Svellnosbreen 08.08.03

[morten]

Jeg og Julia hadde en dag i fjellet før fellestur med Valdres Tur- og Fjellsportlag. Vi ville på noen topper og landet på Spiterstulen. Vi bestemte oss for å prøve Svellnosbrehesten med diffus kunnskap om at breene var snøfrie.
Opp til Svellnosbreen rant svetten i strie strømmer og det var klin umulig å fylle på fort nok. Broene over elva var ekle og krysse. Spinkle trekonstruksjoner, delvis overrislet av vann fra elva som frådet under. Her var det best å ikke skli!

Ved brekanten tok vi på breutstyret og gikk uten tau oppover fallet, litt til venstre for det mest oppsprukne. Istårn og sprekker innhentet oss snart, men via en labyrintlignende rute kom vi gjennom og var snart oppe på flata ovenfor Solskinnstoppen. Nå skulle det bare være rusling innover, men breen var full av tverrgående sprekker. Snøbruene turde vi ikke teste ut uten å være et taulag med sikringsmidler. Sette isskruer tok for lang tid, så vi gikk sik-sakk oppover. Breen var imidlertid ikke nedsmeltet. All sikk sakkingen hadde kostet tid og krefter, og opp mot Svellnosbrehesten lå snøen fortsatt. Vi kunne gått inn mot Galdhøpiggen og rundet lenger oppe, men vi bestemte oss for å snu. Tilbake fant vi en kortere vei, men vi måtte kort ut på snøen. Isøksa ble flittig brukt til rekognosering. Bra gikk det i alle fall. Flott å gå slik mellom isformasjonene. Et par av sprekkene er virkelig imponerende!

Det ble ingen topp denne dagen, men en flott bretur i strålende vær.