Erling

Vi er to som skal nedover til alpene, men jeg har fått planleggingsansvaret. Når det gjelder 4000 meterstoppene blir jeg antagelig alene, så da må jeg enten finne meg en guide hos http://www2.zermatt.ch/alpincenter/ eller melde meg på en fellestur. Og bare for å gjøre det klart: Hvis det er noen her som hevder at ”Behovet for akklimatisering er minimalt for dagsturer opp i 4000-4500 meter.” så er det ren desinformasjon. Det er nettopp i de høydene folk blir høydesyke fordi de går for fort opp. Jeg har vært på en god del topper i området 4000 – 6200 moh og vært høydesyk to ganger som medførte sterk hodepine og oppkast ved henholdsvis 4200 moh og 3600 (!) moh. Evne til høydeakklimatisering er individuelt, og jeg har lært at jeg trenger litt lenger akklimatisering enn gjennomsnittet. Ortler kunne kanskje også være et alternativ. Er det rett i nærheten av Stelviopasset (Stilfserjoch) ? Jeg kjørte over der i fjor sommer, og hytter finner man vel rett ved veien ? Er det klatring på Ortler ? Ellers høres Aosta-området fint ut. Og været er kanskje bedre der med deler av alpene som beskyttelse mot nord- og vestavær ? Men hvor høyt ligger de betjente hyttene ? Hva med Haute Route ? Noen som har prøvd sommervarienten av den ?

Jeg har tenkt meg nedover til alpene i juli og muligens prøve meg på noen 4000 meterstopper – antagelig Monte Rosa massivet eller kanskje Gran Paradiso. Men jeg ønsker først en ukes vandretur hvor man kan overnatte på betjente hytter. For å få akklimatiseringseffekt hadde det vært greit om en del av hyttene lå over 3000 meter og at noe av vandringen også foregikk i disse høydene. Ett alternativ kan være å gå Haute Route Chamonix – Zermatt. Jeg har jo breerfaring, så det kan være aktuelt så lenge ikke det er klatring. Andre alternativer kan være en tur i Aosta-området (som jeg ser er beskrevet av Kjell-Erik i et innlegg fra 10.nov 2003) eller kanskje en rundtur i Gran Paradiso. Lenger østover i alpene kan også være aktuelt, men her er det vel ikke hytter så høyt Er det noen som har erfaringer med slikt hadde det vært fint med noen innspill eller kanskje andre gode forslag

Takk for mye nyttig informasjon Petter. Jeg sitter naa paa en internett-kafe i Sevilla og har skrevet ut de to sidene med informasjon om Mulhacen-bestigningen. Vi var i Granada tre dager, og benyttet den eneste dagen med pent vaer til aa staa slalaam i skianlegget i Sierra Nevada. Et veldig bra anlegg synes jeg - mye bedre enn alle de norske jeg har proevd. Snoen var ogsaa stort sett lett, bortsatt fra ispartier mot toppen. Og saa er det jo litt morsomt aa bruke spanjolene som portstolper - hjemme regner jeg meg som middelmaadig; her er jeg blant ekspertene. Jeg fikk tittet bortover mot Mulhacen og Poqueira-hytten fra omraadet rett under Veleta fra ca 3200 moh. Jeg synes terrenget fra Capilera mot hytten og til toppen saa helt greit ut. Men da vi var der oppe blaaste det liten kuling og var ca -8gC, saa jeg likte ikke tanken paa noen topptur den dagen. Dagen foer og etter snoedde det - det regnet i Granada. Etter vaermeldingen ser det ut som et hoeytrykk kommer inn 4-5.januar, saa da faar vi proeve oss igjen fra Capileira og opp soerryggen. I mellomtiden er det fint i Sevilla +18gC og sol

