Den Norske Redningstjenesten - erstatning i forbindelse med redning?

[johnpd]

I den senere tid har det vært flere langvarige og dyre redningsaksjoner i Norge. Dette bringer opp igjen spørsmålet om vi kan og bør kunne forvente å reddes når vi er på tur, klatrer, er i båt osv i Norge. Og også om de som blir reddet bør kunne stilles økonomisk ansvarlig for aksjonen.

Hvor skal i såfall grensene gå?

Skal alle betales for å reddes uansett hva som har skjedd?

Skal vi fortsette idag der alle reddes gratis?

Krav om forsikring?

Skal skal den spreke og turvante Friluftsmannen på 35 være nødt å betale når han er på joggetur en onsdags ettermiddag på den lokale toppen og brekker ankelen?

Skal den engelske småbarnsfamilien helt uten turerfaring og med mangelfullt utstyr, som legger ut fra Finse stasjon midt på dagen i februar med dårlige værmeldinger, måtte betale for å finnes og hentes ut når de ikke rekker til Krækkja før det blir mørkt?

Skal den erfarne basehopperen som har gjort alt riktig men får feil på skjermen måtte betale for å hentes ut av Trollveggen etter han har satt seg skikkelig fast.

Dere skjønner hvor jeg vil.

Og...

Hva med den frivillige redningstjenesten som er nødt å ta seg fri fra jobb, ofte uten lønn for å stille opp å redde disse menneskene?

og ja , jeg tilhører Røde Kors Hjelpekorps og alt dette er aktuelle problemstillinger.

[johnpd]

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6598

[inaktiv]

Jeg mener at Nordmenn allerede betaler en forsikring for å bli reddet. Gjennom skatt betaler vi for å ha et operativt politi og forsvar, og dersom vi nå skal betale for å reddes fra fjellet, hva blir da det neste? Skal man betale politiet dersom de klarer å redde deg fra en kidnapping eller for å ha oppklart en sak? Skal man betale brannvesenet fordi en situasjon kom ut av kontroll?

Det er svært mange instanser som involveres og koordineres ved redningsoppdrag. Disse instansene er der uansett om det oppstår en situasjon eller ikke, man vil altså ikke betale for redning/forsikring for å finansiere disse instansene. Hva skal man betale for da? Røde Kors? Eller skal man betale som et symbol på avskrekking for å advare alle andre mot å utsette seg for fare?

Et straffesystem for å ha satt i gang redningsaksjoner vil heve terskelen for å be om redning, i alle fall slik jeg forstår det. Og hva skjer om man hever terskelen for redning? Jo, man venter til det virkelig haster, og desto lenger man venter desto mindre er sjansene for å overleve. Man vil også ty til andre løsninger, ergo vil man risikere å bygge opp et system der man setter andre frivillige i fare uten å gå innom riktig instans, og redningsaksjonen kan plutselig bli mye større.

Derfor skjønner jeg ikke hvor trådstarter vil. Er målet å bli betalt for å delta i frivillige røde-kors aksjoner? Skal reddede "siktes" og deretter møte i en domstol som skal vurdere om det foreligger erstatningsansvar ovenfor staten? Jeg regner med at siden det hele går gjennom politiet, så vil politiet fint kunne anmelde forhold der det foreligger grov uaktsomhet som kan sette andres liv i fare slik at de verste tilfellene må møte i retten.

Vennligst forklar hvor du vil, slik at vi som ikke leser tanker kan forstå hva du mener.

PS: Så gjennom den tråden du linket til, uten å bli særlig klokere på hvor du vil.

[springsteen]

Spørsmålet var glassklart etter min mening. Like sikker er jeg på at det finnes en grense der man må betale deler av redningsaksjonen selv om man har oppført seg for dumt.

Hvor grensen går er jeg derimot ikke sikker på.

[panda]

Jeg synes det er behovet for hjelp som skal styre redningsaksjoner, ikke økonomiske hensyn.

Myndighetene i Norge er fryktelig flinke til å ta litt og litt. Hvis vi først får et system hvor noen må betale selv, vil man gradvis ende i en situasjon hvor alle må betale selv.

[inaktiv]

Hvor skal i såfall grensene gå?

Det bestemmer politiet og evt en domstol ut i fra hvorvidt vedkommende har gjort noe særdeles dumt.

Skal alle betales for å reddes uansett hva som har skjedd?

