Stølsmaradalstind 31.08.03

[Nils]

Til tross for en heller kald og litt ustabil værmelding, med varsel om snøbyger og nordavind, ville vi ta en topptur igjen. Jeg ble lettere skremt da jeg kom kjørende opp i Valdres og så fjellene rundt Vang i Vestre Slidre. Nysnø helt ned i 1100 meters høyde! Men lettelsen ble stor da jeg ankom Tyin, for innover i Jotunheimen var det stort sett bart. Jeg plukket opp en kamerat på Eidsbugarden, og sammen kjørte vi til Øvre Årdal og opp veien mot Turtagrø til vi var ved Murane i ca 1000 meters høyde. Her var Austanbotntindane badet i sol og helt fri for nysnø, men vinden var isende kald.

Vi skulle nå til Stølsmaradalstind, som så vidt stikker opp til høyre for Austanbotntindane sett fra veien ved Murane. Vi fulgte det som nok er den vanlige sommerruta: Inn i Austanbotnen, over Gravdalsbandet, så holdt vi høyden i vestsiden av dalen og passerte vest for høyde 1414. Her er store Austanbotntind utrolig mektig; du får nesten kink i nakken av å se opp mot toppen. Vi krysset dalen og fulgte ei renne som går sørøstover og nesten opp til den brede ryggen som til slutt leder opp til toppen. På avstand så det noe bratt ut nederst, fra dalen og opp til den brede ryggen, men renna dukket opp når vi var ved høyde 1414 og gjorde oppstigningen enkel. Ikke en snøfonn igjen noe sted, så her ble det steinur både opp og ned.

Solen skinte store deler av turen opp, men fra toppen så vi byger i nesten alle retninger, så vi fryktet at vi ikke ville slippe unna nedbør. Og det fikk vi rett i. Da vi var nede i dalen igjen, ble det vår tur. En tett snøbyge slo inn fra nord og tvang fram litt tettere klær. Etter hvert gikk det mer over til regn, og hele veien tilbake til bilen gikk vi stort sett med regntøyet på mens bygene kom og gikk. Uansett ble det en nydelig tur som ga oss litt smak av høst.

Nils