Gratulerer med flott bestigning Jeg lurer på om det blåste mye på toppen og hvor kaldt det var Jeg har pakket ned ski, isøks og stegjern til turen. Men med din beskrivelse tror jeg at jeg legger igjen isøks og stegjern hjemme. Dessuten har jeg tenkt at noe av poenget med turen må være å stå på ski ned igjen fra Mulhacen. Møter vi hard skare/is som jeg ikke mestrer er det bare å returnere og heller prøve igjen en annen gang. Jeg tar med meg noen brede Telemark carving ski, så da kan jo nedkjøringen bli morsom. Jeg tror vi også kommer til å starte i sør, og så ta en eller to overnattinger på Refugio del Poqueira. Av sikkerhetsgrunner er det jo best å starte nede på et fjell og returnere samme vei. Å møte dårlig vær mellom Veleta og Mulhacen i over 3000 meters høyde dersom vi starter fra skianlegget kan sikkert være trasig. Jeg følger forøvrig spent med på værvarslene, og det kan se ut som om det er mulig for høytrykk og stabilt vær fra 1.januar. Vi reiser 3.juledag, så da får vi være turister i Andalucia noen dager - og prøve spekeskinken i Trevelez.

Bare for å presisere det jeg ville frem til har jeg hentet dette fra www.adrenaline.no: Gradering av friklatring Under friklatring bruker man kroppen for å avansere: armer, ben, fingre, balanse og vektoverføring. Tekniske hjelpemidler som tau og kiler blir bare brukt til sikring, i tilfelle man glipper taket og faller. Norsk gradering går fra grad 1-10. Gradering teknisk klatring Teknisk klatring skiller seg fra friklatring ved at man belaster sikringene, drar i dem og står på dem for å vinne høyde. Dette tillater klatreren å forsere imponerende glatte vegger hvor ellers fingre og tær ikke hadde funnet tak. "Alt er lov" og som regel nødvendig for å komme opp. Graderingen går fra A0 - A6.

Den kverulantisk gjesten var jeg som ikke hadde logget meg inn. Nei, jeg ble ikke forvirret av uttrykket teknisk, men jeg synes likevel det var uheldig å bruke det, siden det første innlegget nettopp hadde som formål å oppklare en del begreper vedrørende klyving og klatring. Det er ingen stor sak. Jeg har bare et inntrykk av at mange tror friklatring er klatring uten tau, og at teknisk klatring er klatring med tau (det er altså ikke riktig), og prøvde å oppklare eventuelle misforståelser og feil bruk av uttrykk. Hvis jeg bare har rotet det til beklager jeg så meget.

Men jøssenavn da, skal Tommegutten til Sunnmøre for å se på den ubeskrivelig utsikten Er det den "stygge bebyggelsen under toppene" du skal beundre Pass på så du ikke "ruller rundt i latter" når du sammenligner Jotunheimen og Sunnmøre dersom du skulle finne på å rusle opp på Slogen. Det er veldig liten plass på toppen av Slogen og bratt ned igjen på de fleste sidene

Jeg er litt Everest-fiksert og har lest "Into thin air" av Krakauer, "Everest" av John Hunt og Arne Næss sin bok om fjellet. Men jeg synes likevel Reinhold Messner sin bok om hans solo-ekspedisjon i august 1980 var mest fascinerende. Kanskje historiens største klatrebragd ? - ihvertfall den største klatrebragden av verdens mest profilerte klatrer. Tittelen på den engelske versjonen av boken var "The Crystal Horizon".

Jepp. Det er nok noen som synes du er gal. Jeg vil i tillegg si at du totalt mangler folkeskikk, og frembringer synspunkter som mer hører hjemme i en geriljaorganisasjon. Her har altså diskusjonen på dette forumet avstedkommet at Fylkesmannen i Oppland har mottatt en klage på tiltaket med oppsetting av kjetting i Nasjonalparken, noe som jeg faktisk synes Fylkesmannen i Oppland fortjener ros for - og dere på forumet også Men så truer altså noen med å rive det ned dersom de ikke får viljen sin. Er det noen vits i at Fylkesmannen i Oppland behandler en slik sak da Jeg er stolt av å leve i et demokrati. Noe som også medfører at myndighetene gjør beslutninger jeg er totalt uenig i, men som jeg likevel må akseptere fordi vi har et system hvor flertallet bestemmer gjennom valg og beslutninger tas gjennom prosesser hvor alle parter skal høres. Litt spydig bemerket synes jeg dine holdninger passer bedre i en diktaturstat - kanskje med deg selv som diktator Til slutt vil jeg oppfordre moderatorene til å slette innlegget fra G-Bear fra forumet, og selvfølgelig mitt også. Jeg synes ikke dette forumet skal være et middel for å promotere sivil ulidighet

Listen over 1900meterstopper syd for Jotunheimen er nok litt mangelfull. Jeg tror den nedenfor er riktig, alle med primærfaktor av en viss størrelse: 1 - Folarskardnuten 1930 moh (1933?) 2 - Høgeloft 1920 moh 3 - Østre Hallingskarvet 1905 moh 4 - Ranastongi 1900 moh Alle toppene ligger forøvrig i Buskerud fylke. Jeg ville forøvrig ikke innlemme Hallingskarvet i "De Skandinaviske Alper". Men turistkontoret i Hemsedal ville sikkert synes at Høgeloft var en del av "De Skandinaviske Alper"

Hei pb Jeg ville satt pris en liten turrapport fra Mulhacen Jeg visste ikke at stegjern skulle være nødvendig, men en isøks kan jo kanskje komme godt med. Har der tenkt å overnatte på "Refugio del Poqueira" på ca 2500 moh mellom Capileira/Trevelez og Mulhacen dersom den er åpen Jeg ser på det som et godt alternativ, men jeg har ikke sjekket om det går an vinterstid. Hytta har ganske bra standard og er visstnok betjent også. Jeg skal skrive en turrapport jeg også, selv om vi kanskje aldri når toppen. Vindene der nede kan vel være sterke. I dag så jeg at det var -9gC ved 2600moh og mer snø enn i våre områder på denne siden: http://www.cetursa.es

Jeg var og hørte på et foredrag Morten Rostrup hadde om høydesyke og sin egen Everest-bestigning for noen år siden. Han er en av ti nordmenn som har vært på denne fjelltoppen. Jeg konstaterte med tilfredhet at også han bemerket at han ble mer tungpustet ved en tur på Galdhøpiggen. Det er selvfølgelig individuelt hvordan man reagerer - jeg merker iallefall at det er omlag 25 % mindre oksygen i lufta når jeg går de siste bakkene oppover til toppen av Galdhøpiggen

Det er på ingen måte vanlig å kalle høyder i området 5500 - 7000 moh for dødssonen. Derimot er det slik at mennensker ikke kan leve over lang tid, det vil si måneder og år, over høyder på cirka 5300 - 5500 moh. Kroppen klarer ikke å høydeakklimatisere seg over lang tid til slike høyder, men blir sakte brutt ned. Når det gjelder dødssonen er det vanligst å bruke dette begrepet på høyder over 8000 moh, noen bruker det også om 7000 eller 7500 moh. I disse høydene går nedbrytingen av kroppen vesentlig fortere. Jeg har forøvrig en interessant link hvor man kan følge med på ekspedisjoner til spesielt Everest og andre 8000-metere: http://www.mounteverest.net/ Her kan man også lese om en 70-år gammel japaner som i våres oppholdt seg fire døgn i nevnte dødssone, noe som visstnok aldri har vært gjort før med livet i behold: http://www.mounteverest.net/story/stories/SenseiMiurasEverestSummitMay222003.shtml At det er desidert flest som dør av høydesyke ved høyder fra 3000 - 5000 moh er en annen sak. Det er jo der det oppholder seg flest mennesker. Og de fleste av dem overholder ikke reglene som det er skrevet om under dette temaet.

