Erling

Er det noen som har oversikt over fjelltopper i Norge som er enklere å bestige på ski enn til fots, og som kanskje i tillegg er flotte skiturer En del kandidater som jeg har vært på selv og som etter mitt syn åpenbart er bedre egnet for skiturer enn fotturer er: Jiekkevarre Kolåstind Gråhøe i Sjåkfjella Hestbrepiggane Ringstind Nautgardstind Kalvehøgda fra Rasletind Hallingskarvet med Folaskardsnuten Fuglafjell, Såta og Tveitakvittingen på Kvamskogen Norefjell med Høgevarde og Gråfjell Kanskje noen av 2000-metersamlerne har oversikt over hvilke av 2000-metertoppene som lettest nås på ski og i tillegg har flotte nedkjøringer Det hadde vært fint å få dette med på listene sammen med GPS-posisjonene Forøvrig synes jeg skibestigninger av fjell i april og mai er det flotteste man kan gjøre i fjell-Norge, og kunne tenke meg flere utfordringer nå utover i mai måned.

DNMI sier at det skal bli ganske bra vær i helgen. Og fredag 30.april kl.14 åpner Valdresflya. Alt ligger derfor til rette for toppturer i Øst-Jotunheimen Har tenkt på Nautgardstind. Det går vel greit å følge rutebeskrivelsen til Kim nå også

Hvis man ikke har spesielt sans for massemønstringer som for eksempel Skarverennet synes jeg det er et godt tips å gå motsatt vei. Jeg gikk opp Flatbreen og ned på nordsiden av Sikilbreen og ut Sunndalen. Først overnatting på Flatbrehytta og så to overnattinger i telt på breen. Jeg tror ikke jeg skjønte hvor standardisert denne turen var før jeg startet. Jeg og en kamerat gikk i Himmelfartshelgen i 1991 i et alledeles fantastisk pent vær. Vi gikk omtrent alene hele turen bortsett fra noen få timer mellom Høgste Breakulen og Lodalskåpa hvor vi anslagsvis møtte 400 mennesker som gikk motsatt vei. De må ha hatt en litt annerledes turopplevelse enn oss. Forøvrig kan jeg ikke gi en eneste god grunn til å gå sørover

Arnt skrev: Nei, dessverre. Jeg bruker vanligvis speilreflekskamera og lysbilder. Men det fineste bildet har jeg digitalisert, og bruker det som skrivebordsbakgrunn på PC'en min. Men jeg har ikke peiling på hvordan jeg skulle få lagt det ut på fjellforum

Om så 90 % av landets befolkning ønsket innskjerping av reglene for snøscooterkjøring hadde det neppe hjulpet. Det er de enkelte kommunene som gir dispensasjoner og i en del kommuner får nærmest alle dispensasjon har jeg inntrykk av. Kautokeino og sikkert flere Finnmarkskommuner er grelle eksempler. Men det finnes en del kommuner her sørpå som også er temmelig liberale. I dette spørsmålet og spørsmålet om hyttebygging og annen utnyttelse av strandsonen, spesielt langs kysten på øst- og sørlandet skulle jeg ønsket at all makt var lagt til Stortinget, og at de ikke delegerte slike avgjørelser til altfor liberale kommunepolitikere.

Litt på siden, men Oslo - Ålesund med Braathens eller Norwegian, i den retningen kan anbefales en finværsdag. Etter en del tamme østlandsfjell bærer det over Jotunheimen. Jeg har blant annet noen fine bilder av Hurrungane og Skagastølsryggen. Deretter Jostedalsbreen og Lodalskåpa. Og nå begynner flyet å gå lavere. Er man riktig heldig som jeg har vært en gang ble det "lavtflyving" over Smørskredtind og Slogen og ut Hjørundfjorden med Kolåstind og Jønnshorn omtrent i samme høyde som flyet. Jeg har noen spektakulære bilder fra den turen Er det noen ruteflyvninger i Norge som kan matche en slik utsikt Jeg har forøvrig ikke skjønt hvorfor passasjerene sitter å leser aviser under en slik flytur når utsikten garantert er bedre enn du kan få på en fjelltur i Norge - og totalt svettefri.