Nei, dette bestemmer politiet evt. en domstol.

Skal vi fortsette idag der alle reddes gratis?

Selvsagt. Nesten alle benytter fjellet og nesten alle betaler skatt. Så det er ikke gratis, det er forhåndsbetalt.

Krav om forsikring?

I et stort system er vi allerede forsikret. Spørsmålet må da være om besøkende til Norge.

Skal skal den spreke og turvante Friluftsmannen på 35 være nødt å betale når han er på joggetur en onsdags ettermiddag på den lokale toppen og brekker ankelen?

Nei, han har betalt.

Skal den erfarne basehopperen som har gjort alt riktig men får feil på skjermen måtte betale for å hentes ut av Trollveggen etter han har satt seg skikkelig fast.

Ikke så lenge basehopping er tillatt i Norge og vedkommende er norsk. Vi kan godt diskutere gjentakelsesproblematikk, men dette virker foreløpig til å falle utenfor trådens tema. La oss huske at klatring har flere (men mindre alvorlige) ulykker enn base. Terrenget er like farlig.

Hva med den frivillige redningstjenesten som er nødt å ta seg fri fra jobb, ofte uten lønn for å stille opp å redde disse menneskene?

Ja, hva med dem??? Her mister jeg tråden og skjønner ikke poenget. Vil dere ha betalt direkte av den dere redder når dere er ute på oppdrag? Eller vil dere ha fra staten?

Jeg har med vilje spart det siste spørsmålet til sist, ettersom jeg anser det som sakens kjerne og alt annet som vissvass:

Skal den engelske småbarnsfamilien helt uten turerfaring og med mangelfullt utstyr, som legger ut fra Finse stasjon midt på dagen i februar med dårlige værmeldinger, måtte betale for å finnes og hentes ut når de ikke rekker til Krækkja før det blir mørkt?

Når jeg reiser utenlands har jeg reiseforsikring. Jeg har også Europeisk helsetrygdekort som tilsier at min stat, Norge, betaler for behandling som om skaden hadde skjedd hjemme. Og når jeg er i alpene kjøper jeg også en tilleggsforsikring som heter Carte Neige, og som betyr at når jeg har betalt mine €12 som forsikring, så vil det komme et helikopter, en snøskuter eller en båre uten at jeg trenger å tenke på noe oppgjør etterpå, selv om jeg skulle befinne meg utenfor løypenettet, hvis og bare hvis redningsaksjonen ikke setter redningsfolket i for stor fare.

Så da er det kanskje noe sånt som Carte Neige du tenker vi burde ha også i Norge, som kunne gjelde for redning i fjellet? I så fall har jeg to innvendinger: Norge er et stort land, det blir en stor gjeng redningsfolk. Disse skal spesialtrenes i sitt område, og dette er slettes ikke risikofritt. Den andre invendingen er at det er svært liten tetthet mennesker i fjellet i forhold til det som er i alpene. Derfor vil det bli en meget dyr forsikringsavgift. Og instansen vil få et veldig stort dillemma om noen som *ikke kan betale* har behov for redning.

Forsikringene vi har i dag går ut på at dersom man skader seg, og det ikke foreligger forhold som er utenfor forsikringens gyldighet (for meg: dykking >30 m, "ekspedisjoner," luftsport), kan jeg få en erstatning dersom jeg blir ufør. Dersom jeg dør vil det være penger nok til å få meg 6' under på en anstendig måte. Jeg mener det blir tullete å skulle forsikre seg med en type "påskefjellforsikring: vi henter deg hvis DU blir sliten"; "klatreforsikring: du får fly helikopter hvis det blir vått på fjellet" eller lignende.

Jeg har ett spørsmål til dere i Røde Kors: Opplever dere aldri at de som har blitt reddet et par år etter kommer med pengegave, eller blir faste bidragsytere?

[Gjest]

Veldig interessant og viktig problemstilling. Enig med Springsteen i at det fins en grense, men hvor den går er ikke jeg heller sikker på. Det ene er at redningsaksjonene koster penger. Det andre er at det kan sette redningsfolkenes liv i fare.

Der hvor man har tatt en unødig stor risiko må man forvente å få en regning. Man har etter min mening heller ikke krav på å bli reddet dersom en redningsaksjon setter nye folk i fare. Disse problemstillingene har jo vært oppe mange ganger i forbindelse med f.eks. basehopping.

Eksempelet med den engelske småbarnsfamilien på Finse er godt, men for dem kan det handle om uvitenhet. Her er det vanskelig å sende regning synes jeg. Verre er det med nordmenn som legger ut fra Finse til Krækkja i kondomdress på smale konkurranseski og uten sekk. Jeg har selv møtt folk bak Jøkulen uten et eneste reserveplagg i februar. Et skibrekk her kan bli fatalt, og så gode skiløpere skal vite mer om farene i fjellet. De bør få en regning hvis de må reddes.

[inaktiv]

De bør få en regning hvis de må reddes.

Er det mer snakk om en bot som defineres ut i fra faregraden og "dumhet" eller en regning som skal gjenspeile de operative kostnadene av redningstjenesten og alle andre instanser? Skal den som reddes i såfall samtykke til redning etter opplysning av kostnadene dette medfører? For man kan ikke sende regning helt uten videre. Bøter kan skrives ut, men de gjenspeiler ikke driftskostnader.

Jeg kan helle mot "enig" i bøtelegging, men regning og forsikring syns jeg er forkastelig. Regning fordi det er vanskelig å si hvor dyrt det er å bli reddet, forsikring fordi det vil gjøre at de rike stadig vil kunne komme til å be om hjelp i utrengsmål, mens de uten forsikring prøver å innordne seg på andre måter, hvilket kan sette enda flere liv i unødig fare.

[Adler]

Selvsagt skal det være gratis å reddes i Norge.

Norge er er velferdsstat, og vi betaler enorme summer i skatt og avgifter som en forsikring for at staten skal ta vare på oss.

Helsevesenet sløser med enorme summer når de utfører kostnadskrevende operasjoner på eldre og narkomane som allikevel snart skal dø. Men det er ingen som krever at eldre og narkomane skal betale hjerte- eller nyre-operasjoner selv, på tross av at alle disse sykdommene er selvforskyld, enten ved røyking, drikking, fet mat eller rett og slett svekket helse fordi man har levd for lenge.

Staten bruker også enorme summer på å leke sosialkontor for hele verden. Norge sender milliarder av kroner ned til Afrika for å hjelpe de fattige, og de heldigste kan også oppleve å bli reddet fra fattigdom i Afrika og bli trygdemottakere her i Norge, alt betalt av mine skattepenger.

Men, og det er et men. Jo mer styring, jo mindre frihet. Jo mer ansvar vi dytter over på staten, jo mer regulering av byråkrater får vi. En dag kommer kanskje en byråkrat og forbyr fjellklatring, fallskjermhopping, dykking og grotting, fordi det er farlig. Han vil ikke ta ansvaret for at vi setter oss selv i unødvendig risikofyllte situasjoner, så han forbyr hele greia. Og hvem kan klandre ham ?

[Thrusthamster]

Så lenge vi betaler såpass mye skatt som vi gjør burde sånt være gratis spør du meg.

[Gjest]

Er det mer snakk om en bot som defineres ut i fra faregraden og "dumhet" eller en regning som skal gjenspeile de operative kostnadene av redningstjenesten og alle andre instanser? Skal den som reddes i såfall samtykke til redning etter opplysning av kostnadene dette medfører? For man kan ikke sende regning helt uten videre. Bøter kan skrives ut, men de gjenspeiler ikke driftskostnader.

Jeg kan helle mot "enig" i bøtelegging, men regning og forsikring syns jeg er forkastelig. Regning fordi det er vanskelig å si hvor dyrt det er å bli reddet, forsikring fordi det vil gjøre at de rike stadig vil kunne komme til å be om hjelp i utrengsmål, mens de uten forsikring prøver å innordne seg på andre måter, hvilket kan sette enda flere liv i unødig fare.

Jo, kan være enig i at bøtelegging kan være bedre enn regning. Forsikring har jeg heller ikke sans for, av de grunner du nevner.

[Gjest]

Så lenge vi betaler såpass mye skatt som vi gjør burde sånt være gratis spør du meg.

Også hvis man har opptrådt helt uaktsomt? Eller mener du at siden du betaler mye skatt har du betalt for at staten skal ta vare på deg også hvis du har handlet som en idiot?

[Finnmarks_odel]

Hvem skal avgjøre om Lompa har handlet som en idiot?

Eks: En seilbåtelskende dommer vil dømme en fjellklatrer i trollveggen for uaktsomhet men ikke en seiler på tur over nordsjøen. Og motsatt om du har en fjellklatrende politimann som skal avgjøre uaktsomhet.

Så lenge vi har en skattefinansiert redningstjeneste så må den hjelpe alle som er i nød, uten og selv risikere tap av liv og utstyr. Hvis en dommer eller politi skal avgøre om en person har opptrådt særlig uaktsomt så blir det jo nødvendigvis en subjektiv vurdering.

[johnpd]

Jeg beklager hvis jeg har vært uklar.

Jeg lurte på flertallets mening om redningstjenesten slik den fungerer idag.

jeg føler jeg har fått flere gode svar.

Dette med bøter er vanskelig. Jeg har ganske lite peiling på f.eks basehopping. Når man ser på basehopping fra medias synsvinkel er det en livsfarlig sport der det virker som om det er større sannsynlighet for å dø enn å overleve ett hopp. Siden basehopping blir ansett som trygt av de som vet hva de gjør og har forutsetninger til risikovurdering, bør det ikke være mulig for den "seilende dommeren" å bøtelegge basehopperen ut fra hans begrensede muligheter til risikovurdering.

Lompa sitt eksempel på nordmannen i kondomdress er et glimrende eksempel.

Jeg har selv vært med på å redde folk som han. De er "godt nok" utsyrt for å være i aktivitet, men skulle noe uforutsett hende er de nedkølt i løpet av tre minutter. Han burde ha visst bedre og i mine øyne har han handlet uaktsomt og burde få et erstatningsansvar. Problemet er at hvis noe går galt kommer hjelpen desverre sannsynligvis for sent.

Ifølge boken "Mountain rescue doctor" av Christopher Van Tilburg er redningsaksjonene gratis også i USA

Begrunnelsen for dette i boken er meget god, og er ca som følgende:

Hvis vi tar betalt for redningsaksjoner vil folk kreve en standard og effektivitet som kan være umulig å oppnå i fjellet. Kondomdressmannen vil f.eks derfor kunne saksøke redningstjenesten nar han har vært på fjellet uten ett eneste ekstra plagg, knekker en ski, og det tar så lang tid å finne og redde ham at han får en forfrysning på lillefingeren.

Min kommentar om den frivillige redningstjenesten var unødvendig i denne diskusjonen. Mitt mål var kun å sette søkelys på problemstillingen at det på dagtid kan være vanskelig å få hjelp av den frivillige redningstjenesten for mange er på jobb og sliter med å få fri av. De som jobber i stat og kommune har krav på fri med lønn et visst antall dager i året. Vi som jobber i privat sektor og ønsker å stille opp møtes ofte med et nei eller kun en mulighet til fri uten lønn, noe som vanskeliggjør situasjonen, både for oss på sikt og for den som venter på å blir reddet.

Jeg vil gjøre det HELT klart at jeg IKKE ønsker betalt for jobben jeg gjør, men skulle gjerne ha sett at vi ikke tapte penger på å hjelpe medmennesker.

[inaktiv]

Det var supert at trådstarter kom på banen igjen! Veldig oppklarende

Da har vi kommet fram til at et bøtesystem kanskje bør baseres på en domstol. Hva med å ha en fagjury som kan være et representativt utvalg utøvere og organisatorer? Dermed slipper "den seilende dommeren" å egentlig avgjøre noen ting. Så kan det være et utvalg jury avhengig av aktiviteten.

Når det kommer til redningsarbeidere i privat sektor, mener jeg at vi skal gå så langt som å pålegge staten en kompensasjon ovenfor både arbeidsgiver og arbeidstakende redningsmann som har et viktig verv som ikke kan planlegges til noen særlig grad. Arbeidsplassen skal ikke lide tap av at en arbeider tar en dags pause. Arbeidstaker skal ikke lide tap som følge av redningsaksjon. Staten er den eneste som kan betale mellomlegget, i og med at et frivillig bereskapsapparat er et kompromiss som er inngått for å minimere størrelsen på redningsetatene. Staten er den som tjener på røde kors, men de har sluppet meget billig unna så langt.

[Dag G - Evje]

Alle skal reddes uansett og uten å betale for det.

Skal noen betale for å reddes får vi begynne med de som røyker og de som spiser feit og usunn mat.

Vi vet alle om risikoen ved slik livsførsel.

Folk som må reddes ute i naturen utgjør bare promiller mot kostnadene samfunnet har med de som røyker og spiser grisematen på mcdonald osv.........

[Thrusthamster]

Også hvis man har opptrådt helt uaktsomt? Eller mener du at siden du betaler mye skatt har du betalt for at staten skal ta vare på deg også hvis du har handlet som en idiot?

Jeg synes selvmord er idioti, skal vi bare gi faen i å hjelpe de som overlever et selvmordsforsøk?

[Olemse]

Alle skal reddes uansett og uten å betale for det.

Skal noen betale for å reddes får vi begynne med de som røyker og de som spiser feit og usunn mat.

Vi vet alle om risikoen ved slik livsførsel.

Folk som må reddes ute i naturen utgjør bare promiller mot kostnadene samfunnet har med de som røyker og spiser grisematen på mcdonald osv.........

Amen til det!

Er forøvrig helt og holdent enig med trådstarter- hjelpemannskap skal ikke tape penger på å hjelpe folk i nød!

Her burde staten gå inn å dekke tapt arbeidsfortjeneste- som et minimum.

Kan staten dekke alle reinsdyr som blir tatt av rovdyr, vilkatter, mus og meitemark så kan de jaggu kompensere redningsmannskap!

[johnpd]

Da har vi kommet fram til at et bøtesystem kanskje bør baseres på en domstol. Hva med å ha en fagjury som kan være et representativt utvalg utøvere og organisatorer? Dermed slipper "den seilende dommeren" å egentlig avgjøre noen ting. Så kan det være et utvalg jury avhengig av aktiviteten.

Jeg er veldig skeptisk til bøtelegging generelt. Folk vil bli redd for å melde fra om hjelp og vente til redningsaksjonen har blitt mye mer alvorlig og dermed også vanskeligere og dyrere.

Det vil også til syvende og sist alltid være en som prøver noe nytt som han mener er trygt og andre mener er idioti. Tenk for 15-20år siden når første mann i Norge gikk på topptur med truger og Snowboard. For alle andre må det ha virket som fullstendig idioti å surre begge beina fast på en ski. (For noen av oss er det jo fremdeles idioti ) Dette hadde følgelig blitt sett på som grovt uaktsomt, og stakkaren hadde blitt sittende igjen med regningen.

EDIT tillegg: Jeg tror vi skal være fornøyd med systemet som det er idag. Og ikke la noen endre på det

Når det kommer til redningsarbeidere i privat sektor, mener jeg at vi skal gå så langt som å pålegge staten en kompensasjon ovenfor både arbeidsgiver og arbeidstakende redningsmann som har et viktig verv som ikke kan planlegges til noen særlig grad. Arbeidsplassen skal ikke lide tap av at en arbeider tar en dags pause. Arbeidstaker skal ikke lide tap som følge av redningsaksjon. Staten er den eneste som kan betale mellomlegget, i og med at et frivillig bereskapsapparat er et kompromiss som er inngått for å minimere størrelsen på redningsetatene. Staten er den som tjener på røde kors, men de har sluppet meget billig unna så langt.

..."Arbeidsplassen skal ikke lide tap av at en arbeider tar en dags pause."... Pause? Vil vel ikke akkurat kalle det Pause

Dette ser ut som et veldig godt forslag, problemet er jo at det koster staten penger. Og de vil jo nødig ut med mer penger...

[agno]

For å avklare noen av hovedprinsippene i norsk redningstjeneste, vil jeg anbefale å gå inn på Hovedredningssentralens hjemmesider og søke litt informasjon der.

http://www.hovedredningssentralen.no

Klikk på "Redningstjenesten" og "Hovedprinsipper". Det ligger et lovverk i bunnen som regulerer prinsippene.

Når det gjelder spørsmålet om bøtelegging, så blir dette svært sjeldent brukt. Det kan være tilfelle der det er utvist svært grov uaktsomhet og tildels med en alvorlig skadefølge.

Tanken om å innføre bøtelegging av alle som har gått seg bort virker ikke særlig klok. Rettsapparatet er overbelastet nok som det er. Bøtelegging skal skje etter de samme juridiske prinsipper uansett om det er alvorlig eller ikke.

Å bli reddet i Norge er gratis. Det å få Hovedredningssentralens samtykke til å bruke nødvendige ressurser i en redningsaksjon er uproblematisk. Prioritet nr. 1 uansett, det er å redde liv. Da skal det ikke stå på penger.

[inaktiv]

Fant et annet utsnitt også :

Tapt arbeidsfortjeneste for frivillige erstattes normalt ikke. Unntak kan gjøres for

frivillige som er utsatt for særlig sterk belastning, f.eks. på grunn av sine

kvalifikasjoner, eller fordi de disponerer spesielt utstyr.

Amatørdykkere får 700 kr første time, 350 kr/t påfølgende timer for å dekke driftskostnader ved dykking.

Så man kan få erstatning for tapt arbeidstid hvis det er særlig behov for en...

[springsteen]

Det var supert at trådstarter kom på banen igjen! Veldig oppklarende

Når det kommer til redningsarbeidere i privat sektor, mener jeg at vi skal gå så langt som å pålegge staten en kompensasjon ovenfor både arbeidsgiver og arbeidstakende redningsmann som har et viktig verv som ikke kan planlegges til noen særlig grad. Arbeidsplassen skal ikke lide tap av at en arbeider tar en dags pause. Arbeidstaker skal ikke lide tap som følge av redningsaksjon. Staten er den eneste som kan betale mellomlegget, i og med at et frivillig bereskapsapparat er et kompromiss som er inngått for å minimere størrelsen på redningsetatene. Staten er den som tjener på røde kors, men de har sluppet meget billig unna så langt.

Samtidig er det jo sånn at det koster å ha ansatte. Noen blir gravide, noen har syke barn, noen har en hund som dør, og noen jobber i Røde kors.

Alle disse menneskene koster penger for arbeidsgiver, og jeg kan ikke se at det ene skal gi mer erstatning enn det andre?

[askogvoll]

Regner med at de fleste som leser denne tråden vet at det ikke er lovlig å hoppe i Trollveggen...

Å sette inn et helikopter for å redde en person som henger fast i trollveggen uten at vedkommende skal bli stilt til ansvar for sine egne handlinger ved å bli reddet ned gratis ser jeg vanskeligheter ved. Han har gjort noe som er forbundet med en risiko og er forbudt, og bør derfor bli stilt til ansvar for det han / henne har gjort. Selv om man har mulighet til å gjøre som man vil i fritiden kan man ikke oppføre seg som en idiot...

http://www.abcnyheter.no/node/73718

Redningstjenesten bør være gratis i de fleste tilfeller, men når det har blitt utvist dårlig skjønn og idiotisk oppførsel bør den ansvarlige bli stilt til ansvar for dem handlingene han/henne har gjort...

[agno]

Det er også viktig å skille mellom to typer redningsaksjoner: Det er i de tilfellene det er snakk om rene ambulanseoppdrag, altså han som brekker ankelen , slik trådstarter begynte med. Dernest har vi det rene rednings/søksoppdrag der noen har gått seg vill, satt seg fast eller på andre måter kommet seg bort.

Det første tilfellet dekkes av helsebudsjettet, det andre dekkes av HRS budsjetter.

Uansett, så er det i utgangspunktet gratis.

[johnpd]

Samtidig er det jo sånn at det koster å ha ansatte. Noen blir gravide, noen har syke barn, noen har en hund som dør, og noen jobber i Røde kors. Alle disse menneskene koster penger for arbeidsgiver, og jeg kan ikke se at det ene skal gi mer erstatning enn det andre?

Trygdekontoret i Norge dekker sykepenger etter 14dager. En hund som dør krever ikke fravær fra jobb og er ikke noe tap for arbeidsgiver slik jeg kan se det. Ansatte som er aktive medlemmer i Hjelpekorpset, eller tilsvarende, er en ressurs for arbeidsgiver. De er trent i førstehjelp. De holder seg i god fysisk form og er dermed friskere, (og har som oftest derfor mindre sykefravær)

Det eneste problemet er at når noen går seg vill eller skader seg og må finnes og/eller reddes må disse menneskene ta seg fri fra jobb for å gjøre dette. De aller fleste er nødt å ta seg fri uten lønn. Arbeidsgiveren taper derfor ikke penger i den forstand men taper kun tiden disse ville ha jobbet.

Den Norske staten har, for å spare penger, basert redningstjenesten på frivillige. Staten har minimale utgifter til disse personene, som tar seg fri fra skole og jobb for å drive den Norske redningstjenesten helt uten noen form for godtgjørelse.

Jeg kan ikke se hvordan du kan sammenligne en Røde Korser med en som mister hunden sin!