Jeg merker at luften er tynnere allerede på omlag 2000 moh, og kanskje enda litt lavere ved vanlige fotturer i norske fjell. Jeg puster merkbart mye fortere den siste biten opp til Galdhøpiggen eller Glittertind. Og langrennsløperne sier de må gå med "håndbrekket på" ved høyder langt under 2000 moh. Coni har vel egentlig svart på spørsmålet om når symptomene på akutt høydesyke melder seg (AMS). Der er jeg stort sett enig. For de fleste går det en grense på rundt 3000 moh. Jeg har lest at omlag 10 % får problemer ved direkte transport opp til 2800 moh. 80-90 % får problemer ved direkte transport opp til 3800 moh. Jeg ville forøvrig foretrukket mer enn en ukes akklimatisering for topper over 5000 moh.

Matterhorn er definitivt et flott fjell. Jeg så programmet jeg også. Men jeg nekter å tro at det var så enkelt som man fikk inntrykk av Jeg tror vi ble snytt for en del av de vanskelige passasjene. Fjellet er gradert som "rather difficult" (AD) på denne siden http://www.bielefeldt.de/4000e.php. Jeg tror det ville kvalifisert som 4 / 4-, men det kan andre sikkert mer om. Et problem er at den vanskeligste delen er ganske høyt oppe på fjellet. Et annet at fjellet er utsatt nesten helt fra Hørnli-hytta på 3260 moh til toppen, selv om første delen har en del stier du bare går på. Jeg har vært der nede før, men aldri prøvd å komme lenger enn til Hørnli-hytta. Jeg har forøvrig lyst å reise nedover dit igjen, for å prøve meg på Monte Rosa (Dufourspitze) som er et bre-fjell, litt høyere og litt enklere, men kanskje fysisk like slitsomt. Jeg håper du vil velge en guide om du reiser dit. En bestigning koster knapt 6000 kroner - sikkert den billigste livsforsikringen man kan få kjøpt Zermatt alpincenter finner du her : http://www2.zermatt.ch/alpincenter/

På lørdag hadde jeg en flott skitur fra (og på !) fjellveien mellom Hemsedal og Ål. Jeg tok meg opp til Fossebrea på 1666 moh som er den høyeste toppen i Blåbergi, og den høyeste toppen mellom nevnte fjellvei, Hemsedal og Hallingdal. Skisenteret i Hemsedal bruker jo begrepet "de skandinaviske alper" om området sitt, og jeg lurer nå på om jeg har besteget den høyeste toppen i de skandinaviske alper, eller er det Ranastongji og Høgeloft som begge er over 1900 moh som er høyest Fossebra var egentlig ikke mer enn en stor knaus, og det var greit å komme seg helt opp med ski (og skifeller) på beina. Og selv om utsikten var formidabel fra toppen med utsikt til Hallingskarvet, Gaustatoppen, Norefjell m.m. kunne jeg ikke se noe som minnet meg om alpine fjellformasjoner. Utsikten nord- og vestover var dessverre ikke like bra pga tunge skyer på andre siden av vannskillet. Jeg synes egentlig at det å bruke begrepet "de skandinaviske alper" om Hemsedal blir ganske latterlig. Er det andre oppfatninger om dette og hva som er alpine fjell

Til Ods Jeg syntes dette hørtes veldig morsomt ut og vil gjøre meg klar til en skitur inn i Nordmarka til vinteren for en av høydene du nevner. Men siden dette blir en lang dagstur fra der jeg bor med kollektiv transport ville jeg gjerne vite hvilken topp av de du nevner gir den flotteste utsikten. Svarttjernshøgda med 717 moh er jo høyest i Nordmarka, så kanskje den gir den aller beste utsikten

Min klokke heter Casio PRT-30 og er cirka 5 år gammel. Jeg har den jo stort sett på håndleddet, og der er det jo ikke så kaldt. Jeg har brukt den til å registrere temperaturer gjennom natten og ved toppbestigninger med alpin start, og har fått registrert -12 gC som det kaldeste etter hva jeg kan huske. Jeg har ikke vært på tur i vesentlig kaldere klima enn dette. Høydemåleren viser bare høyder opp til 6000 meter forøvrig. Om den kan brukes til det jeg foreslo er jo avhengig av at den virker ved adskillig lavere temperaturer enn det jeg har erfart. Kanskje jeg skal legge klokken i fryseboksen for å se om den virker ved -18 - 20 gC

