Kånetur på høgjæren

[REJOHN]

Kort søndagstur på gode stier.

Etter tur både torsdag, fredag og lørdag, mente bestyrerinnen det måtte være mulig med en tur der hun og kunne være med.

Det ble litt frem og tilbake på hvor turen skulle gå. Madland var et aktuelt området, men mørke, nesten svarte skyer innover overbeviste oss om at vi gjorde rett i å velge høgjæren.

Værmeldingen var nesten på vår side. Det skulle bli litt sol utpå dagen, men ikke regn. Og det stemte sånn noenlunde, bortsett fra at sola ikke kom skikkelig gjennom før vi var hjemme. Det var en kald trekk, men i le og i sola ble det sommerlig.

Det var flere ting som stemte denne søndagen. Været var en, men det passet også bra å ta det litt med ro etter noen dager på beina.  

På Holmavatn var det ikke mange bilene, men det var en del folk i løypa. Dette er familieturterreng. Det er ganske vanlig å ta med unger og svigermor på tur fra Holmavatn til Steinkjerringå. Og de fleste synes det er en lang nok tur. Det går jo fort over et par timer om det er unger med.

Etter som årene gar gått, har både jeg og bestyrerinnen blitt litt opptatt av botanikk og ornitologi

Denne gang så og hørte og så vi en svart hvit fugl som vi ikke kjente. Og hadde med blomst hjem for å finne navnet.  Klarer vi å lære et par arter på hver tur, så blir det jo noen stykker etter hvert.

Men tørt var det. Kun en plass var det fuktig myr. Og bestyrerinnen klarte selvsagt å tråkke ut i.

Oppe på selve Synesvarden var det tid for en liten pause. Her måtte vi krype i le av varden for å slippe unna den kalde trekken. Våt ull holder ikke helt på varmen i kald vind. Jakken måtte på en stund. 

Det kom omtrent samtidig med oss en dame opp fra Holmavatn, og vi fikk en kjekk prat.

Nedover stien mot bilen, hadde vi folk foran. Og vi gikk raskt. Bestyrerinnen holdt et brukbart tempo, omtrent som vanlig for meg. Men selv med det tempoet gikk de foran fra oss.  De må ha gått kjapt.

Vi gjorde unna runden på litt under to timer. En passe søndagstur. Og vi var enige om at det hadde vært en gild tur.

Det ble middag på Karlsbua. En opplevelse i seg selv.

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden