sørover, men alle forsvinner inn i Finsehytta for å sove litt. Derfor er jeg helt alene når jeg passerer DNTs kjempehytte. Bare månen holder meg med selskap. Og for et selskap. Jeg tror månen må være full denne natten.

Føret er skarpt, og smurningen fyker av. Det er ikke så nøye - her er det rimelig flatt og fint. Tid har jeg nok av - ingen savner meg før tirsdag kveld. De tolv milene ned til Haukeliseter må jo være unnagjort til da! På ryggen har jeg alt som trengs - frihet i en ganske tung sekk, som vi kaller det. Telt, sovepose, mat for 3-4 dager, mye førstehjelpsutstyr og ellers det som trengs. Hadde håpet å komme under 20 kg, men det gikk ikke. Med halvannen liter vann og maten stoppet vekta på 23 kg. Det er nærmer en fjerdedel enn en tredjedel av kroppsvekten, og egentlig ganske greit. Har hatt atskillig tyngre bører denne vinteren (se Vinterfjell).

Men, tilbake til viddene sør for Finse. Månen nytes. Lyset beundres. Fjellene som bryter mot himmelranden. Etter hvert lysner det fra øst. Solen er på vei! Aldri har vel meteorologisk institutt meldt bedre vær enn denne påsken. Og det holder stikk! Akkurat i det sola dukker opp over horisonten tar jeg en stopp. Henger på stavene og ønsker den velkommen! Det er bare oss, enda en time. Så blir jeg tatt igjen av førstemann.

Klokka sju er jeg fremme ved løypedelet Kjeldebu/Krækkja. Her blir det frokost, og tredjemann i løypa dukker opp. Sola varmer nesten allerede - det er helt fantastisk! Putter klisteret i underbuksa mens jeg spiser, i håp om at det skal bli litt lettere å få på skia…

Velger å gå gjennom Helvetesjuvet (den vestre løypa) ned til Kjeldebu. Det er ikke noe sjakktrekk. Fremdeles er klokka VELDIG tidlig, så det er beinhardt. Jeg er utrolig forsiktig ned bakkene. Hadde ikke vært kult å ligge her med brekt bein eller hofta ut av ledd… Bauting nedover er et skikkelig sjakktrekk, men det er sporete og rister fælt. Men, det går bra!

Er på Kjeldebu litt før 11. Ganske spesielt. Bare fem timer. For noen år siden brukte jeg nesten 11 timer med diaré fra Finse om Sommeren på samme distanse. Ski er fint! Får i meg litt mat, skriver meg inn i boka, og snakker litt med hyttevakta. Kreftene kommer tilbake, og det er jo ingen vits i å sitte her… Derfor får jeg på meg sekken igjen, og legger av gårde til Dyranut, som jeg ankommer et par timer etter.

Her blir det en hamburger og litt prating. Dekning er det også i området. Faktisk helt til Kjeldebu, og nesten ei mil sør for Dyranut. Litt nedtur. Skal jo liksom være i ødemarak, og den er som kjent definert som et område uten GSM-dekning. Men, det er nå koselig med SMS fra venner og kjente også…

Effektivt går jeg to og en halv time til, og ender sør for Langevatnet. Da er klokka litt over 17, og jeg er ganske kjørt. Har vært på farten i 13 timer, og gått ca 5 mil. Teltet kommer fort opp, og det blir Real turmat og kakao. Deilig! Prøver også å finne vann etter grave-metoden, men det funker ikke… Vet ikke helt hvorfor - smelter snø. Påskesnø smaker IKKE godt!

Ligger i teltåpningen fra halv åtte. Har ikke tatt med noe lesestoff, ingen radio. Bare nyte. Slappe av. Ser sola forsvinner i horisonten. Flott solnedgang. Jeg forsvinner inn i drømmeland, og blir der. Lenge…

Våkner nemlig ikke før 10 på langfredag. Har ikke vært på do engang. Kroppen min tar som regel den hvilen den trenger. 13 timers tur i går, krevde altså 13 timer søvn i natt. Er heller ikke så effektiv denne morgenen. Nyter frokosten foran teltet. Frokostblanding med varmt vann. Ikke så deilig de første gangene, men nå er jeg vant til det.

Halv ett er jeg klar for avgang, og tusler videre mot Sandhaug. Dit ankommer jeg klokka to, og spiser en karbonade. Sitter i sola og snakker litt. En av de jeg snakket med mente han hadde sett flere skutere enn skiløpere. Jeg tror kanskje ikke det var helt sant, men det var mye skutertrafikk mellom Dyranut og Sandhaug. I en av bakkene ble jeg kjørt forbi av en skuter som snørekjørte med tre skiturister bak. Er det sånn det blir å gå fra hytte til hytte om noen år? Jeg håper så absolutt ikke det…

Bessø ses fra Sandhaug, og du går fint dit på under en time. Langfredag var det skutere på tunet, og stanken lå tett i solveggen. Jeg var bare innom for å fylle vann. På vei opp til hovedløypa ble jeg kjørt forbi av en skuter med en mann i t-skjorte. Antagelig hadde det blitt for varmt i solveggen. Derfor måtte han kjøre seg kald igjen. Dette ble gjort ved å "harve opp" kvista løypa den neste kilometeren. Nå var snøen så råtten, at dette passet dårlig. Skiene mine sank nedi til midt på leggen, og jeg forbannet lystkjøring med skuter ganske friskt…

Fra Bessø til Litlos tok det sin tid, og jeg var ikke der før litt over 20. Gikk innom for å skrive meg inn i boka. Greit å vite hvor jeg ble borte, hvis jeg nå skulle bli det… Da jeg setter på meg skiene, lurer noen på hvor jeg skal nå. "Må vel litt videre", sier jeg. "Har telt og middag i sekken, det er sånn jeg liker det!" "Get a life!", sier de. Ja, vi har nok litt forskjellige preferanser. Nå skal det sies at jeg er veldig glad i DNTs hytter, men i påsken blir det altså for fullt. Da er det mye frihet i et lite telt, selv om sekken da veier litt mer.

I skråningen ned til Litlosvatnet fant jeg en bar flekk (!) hvor jeg slo opp teltet. Det ble første natta med barmark under teltet i år. Kuttet ut middag denne kvelden, da jeg hadde spist ganske kraftig med havrebomber rett før Litlos. Brukte heller litt tid på å finne vann. Gravde 5 hull nærmere og nærmere bredden. Til slutt fikk jeg stukket hull med staven i isen. Kult - da har jeg tilgang til godt vann!

Pumpa til MSR Dragonfly-apparatet virker lekk. Den står i flaska hele veien. Før i vinter har jeg brukket to stykker. Det blir nok Primus eller et annet merke neste år. MSR sin platdingspumpe er rett og slett for dårlig. Hvis du skal kjøpe kokeapparat, så råder jeg deg til å se nøye på pumpa - virker den solid? Å leve på vinterfjell uten kokeapparat er kjipe greier…

Kryper inn i teltet 22, og får nok en natt med deilig søvn! Våkner litt over ni av at folk kommer på ski ned på vannet nedenfor teltet. Teltet har rimet veldig i løpet av natten, så det å sette telt på bar flekk er antagelig ikke det lureste du gjør. Men, det var koselig! Det tørker likevel fort opp i sola. Jeg har et telt som står av seg selv (Hilleberg Unna), så det er bare å snu det rundt i sola ettersom det tørker.

Underfrokosten lar jeg skiene stå med sålen mot sola. På den måten brennes smørningen inn i skia. Kjører en blanding av universalklister i bunnen, og rød sølv voks oppå. Om morgenen bruker jeg mer universal (men det er fremdeles bakglatt), og om ettermiddagen mer rød sølv (da er det ok). En del av de jeg snakket med anbefalte noe som het VR75 på ettermiddagen - det får testes ut neste år…

Frokosten nytes i t-skjorte, og jeg smører meg godt med solkrem. Dagene er jo helt skyfrie, men jeg tror det går bra. Bruker vannfast solfaktor 16. I dag kompletterer jeg med sinksalve på leppene og nesa. Ingen vits i å bli brent. Blir nok bruk nok… Avgang litt over 11. Ferden over vannene går som en lek, og det er en tent undertegnede som gyver løs på moten ved enden av vannet.