Jeg har en Casioklokke som i tillegg til å måle tiden også måler trykk og temperatur, og ved hjelp av disse målingene også beregner høyden. Klokken kan programmeres slik at den i en tolv-timersperiode kan vise temperatur, trykk og høyde hvert kvarter. Morsomt leketøy til en pris av cirka 1500 kr. Det finnes selvfølgelig andre merker som gjør det samme. Putt klokka i soveposen, i teltet eller ute, så kan man jo finne ut hvordan temperaturen har variert gjennom natten.

I sammenligningen mellom Jotunheimen og Sunnmørsalpene er det ikke slik at: Sunnmørsalpene har : * De flotteste tindene (Slogen, Smørskredtind, Kolåstind m.fl.) * De spisseste nålene (Bladet, Molladalen, Kolåstindmassivet) * De grønneste fjellene (Skogen vokser høyt oppetter fjellene) Og at Jotunheimen har: * Mer imponerende daler (Utladalen, selv om Velledalen og Brunstaddalen heller ikke er så værst !) * Flottere og mer imponerende fjellmassiver (Skagastøls/Styggedalmassivet) * Flottere vann (Gjende) * Større usiviliserte områder (altså mer villmark; i Sunnmøralpene bor det jo folk i dalene !) * Mer breer (men kommer til kort mot de i Lyngsalpene !) Jotunheimen er nok mer egnet for ryggtraverser og tinderangling og gir anledning til et mye mer variert friluftsliv enn antagelig samtlige andre fjellområder i Norge. I Sunnmørsalpene er det fantastiske toppturer om sommeren og en del flotte nedfarter på ski om vinteren som er trekkplasteret. Men hvis det er snakk om det vakreste fjellområdet i Norge synes jeg Jotunheimen kommer til kort overfor Sunnmørsalpene og for den saks skyld også Lyngsalpene. Jeg vektlegger de flotte tindene i Sunnmørsalpene i en slik vurdering - er ikke alle enige i det da

I 1999 var det en dødsulykke på Smørskredtind som du kan lese om her: http://www.klatring.no/sikkerhet/oversikt/ulykker99.asp Jeg vet det har vært en dødsulykke til på Smørskredtind de siste 10-15 årene. Jeg tror vedkommende gikk vesteggen (direkte rute fra Skylstadbrekka), men det er jeg ikke sikker på. Begge disse ulykkene var uten tau mener jeg. For man kan jo gå her uten tau som man blir fortalt. Dessuten var det en ulykke med tre engelskmenn som på returen fra Smørskredtind rutsjet ned snørenna mot Patchellhytta. De var bundet sammen i tau, og forholdene var visst ekstreme med hard og glatt snø. Alle overlevde, men med til dels alvorlige bruddskader etter møtet med steinura. På både Smørskredtind og Venjetind bør man etter mitt syn uansett ha med seg tau og litt sikringsutstyr dersom man ikke kjenner ruta og ikke går sammen med folk som er spesielt godt kjent. Det er lett å gå seg fast på begge disse fjellene. Og værforholdene kan endre seg til returen fra fjellet.

