Grublefot

Denne dekker det meste, (bedre enn den gamle til NTK). http://www.ffshop.no/toppturar-p-1377.html

Her er en dagfersk lenke til: http://alpineinstitute.blogspot.no/2013/09/indirect-redirect-and-direct-belays.html Trykk videre på "12 point anchor" for videre tips. Som det står i bloggposten; prøv å unngå varianten hvor du ruter tauet fra taubrems i selen til sikrer - via en karabin i ankeret - og ned til klatrer (Som ved klatring på topptau. Dette er forøvrig DNTs anbefalte metode, s.17. Som fyren de har avbildet; visstnok "quite popular in the 90's"). Ved fall vil en legge unødvendig mye belastning på ankeret. Så lenge ankeret virker solid så er det beste å feste taubremsen rett i ankeret (autolock av typen reverso eller tilsvarende designet for slik bruk). Mindre belastning på ankeret og enklere å komme ut av om det skjer noe. Det nest beste er at sikrer klipper seg inn i ankeret og så sikrer klatrer direkte fra selen, men da blir man fort stående i en litt kronglete posisjon. Hvilken variant som bør velges avhenger av terrenget, hvor trygt ankeret er, hvor godt sikrer står, sannsynlighet for fall, forventet fallretning, osv osv. Lær deg å utligne ankeret skikkelig. Gå Via Lara. Se 500 klatrevideoer på youtube og paus hver gang det er bilde av et anker. Dra på tur med en guide eller noen andre som vet hva de driver med og lær.

Dersom noen påtar seg å fjerne de på egen insj så sørg for å gjøre det ordentlig. Fastnøkkel, 18v kutter, hammer, dor og lim. "banke inn med stein" kan fort bli bare jall

Gikk der første helga i påsken, bra forhold da, skøyteføre, slapp å bruke tau opp / ned av breen. Var tre pers som hadde gått forran og to som kom bak, men ingen andre som hadde skrevet seg inn i hytteboka på Flatbrehytta, første i fjor og 2011 var mid/sent april

Ja kan herved bekrefte at det er mulig å klyve opp på midre Torfinnstind, men veien ned skal jeg ikke ha sagt noe om. De nedre 100hm bør nok helst forseres i finvær og/eller etter å ha gått opp samme vei. (Løsgods og en del snirkling, det lå en taustump på kanten av ryggen som så ut til å være et gammelt rappellfeste). Dessuten er det jo passasjen fra toppen av midtre og ned i skaret, men denne har jeg altså ikke erfaring med. Antar at om man er greit komfertabel med å klyve ned her, så bør det nedre partiet også gå helt greit. Hva angår veien opp, så ga veivalget seg selv oppe på ryggen etterhvert som vi fant veggen over, stupet til venstre og bekkejuvet til høyre.

Testet ut denne ruta torsdag i forrige uke (ved en inkurie). Vi skulle ta traversjen aust-vest, men i tåka valgte vi feil renne opp og endte opp med å følge omtrent den ruta Nils har tegnet inn på bildet. Gikk helt greit å ta seg over i renna via gul strek. Alt i alt grei klyving i bunnen første 100 høydemeter, deretter løs ur over ryggen og greit opp renna til skaret mellom austre-midtre. Vi så enkelte fotspor både nederst og oppe i renna. På ryggen under veggen på austre lå det et reinsdyrhorn, gudene må vite hvordan den hadde kommet seg dit. Da vi skulle rekke båten inn til Eidsbugarden ble det retur ad korteste vei over austre og ned normalrenna. Vi sikret de siste ti metrene opp til rappellfestet på austre. Det er mao. fullt mulig å ta denne veien opp til midtre uten sikring, men jeg er ikke sikker på om det er like enkelt ned igjen. Vi vurderte retur et par ganger og da hadde trolig gått for en rappell ned det nederste partet. Vi var enige om at normalveien så enklere ut opp på austre, slakere og kortere klyvepartier, etc, men dette kan og skyldes mentalfaktoren (regn, tåke og usikker på veien videre vs. tørt fjell, solskinn og Torfinnsbu i sikte). Det er minst like mye løs stein denne veien i hvert fall, og vi tærte litt på flaksen et par ganger. Totalt brudte vi snødt 8t t/r Torfinnsbu