Før siste oppoverbakke til Hellevassbu blir det lunsj i sola. Finner et nydelig sted i lyngen. Spiser havrebomber og fløtemysost som vanlig… Så sovner jeg! Heldigvis ikke noe særlig mer enn en halvtime. Her kunne det fort blitt kokt hummer… Selv i t-skjorte blir det VELDIG varmt oppover, og bakken ned til Hellevassbu gjør godt. Her nede blir det nok en innskriving i boka. Snakker litt med hyttevaktene. Mye folk. De forteller at det arrangeres "NM i kroppslyder" hver kveld klokken 23. Kan ikke si jeg savner verken deltagelse eller overværelse av det mesterskapet…

Tar med meg litt vann fra vannhullet ved Hellevassbu, og begir meg videre sørover. Dårlig råtten snø, og bølger som sporet går over. Men, halv sju er jeg midt på Årmot Vatni. Her slår jeg leir på vestsiden 50 meter fra kvista løype. Utsikt mot Vesle Nup, og lett tilgang til vann i bekken nedenfor.

Kjenner at kroppen er ganske kjørt for væske, og drikker en del vann. I tillegg går det med ei ny pakke Real turmat (dyr luksus) og to gode kopper kakao. Nå er det ikke igjen mer enn ei drøy mil til Haukeliseter. Denne natta settes en personlig rekord. Antagelig er det ikke et menneske nærmere enn en mil denne natta! Før hadde jeg nok kjent meg litt usikker på grunn av det, men nå bare nytes det. Ligger og ser på Vesle Nup forandrer farge i solnedgangen. På natta blir jeg stående med buksa nede. Stjernene gnistrer fra himmelen. Det er utrolig flott. Til slutt kjenner jeg at det er kaldt, og finner veien tilbake i posen. Men, jeg drar opp hele fronten på teltet, og fortsetter å nyte. Utrolig så mange stjerner denne natten. Jeg kan et par stjernebilder, men her er det altfor mange stjerner til å skille det ene fra det andre for mitt vedkommende. Men, er det så nøye? Det er flott - storslagent! Jeg føler meg fryktelig liten der jeg ligger. Det lyset jeg ser fra disse stjernene ble sent ut lenge før jeg ble født! Det er jo helt sprøtt…

Våkner halv ni av de første fra Hellevassbu. De må ha startet tidlig, men skal sikkert rekke 12-bussen fra Haukeliseter. DET gidder ikke jeg. Sola skinner fremdeles, og frokosten inntas i lang underbukse! Likevel drar jeg også av gårde klokka 10. Satser på litt soling nord for Haukeliseter. Stigningen opp bak Veslenup er ganske drøy, og dette er eneste gangen på turen jeg gjerne skulle hatt feller. Blir nok kortfeller på neste tur her… Så kommer utfordringen - må jo levende ned på andre siden også… Bauting, bauting og atter bauting. Snøen holder overraskende bra, fordi det har begynt å blåse litt. Derfor er det på med anorakk, og den har ikke blitt brukt mye disse dagene…

Ved Store Venaretjørn tar jeg en svipptur bortom der vi lagde snøhule med skolen (se Vinterfjell). Ingenting kunne skimtes av hulene nå, bare litt møkkete snø der vi hadde helt ut mat. Det er også merkelig å se hvor annerledes landskapet er med mye mindre snø. Går tilbake til sjøen, og graver en liten levegg. Her blir det lunsj, og nesten en time slumring. Blåser kaldt, men ligger i le. Etter hvert dukker den første skya opp, og da er det like greit å ta siste bakken ned til Haukeliseter. Den er ganske snøfattig, og det blir igjen mye bauting. Her er det såpass mye stein, at det blir ekstra forsiktig. Hadde ikke vært spesielt kult å skadet seg på de siste par hundre meterne…

Vel nede på Haukeliseter møtes jeg av kjempemasse biler. Fjellturisme av i dag er jo ofte i bil… Bruker litt tid på å finne et tidspunkt da det ikke er milelang kø for å få middag. Kjøttkaker gjør godt etter frysetørrede middager… Bussturen til Bø blir lang. Nå er det over: Friheten, det "gode slitet" og nærheten til naturen. Hjemme venter prosjektoppgave og eksamener… Vidde og ski skal byttes med PC og bøker. Går nok greit, men slike overganger tar gjerne noen dager…

Denne artikkelen er publisert med bilder, galleri og litt faktainfo på www.adrenaline.no

 

Vis rapporten i Turkartet

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.