Joda, selvfølgelig mener jeg nordvestryggen. Skulle jeg prøvd meg en gang til på Venjetind ville første stedet jeg brukte tau være forbi passasjen omtrent der gutten står på bildet http://www.bergtatt.net/topper/vestlandet/venjetind/venjetind3.htm og så videre med tau fra steinen og oppover mot toppen. Men jeg er altså litt pysete på sånne steder. Forøvrig er toppen fantastisk flott med utrolig god utsikt selv dit vi nådde. Jeg skjønner egentlig ikke Romsdalshorn sin posisjon når majestetiske Venjetind står rett ved siden av Jeg kom til å tenke på Store Smørskredtind som jeg har besteget via enkleste rute fra Patchellhytta, faktisk uten tau, men med stegjern og isøks. På det fjellet er det flere mennesker som har omkommet. Og Store Venjetind er da vitterlig vanskeligere

Jeg har prøvd meg på Venjetind, men valgte å snu ca 100 meter under toppen. Vi gikk enkleste vei som er nordøstryggen og kom såvidt ut i vestveggen med 1000 meter bratte sva ned i dalen. Jeg tror faktisk jeg stoppet ved steinen nærmest kamera på bildet http://www.bergtatt.net/topper/vestlandet/venjetind/venjetind3.htm mens mine to kamerater gikk litt høyere for å finne en brukbar trase. De lette etter greie måter å komme seg til topps uten klatring, men fant ikke noen farbar vei. Å tråkke feil her oppe medfører fatale fall. Været var kjempebra den dagen vi prøvde oss. Vi fikk selvfølgelig fortalt at toppen kan bestiges uten tau, men søren heller. Det omkommer folk til stadighet på tindene i Romsdal og på Sunnmøre fordi det ikke brukes sikring. Særlig er man utsatt på returen Jeg ville ikke klatret Venjetind uten tau på de mest utsatte punktene. Store Austabotntind har jeg vært på, og der ville jeg ha tau som en av de få i min gruppe. Tror forøvrig de to toppene kan sammenlignes, men på Austabotntind er det jo stup på begge sider noen steder, så Austabotntind føles mer luftig. Det er nok mer klyving/klatring på Venjetind. Jeg synes heller man kan si at Store Venjetind ligger et sted mellom Store Skagastølstinds "Andrews renne" og Austabotntind når det gjelder vanskelighetsgrad. Og Venjetind ligner kanskje mer på Storen fra Bandet og opp, selv om opptakene på Venjetind er enklere

Etter en beregning ut fra posisjonen til toppene er avstanden Høgevarde - Høgronden 184,9 km og avstanden Gaustatoppen - Uranostind 177,2 km. Konklusjonen på dette er vel at Høgevarde og Høgronden har den lengste utsikten, og Gaustatoppen den videste. Det er egentlig ikke noe å diskutere. Dette er forøvrig også omtalt i DNT sin turhåndbok som jeg i farten ikke husker navnet på. Hva som er den fineste utsikten er en annen sak. På en klar dag har jeg sett Rondane fra Høgevarde, men jeg tenkte ikke spesielt på å se etter Høgronden. Dessuten mener jeg å huske at jeg også så noen Jotunheimtinder fra Høgevarde. Forøvrig har jeg sett Store Skagastølstind fra Høgronden - det skulle man vel ikke tro Siden temaet her var Norefjell: Er det nok snø der oppe nå til å gå på ski

Det her hørtes jo ganske greit ut. Hvis det bare er 3-4 kilometer i luftlinje bør det la seg gjøre i løpet av en dag. Det blir vel ikke mer enn 10-12 kilometer å gå i løpet av en dag forutsatt at heisen som går nesten til toppen av Pico Veleta er åpen. Jeg er klar over at turen går såpass høyt at kondisen kommer til å bli utfordret, samtidig som noe høydeakklimatisering, for eksempel i alpintanlegget, kan være gunstig. Temperaturen kan sikkert bli ekstremt lav også, kanskje noe tilsvarende norske 2000 metere midtvinters, altså helt nede på 20-tallet. Skikkelige vinterklær kreves Turen fra Trevelez eller Capileira kunne jeg nok gjennomført om sommeren - det høres litt for slitsomt ut for en vintertur. Jeg tror heller ikke veien går særlig langt oppover midtvinters. Hytta på sørvestsiden av Mulhacen finnes på kartet som jeg henviser til i linken. Jeg tror ikke den er åpen om vinteren. Ellers hadde jeg helt klart tilbragt en natt der