Jeg har funnet et ypperlig kart på http://www.bergtatt.net/topper/kart/hestbrepiggane.htm Etter å ha sett på kartet er det mest sannsynlig at jeg ville følge ruten fra Hesbrepiggen 2132 og vestover over toppene frem til skardet mellom Vestre og Vestraste Hestbrepigg. På kartet ser det derfra ut som om det er greit å komme seg ned på Høybrean og rundt Vestraste på sørsiden for å unngå de luftige partiene på Vestraste sin vestegg. Så spørs det om det er en bregleppe her Fint å høre at det er en overkommelige dagstur. Jeg er så gammel at jeg begynner å mislike de 20+ tunge sekkene teltlivet medfører.

ods skrev: Jeg var på toppen av Fannaråken på ski i pent vær en 17.mai. Man kunne ikke se at det var hytter der hvis man ikke visste det. Den øverste var borte i snøen, mens den nederste var som en snøhaug. Det var enkelt å gå opp på taket av den.

Er det noen som har erfaring med å gå på ski fra området Netosetri over Hestbrepiggane til Trulsbu Jeg tenker dette som en dagstur og ønsker ikke å dra med meg telt og masse utstyr. Trulsbu er jo et flott utgangspunkt for flere skiturer opp i Holåtindane og Hestbrepiggane. Jeg ville helst tatt en tur opp til den høyeste Hestbrepiggen (2171 moh) før jeg la turen nedover til Trulsbu. Og jeg ville helst unngått Vestre og spesielt Vestraste Hestbrepigg da det er noen utsatte punkter dersom man har tung sekk og ski å drasse på. Er det mulig å gå ned på nordsiden av Hestbrepiggane for vanlige skiløpere, eller er det tilnærmet stupbratt Og så lurer jeg på om breene i området er OK å gå på i månedskiftet april/mai. Forøvrig har jeg gått hele hesteskoen fra Lomseggi om Hestbrepiggane, Holåtindane og Hestdalshøgdi på ski med flere overnattinger i telt. Men da holdt jeg meg kun på toppene og ryggene. Nå er det altså fjellsidenes beskaffenhet jeg lurer på

Jeg holder på at det er best å gå nordover eller nordøstover når man skal gå lengre skiturer. Men i år gikk jeg som vanlig sørover. Når værmeldingene sa vind opp til sterk kuling i flere dager fra nordvest var det ikke vanskelig å sette kursen sørover etter ankomst Finse.

Jeg skal oppover til Finse i morgen tidlig etter å ha vært "værsyk" hittil i påsken. Tar med meg Åsnes Taiga fjellski med 3/4 stålkant og Alfa lærstøvler med BC-binding. Ganske lett utstyr, men det er fjellski det også med tilstrekkelig bredde på skiene. Vi har bare tenkt å gå sørover på Hardangervidda uten å ta noen toppturer.

Jeg ville benyttet FJELLSKI og lærstøvler. Fjellski med stålkanter og gjerne litt innsving for noen telemarksvinger. Langrennski vil jeg fraråde å bruke. Det er løypeski og definitivt ikke egnet for skitur i mai. Med skareføre om morgenen og gjennomslagsføre utpå dagen kan returen til Finse bli svært tidkrevende. Scarpa T2 på Finse er altfor tungt. T4 er tingen hvis man skal bruke plaststøvler.

Carl S.Bj skrev Det var eksakt denne metoden jeg brukte for å finne avstandene. Men er den ikke litt feil Man ser jo i rette linjer, og tar ikke hensyn til at mellom de koordinatene man finner som er referert til 0 moh egentlig er en bue tilsvarende krummingen på jordens overflate. Feilen blir jo større jo lengre avstanden er. Om den utgjør noe særlig når det er 180 km mellom de to stedene kan vel beregnes for de som behersker denne delen av matematikken.

Jeg skrev litt feil angående siktlinjer i innlegget mitt som nå er rettet opp. Høgronden-Høgevarde er lengste siktlinje med 184,9 km - ingen tvil om det. Gaustatoppen - Uranostind er bare 177,2 km. Glittertind kan du nok ikke se fra Nordmarka. Jeg mener den ligger bak Besshøi, og så langt fra Besshøi at det kanskje ikke hadde hjulpet om jorda var flat Jeg befant meg jo bare på 717 moh. Om jeg virkelig så Nautgardstind fra Svarttjernhøgda er jeg som sagt svært usikker på. Jeg er vel ikke helt sikker på om det var Besshøi jeg så heller

Jeg har fortsatt deler av denne tråden under et nytt tema med tittel "Utsikten fra Nordmarka til Jotunheimen" under kategorien"Alt som ikke passer inn i kategoriene ovenfor". Håper ods og andre kan kommentere det jeg har skrevet der. Om jeg har plassert det i feil kategori kan vel noen opplyse meg om det også.

I går ettermiddag kjørte jeg etter jobb opp mot Tverrsjøstallen i Nordmarka fra Hønefoss-siden og parkerte bilen 400 meter nord for vannet Ølja, 528 moh. Turen opp til det flotte utsiktspunktet Lamannshaugen (701 moh) tok omlag 45 minutter på fjellski med skifeller, og jeg var der oppe cirka 17.30. Været var tilnærmet perfekt, men litt disig i horisonten. Jeg klarte ikke å se Jotunheimen med det blotte øye pga disen, men med en 8x40 kikkert var flere topper synlige herfra og de kom ganske klarte frem. De jeg mener jeg så var fra venstre mot høyre: Mesmogtinden (2264) bak Torfinnstindane (2119), Nordre Kalveholotinden (2019), Store Knutsholstind (2341) bak Kalvåhøgda (2208), så en lang rygg med noen småtopper som jeg tror må ha vært Tjørnholstinden (2331) bak resten av Kalvehøgda mot Rasletind. Men selve Rasletind klarte jeg ikke å skille ut. Videre mot høyre Besshøi (2258) som et stort massiv. Etter Lamannshaugen gikk turen videre til Svarttjernhøgda (717 moh) som er Nordmarkas høyeste punkt. Fra utsiktstårnet der oppe kunne jeg ved 19.30-tiden også se en stor del av Jotunheimen. Noe av disen var nå forsvunnet og toppene fremstod i en klarere profil. Dessverre hadde jeg ikke tålmodig til å vente til solnedgangen. Jeg tror at hvis man er der oppe mens kun Jotunheimen er badet i dagens siste solstråler, mens resten av det du ser ligger i mørke vil toppene tre mer markert frem. De jeg så fra Svarttjernhøgda mener jeg var fra venstre mot høyre: Mesmogtinden (2264) og/eller Torfinnstindane (2119) kunne såvidt skimtes bak en dalside oppe i Begnadalen, og videre det samme som i fra Lamannshaugen. Mulig det var på grunn av lyset, men jeg synes jeg så mer av Jotunheimen fra Svarttjernhøgda. Men mitt store spørsmål blir hva jeg så til høyre for Besshøi. Jeg innbilte meg at det kunne være Nautgardstind (2258). Men er klar over at det like godt kunne være noen av høydedragene på østsiden av Valdresflya. Dersom det var Nautgardstind ville den i så fall kanskje ha vært Norges nest lengste siktlinje med 180,6 km. Høgevarde (Norefjell) – Høgronden er Norges lengste siktlinje med 184,9 km. Er det noen som har kvalifiserte meninger om utsikten fra nevnte to høyder i Nordmarka Jeg er jo litt usikker på om det jeg skriver er riktig. Spesielt det om Nautgardstind. Og ods (Oddvar), du vet vel noe om dette Hvis flere har tenkt seg opp dit, kan det være et godt tips å ta med et Jotunheimenkart og et godt bilkart som dekker alt fra Oslo til Jotunheimen. Jeg hadde ingen av delene. Og ikke glem kikkert Jeg hadde forøvrig også med meg meg et speilreflekskamera med 300 mm linse, men hvorvidt bildene blir av en kvalitet hvor man kan se Jotunheimen er usikkert. Fra Lamannshaugen og Svarttjernshøgda kunne man forøvrig se diverse andre fjellområder fra Skrim via Blefjell, Gausta, Norefjell og Vikerfjell.

Bra at det er flere som er litt skeptiske. Jeg heier også på Cecilie. Etter hva jeg leste i Breposten virket det som hun takler ekstreme høyder godt. Hun brukte jo ikke flaskeoksygen på Cho Oyu, men skal visstnok bruke det på Everest. Det å takle tynnluften er jo spesielt viktig over 8000 m, og en del individuelle forskjeller er det jo. Ellers så har faktisk Norge litt å skryte av når det gjelder Everest. I forhold til folketallet er det bare Nepal og New Zealand som har hatt flere bestigninger av fjellet enn Norge - 10 nordmenn har vært der. Det var ihvertfall riktig for 2-3 år siden. Mulig USA har gått forbi nå. Og en annen viktig sak er at ingen nordmenn har omkommet på fjellet, og det har knapt nok vært noen skader. Riktignok mistet Gangdal en av sine høydebærere i 1994 og han hostet på seg et ribbensbrudd to år senere. Jeg tror faktisk det er fjellregelen om at det er ingen skam å snu som gjør at statistikken er god. Engelskmenn som antagelig har den høyeste "dødsfall pr toppbestigning i Himalaya" prosenten tror jeg ikke er like flinke til å snu. Jevnfør Scott og Mallory/Irvine som er gjort til helter etter mislykkede ekspedisjoner. Jeg håper Morten har rett i at de nordmennene som skal bortover til Everest nå heller snur enn å spille veldig høyt.

Er det ingen som ønsker å diskutere dette temaet da Jeg for min del vil gi Cecilie en fair sjanse til å nå toppen av Everest. Hun har i allefall vist at hun taklet Cho Oyu bra, men spranget opp til nordryggen av Everest er vel rimelig stort Ekspedisjonen presentert på www.skaug.cc/everest2004 er jeg imidlertid skeptisk til. Det er etter mitt syn ingen av deltagerne som har relevant erfaring. Det eneste som ligner er at alle har vært på Denali. Og to av dem har vært på Acongagua. Men er ikke spranget fra slike turer rimelig langt opp til nordryggen av Everest Ingen av dem har vært over 8000 m før, faktisk ikke 7000 m en gang Bør man ikke ha prøvd seg på Cho Oyu før man gir seg i kast med Everest Har de vært på tur i Himalaya før i det hele tatt Og alt pratet om drømmer - det er det som er det farlige Hvis de kommer hjem med kun knuste drømmer har det gått bra vil jeg si. Og hvis noen av dem kommer seg opp på toppen av Everest og ned igjen er det vel jeg som ikke har peiling

Når jeg har lagt ut på påsketur, så har det normale vært at jeg har startet i nord og gått sørover. Utgangspunktet kan ha vært Hjerkinn, Sota seter eller Finse. Men nå har jeg kommet frem til at jeg egentlig bør gå motsatt vei av flere grunner: * Er det sol vil landskapet i nordlig retning være flottere og mer fotogent da solen lager færre skygger. * Går man mot nord oppnår man en litt svakere rødfarve i ansiktet. * Siden de fleste går fra nord mot sør vil det forhåpentlig være bedre plass på hyttene. * Fremherskende vindretninger i sør-Norge er sørvest eller vest, tror jeg, og uværet vil sjelden komme med nordavind. Er det da igjen noen gode argumenter for at man fremdeles bør gå fra nord mot sør

Berit skrev: Hvis du også bor i Møre & Romsdal holder du jo til i midt i hjertet av norges mest spektakulære fjell, stort sett da. Hør på Haldis og Tommy og glem Jotunheimen inntil videre. Dit kan du reise for litt variasjon sånn innimellom.

Jeg er enig med Tommy, men hvis man bor østpå er det langt til Møre og Romsdal. De turforslagene jeg har kommet med gjør at du får sett det flotteste av Jotunheimen på en drøy uke. Og for all del : glem Rasletind ! Sør for området Tommy med god grunn er så entuisastisk for finnes Skarvheimen. Et ypperlig område både for toppturer og tradisjonell fjellvandring. Kanskje et litt mer tilgjengelig og enklere område å ferdes i enn de andre forslagene du har fått her.

Fannaråken er en flott topp hvor du i sommersesongen også kan overnatte på betjent hytte på toppen. Utsikten mot nordsiden av Skagastøls/Styggedals-massivet er spesiell. Dit kan du bli ført opp av en brefører. Sognefjellshytta eller Krossbu er stedet for påmelding og info. Eller du kan ta den litt lengre varianten fra Turtagrø som ikke innbefatter brepassasjer. En annen flott tur som ikke innbefatter toppbestigninger er turen Sognefjellshytta - Skogadalsbøen - Vetti - Øvre Årdal. I pent vær overgår den selv Aurlandsdalen etter mitt syn. Gjendebu - Memurubu over Bukkelægeret er en finere tur enn Besseggen med hensyn på utsikten. Tar du med Besseggen på vei tilbake er dette en todagerstur fra Gjendesheim. Når du er ferdig med dette og har besteget Galdhøpiggen (fra Spiterstulen) og gjerne Glittertind også, har du fått med deg det flotteste av Jotunheimen og kan fortsette med andre fjellområder i Norge

Du skriver at du har eco-turisme, 'grønn' naturutvikling og konseptuell integral bæredyktig utvikling både fra prosess-kant og assessment av effekter når det gjelder ekspertise. Betyr det at det er jobben din Jeg skjønte jo ikke alt dette Poenget mitt er at jeg ikke ville bidratt til at en ”vestlig” slo seg opp som trekking-agent i Nepal. Det er en mengde nepalesiske trekkingbyråer i Kathmandu og sikkert Pokara også, som kan arrangere trekking-turer uten at en krone går i lomma til en vestlig kapitalist (jeg holdt på å skrive parasitt). Da jeg reiste dit ordnet jeg alt ved et søk på internett, fant en del e-postadresser, og greide å arrangere en 5-ukers tur inklusive en trekking-topp for 20-25.000 NOK per person (inklusive flytur og hotell) uten å bruke vestlige agenter. Det vil jeg anbefale alle andre også. Vestlige byråer kan fort bli bortimot dobbelt så dyre. Jeg har altså i utgangspunktet ikke så veldig lyst til å bidra til prosjektet ditt siden jeg tror det du ville dratt ut av forretningen kunne brødfø en ganske stor stab i Kathmandu. Nepal er jo et av verdens fattigste land. Eller har du tilleggsopplysninger som gjør at du kan rettferdiggjøre dette

Det var en ulykke for en del år siden med tre engelskmenn som på returen fra Smørskredtind på Sunnmøre rutsjet ned snørenna mot Patchellhytta. De var bundet sammen i tau, og forholdene var visst ekstreme med hard og glatt snø. Alle overlevde, men med til dels alvorlige bruddskader etter møtet med steinura. Moralen er vel at man bør bruke mellomforankringer når man beveger seg i tau når terrenget er bratt

Var oppom Storsteinsfjell (540moh) og Skimtvarden (554 moh) ved ni-tiden i går kveld. Med stjerneklar himmel, og et flott nordlys (i forhold til at jeg befant meg på 59 grader nord) ble det en fin tur. Med utsikt til Lierbygda og mesteparten av Oslo var dog ikke villmarksfølelsen påtrengende. Men føret var helt supert i nyfreste skispor